Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

1. juni 2015

Elektronisk sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Legemiddelgjennomgang er spesielt viktig for eldre pasienter. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Legemidler som brukes ved psykiske lidelser, kan ha alvorlige bivirkninger, og noen av dem bør man ikke gi til eldre. Helsebiblioteket har, i samarbeid med Legemiddelverket og Felleskatalogen, laget en dynamisk, elektronisk versjon av sjekklisten for legemiddelgjennomgangen.

Denne listen fungerer slik at om du klikker på ATC-koden for en legemiddelgruppe, får du opp alle preparater som tilhører gruppen. Det blir dermed enklere å sjekke om pasienter står på noen av legemidlene på sjekklisten. I sjekklisten er det to grupper legemidler som er uthevet: De som gir alvorlige bivirkninger, og de som ikke bør gis til pasienter over 65.

Legemiddelgjennomgang er en løpende oppgave for behandlende lege, og fastlegen har et særskilt ansvar. Det er en egen takst i Normaltariffen (2ld) for dette arbeidet. Legemiddelverket har en fin startside for legemiddelgjennomgang.

Dersom du ønsker å skrive ut sjekklisten, kan du gå til sjekklisten i papirversjon. Ellers vil den elektroniske listen være mest praktisk.

Du kan finne en grundig innføring i metoden her:

0

Helsebibliotekets samling av retningslinjer innen spiseforstyrrelser oppdatert

Bulimi blir ansett for å være en vanskelig tilstand å behandle. Ill. foto: jeangill, iStockphoto
Bulimi blir ansett for å være en vanskelig tilstand å behandle. Ill. foto: jeangill, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. Samlingen av retningslinjer innen spiseforstyrrelser er nå oppdatert.

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. Den offisielle norske retningslinjen er fra 2000, så den begynner å bli temmelig gammel. Men det finnes nyere retningslinjer for barn og ungdom i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Du finner retningslinjene for spiseforstyrrelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Sentrale dokumenter her er:

Vi har oppgitt et par utenlandske retningslinjer for voksne, blant annet: Kliniske retningslinjer for behandling av pasienter med spiseforstyrrelser fra American Psychiatric Association.

Selv om overvekt og fedme vanligvis ikke regnes som spiseforstyrrelser, har vi tatt med de norske retningslinjene for forebygging av denne folkesykdommen her.

Begge disse retningslinjene er ganske nye, fra henholdsvis 2010 og 2011, og begge er utgitt av Helsedirektoratet.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Spiseforstyrrelser  > Retningslinjer, vil du få se alle retningslinjene for spiseforstyrrelser.

Aktuelle lenker:

Spiseforstyrrelser – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

0

Video: Deler erfaringer om terapi og terapeutiske erfaringer (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiater Bjørn Linderoth deler erfaringer fra praksis. Ill.: rop.no
Psykiater Bjørn Linderoth deler erfaringer fra praksis. Ill.: rop.no

– For å kunne gi pasientene et reelt tilbud må vi gå utover rammene for tradisjonell behandling, mener psykiater Lars Linderoth. Hør hans innslag om terapeutiske utfordringer i møte med pasienten.

Lars Linderoth er psykiater ved Bærum DPS og faglig rådgiver ved Kompetansetjenesten ROP. I videoinnslagene deler han sine erfaringer fra et langt yrkesliv som psykiater og behandler for mennesker med ROP-lidelser.

Må motbevise negative erfaringer

– Det spesielle med ROP-pasienter er at de ofte har dårlige erfaringer med psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling og kommunehelsetjenesten. Da er det min jobb å motbevise de tidligere negative erfaringene, fremholder han.

Første steg er å etablere en allianse med pasienten. Det gjøres best ved å ta utgangspunkt i det pasienten har behov for her og nå. Inngangsporten kan være hjelp til økonomiske spørsmål, somatisk helsehjelp eller annet som pasienten oppfatter som viktig i hverdagen.

Se videoen her:

Deler erfaringer fra praksis (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Bedre TSB med spørreskjema (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Urene sprøyter: Mellom fem og ti prosent av hiv-infeksjonene i verden kan skyldes smitte via sprøyter. Ill.foto: melhi, iStockphoto
Mismatch mellom pasient og behandlingstilbud kan gi tilbakefall. ASAM-kriteriene kan gi bedre match. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Bruken av et strukturert elektronisk spørreskjema gir bedre plassering av pasientene og bedre utfall av behandling i tverrfaglig, spesialisert behandling (TSB), viser undersøkelser Marianne Stallvik har gjennomført i Midt-Norge. 

