Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

25. mai 2015

Helsebibliotekets retningslinjesamling innen rus og avhengighet er oppdatert

foto: iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du nasjonal retningslinje for ROP-lidelser. foto: iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. Samlingen av retningslinjer innen rus og avhengighet er nå oppdatert.

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller grupper, samt generelle retningslinjer for arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk. Sentrale dokumenter her er:

Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og Generell veileder i pediatri er fra 2011, mens prioriteringsveilederen er fra 2009. Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du få se alle retningslinjene for rus og avhengighet, fra alkohol til tobakk og narkotika, men du kanogså velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

0

Mindfulness-terapi og antidepressiver like effektive (Lancet)

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Både mindfulnessbasert kognitiv terapi og antidepressiva kan forebygge tilbakefall. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

I en ny studie publisert i The Lancet i april ble personer med tilbakevendende depresjon behandlet med enten mindfulness-basert kognitiv terapi eller med vedlikeholdsdoser av antidepressiva.

Mange depresjonspasienter ønsker alternativer til medikamentell behandling med antidepressiver, og mindfulness-basert kognitiv atferdsterapi er ett slikt alternativ. I en stor, enkelt-blind, grupperandomiserte kontrollert studien ble disse to behandlingene sammenliknet. Studien rekrutterte 424 voksne pasienter som hadde hatt minst tre tidligere depressive episoder, og disse ble fulgt i 24 måneder.

Forskerne fant ikke bevis for at mindfulness-basert kognitiv atferdsterapi er mer effektivt for å forebygge tilbakefall av depresjon. Begge behandlingene var assosiert med varige positive utfall med hensyn til tilbakefall, residualsymptomer og livskvalitet.

Nyere kognitive terapimetoder har tidligere vært sammenliknet med «treatment as usual», men ikke spesifikt med antidepressiver.

Gjennom Helsebiblioteket har du fulltekstadgang til The Lancet.

Les hele artikkelen hos Lancet

0

Lederstil kan avgjøre ansattes trivsel (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Dårleg søvn aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Laissez-faire eller tyrannisk lederstil reduserer jobbtilfredshet. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Hvilken type lederstil sjefen har kan ha effekt på jobbtrivselen til de ansatte. I en nylig publisert studie har man sett på hvordan ulike lederstiler påvirker medarbeidere på kort og lang sikt.

Studien, som er gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), skiller seg fra tidligere studier ved at man har sett på utviklingen over tid og funnet korttids- og langtidseffektene av de forskjellige stilene. I studien deles lederstiler inn i tre kategorier: Konstruktiv, laissez-faire og tyrannisk ledelse. De to sistnevnte grupperes som destruktiv lederstil.

Studien er basert på to longitudinelle undersøkelser. I den ene fylte offshorearbeidere ut spørreskjema med seks måneders mellomrom, mens den andre studien er basert på et representativt utvalg av norske arbeidere over to år.

Forskerne fant at destruktive lederstiler har en effekt på de ansatte, mens konstruktiv lederstil ikke har noen påvirkning på jobbtilfredshet, verken på kort eller lang sikt. Den tyranniske stilen ga en reduksjon i tilfredshet og trivsel blant de ansatte etter seks måneder, men viste ingen endring etter to år. Dette kan ha sammenheng med flere ting, for eksempel at destruktive ledere ikke får holde på slik over en lengre periode og blir korrigert av sine overordnede før det har gått så lang tid, skriver Morten Birkeland Nielsen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Les hele saken her:

Lederstil kan avgjøre ansattes trivsel (Tidsskrift for Den norske legeforening).

