Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese i ro og mak hjemme. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykiatri-tidsskrifter. Her er noen eksempler, og lenke til alle tidsskriftene.
Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og for noen er det lagt inn begrensninger fra forlaget slik at ikke alle tidsskriftene er tilgjengelige. Enkelte abonnementer har en innebygget forsinkelse (embargo). Tidsskriftene dekker nær alle sider av psykiatri-faget. Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:
Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese en del av disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.
Amming stiller ekstra krav til varsomhet med legemidler. Ill.foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto
Taster du inn norske søkeord i Helsebibliotekets søkefelt, får du svar fra tre gode kilder til legemiddelinformasjon: RELIS, UpToDate og norske retningslinjer.
Kan jeg gi diazepam til ammende kvinner? Bør jeg velge et annet beroligende middel til en mor som trenger noe beroligende for å gå til tannlegen?
Et raskt søk på diazepam og amming i Helsebibliotekets søkemotor gir svar, både på norsk og i internasjonale oppslagsverk. Du kan skrive inn søkeord på norsk og få svarene på norsk eller engelsk. Du starter søkemotoren ved å skrive inn søkeord i søkefeltet som ligger øverst på alle sidene til Helsebiblioteket. Søkemotoren søker i utvalgte, pålitelige kilder samtidig.
RELIS (REgionale LegemiddelInformasjonSentre) er en tjeneste ved hvert regionalt helseforetak (RHF) som gir praktiske råd til helsepersonell om bruk av legemidler. Forskning skjer oftest på ett legemiddel og én sykdom av gangen, mens virkelige pasienter gjerne har flere helseproblemer og tar mer enn ett legemiddel. Av den grunn er ikke alltid forskningslitteraturen egnet til å gi direkte svar på kliniske problemer. Oppslagsverkene har et noe mer overordnet blikk på ting, men også der blir gjerne én sykdom beskrevet av gangen. RELIS kombinerer den generelle kunnskapen fra flere medisinske områder og gir helsepersonell råd om hva de bør gjøre i konkrete situasjoner med konkrete pasienter. Dersom du er i tvil om hva slags behandling du skal gi en pasient, kan du spørre RELIS om råd. RELIS har samlet spørsmålene de har fått fra helsepersonell og svarene på disse i en database. Denne databasen er søkbar i Helsebibliotekets søkemotor.
UpToDate er sykehuslegenes foretrukne oppslagsverk. Det er skrevet på engelsk, men gjennom Helsebiblioteket kan du søke i det på norsk. Hvis du ønsker å begrense søket i Helsebiblioteket på diazepam og amming til UptoDate, klikker du på UptoDate under Kilde i venstremargen på søkeresultatlisten.
Retningslinjer utgis gjerne av Helsedirektoratet eller de faglige foreningene, som for eksempel Barnelegeforeningen. Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innenfor psykisk helse, og har også en stor samling retningslinjer for somatiske lidelser. Du finner ikke direkte treff i retningslinjer ved søk på diazepam og amming, men søker du på amming, får du opp treff i Legemiddelhåndboka og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Hvis du vil begrense søket til retningslinjer, klikker du på Retningslinjer under Informasjonstype i venstremargen på søkeresultatlisten.
Søker du bare på et legemiddel, for eksempel diazepam, vil du få opp lenke til interaksjoner for legemiddelet.
Dokumentasjonen er ofte mangelfull for at behandlingen faktisk virker. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Pasienter med psykiske lidelser blir ofte behandlet med kombinasjoner av legemidler som ikke har dokumentert effekt, i doser som ikke er anbefalt og på ikke-godkjent indikasjon.
D K Solberg H Refsum
De behandles etter «behandlingspraksis» og «klinisk skjønn», og oppfølgingen av den medikamentelle behandlingen er mangelfull. Dette fører etter vår mening til at noen pasienter overbehandles og andre underbehandles, med påfølgende terapisvikt og bivirkninger.