Marianne Stallvik har ti års fartstid fra forskning og fagutvikling ved ulike behandlingsenheter i TSB på vegne av Rusbehandling Midt-Norge. I dag arbeider hun som forskningsrådgiver ved FOU-avdelingen til Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin ved St.Olavs Hospital, der hun blant annet har ansvar for Prosjekt Matching.

30.januar i år avla hun doktorgraden ved Psykologisk institutt NTNU med avhandlingen ‘Assessing patients for optimal treatment by utilising and testing ASAM Criteria for substance use disorder and co-occurring psychiatric disorders. Validity of ASAM Criteria’. 8. mai gjorde hun rede for funnene på Erfaringsseminar for utredning innen TSB, arrangert av kompetansetjenestene ROP og TSB.

Ønske om å matche

Målet for Stallviks doktorgrad var blant annet å teste ut om verktøyet ASAM Criteria kan være nyttig for en norsk pasientgruppe.

– Fagmiljøene jeg har tatt del i etter rusreformen, har savnet et godt verktøy for å matche pasienter til optimalt omsorgsnivå, forteller den nyslåtte doktoranden.

Hun mener noe av det vanskeligste for de som møter pasienten i begynnelsen av behandling i TSB, er å knytte pasienten til tjenester som treffer hans eller hennes behov best mulig og tidligst mulig i forløpet. Mismatch mellom pasient og tjenestetilbud kan føre til frafall og i verste fall behandlingsmotstand hos pasientene.

– For systemene er feilplasseringer og hyppige reinnleggelser dårlig utnyttelse av de begrensete ressursene vi rår over i TSB. Idealet er å kunne gjøre ”objektive”, faglig velbegrunnete vurderinger av pasientbehov, uavhengig av ventelister, belegg, geografi eller fagpersoners egne preferanser, sier Stallvik.

Les hele saken her:

Matchmaking i Midt-Norge (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

0

Om å være terapeut: Variasjon gir best effekt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Det har blitt flere kommuneansatte psykologer. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Erfaring og variasjon gir gode resultater. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

David Orlinsky forsker på hva som gjør at psykologer utvikler seg til å bli bedre terapeuter. – Klinisk erfaring, veiledning og egenterapi er nøkkelfaktorer, sier han.

En av nestorene i terapiforskningsfeltet, David Orlinsky, var i Oslo i forbindelse med Psykologikongressen i september. Orlinsky er professor ved Universitetet i Chicago. Han har bidratt mye i forskningsprosjekter i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og miljøet rundt professor Helge Rønnestad.

Forskningen han presenterte under konferansen, inngår som et kapittel i den helt ferske boken The Developing Practitioner (Routledge), som Orlinsky og Rønnestad har samarbeidet om. Forskningen er basert på data fra hele 12 000 psykologer fra ulike land. Av disse er 2 000 norske. Å jobbe klinisk variert, med en omfattende metodisk verktøykasse, er en av faktorene som gjør at psykologer opplever mestring, ifølge studien.

– Er en hammer det eneste verktøyet du har, behandler du ethvert problem som om det var en spiker. Det samme gjelder i terapi. Har du flere metodiske og teoretiske tilnærminger å velge mellom, er sjansen større for å få til «a healing environment», som Orlinsky uttrykker det.

Å jobbe i ulike terapeutiske konstellasjoner virker også inn på psykologers opplevelse av egenutvikling.

– Har man erfaring fra familieterapi, gruppeterapi og/eller parterapi i tillegg til individualterapi, øker læringen og mestringsopplevelsen hos terapeuten, slår Orlinsky fast.

Les hele artikkelen her:

Variasjon gir best effekt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

0

Opplæring i ACT og FACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Den første samlingen gjennomføres 17.-18. juni.  Ill.foto: Colourbox

Kompetansetjenestene ROP og NAPHA har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et opplæringsprogram i ACT/FACT-metoden. Første samling blir i juni.

Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) i oppdrag å lage et opplæringstilbud i ACT/FACT-metoden. Målgruppen for tilbudet er ansatte i nye team, nyansatte i etablerte team og de som planlegger å etablere nye team. For å sikre kunnskaps- og erfaringsoverføring vil ansatte i etablerte team bli invitert inn som ressurspersoner.