0

Barnet som forsvant: Om barns livshistorie og Freud (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Bilde av et barn og en ung mann som leser.
Det er viktig å se barn som hele mennesker. Foto: mammamaart, iStockphoto

Å holde fast ved det freudianske barnet er i dag viktigere enn noensinne

Anmeldt av Per Are Løkke

Barn lever i dag med mange paradokser. De blir innviet i frihetens evangelium, men blir passet på hele tiden. De blir allerede i en alder av 8 måneder tillagt evnen til å tåle lange og daglige adskillelser fra mor og far, samtidig som de på andre områder overbeskyttes mot opplevelser av smerte og ensomhet. De får tidlig høre om viktigheten av å bli seg selv, men møter også like tidlig kravet om å være lydig og flink. Samfunnet proklamerer at barnets behov settes i sentrum, samtidig som deres språk, leken, får mindre og mindre plass. Foreldrenes ambisjoner, medienes drømmefabrikk og samfunnets styringsformer innfører nye krav og uoppnåelige idealer. Barn og ungdom begynner å knele av utslitthet, overbelastninger og symptomer.

Psykiater Finn Skårderud uttaler i et intervju i Morgenbladet i august at deler av psykologfeltet går i feil retning. Vi tilbyr barna stadig mindre muligheter til å bli bekreftet som hele mennesker. I barnepsykiatrien har symptombehandlingen skjøvet til side det psykodynamiske perspektivet som arbeider med symptomene i relasjon til barnets livshistorie og indre verden.

Gjennom å lytte til barnet oppdaget Sigmund Freud at det huset en hittil uoppdaget og kompleks indre verden, styrt av ubevisste krefter, seksualitet, fantasier og følelser. Mange sentrale skikkelser har båret stafettpinnen videre etter Freud, og belyst stadig nye kontinenter ved barnets væren. Å holde fast ved det freudianske barnet ser i dag ut til å være viktigere enn noensinne. Det handler om å holde fast ved vår individualitets mangfoldige eksistens. I dette essayet følger ti påminnelser om det mangesidige ved det freudianske barnet, i møte med nye tendenser i barnepsykiatrien og tidsånden for øvrig. Kanskje er dette også et påbegynt sorgarbeid over et barn som holder på å forsvinne.

Les hele artikkelen her:

Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Barnet som forsvant).

0

Nytt sykehus integrerer psykisk helsevern og somatikk (Dagens Medisin)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
På Sykehuset Østfold har psykiatri og somatisk behandling blitt integrert. Ill.foto: Colourbox

Det nye Sykehuset Østfold Kalnes er det første i Norge som samler all sykehuspsykiatri sammen med somatikk i samme bygg. Sykehuset har integrerte modeller for støttefunksjoner og integrerte pasientforløp.

– Dette er det første nye sykehuset som bygges hvor valgt å ta inn hele sykehuspsykiatrien sammen med somatikk i det nye bygget. Vi har laget en ganske integrert modell i forhold til alle støttefunksjoner. Samtidig har vi vært veldig opptatt av områder som vil gi gode gevinster for pasientene, med forløp som kobler sammen psykisk helsevern og somatikk. Dette er veldig spennende, sier viseadministrerende direktør for Sykehuset Østfold, Irene Dahl Andersen til Dagens Medisin.

Hun har ansvar for psykisk helsevern og rusbehandling og har vært ansvarlig for den kliniske ibruktakelsen av det nye sykehuset nå i mai.

Les hele anmeldelsen her:

Nytt sykehus integrerer psykisk helsevern og somatikk (Dagens Medisin).

0

Effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Det kan ta lang tid å sette seg inn i en retningslinje. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Faglige retningslinjer skal bidra til kvalitetsforbedring, til å redusere uheldig variasjon i praksis, og til å begrense unødig eller feil bruk av ressurser.

Helsedirektoratet har ansvar for å utarbeide og bidra til implementering av retningslinjer. Denne rapporten oppsummerer forskningsresultater om effekt av tiltak rettet mot helsepersonell, for implementering av faglige retningslinjer.

