Denne boken gir konkrete, praktiske tips til behandlingen.
Dette er, som undertittelen sier, en praksismanual, en instruksjonsbok for behandling av tvangslidelse hos barn og unge.
Anmeldt av M Sandbu
Den henvender seg til alle som har ansvar for behandlingen av barn og unge med tvangslidelse. Forfatternes intensjon er å øke tilgjengeligheten av kognitiv adferdsterapi (KAT) med eksponering og responsprevensjon (ERP), som er en effektiv og godt dokumentert behandlingsform for denne lidelsen.
Manualen utgis samtidig med en mer teoretisk gjennomgang, Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge (Valderhaug og Ivarsson, 2014). Bøkene springer ut av NordLOTS-studien (Nordic longterm OCD treatment study). Bidragsyterne i manualen har vært aktive i studien, men uten at hver enkelts bidrag er markert.
En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.
Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen er å finne på Helsebibliotekets nettsider.
For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen nasjonale retningslinjer i Norge, men det har vært tatt initiativ fra Helsedirektoratet for en handlingsplan. I Storbritannia finnes det en retningslinje for selvskading fra 2004, og selvskading er et prioritert område for kvalitetsforbedring. Selvskading forekommer ganske ofte, og Socialstyrelsen i Sverige skriver i 2012 at flere unge menn behandles for selvskading enn for vold.
Likevel har ikke så omfattende medisinske oppslagsverk som UpToDate og BestPractice en egen artikkel på selvskading. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.
Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.
Demensutredning starter hos fastlegen med pasienten og pårørende til stede. Ill.foto: Railway/Aldringoghelse.
Det offentlige nettstedet Aldring og helse har lagt ut en nyttig video og skåringsverktøy til bruk i demensutredning.
Videoen er beregnet på befolkningen generelt, men den kan også gi en god oversikt for helsepersonell. Den forteller på en enkel måte hvilke undersøkelser som gjennomføres ved mistenkt demens og hvilke tiltak som kommunene tilbyr. Videoen viser også noen enkle grep som pasient og pårørende kan ta for å gjøre hverdagen lettere. Videoen er finansiert av Helsedirektoratet.
Skåringsverktøyene vil du også kunne finne lenker til på Helsebibliotekets sider for alderspsykiatri.
Aldring og helse er et nasjonalt kompetansesenter og skal sikre oppbygging og spredning av kunnskap om alderspsykiatri, demens, funksjonshemning og aldring, samt utviklingshemning og aldring. De arbeider både mot helsetjenesten, pasienter, pårørende og befolkningen forøvrig. Aldring og helse tilbyr kurs om demens og andre aldersrelaterte problemer over hele landet.
– La heller pasienten selv skrive i journalen. Ill.foto: dra_schwartz, iStockphoto
Når pasientene formulerer sine tanker i journalen, kan det gi bedre behandling. Det er erfaringen både behandlere og pasienter sitter igjen med etter et pionerprosjekt i Tromsø.
Utfylling av pasientjournal har tradisjonelt vært en oppgave for helsepersonell. Prosjektet i regi av Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). har undersøkt hva som skjer når pasientene selv dokumenterer.
– Vil bli innført på sikt
Til NRK radio Troms og Finnmark sier fagutviklingssykepleier Dora Schmidt Stendal at hun har tro på at brukerstyrte pasientjournaler på sikt vil bli innført ved flere avdelinger rundt omkring.
– Det gir meg mye bedre forståelse for hva det egentlig er som er vanskelig. Fordi det har noe å gjøre med hvem som forteller historien, hvilket språk som blir brukt når historien blir fortalt. Det er et annet perspektiv enn mitt faglige. Pasienten har det opplevde perspektiv. Jeg får jo en bedre beskrivelse av det da, sier Stendal til NRK P1s morgensending.
Medisinske metoder er ikke nødvendigvis de beste for å forstå menneskelig lidelse. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Hvad fortaller det os om den tid vi lever i, at vi i stigende grad anvender psykiatriske diagnoser til at forsta menneskelig lidelse, afvigelse og excentricitet?
Med denne artikel introducerer vi begrebet «diagnosekultur» som analytisk figur. Begrebet er i sin vorden og anvendes bevidst elastisk: Både som betegnelse for makrosociologiske tendenser (hvor det især henviser til det stigende antal borgere i de vestlige lande, der får psykiatriske diagnoser og tilbydes medicinsk eller terapeutisk behandling) og, på mikro- eller erfaringsniveau, som beskrivelse af ændringer i menneskers oplevelse af lidelse og ubehag, som i stadig større udstrækning filtreres gennem de kategorier, som tilbydes af biomedicinen generelt og de psykiatriske diagnoser mere specifikt. Begrebet skal ikke forstås som endeligt fasttømret og præcist afgrænset, men som en form for «sensitizing concept» i Blumers (1954) terminologi, der ideelt skal skærpe vores opmærksomhed på væsentlige kulturelle udviklingslinjer.