Gode resultater

Kompetansetjenesten ROP sto, i samarbeid med forskningsavdelingen ved Ahus, bak evalueringen av ACT-team i Norge, som ble offentliggjort i fjor høst. Evalueringen viste at oppfølging i ACT-team ga en halvering i antall døgnopphold og en halvering i antall døgnopphold på tvang i psykisk helsevern.

Helseminister Bent Høie har lovet opprettelse av flere team, og i årets budsjett la regjeringen inn ytterligere 10 millioner kroner til opprettelse av nye team.

Praktisk informasjon

Opplæringen består av tre samlinger i 2015, og det planlegges ytterligere tre i 2016.  Opplæringen er basert på forelesninger og det vil samtidig settes av mye tid til spørsmål, refleksjon og diskusjon rundt aktuelle problemstillinger.  Første samling blir 17. og 18. juni 2015 ved Thon Hotel Oslo Airport. Kurset er kun åpent for inviterte deltakere.

For mer informasjon, ta kontakt med Kari Nysveen, opplæringsansvarlig i Kompetansetjenesten ROP.

Opplæring i ACT og FACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

0

God effekt av intensiv korttidsterapi (Dagens Medisin)

Behandlingslinjer kan gi kortere behandlingstid. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto
Intensiv behandling over kort tid har god effekt for angst og depresjon. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

Personer med angst og depresjon som ikke er blitt bedre med tradisjonell behandling, har god effekt av intensiv korttidsterapi.

Åtte uker med intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) har signifikant effekt på behandlingsresistent psykisk lidelse.

Dette viser en ikke-randomisert norsk studie av pasienter med angstlidelse og/eller depresjon og med eventuell samtidig personlighetsforstyrrelse, som ikke var blitt bedre med gjentatt vanlig behandling.

Les hele saken her:

God effekt av intensiv korttidsterapi (Dagens Medisin)

0

Klinisk utprøving av WAIS-IV (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Man bør ikke stole blindt på normeringsmateriale. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Analyser av resultater fra WAIS-IV fra et blandet klinisk utvalg viser at en blind tillit til normeringsmateriale kan svekke reliabilitet og validitet når det brukes overfor personer med lærevanskeproblematikk.

av Jens Egeland

Wechslers evnetest for voksne (Wechsler Adult Intelligence Scale: WAIS) (Wechlser, 2008) er den eneste psykologiske testen som har en bruksfrekvens på over halvparten av alle norske psykologer (Vaskinn og Egeland 2012). Resultatene fra denne prøven legger premissene for en rekke viktige avgjørelser diagnostisk og tiltaksmessig: Diagnostikk av psykisk utviklingshemning eller spesifikke lærevansker er eksempler på førstnevnte; tilgjengelighet for terapi og behov for spesialpedagogiske støttetiltak er eksempler på sistnevnte. I nevropsykologien brukes testen som en «benchmarking» av premorbid intellektuell funksjon eller som evidens for modalitetsspesifikke vansker eller fokale utfall etter hjerneskade. Den nåværende versjon fire av WAIS kom i norsk utgave i 2011, basert på et skandinavisk standardiseringsutvalg. Det er neppe noen test hvor den nasjonale utgaven har vært så grundig standardisert som WAIS. Allikevel er det grunn til å vurdere eventuelle svake sider ved testen og ved standardiseringsprosessen. De psykometriske egenskapene som gjør seg gjeldende i et normeringsutvalg, kan eksempelvis vise seg å være annerledes enn i et klinisk utvalg. I standardiseringen av WAIS-IV har man valgt å ikke bruke kliniske data i utprøvningen av de psykometriske egenskapene, så som faktorstruktur og reliabilitet.

Denne artikkelen er basert på en klinisk utprøving av WAIS-IV fra 226 fortløpende henviste pasienter til forfatterens deltids avtalepraksis i nevropsykologi. Følgende problemstillinger er undersøkt:

  1. Er vanskegraden av ledd i de språklige prøvene gradvis økende også i et klinisk utvalg?
  2. Svekker innføring av strengere stopp-kriterier reliabiliteten av de enkelte delprøvene?
  3. Fører den nye sekvens-oppgaven i Tallspenn til en større sensitivitet for arbeidsminnevansker?

En kunne tenke seg at personer med svak kunnskap om dette vil falle ut av delprøven selv om de kunne ha klart vanskeligere ledd.

Les hele artikkelen her:

Klinisk utprøving av wais-iv (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