Du er på legevakten fordi du har vondt i halsen. Etter å ha blitt undersøkt får du resept på et antibiotikum. En uke senere er du fortsatt like dårlig. Fastlegen din mener et nytt legemiddel vil fungere bedre og skriver ut dette i tillegg, siden det ikke kan utelukkes at du kunne vært enda verre uten det første legemidlet. Etter to uker med behandling er du heldigvis nesten frisk. Legen din vil likevel at du skal fortsette med begge legemidlene i halv dose en stund til for å forebygge tilbakefall. I tillegg skriver han ut medisin mot virus, siden det ikke er helt sikkert at det var bakterier som gjorde deg syk.
De ti budene
Dette er ikke en sann historie. Leger i Norge skal ikke behandle infeksjoner på denne måten. Men dersom vi endrer litt på historien og bytter halsinfeksjon og antibiotika med psykisk lidelse og psykofarmaka, er den dessverre ikke like usannsynlig.
ACT-team kan redusere tvangsbruk. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Blant brukere i ACT-team er antall døgnopphold og døgnopphold på tvang i psykisk helsevern halvert i løpet av to år, viser evalueringsrapport.
I de to årene før de kom med i aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), hadde brukergruppen samlet mer enn 17.000 oppholdsdøgn i psykisk helsevern. To år etter inntak i ACT-team, var tallet redusert til rundt 8700 – en halvering i antall døgnopphold. Gjennomsnittsprisen på et døgn i psykisk helsevern er circa 10 000 kroner. Basert på en slik beregning er det snakk om en besparelse på rundt 80 millioner kroner på to år. Dette er et av hovedfunnene i den forskningsbaserte evalueringen av ACT-team som Kompetansetjenesten ROP står bak sammen med forskningsavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
– Reduksjonen i døgnopphold kan være et resultat av at teamene følger opp brukerne lokalt, og gir dem hjelpen de trenger. De kan forebygge kriser og bidra til innleggelser tidligere i et sykdomsforløp. Derfor kan behovet for lange opphold reduseres, sier prosjektansvarlig og forskningsleder Anne Landheim.
Skjerming benyttes mye, men er omdiskutert. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
BAKGRUNN Skjerming er et tiltak som benyttes hyppig i psykiatriske døgnposter som en forlengelse av miljøterapien.
R Norvoll T Ruud T Hynnekleiv
Samtidig er metoden omdiskutert klinisk og helsepolitisk. Psykiater, tidvis psykolog, er ansvarlig for å fatte vedtak om skjerming i henhold til § 4-3 i loven om psykisk helsevern. På grunn av usikkerhet om metodens innhold og faglige legitimitet har vi gjennomført en litteraturstudie om faglig begrunnelse, praksis og effekt av skjerming.
KUNNSKAPSGRUNNLAG Artikkelen er basert på søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 1930 – 2013.
RESULTATER Skjermingsmetoden har nær sammenheng med utviklingen av institusjonspsykiatrien, særlig akuttpostenes fremvekst, og miljøterapien. Begrepet «skjerming» dekker ulike tilnærminger, og det kunnskapsmessige grunnlaget er generelt svakt. Kliniske behandlingsstudier er i stor grad av eldre dato og trolig ikke dekkende for dagens praksis. Manglende effektstudier gjør at vi per i dag har lite kunnskap om nytten av behandling med skjerming.
FORTOLKNING Det er høy grad av diskrepans mellom skjermingsmetodens kliniske utbredelse og det kunnskapsmessige grunnlaget. For å kunne evaluere og eventuelt endre dagens praksis er det et klart behov for mer forskning på ulike typer skjerming og på effekten av skjerming.
Tvangsoppholdene ble lengre i 2013, ifølge ny rapport.
Antall døgn med tvangsinnleggelse innen voksenpsykiatrien har økt med fire prosent.
Mens antallet som tvangsinnlegges innen psykisk helsevern for voksne har holdt seg stabilt, øker varigheten på oppholdene. Det viser Helsedirektoratets nye rapport «Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne».
