Pasienter, pårørende og helsepersonell kan ha ulikt syn på hva en behandling skal gjøre for den det gjelder. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
En ny oversikt viser at det kan være stor forskjell på hva pasienter med psykiske lidelser vil at en behandling skal gjøre, og hva helsepersonell mener er viktig.
I studier av legemidler er det vanlig å undersøke hvordan medikamentene virker inn på symptomer og bivirkninger. Men er det dette pasienter er mest opptatt av? Forskere og behandlere bør kjenne til hva som er viktigst for pasienter, for å kunne evaluere virkningene av medisiner opp mot det som teller mest for pasienter.
Dette var utgangspunktet for en ny, systematisk oversikt om hvordan pasienter vekter ulike effekter av legemidler opp mot hverandre. Forskerne vurderte mer enn 11 000 studier, og fant frem til 16 enkeltstudier som hadde høy kvalitet og som kunne oppsummeres. Ettersom en systematisk oversikt oppsummerer mange studier, blir resultatet mer pålitelig enn i enkeltstudier.
Studiene undersøkte hvordan pasienter med schizofreni, depresjon, bipolar lidelse og ADHD vektet ulike konsekvenser av å bruke legemidler opp mot hverandre.
Studien fant blant annet at:
Pasienter verdsetter livet med sykdom mer enn friske forestiller seg
Hva som er viktig for pasienter kan være helt forskjellig fra hva psykiatere mener er viktig
Retningslinjer lages i regelen uten at en tar utgangspunkt i kunnskap om hva som er viktig for pasienter
Studiene om hva som er viktig for pasienter fokuserte mer på bivirkninger og symptomer, enn på livskvalitet og fungering. Pasienter med schizofreni rapporterte at alvorlig sykdom og innleggelse på sykehus var minst ønskelig. Hos pasienter med depresjon var evnen til å mestre aktiviteter viktigere enn en deprimert sinnsstemning. Det var ikke mulig å gjette seg til hva som var viktigst for pasientene, ut fra alder, kjønn eller hvor alvorlig sykdommen var.
PsykNytts redaktør var førsteforfatter for studien.
Depresjon er ganske vanlig blant kvinner i fruktbar alder. Ill.foto: jfairone, iStockphoto
Nyfødte barn til kvinner som behandles med antidepressiva av typen SSRI eller venlafaksin tidlig i graviditeten har liten risiko for misdannelser. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Studien omfatter over 2,3 millioner fødsler i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island mellom 1996 og 2010, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).
Depresjon er forholdsvis vanlig blant kvinner i fertil alder, og i Europa bruker ca 3 % av de gravide kvinnene SSRI legemidler. SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) legemidler brukes ved depresjon og ulike angsttilstander. Venlafaksin er ett av flere nyere legemidler som har liknende egenskaper som SSRI-legemidler.
Musikkterapi kan hjelpe for flere problemer. Ill.foto: SilviaJansen, istockphoto
Helsebiblioteket har laget en samling av korte filmer og andre lenker om musikkterapi, for personer med ulike psykiske vansker. Musikk kan være til hjelp i arbeidet med barn, eldre og flere andre grupper.
Universitetet i Bergen har, i samarbeid med, laget en film om musikkterapi. Filmen viser flere eksempler på vellykket gjennomføring av musikkterapi. Filmen starter med å vise bruk av musikk for barn med autismespekterlidelser, og hvordan disse barna deltar på lik linje med andre barn når musikkterapeuten kommer til barnehagen. En relativt fersk Cochrane-rapport konkluderte med at musikkterapi kan være nyttig for barn med autismespektrumlidelser.
Et privat firma har spesialisert seg på musikkterapi, og har lagt ut en video om hvordan musikkterapi kan gjennomføres for eldre og demente. Se musikkterapeutene.no.
Fagforbundet har laget en video fra Lunden senter for demens i Sandefjord der pleiepersonell forteller om erfaringer med bruk av musikk i arbeidet med beboerne.
