Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.
Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.
Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg,rus,trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.
Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og ungdom. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.
Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.
Veilederen skal sikre riktig prioritering hos fylkesmannen. Ill.foto: Colourbox
Helsedirektoratet har laget en veileder for behandling hos fylkesmannen av klager på vedtak om behandling uten eget samtykke, som er regulert i psykisk helsevernloven paragraf 4-4.
Formålet med veilederen er å ivareta pasientenes rettssikkerhet, gjennom å sikre forsvarlig saksbehandling av klager på vedtak om tvangsbehandling.
Veilederen skal bidra til likebehandling og sikre riktig prioritering av sakene hos fylkesmannen.
Unødvendig medisinering skal reduseres. Ill.foto: istockphoto
Fagråd for psykisk helsevern i Helse Sør-Øst vil begrense overmedisinering og tilby medisinfri behandling. Rådets anbefalinger splitter brukerorganisasjoner.
Tekst: Øystein Helmikstøl
Pasientens autonomi skal styrkes. Frivillighet skal være regelen. Tvang skal være unntaket.
Helse Sør-Øst sendte for noen uker siden ut 7 aksjonspunkter til alle helseforetakene og sykehusene om medisinfrie tilbud. Den klare beskjeden fra fagdirektør i medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard, er at disse punktene skal følges:
Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.
Det var i Oppdragsdokumentet i fjor at Helse- og omsorgsdepartementet stilte krav om legemiddelfrie behandlingstilbud. Det førte til at Helse Sør-Øst ga fagråd for psykisk helsevern ansvaret for å jobbe med dette. Nå har altså fagrådet avsluttet arbeidet og gitt klare anbefalinger på hvordan man i Helse Sør-Øst skal sikre det faglige kravet i Oppdragsdokumentet.
Kvinner med PTSD er mer utsatt for å få diabetes. Ill.foto: kaarsten, ¡stockphoto
Kvinner med posttraumatisk stressyndrom har nesten doblet risiko for å utvikle type 2-diabetes, ifølge en studie i JAMA Psychiatry.
I JAMA-studien har man brukt informasjon fra nærmere 50.000 amerikanske kvinner. Fire prosent av kvinnene hadde både vært utsatt for et traume, og hatt symptomer på posttraumatisk stressyndrom (PTSD).
Doblet risiko
Det viste seg at det var nesten dobbelt så vanlig at kvinner med PTSD utviklet type 2-diabetes i løpet av de to tiårene etter traumet.
Også etter at man justerte for faktorer som BMI, røyking, kosthold, fysisk aktivitet og antidepressiv behandling, var det en økt risiko for type 2-diabetes.
Ved kenguruomsorg gis premature barn tett hudkontakt. Metoden er gunstig for barna, men hvordan oppleves den av foreldrene?
Av Synnøve Drejer og Dag Vegard Skjelstad
Kenguruomsorg: Nyfødte premature bæres hud mot hud på foreldrenes bryst. Hva betyr kontakten for tilknytningen mellom foreldre og barn? Ill.foto: Colourbox
Kenguruomsorg (KO) innebærer at nyfødte premature gis tett hudkontakt med foreldrene så raskt som mulig etter fødselen. Barnet plasseres i froskestilling, hud mot hud, vertikalt på foreldrenes bryst. Barnet holdes på plass ved hjelp av spesielle topper eller bæresjal. Metoden ble utviklet i Colombia på slutten av 1970-tallet for å behandle nyfødte med lav fødselsvekt i land med begrenset tilgang til kostbar kuvøsebehandling. Erfaringen var at disse barna klarte seg bedre enn barn som lå alene i kuvøse, både med hensyn til overlevelse, redusert infeksjonsrisiko og bedret temperaturbalanse (WHO, 2003).
Foreldre av for tidlig fødte barn engster seg ofte for om barnet overlever og om det får varige mén (Aagaard og Hall, 2008; Szüts, 2008). Frykten er velbegrunnet for barn som er født ekstremt tidlig (Leversen et al. 2011; Serenius et al. 2013). Senere studier viser en rekke gunstige effekter av KO for premature og foreldre, også i høyteknologiland (Lawn, Mwansa-Kambafwile, Horta, Barros og Cousens, 2010; Nyqvist et al. 2010). KO medfører kortere sykehusopphold, redusert risiko for alvorlig lungesykdom (Örtenstrand et al. 2010) og har positiv effekt på hjernemodning (Scher et al. 2009). KO er vist å gi stressreduksjon ved blodprøvetaking (Johnston et al., 2008) og bleieskift (Lyngstad, Tandberg, Storm, Ekeberg og Moen, 2014).
Flere studier viser at KO fremmer foreldrekompetanse, bonding og tilknytning mellom barn og foreldre (Blomqvist, Rubertsson, Kylberg, Joreskog og Nyqvist, 2011, Feldman, Eidelman, Sirota og Weller, 2002; Tessier et al., 1998). Bonding defineres som en prosess hos foreldre og omsorgspersoner, hvor mentale, følelsesmessige og atferdsmessige forandringer utløser omsorgsatferd og resulterer i at det dannes bånd til barnet (Feldman, Weller, Leckman, Kuint og Eidelman, 1999). Tilknytning betegner barnets følelsesmessige bånd til omsorgsgiveren, og barnets tidlige tilknytningserfaringer danner grunnlaget for om tilknytningen til foreldrene blir trygg eller utrygg (Bowlby, 1969; Ainsworth, Blehar, Waters og Wall, 1978).