Rapporten viser at tvangsinnleggelsene var tilnærmet like mange i 2013 som i 2012: Til sammen ble 5400 personer tvangsinnlagt 7700 ganger i løpet av fjoråret.
Fysisk aktivitet gir muligens bedre kognitiv funksjon. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Kognitiv stimulering og fysisk aktivitet kan ha positiv effekt for personer med demens, viser to nye rapporter fra Kunnskapssenteret.
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om ikke-medikamentelle tiltak for personer med demens. Oppsummeringen, som er besvart i to rapporter, skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med en ny nasjonal veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.
Hovedkonklusjonen i de to rapportene er at kognitiv stimulering trolig gir bedre kognitiv funksjonsevne og livskvalitet og at fysisk aktivitet muligens gir bedre kognitiv- og daglig funksjonsevne. Psykologiske tiltak spesielt rettet mot angst og depresjon, gir trolig noe mindre depresjon og muligens noe mindre angst hos personer med demens
Rapportene inkluderte 15 oversikter med til sammen 94 enkeltstudier.
Tiltakene og deltagerne i studiene
Kognitiv stimulering tar sikte på å aktivisere personer med demens i små grupper ved hjelp av aktivitet og diskusjon i små grupper, hvor også pårørende kan være med. I de inkluderte studiene var aktivitetene blant annet å navngi mennesker og ting, assosiere ord, tegne, bruke penger, orientere seg/ finne frem, huske fortiden, diskutere hobbyer og tidligere arbeid. Deltagerne i studiene bodde stort sett på sykehjem.
De fysiske treningsprogrammene varierte i innhold og omfang. De fleste konsentrerte seg om gang-trening, utholdenhet, styrke, balanse og bevegelighet. Deltagerne i studiene bodde stort sett på sykehjem.
De psykologiske tiltakene bestod av individuell psykodynamisk terapi, individuell samtale og støtte, kognitiv atferdsterapi og undervisning, støtte og rådgivning med oppfølging per telefon. De fleste deltagerne hadde mild til moderat form for demens og bodde hjemme.
Varigheten av tiltakene var relativt kort i de fleste studiene. Det var få studier som fulgte deltagerne etter at tiltakene var avsluttet, noe som gjør at funnene over tid er usikre.
– Ingen av studiene vi inkluderte var gjennomført i Norge. Selv om studiene var fra andre land undersøkte de effekter av tiltak som er i bruk i Norge, sier prosjektleder Kristin Thuve Dahm
Behov for mer forskning
Kunnskapssenteret har samlet inn oppsummert forskning og kan derfor ikke si noe sikkert om dagens totale kunnskapsbildet.
– De inkluderte systematiske oversiktene besvarer ikke kompleksiteten i vår brede problemstilling. Det er også behov for å oppdatere flere av dem. Nye enkeltstudier bør benytte seg av valide målemetoder for å måle effekten av tiltak. Studier som bruker like måleverktøy og måler de samme utfallene øker muligheten for fremtidige meta-analyser som kan gi oss mer robuste konklusjoner, forklarer Thuve Dahm.
Snakkomrus inneholder mye nyttig for fagfolk. Ill.foto: yurok, iStockphoto
Kommer i responsiv versjon og med flere nye verktøy. I Snakkomrus-appen kan verktøyene brukes uten tilgang til Internett.
Snakkomrus.no er laget spesielt for ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester, i NAV og i spesialisthelsetjenesten.
Nettressursen inneholder elektroniske kartleggingsverktøy som skal kunne gjøre deg til en bedre rådgiver i samtaler om bruk av rusmidler, samt opplevd psykisk stress.
Snakk om rus har nå vært gjenstand for en større revideringsprosess, og relanseres 13. januar i oppdatert versjon med flere nye verktøy. De fleste av disse er tilgjengelige både på nettstedet Snakkomrus.no og i vår nye Snakkomrus-applikasjon i App Store og Google Play butikk.
På nettsiden Snakkomrus.no finner du i tillegg fagstoff, filmer og annet læringsmateriell.
