Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

5. januar 2015

Dette sier oppslagsverkene om behandling av generalisert angstlidelse

RELIS kan redusere usikkerhet om medisinering. Ill.foto: Don89, iStockphoto
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les her hva de skriver om generalisert angstlidelse.

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket har blitt svært mye brukt online, og appen har blitt lastet ned godt over 70 000 ganger siden vi startet abonnementet i september 2012.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. I tillegg har Helsebiblioteket Clinical Evidence som er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger og som stiller høye krav til forskningsgrunnlaget. Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også generalisert angstlidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre. Best Practice har også som regel et kapittel om nye behandlingsmetoder, Emerging treatments.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence skiller tydelig mellom generalisert angst hos voksne og hos barn. For begge pasientgruppene anbefales kognitiv atferdsterapi framfor andre behandlinger. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket. Clinical Evidence-artikkelen er fra 2011.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 07.04.2014.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Folk med psykiske lidelser mer utsatt for drap (Lancet Psychiatry)

Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto
Risikoen for å bli offer for drap er høyere hos psykisk syke. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

En britisk studie viser at pasienter med psykisk sykdom har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli drapsofre som andre i befolkningen. 

Medieoppmerksomhet rundt drap begått av mennesker med psykiske lidelser antas å øke stigmatiseringen ved psykisk sykdom. Mindre oppmerksomhet får spørsmålet om psykisk syke personer er mer utsatt for drap enn andre.

Studien ble gjennomført av National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCI) og hadde som mål å vurdere hvor ofte drapsofre var pasienter i den psykiske helsetjenesten. Artikkelen er gratis tilgjengelig (krever registrering).

Undersøkelsen inkluderte alle 1496 bekreftede drap i England og Wales i perioden 2003 til 2005. Den viste at pasienter med psykisk sykdom hadde over dobbelt så høy risiko for å bli drapsofre som den generelle befolkningen. Av de 1496 ofrene i studien hadde 90 (6 prosent) hatt kontakt med psykisk helsevern det siste året før de døde. 29 av de 90 pasientofrene ble drept av en medpasient. 213 personer med psykiske lidelser ble dømt for drap i den samme treårsperioden.

Studien konkluderte med at kjennskap til den høye risikoen for mennesker med psykiske lidelser er viktig for å unngå stigmatisering. Det var samtidig et funn at risikoen for drap delvis kommer fra andre pasienter med psykiske lidelser. Ifølge studien er risikoen for at pasienter begår drap høyere enn risikoen for at pasienter blir drapsofre, og identifisering og sikring av pasienter med høy risiko for vold bør være viktig i klinisk risikovurdering.

Aktuelle lenker:

Rodway C, Flynn S, Rahman MS, Kapur N, Appleby L & Shaw J. Patients with mental illness as victims of homicide: a national consecutive case series. The Lancet Psychiatry 2014;1(2):129−134. [Abstract] Artikkelen er gratis tilgjengelig, men krever registrering.

Podcast med diskusjon i tilknytning til artikkelen

0

Mentalisering i rusklinikk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Bilde av trist mann med flaske
Rusproblemer kombinert med personlighetsforstyrrelser er krevende å behandle. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Mentaliseringsbasert terapi er en potensielt fruktbar behandlingsmetode også i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I moderne rusbehandling er det fortsatt en stor utfordring å tilby effektiv poliklinisk behandling for pasienter med rusavhengighet og samtidige alvorlige personlighetsvansker. I tillegg til å være helhetlige, intensive og behandlingseffektive, bør polikliniske programmer redusere bruken av krisepregede korttidsinnleggelser og være rimeligere enn langvarig institusjonsbehandling.

Pasientene har ofte store vansker med stabilt oppmøte til poliklinisk behandling. Den varierende motivasjonen og manglende utholdenheten skyldes ikke kun ruslidelsene, men også deres vansker med å håndtere egne følelser og relasjoner til andre.

Behandlere i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har derfor behov for «gode hjelpemidler» for å kunne tilby pasienter med sammensatte rus- og personlighetslidelser poliklinisk terapi. Det er behov for terapiprogrammer med god struktur, teoretisk konsistens og kontinuitet.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er spesielt rettet mot pasienters problemer med affektregulering, utrygg tilknytning, nevrobiologisk sårbarhet, redsel for avvisning og aggresjonsproblemer (Bateman & Fonagy, 2001, 2009). MBT har manualiserte strategier for å håndtere og forstå motivasjonsvansker, emosjonelle vansker og interpersonlige konflikter slik disse kommer til syne i behandling. MBT har imidlertid ikke tidligere vært utprøvd for en gruppe pasienter der rusavhengighet er hovedproblemet.