Artiklen præsenterer elementer af et større forskningsprojekt – Diagnostic Culture – som har et dobbeltsidet ærinde: Målet er både at tilvejebringe en diagnose af kulturen og en kulturel analyse af diagnoserne, altså foretage en kulturel analyse af forandringen i menneskers lidelseserfaring, når denne i stigende grad medieres psykiatrisk og diagnostisk. Med denne artikel ønsker vi imidlertid kun at forfølge det første spor ved at stille spørgsmålet: Hvilken kulturel udvikling kan spores ved at anvende udvalgte psykiatriske diagnoser som «seismograf», dvs. som kulturdiagnostisk registreringsværktøj?
Det eksisterende diagnosesprog er qua sin baggrund i kulturelt anerkendt (natur)videnskab sarligt magtfuldt med hensyn til at indkredse og definere menneskelige problemer
CBT over internett kan være effektivt mot angstlidelser. Ill.foto: Don89, istockphoto
Personer som har angst og får kognitiv atferdsterapi levert via internett av en godkjent terapeut opplever å få redusert symptomer og alvorlighetsgraden av angst sammenlignet med å stå på venteliste eller få informasjon eller tilbud om deltakelse i diskusjonsgruppe på internett.
av Therese Kristine Dalsbø og Johan Siqueland
Personer med angstplager som deltar i internettbasert kognitiv atferdsterapi har etter endt behandling betydelig redusert nivå av angst og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er på venteliste eller som får tilbud om å delta i diskusjonsgruppe på internett. Uheldige hendelser rapporteres sjeldent og må forskes mer på. Effekten av internettbasert behandling kan være like god som effekten av kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt, det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2014, og fant 30 studier med til sammen 2181 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene som ble inkludert, var gjennomgående av god kvalitet. Studiene var utført i flere land, med blant annet 15 studier fra Sverige og 12 studier fra Australia. Alle typer studier om personer med ulike former for angstlidelser ble inkludert. Personene som deltok i studiene, hadde alt fra lette angstplager, til langvarige og omfattende angstlidelser. Analysene skiller ikke mellom effekten på behandling på personer med de ulike angstlidelsene. Oversikten inkluderte også seks studier om forskjellen i effekt på dem som fikk kognitiv atferdsterapi ansikt-til-ansikt sammenlignet med internettbasert kognitiv atferdsterapi. Forskerne fant ingen signifikante forskjeller mellom disse to formene for terapi, men dokumentasjonen var av lav kvalitet. Det var også fire studier om forskjellen i effekt mellom ikke-guidet (unguided) kognitiv atferdsterapi og terapeut-støttet internettbasert kognitiv atferdsterapi. Forskerne fant ingen signifikante forskjeller, men dokumentasjonen var av lav kvalitet. Det rapporteres om høy tilfredshet med internettbasert kognitiv terapi.
Kilde:
Olthuis JV, Watt MC, Bailey K, Hayden JA, Stewart SH. Therapist-supported Internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD011565. DOI: 10.1002/14651858.CD011565.
Det kan være krevende for mange gamle å huske å ta alle medisinene de står på. Ill.foto: apomares, iStockphoto
I Bærum kommune har 16 eldre prøvd ut automatisk utdeling av medisiner hjemme i stua. Blant resultatene var økt mestring, tidsbesparelse for hjemmetjenesten og færre feil ved medisineringen.
Av Åse Dragland
Brukerne som har testet ut de automatiske medisindispenserne har vært i alderen 68-96 år og har hatt ulike funksjonshemninger som lammelser, nedsatt motorikk, svekket syn eller kognitiv svikt.
– Det er brukere med stabil psyke og bare moderat kognitiv svikt som melder om frihetsfølelse når medisineringsbesøkene faller bort, forteller SINTEF-forsker Ingrid Svagård. – For andre brukere kan derimot hjemmebesøkene oppleves som en trygghet. De kan bli utrygge når de kommunale besøkene faller bort.
Kan styrke medisineringstjenesten
Elektroniske medisin-dispensere inngår i den store sekken som har merkelappen “velferdsteknologi”. Tanken bak disse løsningene er at de både skal forbedre livskvaliteten til de eldre – og effektivisere omsorgstjenesten.
ACT (assertive community treatment) er et godt, oppsøkende tilbud. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
ACT-team er et godt tilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det mener forskerne som har evaluert forsøk med slik oppsøkende behandling i Norge.
- Evalueringen av ACT-team i Norge viser at samarbeid på tvers av myndighetsområder og nye måter å organisere tjenestene på kan bidra til å løse utfordringene innen psykisk helse og rus, sier Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Forskerne bak evalueringen har sett på 12 norske ACT-team som startet opp i 2009 og 2010. I løpet av tre driftsår har teamene inkludert om lag 600 brukere i 30 kommuner. Alle brukerne som er fulgt i evalueringen har en alvorlig psykisk lidelse, og om lag 60 prosent hadde i tillegg et problemfylt bruk av rusmidler.
ACT-modellen er et tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoselidelser), samtidig rusmiddelproblematikk og nedsatt funksjon på flere livsområder, som ikke har god nytte av de eksisterende tjenestene eller som tjenestene ikke klarer å fange opp.
