Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

11. mai 2015

Psykoterapi og sosiale tiltak kan hjelpe mot selvskading og selvmord (Mental Elf)

Fem konkrete tiltak forventes å redusere selvmordsfare. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Psykososial terapi over ti timer kan hjelpe mot selvmord. Ill.foto: diane39, iStockphoto

En stor kohortstudie publisert i Lancet Psychiatry og gjengitt i vår engelske søster-blogg Mental Elf påviser effekt av psykoterapi og sosiale tiltak mot selvskading og selvmord.

Studien ble gjennomført i Danmark og undersøkte om folk som hadde mottatt psykososial terapi etter selvskading hadde redusert risiko for gjentatt selvskading, selvmord eller generell dødelighet (Erlangsen et al, 2014). Studien sammenliknet 5678 personer som hadde skadet seg selv med vilje og deretter mottatt psykososial terapi, med 17034 personer som hadde skadet seg med vilje og ikke mottatt psykososial terapi (standard behandling). Studien brukte data fra sju forskjellige klinikker i Danmark fra årene 1992 og 2010. Pasientene ble fulgt opp etter fem, ti og 20 år.

Behandlingen bestod av ulike typer psykoterapi og sosiale tiltak. Tiltakene var skreddersydd til å passe til personenes behov, men det generelle fokuset var på selvmordsforebygging levert over åtte til ti polikliniske timer.

Retningslinjene til NICE både for kort tids and lang tids håndtering av selvskading anbefaler at psykososiale tiltak (som er spesifikke for selvskading og skreddersydd for pasienten) skal gis til personer som har skadet seg selv med vilje.

Les mer hos The Mental Elf

Les originalartikkel hos Lancet Psychiatry

Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress (Dagens Medisin)

Mobbing får konsekvenser. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto
Plaging av barn får konsekvenser. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto

Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet, har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse.

En ny litteraturgjennomgang og metaanalyse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det er en sterk sammenheng mellom eksponering for mobbing i skole eller i arbeidslivet og symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse.

Over grenseverdiene

I alt 29 enkeltstudier var inkludert i gjennomgangen. I gjennomsnitt rapporterte 57 prosent av personer som hadde vært mobbet, symptomer på posttraumatisk stress over grenseverdier for diagnosen.

Til sammenligning er det beregnet at cirka én prosent av befolkningen til enhver tid lider av posttraumatisk stressforstyrrelse.

Blant soldater som har vært i krig og blant katastrofeofre, har 10-20 prosent symptomer på forstyrrelsen, og cirka 30-40 prosent av dem som har vært utsatt for voldtekt.

Les hele saken her:

Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress (Dagens Medisin).

Tilsyn av BUP: Lovbrudd i alle helseforetak (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Ikke alt er som det skal i BUP. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

BUP trenger bedre styring og tydeligere ledelse, konkluderer Helsetilsynet. Et nylig avsluttet tilsyn avdekket mangler i utredning og behandling i alle helseforetak, særlig når det gjaldt å kartlegge rusproblemer.

av Frøy Lode Wiig

I 2013 og 2014 har fylkesmennene gjennomført tilsyn ved 23 ulike barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Fylkesmennene avdekket lovbrudd ved 20 av de 23 poliklinikkene. I tillegg har 85 poliklinikker over hele landet gjort en vurdering av egen praksis, der de tok stilling til om egen praksis oppfyller regelverkets krav. Egenvurderingen avdekket at alle helseforetak bryter regelverket. Flertallet av lovbrudd gjelder utredning og diagnostisering.

Les også: Mye å forbedre – vilje til å gjøre det. Rapport fra Helsetilsynet.

Helsetilsynets konklusjon

Tilsynet avdekket at helseforetakene ikke hadde god nok kontroll med tjenestene som ble gitt. Ved mange av poliklinikkene var det opp til den enkelte behandler å vurdere hvordan arbeidet skulle gjennomføres og med hvilken fremdrift. Ledere fulgte for lite med på tjenesteutøvelsen, og korrigerte heller ikke uforsvarlig praksis. Selv om det fantes rutiner, var de ikke innarbeidet og brukt, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Konklusjonen fra Helsetilsynet er krystallklar: «Det (er) behov for mer systematisk styring og tydeligere ledelse.»

Les også: Sjekkliste skal gi bedre hjelp til ungdom

Mottak og vurdering av henvisninger

Resultatene fra tilsynet viser at flertallet av henvisningene ble vurdert innen ti virkedager, men det ble avdekket svikt knyttet til håndtering av henvisninger som ikke var fullstendig utfylt.

I et mindre antall poliklinikker var ventetiden for å sette i gang helsehjelp konsekvent satt til 65 dager, som tilsvarer maksimum ventetid. Disse poliklinikkene kunne ikke bekrefte at det var foretatt individuelle vurderinger av om helsehjelpen burde vært startet tidligere.

Les hele artikkelen her:

Tilsyn av BUP: Lovbrudd i alle helseforetak (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

Røykeslutt før operasjon reduserer risiko for komplikasjoner etter operasjon (Kunnskapssenteret)

Røyking tar mange liv. Ill.foto: milosluz, iStockphoto
Det er mange gode grunner til å stumpe røyken. Ill.foto: milosluz, iStockphoto

Rådgivning om røykeslutt før operasjon kan føre til at personer slutter å røyke og dermed redusere postoperative komplikasjoner. Det viser en ny Cochrane-oversikt.