Stiftelsen Bergensklinikkene ble inspirert av denne metoden og nyere kunnskap om personlighetsutvikling og besluttet i 2009 å gjennomføre et pilotprosjekt. Kriteriene for deltakelse i prosjektet var at pasientene (kvinner) hadde varianter av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (PF) og alvorlig rusproblematikk. I det følgende vil vi beskrive våre viktigste erfaringer.

Les mer: Mentalisering i rusklinikk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

0

Pasienter med personlighetsforstyrrelse i avtalepraksis (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto
De fleste pasientene er fornøyde med behandlingen. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

av T Wilberg　E H Kvarstein　J O Røvik

HOVEDBUDSKAP

  • Behandling hos avtalespesialist gir mulighet for fleksibel behandlingslengde og -intensitet for pasienter med personlighetsforstyrrelse
  • Majoriteten av pasientene er fornøyd med behandlingen
  • Uregelmessig oppmøte, rusmisbruk, alvorlige symptomer og utagerende atferd kompliserer behandlingen for et mindretall
  • Psykoterapi hos avtalespesialist forutsetter tilgjengelighet til andre helsetjenester ved symptomforverring og kompliserende rusmisbruk

BAKGRUNN Avtalepraksis er en viktig del av behandlingstilbudet innenfor den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Hvilken rolle avtalespesialister bør ha i behandlingen av pasienter med personlighetsforstyrrelse, er lite belyst. I denne undersøkelsen beskrives avtalespesialisters erfaringer med pasientgruppen og pasientenes tilfredshet med behandlingen.

MATERIALE OG METODE 46 pasienter ble henvist til avtalespesialist som ledd i en behandlingsstudie for personer med personlighetsforstyrrelse. 26 avtalespesialister deltok. Pasientpopulasjonen hadde omfattende problemer med høyt symptomnivå, relasjonelle vansker og dårlig arbeidsfunksjon. Pasientene ble etterundersøkt etter tre år. Terapeutene besvarte spørreskjemaer om egen praksis og pasientbehandlingen.

RESULTATER Ved tidspunktet for treårsundersøkelsen var en tredel av pasientene fortsatt i behandling. Mediant antall timer var 43 (spredning 2 – 258 t). Terapeutene opplevde i hovedsak behandlingene som faglig interessante, og majoriteten av pasientene var fornøyd med behandlingen. Enkelte behandlinger ble komplisert av uregelmessig oppmøte, rusmisbruk, selvmordsfare eller andre alvorlige symptomer. 29 % av pasientene var misfornøyd med behandlingen, det gjaldt særlig dem med rusmisbruk.

FORTOLKNING Psykoterapi hos avtalespesialist gir mulighet for fleksibilitet med henblikk på behandlingslengde for pasienter med personlighetsforstyrrelse. Uttalte rusproblemer og utagerende atferd representerer en behandlingsmessig utfordring som kan være vanskelig å håndtere i avtalepraksis. Behandling i avtalepraksis forutsetter mulighet for akuttinnleggelse eller andre helsetjenester ved kriser og kompliserende rusmisbruk.

Les mer: Pasienter med personlighetsforstyrrelse i avtalepraksis (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

4 av 10 psykisk syke blir syke av jobben (Dagens Medisin)

Ill.foto: monkeybusinessimages, istockphoto
Stress, mobbing og dårlig ledelse fører til fravær. Ill.foto: monkeybusinessimages, istockphoto

Psykisk syke forklarer at blant annet jobbstress, dårlig ledelse og mobbing på arbeidsplassen er årsaken til at de er syke, viser ny studie.

Lette til moderate psykiske plager er en av de viktigste årsakene til redusert arbeidsdeltakelse. Forskere ved Uni Research Helse har i en ny studie sett på hvordan denne målgruppen forklarer plagene sine. Studien ble publisert i Journal of Occupational Rehabilitation.

Forskerne brukte data fra effektevalueringen av Senter for jobbmestring, som inkluderte 1193 deltakere fra ulike deler av Norge. Deltakerne i studien er personer med lette til moderate psykiske plager som sliter med arbeidsdeltakelse eller jobbmestring.