Resultater fra systematiske oversikter viser at:

Tiltak som elektronisk beslutningsstøtte, kurs og møter, praksisbesøk, monitorering med tilbakemelding («audit and feedback») og skreddersydde tiltak for implementering av retningslinjer er sannsynligvis effektive, men

  • effektene varierer
  • effekten på klinisk praksis er oftest moderat
  • de forventede effektene på pasientenes helseutfall er beskjedne

For andre tiltak varierer resultatene mye på tvers av de forskjellige studiene. Det er vanskelig å forklare denne variasjonen. Dermed er det usikkert hvor stor gevinst vi kan forvente av å benytte disse tiltakene for implementering av retningslinjer.

For noen tiltak, som bruk av økonomiske insentiver og offentliggjøring av kvalitetsindikatorer, fant vi mangefull dokumentasjon. Følgelig kan vi ikke si så mye om hvor effektive de er.

Les mer: Effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer  ( Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten).

0

Sykehuset med best pasientsikkerhetskultur gjorde mest feil (Dagens Medisin)

Ill.foto: Colourbox
God pasientsikkerhetskultur betyr ikke nødvendigvis tryggere sykehus. Ill.foto: Colourbox

At et sykehus scorer høyt på pasientsikkerhetskultur, betyr ikke at det er tryggere enn andre sykehus. Det viser en studie av to sykehus i Sykehuset Innlandet.

Professor Per Farup ved NTNU har utført studien. 185 ansatte ved to ulike sykehus deltok i vurderingen av pasientsikkerhetskultur, og svarte på et spørreskjema.

– Man har antatt at en god pasientsikkerhetskultur gjenspeiler hvor trygt det er å bli innlagt på sykehuset. Slik er det ikke nødvendigvis, sier Farup.

Bedre sikkerhetskultur

Studien er publisert i BMC Health Services Research.

Det ene sykehuset scorte signifikant høyere enn det andre på målingen av pasientsikkerhetskultur. Det ble brukt en norsk versjon av Hospital Survey on Patient Safety Culture (HSOPSC), som er brukt verden over.

Stor forskjell på feil

De ansatte svarte for eksempel på spørsmål om samarbeidet internt, rapportering av uheldige hendelser og hvor mye fokus det var på pasientsikkerheten.

Etterpå sammenlignet Farup resultatene med hvor mye feil som ble gjort på de to sykehusene.

– Forekomsten av feil var 7 prosent på det sykehuset med dårligst pasientsikkerhetskultur, og 20% ved sykehuset med best pasientsikkerhetskultur, sier Farup.

Les hele anmeldelsen her:

Sykehuset med best pasientsikkerhetskultur gjorde mest feil (Dagens Medisin).

0

Artikkelanmeldelse: Ulik selvmordsrisiko ved bruk av ulike antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Ill.foto: profeta, iStockphoto
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Selvmordsrisikoen under antidepressiv behandling varierer med preparat. Det viser en britisk studie.

Anmeldt av T B Haugen

Risikoen for selvmord er økt hos personer som lider av depresjon, men det er uklart hvordan denne risikoen varierer med type medikamentell antidepressiv behandling. Dette ble undersøkt i en studie med rundt 210 000 pasienter i alderen 20-64 år med diagnosen depresjon som fikk forskrevet antidepressiver. Oppfølgingsperioden var 1-12,5 år (1).

I løpet av de første fem årene ble det registrert 198 selvmord og 5 243 tilfeller av selvmordsforsøk eller selvskading. Det var ingen signifikant forskjell i selvmordsrate ved behandling med trisykliske antidepressiver sammenliknet med selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), men raten økte signifikant ved behandling med andre antidepressiver (justert hasardratio 2,64). Mirtazapin, venlafaksin og trazodon var assosiert med høyest risiko for selvmord og selvmordsforsøk eller selvskading. Risikoen var størst de første 28 dagene etter behandlingsstart og forble økt de første 28 dagene etter behandlingens slutt.

Les hele anmeldelsen her:

Ulik selvmordsrisiko ved bruk av ulike antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Originalartikkelen i BMJ

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