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av røykeslutt-tiltak forpersoner som skal gjennomgå en operasjon. Tiltakene bestod av rådgivning med eller uten tilbud om nikotin-erstatningspreparater. Langvarig rådgivning ble definert som ukentlig rådgivning i opptil åtte uker før operasjon mens kortvarig rådgivning ble definert som ett til to rådgivningsmøter. Resultatene av rådgivningen ble sammenlignet med resultatene for personer i en kontrollgruppe som fikk standard informasjon om risiko for postoperative komplikasjoner ved røyking.

Les mer hos Kunnskapssenteret

Selvmordsforsøk: Bør være obs på langtidsprognoser (Dagens Medisin)

Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Studien tok ikke for seg hvor mange som faktisk begikk selvmord. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Forskere har sett på hvordan det går med unge som forsøker å ta sitt eget liv. I studien har forskerne fulgt 345 ungdommer med høy score på depresjon ved 15- årsalderen. Ungdommene ble intervjuet da de var 15 år gamle og på nytt da de var 20.

52 (20,5 prosent) av dem hadde gjort selvmordsforsøk én gang. 23 ungdommer var gjengangere, som hadde forsøkt flere ganger, og første gang før de var 14.

– Gjengangerne hadde dårligere prognose senere i livet enn de som kun hadde forsøkt én gang da de var rundt femten, sier medforfatter Are Holen, stressforsker og professor emeritus ved Institutt for nevromedisin, NTNU.

Flere traumatiske livshendelser

Studien er publisert i The Journal of Nervous and Mental Disease, og førsteforfatter er Latha Nrugham.

Forskerne undersøkte hvordan det gikk med ungdommene. De så på forekomsten av traumatiske livshendelser innen familien, i forhold til skolen, og når det gjaldt de unge selv og i forhold til deres venner.

– Uansett hvilket av disse områdene man tar for seg, er forekomsten av negative hendelser større hos de med selvmordsforsøk, og enda høyere hos gjengangere. De som forsøker å ta livet av seg, har dessuten som regel mindre sosial støtte enn de øvrige, sier Holen.

Les hele saken her: Selvmordsforsøk: Bør være obs på langtidsprognoser (Dagens Medisin).

Originalartikkel tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket:
Prognosis and psychosocial outcomes of attempted suicide by early adolescence: a 6-year follow-up of school students into early adulthood

Mer kreft hos engstelige menn (Dagens Medisin)

Ill.foto: Fitzer, iStockphoto
Mulig sammenheng mellom engstelse og kreft – for menn. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Norske forskere fant at forekomsten av kreft er høyere hos menn med helseangst enn hos mindre engstelige menn.

I en nylig publisert studie ble det vist en sammenheng mellom stor frykt for å bli syk (helseangst) og forekomsten av en senere kreftdiagnose.

Men sammenhengen gjaldt bare menn, ikke kvinner.

Hos kvinner med selvrapportert helseangst, var det ingen sammen mellom helseangst og senere kreftdiagnose i løpet av oppfølgingstiden på drøyt 13 år.

Dataene i studien er hentet fra Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK).

Les hele saken her:

Mer kreft hos engstelige menn (Dagens Medisin)

Flere tenåringsjenter får antidepressiva (Dagens Medisin)

Jenter er mest utsatt for nettmobbing. Ill.foto: Colourbox.
Depresjon forekommer mer enn dobbelt så ofte hos jenter som hos gutter, ifølge studien. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av antidepressiva hos jenter i alderen 15-19 år har økt med 60 prosent siden 2005 og øker stadig. Fastlege og forsker mener det kan bety at flere som trenger medisiner får hjelp.

Ifølge nye tall fra Reseptregisteret var det 257 flere jenter i alderen 15-19 år som hentet ut minst én resept på antidepressiva i fjor enn året før. Antallet brukere i fjor var 4321, og regnet i antall pr. tusen innbyggere, betyr det en økning på seks prosent.

Siden 2005 har antallet unge jenter i denne aldersgruppen økt med 60 prosent.

Hos gutter har forbruket i samme periode økt med 40 prosent, mens det ikke var noen økning fra 2013 til 2014. I fjor fikk 1830 gutter i alderen 15-19 antidepressiva.

Uttrykk for at de strever

Fastlege i Lillestrøm og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ole Rikard Haavet, sier at bruken av antidepressiva helt klart er et uttrykk for at mange unge jenter strever tungt med livet sitt. Dette har også nyere norsk forskning vist.

Men han mener ikke nødvendigvis at for mange får medisiner.

Les hele artikkelen her:

Flere tenåringsjenter får antidepressiva (Dagens Medisin)

UNN-lege laget tegnefilm om rus og flipperspill (Dagens Medisin)

Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto
Rus og dataspill utløser belønning i hjernen – en stund. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Nå håper overlege Terje Simonsen at filmen blir en hit på YouTube.

– Jeg hadde en tanke om å lage et produkt som kanskje kunne føre til at flere vil tenke seg om med hensyn til å bruke rusmidler. Jeg ønsket å lage noe som kunne legges ut på nett og være enkelt tilgjengelig for mange, og som kanskje kunne skape debatt blant potensielle brukere, sier overlege Terje Simonsen ved Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN Åsgård om bakgrunnen for animasjonsfilmen «Rusmidler – Hjernen er et flipperspill».

Filmen er publisert på YouTube, og omtalt av Pingvinavisa.

– Med bakgrunn i hvordan signalaktiviteten i hjernen foregår, tenkte jeg at det kunne anskueliggjøres på en enkel måte ved bruk av analogien til et flipperspill, forklarer overlegen.

Les hele saken her:

UNN-lege laget tegnefilm om rus og flipperspill (Dagens Medisin)

Drevet av WordPress.com.

Up ↑