Tidsskrifter om barn og psykisk helse er det mange av. Foto: mammamaart, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologi-tidsskrifter. Blant annet er alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen gratis tilgjengelige gjennom biblioteket.
Tidsskriftene handler om forskjellige temaer.
Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige uten forsinkelser (embargo):
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.
Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.
Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.
Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.
Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker, skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.
Allmennleger ønsker å gi bedre depresjonsbehandling. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
– Jeg tror allmennlegene undervurderer seg selv og at de sitter på mye god kunnskap de ikke verdsetter.
Dette mener Maja Wilhelmsen, tidligere allmennlege og nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø. Hun har intervjuet fastleger som har deltatt på kurs i et nettbasert selvhjelpsprogram for depresjonsbehandling. Det interaktive programmet MoodGYM bygger på prinsippene ved kognitiv atferdsterapi.
– Allmennleger som anbefaler programmet, får mestringsfølelse i jobben og gir pasientene eierskap til behandlingen. Jeg tror allmennleger generelt mangler selvtillit i depresjonsbehandling, men de har gode samtaleverktøy som med enkle grep kan være noe mer enn empatisk lytting. Fastlegene var ganske frustrert over den behandlingen de ga til vanlig og derfor ønsket de å ta kurset, sier Wilhelmsen.
Allmennlegene er ikke helt fornøyd med DPS-ene. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto
Fastlegene er mer misfornøyd med distriktpsykiatriske sentre (DPS) sin håndtering av henvisninger i dag enn for åtte år siden.
Norske fastleger gir også noe lavere skår på ventetid. Men på andre områder, oppnår de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) høyere skår i år enn i 2006.
Det viser en undersøkelse Kunnskapssenteret har gjennomført for å kartlegge fastlegenes samarbeidserfaringer med DPS. Svarene er avgitt i år og er sammenlignet med resultatene fra tilsvarende undersøkelser i 2006, 2008 og 2011.Fastlegene er bedt om å svare på 23 spørsmål om erfaringer knyttet til bemanning, kompetanse, veiledning, henvisninger, epikriser, ventetid og akutte situasjoner. Graden av tilfredshet angis på en skala fra 1-100, der 100 er best.
Musikkterapi gir motivasjon. Ill.foto: SilviaJansen, istockphoto
Musikkterapi gir opplevelser av motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp hos pasienter med psykose, viser ny studie.
Musikkterapeut Hans Petter Solli har intervjuet pasienter ved lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus om deres erfaringer med musikkterapi.
Solli jobber som musikkterapeut ved sykehuset og er doktorgradsstipendiat ved Griegakademiet, Institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. Pasientene som ble intervjuet var diagnostisert med psykose. Målet var å undersøke hvordan pasientene opplevde musikalsk deltakelse, og få kunnskap om hvordan dette kan bidra til å bidra i deres bedringsprosess.
Aktive aktører i eget liv
– Mange av pasientene jeg har intervjuet sier at det å være motivert til å stå opp om morgenen er noe de ikke opplever ofte. Musikken gir dem denne motivasjonen, sier Solli til Napha.no. Avhandlingen viser at musikkterapi er en terapeutisk og sosial arena hvor personer med alvorlige psykiske lidelser opplever seg som aktive aktører i eget liv, skriver Universitetet i Bergen i omtalen av doktorgraden. Deltakerne i studien sier at musikkterapi gir opplevelser av motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp. Dette er opplevelser de betegner som sjeldne under sykehusoppholdet og også i livet ellers.
Ruspasientene har mye godt å si om oppholdet og personalet, men etterlyser mer behandling. Ill.foto: Colourbox
Halvparten av ruspasientene mener at behandlingen er for lite tilpasset og at tilgangen til psykolog eller lege kunne ha vært bedre, men de fleste opplever at de blir møtt med respekt. Dette kommer frem i en ny rapport fra Kunnskapssenteret.
De 1017 pasientene over 16 år som svarte på undersøkelsen har mye positivt å si om oppholdet og personalet, men flertallet etterlyser mer behandling.
– De fleste temaene som undersøkelsen tar for seg, tyder på at det er stort rom for forbedringer innen den spesialiserte rusbehandlingen, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum i Kunnskapssenteret.
Til sammen 101 offentlige og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene, ble inkludert i undersøkelsen. Pasienter ved 96 svarte.
Åtte av ti føler seg trygge
Åtte av ti pasienter (83 prosent) svarte at de i stor eller i svært stor grad har følt seg trygge ved institusjonen. Nesten like mange (79 prosent) svarte at de i stor eller i svært stor grad har blitt møtt med høflighet og respekt av behandlerne og personalet. Nesten like mange svarte at institusjonen tok godt imot dem.
– Disse resultatene støttes av pasientenes fritekstkommentarer, hvor gode samtaler og relasjoner med ansatte blir nevnt som positivt og viktig. Men pasientene opplever også at personalet har negative holdninger til dem, sier Haugum.
Flertallet etterlyser behandling
Mer enn 50 prosent av de spurte svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege.
– Over seks av ti svarte det samme på spørsmålet om de har fått hjelp med sine psykiske eller fysiske plager, forteller prosjektlederen.
Rundt halvparten svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» syntes at informasjonen om behandlingen er tilfredsstillende, at de har innflytelse på behandlingen og at den er tilpasset pasientens behov.
Synes de fikk for dårlig oppfølging
Hele 86 prosent av de som hadde vært innlagt tidligere svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» synes oppfølgingen og ettervernet etter utskrivningen var tilfredsstillende.
– De aller fleste pasientene syntes heller ikke at hjelpen fra kommunen er tilfredsstillende.
Ifølge Haugum svarte 77 prosent at hjelpen fra kommunen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller i «noen grad» var tilfredsstillende.
I de kvalitative kommentarene som omhandler hjelp fra kommunen, beskrives både positive og negative erfaringer. Mange nevner at de ikke fikk hjelp med bolig og økonomi.
Også lokale rapporter
Hovedrapporten for denne undersøkelsen inneholder resultater på nasjonalt nivå. I tillegg er det utarbeidet regionale rapporter, rapporter for de ulike helseforetakene, private stiftelser og organisasjoner. Det er også laget institusjonsvise rapporter.
Institusjonene som deltok i denne undersøkelsen er små, og ved mange var det færre enn ti pasienter som deltok i undersøkelsen. For å bevare anonymiteten til svarerne, og for å unngå for usikre anslag ble disse reglene utarbeidet for institusjonsrapportene:
• Hvis tre eller færre pasienter svarte: ikke institusjonsvise resultater.
• Hvis mellom fire og ti pasienter svarte: resultater presentert kun som gjennomsnitt.
• Hvis 11 eller flere pasienter svarte: både gjennomsnitt og prosentfordelinger på svarkategorier.
Dette er andre år på rad at en nasjonal pasienterfaringsundersøkelse gjennomføres blant pasienter med døgnopphold innen TSB. Årets undersøkelse ble gjennomført i september.
Oppmerksomhet er bedre enn ingenting for barn som strever med angst eller depresjon. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Kognitiv atferdsterapi kan være effektiv i behandling av depresjon og angst blant risikoutsatte barn og unge, viser en forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret.
Kunnskapssenteret har samlet systematiske oversikter om effekt av psykososiale tiltak for forebygging og behandling av depresjon og angst blant risikoutsatte barn og unge. Oppsummeringen er gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i forbindelse med at det utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for psykososiale tiltak for barnevernsbarn og -ungdom.
Kognitiv atferdsterapi kan virke
Forskerne fant mest dokumentasjon om behandlingstiltak for barn og unge som har fått en diagnose eller har vist symptomer knyttet til depresjon og angst.
– Selv om vi har svært liten eller liten tillit til mesteparten av dokumentasjonen, er det støtte for bruk av kognitiv atferdsterapi i behandling av depresjon og angst. Kognitiv atferdsterapi for barn med angst, både generelt og tilpasset posttraumatiske stress symptomer, ser ut til å redusere symptomer på angst, depresjon og post-traumatisk stresslidelse, sier prosjektleder og forsker Heather Munthe-Kaas ved Kunnskapssenteret.
Oppmerksomhet bedre enn ingenting
Ifølge dokumentasjonen kan det synes som om psykologiske og pedagogiske tiltak muligens har effekt sammenlignet med ingen tiltak, men effekten forsvinner når barn i kontrollgruppen får placebo, dvs. narretiltak som oppmerksomhet.
– Dette kan tyde på at bare det å gi oppmerksomhet til barn og unge som strever med depresjon og angst er bedre enn ingen behandling, sier Munthe-Kaas.
Lite om forebyggingstiltak
Det finnes få oversikter av høy kvalitet som ser på effekt av forebyggende tiltak rettet mot risikogrupper som barn i kontakt med barnevern og rettsvesen, eller barn som har opplevd seksuell eller fysisk vold.
– Det kan finnes primærforskning på disse områdende, men ingen har klart å oppsummere kunnskap om disse sårbare gruppene på en god måte ennå, opplyser Munthe-Kaas.
En god norsk fagbok for ferske terapeuter. Til nytte også for erfarne klinikere, tross enkelte svakheter.
Anmeldt av Krister W Fjermestad
Innledningskapittelet er godt skrevet, kortfattet og informativt. Kapittelet tjener som en meget god innføring for en uerfaren KAT-terapeut, og som en god påminner for erfarne terapeuter som ønsker en oppfriskning av de grunnleggende prinsippene. De øvrige kapitlene vil fungere godt som oppslagsverk for behandlere i møte med spesifikke vansker hos barn. Overordnet gir de grei innføring i forskningskunnskap om vanskene, nyttige tips til kartlegging og en viss retning for behandlingsplanlegging.
Samlet sett fungerer terapeuttipsene bare delvis godt som oppsummerende hovedpunkterForuten et innledningskapittel med oversikt over prinsippene i kognitiv atferdsterapi (KAT), dekkes angstlidelser, depresjon og selvskading, samt psykoseproblematikk, atferdsvansker og spiseforstyrrelser. De avsluttende kapitlene omhandler henholdsvis motiverende intervju ved rusproblematikk og kognitiv miljøterapi. Kapitlene er skrevet av godt erfarne fagfolk innenfor sine respektive fagområder. Den dekker en rekke av problemområdene barneklinikere møter i sin hverdag, men egne kapitler om barn med lærevansker og/eller oppmerksomhetsvansker ville ha styrket boken. I innledningskapittelet omtales det at KAT har lovende effekt på førskolebarn med ADHD, noe som får en til å savne mer detaljer eller et eget kapittel om dette i boken.
