Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. juni 2015

Her finner du nyttig informasjon til pasienter

Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.
Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.

Faglig informasjon til pasientene – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om mange tilstander, også psykiske lidelser og rus og avhengighet.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold. Helsebiblioteket har også egne, generelle pasientinformasjonssider der du blant annet finner videofilmer om psykisk helse.

Innvandrere

Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå. Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon. Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for mennesker med innvandrerbakgrunn, men lenker til andre portaler. Et godt nettsted for å finne pasientbrosjyrer er Mighealthnet. Mighealthnet er et europeisk nettverk, og kontaktorganisasjonen i Norge er Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Helsenorge.no har et et utvalg brosjyrer på engelsk, arabisk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. På amerikanske MedlinePlus finner du mange flere, men informasjonen her er naturlig nok ikke tilpasset norske forhold. Oppslagsverkene BestPractice og UpToDate, som er tilgjengelige for alle i Norge gjennom Helsebiblioteket, har pasientinformasjon på engelsk.

Hvis disse lenkene ikke fører fram, kan stjernemerkede artiker i Wikipedia være en mulighet. Vær oppmerksom på at norskspråklige Wikipedia har ujevn kvalitet.

Aktuelle lenker:

Helsebiblioteket har ikke kvalitetssjekket innholdet i de fremmedspråklige ressursene.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du skåringsverktøy for rus- og avhengighetsproblemer

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Helsebiblioteket har mange viktige tester for rusproblematikk. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. Testene dekker i skrivende stund temaene:

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Måleegenskaper til skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt i januar 2012.

Hva er viktig for deg-dagen (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

Sandefjord-legen Susanne Prøsch tar på seg button. Ill.foto: Kunnskapssenteret
Sandefjord-legen Susanne Prøsch tar på seg button. Ill.foto: Kunnskapssenteret

4. juni tar helsepersonell i flere kommuner på seg buttons og spør brukerne og pasientene: «Hva er viktig for deg?»

Arrangementet ble avholdt 4. juni (red. anm). Fastlege Susanne Prøsch i Sandefjord og helsepersonell i flere andre kommuner spør 4. juni brukerne og pasientene sine om hva som er viktig for dem. På «Hva er viktig for deg-dagen» står de sammen om det felles målet om å utvikle en mer helsefremmende helsetjeneste og en ny pasient- og brukerrolle.

Helsepersonell i til sammen 86 kommuner deltar i læringsnettverk som har som mål å utvikle gode pasientforløp i kommunene.

Mange av dem gjør som Sandefjord-legen (bildet) denne dagen: tar på seg button og spør sine pasienter «Hva er viktig for deg?»

Skifter perspektiv

Seksjonsleder Anders Vege i Kunnskapssenteret forteller at skifte av perspektiv står sentralt i dette forbedringsarbeidet – fra å stille spørsmålet «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

– Dette handler både om å utvikle en mer helsefremmende helsetjeneste og å utvikle en ny pasient- og brukerrolle. Den 4. juni vil mange av kommunene markere innholdet i dette arbeidet ved å arrangere «Hva er viktig for deg-dag», sier Vege i anledning dagen.

Startet i fjor

Dette er andre året at «Hva er viktig for deg-dagen» arrangeres. På Helsekonferansen 2015 i regi av Helsedirektoratet nylig ble både sykehus og kommuner oppfordret til å være med å løfte frem nettopp dette spørsmålet denne dagen.

Den 4. juni handler det om å lytte til brukernes stemme, involvere dem og gi rom for medbestemmelse når det gjelder retningen i eget liv. Helsepersonellet ønsker å mobilisere brukerens egne ressurser og motivasjon mot et ønsket resultat.

Markeres i flere kommuner

Dagen vil bli markert blant annet i Sandefjord, Flekkefjord og Bærum.

I Sandefjord markeres dagen ved at mange av de ansatte tar på seg fargeglade buttons med teksten: «Hva er viktig for deg?» I alle avdelinger i hjemmetjenesten starter de ansatte også dagen med å se en filmsnutt med en dialog mellom en pasient og ansatte på sykehus om dagens tema.

Ved Nygård bo- og behandlingssenter vil flere fra forbedringsteamet stille i resepsjonsområdet i røde T-skjorter og buttons. Det vil bli vist film og delt ut informasjon om gode pasientforløp. Oppmerksomheten og dialogen rettes mot pasienter, ansatte og besøkende.

Fastlegene og legesekretærene får dagen før utdelt buttons som de oppfordres til å benytte 4. juni, og gjerne daglig, som en påminnelse om å stille dette spørsmålet i møtet med sine pasienter.

Flekkefjord

Ansatte i hjemmebasert omsorg får om morgenen se filmen «Hva er viktig for deg?». Alle skal gå med buttons og stille brukerne dagens spørsmål. På ettermiddagen blir det markering av dagen i sentrum, med gratis lapper og kaffe, underholdning og premieutdeling blant dem som svarer på dagens spørsmål. Denne markeringen er et samarbeid mellom Flekkefjord kommune, Smaabyen Flekkefjord, Fyrtårn Velferdsteknologi og Telemedisin Lister.

Bærum

Kommunen er ikke med i læringsnettverket, men markerer likevel dagen. Også her vil helsepersonell ha på seg buttons og stille minst én bruker eller beboer dagens spørsmål. Svarene blir samlet inn for å få se hva brukerne løfter frem som viktig. Dette vil bli tatt med i den videre planleggingen av pleie- og omsorgstjenestene.

Se film her:

Helsepersonell spør hva som er viktig for brukerne (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten).

Flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: Colourbox
Alkohol og opiater er de stoffene som de fleste i TSB har problemer med.Ill.foto: Colourbox

2,5 prosent flere pasienter fikk behandling innen TSB i 2014 sammenlignet med året før, viser nye tall fra Norsk Pasientregister.

I årene før 2014 har det vært reduksjon i antall pasienter og antall utskrivninger i TSB. Men i 2014 snudde trenden. Over 30.000 pasienter mottok behandling innen TSB – en økning på 2,5 prosent fra 2013. Pasientveksten er i hovedsak i Helse Midt-Norge og Helse Vest, viser en ny rapport fra Norsk Pasientregister.

Les også: Psykisk helsevern for voksne og TSB, rapport fra Helsedirektoratet

Økning i antall oppholdsdøgn

Tallene viser også flere oppholdsdøgn og økning i antall polikliniske konsultasjoner.

Blant pasientene i TSB er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol og opiater de klart mest brukte tilstandskodene, med henholdsvis 37 og 27 prosent av de innlagte pasientene. Også på omsorgsnivå dag og poliklinikk er disse to tilstandskodene mest brukt.

Hovedtyngden av pasientene er i alderen 30-49 år.

Les hele saken her:

Flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

To av tre psykiatere fornøyd med veiledning (Dagens Medisin)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Veiledningen styrket deres identitet som psykiatere. Ill.foto: Colourbox

De fleste nyutdannede psykiatere mener de har hatt godt utbytte av psykoterapiveiledningen under spesialistutdanningen.

Det kommer frem i en spørreundersøkelse som er gjennomført av Psykoterapiutvalget, et underutvalg av Norsk psykiatrisk forening.

Undersøkelsen ble gjennomført for to år siden blant leger som hadde blitt spesialister i psykiatri 2011-2012.

Styrket identitet

65 prosent sier de er godt fornøyd med psykoterapiveiledningen under spesialiseringen, 28 prosent mente at psykoterapiveiledningen var middels god. Syv prosent mente den var dårlig.

Nær syv av ti var enig i utsagnet om at veiledningen hadde styrket deres identitet som psykiater, mens én av fire var middels fornøyd på dette området, og 12 prosent hadde svart «dårlig» på tilfredshet.

Les hele artikkelen her:

To av tre psykiatere fornøyd med veiledning (Dagens Medisin).

Ruser seg for å redusere medisinbivirkninger (Dagens Medisin)

Med Rusreformen skulle rusmisbrukere med sammensatte problemer få bedre hjelp. Ill.foto: iStockphoto.
– Rusbruk kan være en strategi for å klare hverdagen. Ill.foto: iStockphoto.

Personer med schizofreni eller bipolar lidelse bruker rusmidler ikke bare som symptomlindring, men også for å redusere bivirkningene av medisiner, ifølge norsk studie.

Det viser en liten, kvalitativ studie. Henning Pettersen, som disputerer 8. mai, har i doktorarbeidet sitt intervjuet 11 pasienter som behandles for ruslidelse og alvorlig psykisk sykdom.

– For enkelte personer er rusbruk en strategi for å håndtere hverdagen. De har flere positive enn negative erfaringer med å ruse seg, påpeker Pettersen i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Les hele anmeldelsen her:

Ruser seg for å redusere medisinbivirkninger (Dagens Medisin).

Slagpasienter har dobbelt så stor risiko for selvmord (Dagens Medisin)

Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Slagpasienter er dobbelt så utsatt for selvmordsrisiko enn normalbefolkningen. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Slagpasienter har dobbelt så stor risiko for selvmord sammenlignet med resten av befolkningen. Enslige er ekstra utsatt.

Det viser en studie fra Umeå universitet som er publisert i Neurology.

– I studien har vi sammenlignet risikoen for selvmord blant slagpasienter med risikoen i befolkningen generelt, sier Marie Eriksson ved Institutionen för folkhälsa och klinisk medicin, til Dagens Medisin.

Doblet risiko

Ifølge studien har slagrammede pasienter dobbelt så stor risiko for å begå selvmord som den øvrige befolkningen.

Den nasjonale studien inkluderte slagpasienter i Sverige fra 2001 til 2012. Data fra slagregisteret ble linket til data fra Dødsårsaksregisteret.

– Slagpasienter som er under 55 år, har fem ganger høyere risiko for selvmord, sammenlignet med befolkningen ellers, sier Eriksson.

Les hele artikkelen her:

Slagpasienter har dobbelt så stor risiko for selvmord (Dagens Medisin).

Bokanmeldelse: Om kunnskapsbasert psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykologisk behandling er lønnsomt for samfunnet.
Psykologisk behandling er lønnsomt for samfunnet.

La det være sagt med en gang, dette er et verk som bør leses. Den er aktuell for brukere, pårørende, helsepersonell flest og ikke minst for beslutningstakere innen psykisk helsevern.

Anmeldt av T Fladvad

Forfatterne er to av Englands ledende fagfolk innen henholdsvis økonomi og psykologi.

Utgangspunktet er misforholdet mellom forekomst og personlige og samfunnsmessige konsekvenser av psykiske lidelser på den ene siden og manglende tilgjengelighet på evidensbasert psykoterapi på den andre siden. En seksdel av voksne briter lider av depresjon eller angstlidelse, mens kun én av 10 får tilbud om samtaleterapi. Det hevdes at det i fremtiden vil det være en gåte hvorfor samfunnet så lenge unnlot å bygge ut behandlingstilbudet for personer med psykiske lidelser når kunnskapen om effekt av behandlingen var kjent. Det hevdes at psykologisk behandling er billig, lønnsom for samfunnet.

Les hele anmeldelsen her:

Løp og kjøp! (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