Prosjektlederen er psykolog og tilknyttet nyfødtintensiv i en 50%-stilling, som representant for de fem spedbarnsteamene i Vestre Viken. Denne ordningen er trolig unik i Norge
Da Drammen Sykehus skulle bygge ny nyfødtintensivavdeling (Hærnes, 2012), ble avdelingen, som landets første, utformet etter prinsippene om heldøgns KO og familiebasert omsorg. Familiebasert omsorg anerkjenner at familien er de viktigste i barnets liv, og at personalet er faglige støttespillere. Både foreldre og søsken involveres i omsorgen for spedbarnet. Fokus på og hensyntaging til den enkelte familie og dens utfordringer er viktig. (Cockcroft, 2012; Harrison, 1993). Den gamle avdelingen var en tradisjonell nyfødtintensivavdeling, hvor kuvøsene sto i trange saler. På slike avdelinger kommer foreldrene på besøk til barna sine, og det er lite tilrettelagt for hudkontakt og nærhet. Hansen (2010) dybdeintervjuet 9 foreldrepar som hadde barn på den gamle avdelingen, og flere beskrev en følelse av hjelpeløshet og en opplevelse av ikke å få bidra. Ved utskriving opplevde de engstelse for å ta ansvaret for barnet alene. En tilsvarende studie utført ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har en tradisjonell nyfødtintensivavdeling, viste at en betydelig kilde til foreldrestress var at de ikke fikk tilbringe tid alene med barnet (Tandberg, Sandtrø, Vårdal og Rønnestad, 2013).
Da den nye intensivavdelingen for nyfødte i Drammen ble åpnet i april 2012, ønsket vi å evaluere det nye behandlingstilbudet med fokus på familier med premature barn. Vi valgte denne målgruppen ettersom en stor andel av de innlagte barna er født premature, at KO har vist seg å være spesielt gunstig for disse, og at avdelingen gjennomgående oppfordrer foreldrene til premature barn til å benytte KO. Målsettingen var å undersøke hvordan foreldre til premature barn opplever bruken av heldøgns KO og personalets veiledning. Vi var spesielt opptatt av å avdekke hva foreldre syntes var vanskelig, da denne informasjonen ville hjelpe oss i videreutviklingen av avdelingens tilbud.
Dette er ei lett tilgjengelig og estetisk sett flott bok.
Hysteriet har en lang og fascinerende historie. Derfor har hysteriet også vært et yndet studieobjekt for så vel nevrologer, psykiatere, psykologer og medisinhistorikere som kjønnsteoretikere og litteraturvitere.
Anmeldt av H Bondevik
Innfallsvinklene har vært mange. Spørsmålet er om det i det hele tatt kan sies noe nytt.
Trolig er hysteri blant de tilstandene som best illustrerer de nære forbindelsene mellom nevrologi og psykiatri, men også mellom disse fagområdene og kulturen for øvrig. Det har som kjent vært fremsatt utallige hypoteser som har forsøkt å forklare fenomenet (gynekologiske, demonologiske, nevrologiske, psykologiske, ideologiske) uten at det har vært enighet om en presis avgrensning eller entydig etiologi.
Boka er en nokså lett tilgjengelig innføring i avhengighetens nevrobiologi.
Målgruppen for denne flott utstyrte boken er studenter og forskere på mastergradsnivå og høyere innen medisin, psykologi og tilgrensende felter. Forfatterne kombinerer en bred generell innføring i rusmiddelfarmakologi med funn fra atferdsstudier og nevroforskning hos dyr og mennesker.
Anmeldt av M Eikemo og J G Bramness
Målgruppen for denne flott utstyrte boken er studenter og forskere på mastergradsnivå og høyere innen medisin, psykologi og tilgrensende felter. Forfatterne kombinerer en bred generell innføring i rusmiddelfarmakologi med funn fra atferdsstudier og nevroforskning hos dyr og mennesker.
Som basis for en nevrobiologisk forståelse tar man utgangspunkt i en av grunnsteinene i Koob og kollegers «3-stadium-modell» for rusavhengighet som en kronisk, tilbakevendende lidelse: rus og forsterkning, abstinenser og negative opplevelser og til sist sug, opptatthet av rusmidlet og forventninger. Presentasjonen av dette fungerer bra.
Seksualiteten er et grunnleggende relasjonelt fenomen.
Seksualiteten satt inn i et utviklings- og relasjonsperspektiv knytter denne utgivelsen til samfunns-, psykologi- og sexologifagene. Forfatteren ønsker å få satt opp seksualitet på studieplaner og pensumlister, noe som i dag fortsatt er fraværende.
Anmeldt av H Aars
Det ligger i kortene at hun tenker på studenter både innen helse-, pedagogikk- og sosialfagutdanningene.
Forfatterens intensjon er todelt: For det første vil hun vise at seksualiteten er tett integrert i menneskets utvikling og dets relasjoner, der seksualitetens hovedfunksjon er å danne relasjoner som sikrer overlevelse gjennom ivaretakelse, god psykisk og fysisk helse og reproduksjon. For det andre vil hun gi en gjennomgang av psykolog og sexolog Thore Langfeldts 40-årige banebrytende bidrag innen sexologien.