Les hele artikkelen her: 4 av 10 psykisk syke blir syke av jobben (Dagens Medisin).

0

Skjerper oppfølgingskrav ved ADHD-medisinering (Dagens Medisin)

Ny forskning og nye regler gjorde det på tide å erstatte den gamle veilederen fra 2005.
Ny forskning og nye regler gjorde det på tide å erstatte den gamle veilederen fra 2005.

Nye retningslinjer for diagnostikk og behandling av ADHD legger stor vekt på grundig utredning og bedre oppfølging av medisinering.

Nå foreligger nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av ADHD hos barn, unge og voksne. Retningslinjene er en oppdatering av tidligere veileder for diagnostikk og behandling som kom i 2005.Mens veilederen i stor grad var konsentrert om utredning og behandling av barn, unge og voksne, samt forsvarlig medisinering, legger de nye retningslinjene i større grad opp til grundig utredning, individuell tilpasset behandling og god oppfølging av alle behandlingstiltak, inklusiv medisinering.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen her: Skjerper oppfølgingskrav ved ADHD-medisinering (Dagens Medisin).

Last ned retningslinjen: ADHD – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Helsebibliotekets side for retningslinjer om ADHD

1

Nye lover og lovendringer som angår helsepersonell

Skålvekt og dommerklubbe
Ved årsskiftet trådte en rekke lovendringer i kraft. Foto: jgroup, iStockphoto

Ved årsskiftet 2014/2015 trådte flere nye lover og lovendringer i kraft. Pasientjournalloven er en ny lov. Den gamle Helseregisterloven er erstattet av en ny. Helseforskningsloven og Spesialisthelsetjenesteloven er endret.

Stortinget vedtok i juni en ny pasientjournallov som skal legge til rette for at helsepersonell som yter helsehjelp, skal kunne få relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere. Loven trådte i kraft 1.1.2015.

Stortinget vedtok i sommer en ny helseregisterlov (Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger) som skal legge til rette for enklere og mer effektiv bruk av data til kvalitetsforbedring, forskning, statisitikk, helseanalyser, helseovervåkning, planlegging, styring og beredskap. Den nye loven trådte i kraft 1.1.2015, og den gamle loven ble samtidig opphevet.

Helseforskningsloven er endret for å tilpasse denne loven til Helseregisterloven.

Spesialisthelsetjenesteloven ble endret for å få med bestemmelser om egenbetaling ved rituell omskjæring av gutter. Endringen trådte i kraft 1.1.2015. Det har kommet en egen lov om omskjæring av gutter.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets lovsamling

Lover og regler for psykisk helse

0

Bokanmeldelse: Psykiatriens identitetskrise (Tidsskrift for Den norske legeforening)

T-14-1145-01-AnmAnmeldt av E Kringlen

Forfatteren er professor i psykiatri i Oxford og har arbeidet i over 40 år som kliniker og forsker. Han har opplevd deinstitusjonaliseringen og psykofarmakologiens inntog i faget. Som tenåring fikk han erfare psykisk lidelse i sin egen familie. Moren var deprimert gjennom flere år, men fikk til slutt betydelig hjelp av elektrokonvulsiv behandling og antidepressiver.

Burns beskriver seg selv som en allsidig psykiater med en viss forkjærlighet for psykoterapi. Han nevner tre personer som han står i gjeld til: Ben Shephard med boken A war of nerves, om soldater og psykiatere i det 20. århundre, Andrew Scull med hans kritikk av institusjonspsykiatrien og endelig Henry Ellenberger med hans skjellsettende verk The discovery of the unconscious.

Boken innledes med en grei oversikt over de vanligste psykiske lidelsene og deres behandling og etterfølges av to sentrale hoveddeler. Den første gir en oversikt over psykiatriens utvikling gjennom de siste 200 årene. I den andre delen tar forfatteren opp mange kontroversielle spørsmål, og han spør blant annet om vi egentlig trenger psykiatrien. Videre behandler han psykiatriens synderegister fra insulinkomabehandling ved schizofreni til lobotomi. Han skriver om psykoanalysens blomstring og fall, men berømmer psykoanalysen for dens fremme av psykoterapien i psykiatrien.

Forfatteren hevder at psykiatriens fødsel kan knyttes til innføringen av den såkalte «moral treatment», som hadde sin glansperiode fra 1820-årene og fremover.

Les hele anmeldelsen her: Psykiatriens identitetskrise – Tidsskrift for Den norske legeforening.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