Musikkterapi kan også brukes for folk som har hatt traumatiske opplevelser eller kommer fra en annen kultur. Helsefilm har laget en film om en musiker som kom til Norge som flyktning fra Balkan. Han arbeider med musikkterapi for barn av flyktninger. Mange barn av innvandrere har et mangelfullt ordforråd selv om de snakker uten aksent, og dette kan være til hinder for deltakelse i fellesskap. Musikk kan være til hjelp for å fremme deltakelse, mestring og fellesskapsfølelse.
Det finnes en forening for musikkterapi. Norsk Forening For Musikkterapi (NFMT) ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med andre organisasjoner for et bedre musikktilbud for mennesker med spesielle behov.
Depresjon er i ferd med å bli den ledende sykdom i den vestlige delen av verden. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto
Få legemidler har den siste tiden forårsaket mer furore blant kliniske forskere enn ketamin. Stoffet er velkjent i anestesi og dyrekirurgi, og som et ulovlig narkotikum. De siste 15 årene har det pågått forskning for å se om det kan brukes som antidepressivum.
Foreldre med syke barn har økt risiko for psykiske problemer. ill.foto: Colourbox
Psykologiske tiltak til foreldre med kronisk syke barn kan kanskje gi en liten forbedring i adaptiv atferd og psykisk helse. Det er muligvis ingen effekt på foreldrenes atferd.
av Therese Dalsbø
Psykologiske tiltak har kanskje ingen effekt på foreldreatferden til foreldre med kronisk syke barn. Det er behov for mer robust forskning om dette. Det viser en nylig oppdatert systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Bakgrunn
Kronisk sykdom hos barn er økende. Foreldre med ansvar for kronisk syke barn har økt risiko for stress og psykiske problemer. Det er utviklet en rekke psykologiske tiltak for å støtte foreldre som har kronisk syke barn. Formålet er å styrke foreldrenes bearbeidelser av angst, stress og løsningsfokusert tenkning for å fremme familieforholdet og på den måten få bedre helse hos både barn og foreldre.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av psykologiske tiltak til foreldre med kronisk syke barn. Studiene viste at:
Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring i foreldrenes adaptive atferd (barn med kreft)
Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring i foreldrenes psykiske helse (barn med kreft)
Psykologiske tiltak hadde ikke noen effekt på foreldres atferd (barn med diabetes, astma eller traumatisk hjerneskade)
Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring på barnas symptomer målt rett etter tiltaket, men effekten vedvarte ikke over tid (barn med smertelidelser)
Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring på barnas symptomer målt rett etter tiltaket, men effekten vedvarte over tid (barn med diabetes)
Psykologiske tiltak hadde ikke noen effekt på barnas symptomer (barn med astma eller traumatisk hjerneskade)
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i juli 2014 og inkluderte totalt 47 studier med 2985 foreldre til barn med kroniske lidelser i oversikten. Ti av studiene hadde ikke oppgitt kvantitative data på en slik måte at funnene kunne slås sammen i meta-analyser.
Foreldrene som deltok i studiene, hadde barn med ulike diagnoser. Lidelsene varierte fra smertelidelser, diabetes, kreft, astma, traumatisk hjerneskade til atopisk eksem. Tiltakene i studiene varierte. Det ble funnet studier om effekt av multisystemisk terapi, løsningsfokusert terapi, kognitiv atferdsterapi, atferdsterapi og familieterapi. Tiltakene hadde ulik varighet.
Fem av studiene oppga at de hadde sett etter uønskede hendelser eller skade og samtlige oppga at de ikke fant noen slike effekter. 42 studier rapporterte ikke uønskede hendelser. Studiene ble analysert og slått sammen der barnas diagnoser var lik nok. Det var flere studier som så på effekten av psykologiske tiltak målt på utfall hos foreldre, som deres foreldrefungering, psykiske helse og adaptiv atferd. I enkelte av studiene var også utfall om barnas atferd, helse og fungering analysert.
Foreldrene i kontrollgruppene fikk ulike tiltak. I de aller fleste studiene fikk kontrollgruppen aktive tiltak som undervisning eller standard praksis. I ti av studiene fikk kontrollgruppen stå på venteliste for senere å få det aktive psykologiske tiltaket.
Gjennomsnittlig alder på barna til deltakerne var 14,6 år. Dette var basert på tilgjengelig informasjon fra 30 studier. De aller fleste fikk terapien i direkte møte med behandler, mens i seks av studiene ble det brukt internettbasert terapi. Det var flere metodologiske utfordringer ved de inkluderte studier. Det var også betydelige forskjeller i resultatene på tvers av studien. Flere av studiene hadde ikke inkludert nok deltakere til at funnet ble robust. Dette medførte at forfatterne foretok en nedgradering av hovedfunnene til lav og svært lav kvalitet. I praksis betyr det at det er begrenset tillit til funnene og at ny forskning vil kunne endre konkusjonene.
Kilde: Eccleston C, Fisher E, Law E, Bartlett J, Palermo TM. Psychological interventions for parents of children and adolescents with chronic illness. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD009660.
Deprimerte er mest utsatt for selvmordsrisiko. Ill.foto: QShot, iStockphoto
En oppdatert oversikt fra Kunnskapssenteret viser at det fortsatt fins lite forskning om elektrokonvulsiv behandling (ECT) forebygger selvmord.
Av Terese Dalsbø
Det er en sterk sammenheng mellom å ha en psykisk lidelse og risikoen for selvmord. Personer med depressive lidelser er mest risikoutsatte.
I Kunnskapssenterets tidligere rapport 24 fra 2006 om Forebygging av selvmord ble det ikke funnet studier som kunne belyse mulige effekter av elektrokonvulsiv terapi brukt forebyggende mot selvmord. Rapporten hevder at «De sparsomme resultatene av våre litteratursøk gir ikke grunnlag for å hevde at ECT virker forebyggende på selvmordsatferd. Studier av tilstrekkelig god kvalitet mangler helt, og vi kan derfor ikke vite om ECT har eller mangler forebyggende effekt på selvmordsadferd».
På oppdrag fra Helsedirektoratet foretok Kunnskapssenteret et oppdatert systematisk litteratursøk i januar 2015 i relevante medisinsk og psykologiske databaser. Det er publisert fire systematiske oversikter og to randomiserte kontrollerte studier etter 2006. Det er altså fremdeles sparsom evidens om effekten av ECT som behandlingstiltak og forebygging av selvmord. Forskningen virker også sprikende. Hos barn og ungdom virker evidensgrunnlaget enda mer beskjedent.
Denne lille boken (som er en del av «På vei til et bedre liv»-serien) er viktig for alle som arbeider i psykisk helsevern, ikke bare for dem som driver eller har tenkt å drive lærings- og mestringsprogrammer.
Anmeldt av P. Føyn
Det er en manual for et strukturert program som integrerer sammensatte tiltak for pasienter med alvorlige, komplekse lidelser, og inneholder for eksempel tiltak rettet mot rusmiddelproblemer, aggresjon og utagering, fritid og venner, psykoedukasjon med hensyn til medisiner o.a. Slike programmer er en helt nødvendig del av de samlede behandlingstiltakene rettet mot pasienter i målgruppen. Hvis jeg savner noe, vil det være en litt bedre beskrivelse av hvilke pasienter som inkluderes i programmet, om det er noen eksklusjonskriterier, og noen mer spesifikke tiltak rettet mot stemmehøring.
Dr.philos. Lisbeth Holter Brudal er spesialist i klinisk psykologi og har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2011 og har vært en pioner på særlig to områder: forskning og klinisk praksis i utviklingen av fagområdet tokologi, og kommunikasjon gjennom utvikling av metoden Empatisk kommunikasjon.
Anmeldt av G Roksund
Forfatteren har skrevet 16 lærebøker om ulike emner innen faget psykologi, mange oversatt til flere språk. I den siste læreboken så langt beskriver hun samtaleverktøyet Empatisk kommunikasjon.
Boken foreligger også på engelsk som e-bok, og rangerer i skrivende stund som nr. én på bestselgerlisten hos Amazon for tre ulike kategorier. Siden 2004 er det holdt en rekke kurs for ansatte i sykehus, kommunehelsetjeneste og i ulike utdanningsinstitusjoner om emnet.
