Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

9. juni 2014

Les om personlighetsforstyrrelser i ledende oppslagsverk

På Helsebiblioteket.no får du enkel tilgang til god informasjon om behandling. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Ressursen inneholder et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har separate kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorterer under tre grupper eller “clustere”:

Cluster A som kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.

Cluster B som kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.

Cluster C som kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende. Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes tidsskrifter om personlighet og personlighetsforstyrrelser, samt at det finnes to skåringsverktøy, SIPP og SCID II, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.06.2012

0

Sjeldnere depresjon hos kvinner som spiser mye fisk (American Journal of Epidemiology)

Fisk er fortsatt sunt. Ill.foto: richcarey, iStockphoto

Å spise fisk er assosiert med færre depresjoner hos kvinner – men ikke hos menn, ifølge en ny, australsk studie.

I en fersk studie fra Australia hadde de kvinnelige, fiskespisende deltakere signifikant lavere risiko for depresjon, sammenlignet med den øvrige australske befolkningen. Et fiskerikt kosthold hadde ikke samme effekt på mennene i studien.

Studien er den første i sitt slag til å undersøke om det kan finnes sammenheng mellom inntak av fisk og depresjon.

544 menn og 925 kvinner deltok i undersøkelsen, som strakte seg over fem år. Deltakerne, som var i alderen 26 til 36 år, besvarte et spørreskjema om matvaner med 127 spørsmål, hvorav ni spørsmål handlet om fisk. Deretter ble fiskeinntaket hos hver enkelt deltaker målt regelmessig i løpet av to år, fra 2004 til 2006.

To år senere, fra 2009 til 2011, gjennomførte forfatterne et diagnostisk intervju med deltakerne over telefon. Alle nye episoder med depresjon eller dystymi som hadde forekommet etter studiestart, ble definert ved hjelp av diagnosesystemet DSM-4.

Ved oppfølging hadde omlag 19 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene hatt depresjon. Blant kvinnene viste det seg at jo oftere de spiste fisk i løpet av en uke, desto lavere risiko hadde de for å utvikle depresjon.

Forskerne kunne ikke finne samme effekt av fiskespising hos de mannlige deltakerne. Forfatterne antyder at forklaringen på forskjellen mellom menn og kvinner kan være at mennene spiste mer kjøtt og andre matvareprodukter rike på omega 3-fettsyrer, enn fisk. En annen forklaring kan ligge i at kjønnshormoner innvirker ulikt på omega 3-fettsyrer hos menn og kvinner.

– Funnene våre gir ytterligere kunnskap om at et kosthold som inneholder mye fisk har positiv effekt på kvinners helse, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kynisme og mistillit ga økt risiko for demens (Neurology)

Det er kanskje helsefarlig å være kyniker. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto

Personer med en kynisk og mistroisk holdning til livet og andre mennesker – «ingen bryr seg om meg, det er tryggest å ikke stole på noen» – har økt risiko for å utvikle demens, ifølge en ny studie.

Personlighet og livsanskuelse kan ha stor innvirkning på helsen, har finske forskere kommet fram til:

– Funnene i studien vår antyder at visse psykososiale og atferdsmessige trekk hos en person kan være risikofaktorer for demens. Ergo kan vi kanskje bedre livskvaliteten og redusere risikoen for demens ved å prøve å endre folks holdninger til det mer positive, skriver forskergruppen fra Finland, med Anna-Maija Tolppanen, PhD, i spissen.

Deltakerne i studien var hentet fra en større undersøkelse, som hadde brukt fire randomiserte utvalg fra befolkningen. Forfatterne samlet data om kynisk mistillit fra 1240 deltakere, og demensdata fra 622 deltakere.

Kynisme og mistillit ble målt ved hjelp av et spørreskjema, der deltakerne måtte oppgi i hvor stor grad de var enig i utsagn som «jeg tror folk flest ville lyve for å oppnå fordeler» og «de fleste er ærlige fordi de er redde for å bli tatt».

Kognitiv fungeringsevne ble målt gjennom screening, klinisk vurdering og diagnostiseringsprosesser.

Da flere faktorer enn kjønn og alder ble inkludert, viste analysen at personene som skåret høyest på kynisme-skalaen hadde økt risiko for demens, sammenlignet med deltakerne med en svakere tendens til kynisme og mistillit.

Deltakerne med den sterkeste tendensen til mistroisk livsanskuelse hadde også 40 prosent høyere dødelighet, sammenlignet med de mindre kyniske deltakerne. Sammenhengen mellom økt dødelighet og kynisme forsvant imidlertid når forfatterne justerte for sosioøkonomiske faktorer, alkoholforbruk og egenrapportering av helsetilstand.

– Et potensielt fokus for videre forskning ville være å undersøke om det å være kynisk og mistroisk over lang tid har mer illevarslende effekter, sammenlignet med å få slike holdninger senere i livet. Videre forskning bør også undersøke om det å innarbeide en mer positiv livsholdning kan ha innvirkning på dødelighet og demens, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

29 tiltak skal forebygge selvmord og selvskading (Dagens Medisin)

Selvskading er mer vanlig blant kvinner. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

En ny nasjonal handlingsplan skal bidra til å redusere selvmord og selvskading ved hjelp av 29 ulike tiltak.

Helseminister Bent Høie la onsdag frem en ny handlingsplan for å forebygge selvmord og selvskading. Planen omfatter perioden 2014-2017.

Fem resultatmål

Gjennom 29 nye tiltak skal følgende fem hovedmål oppnås: God psykisk helse og mestring, redusert forekomst av selvmord og selvskading, god oppfølging og ivaretakelse av etterlatte, pårørende og andre berørte samt kunnskapsbaserte tjenester og kunnskapsbaserte strategier og tiltak.

Blant de 29 tiltakene i handlingsplanen skal hele 23 av dem påbegynnes i år. To skal være avsluttet i løpet av året.

Høie: – Må forebygge bedre

I 2012 tok 369 menn og 146 kvinner sitt eget liv. Mens syv av ti selvmord skjer blant menn, er selvmordsforsøk og selvskading mer vanlig blant kvinner.

Ifølge Helsedirektoratet anslås at mellom 3500 og 7500 personer årlig forsøker å ta sitt eget liv. Tallene for selvskading er mer usikre, men er sannsynligvis høyere enn antallet selvmordsforsøk.

– Altfor mange mennesker mister livet som følge av selvmord, og enda flere skader seg selv. Vi må forebygge bedre og gjøre mer for å hjelpe de som sliter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Over ti år siden forrige plan

Gjennomføring av planens ulike tiltak forutsetter at det avsettes midler i de årlige budsjettene. Planen kan utvides med nye tiltak i planperioden, i tråd med føringer i statsbudsjettet og Helse- og omsorgsdepartementets årlige tildelingsbrev til Helsedirektoratet.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Psykoterapi hjalp mot depresjon ved demens (Sykepleien.no)

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Psykologisk terapi kan redusere symptomene på depresjon hos personer med demens, viser en stor, systematisk oppsummering av tilgjengelig forskning.

Forskerne fant tvetydige resultater om angst. Andre utfall som livskvalitet og kognisjon så ut til å være uendret. Flere av funnene er usikre fordi det er så få studier og fordi det er så få deltakere i studiene. Slik konkluderer forfatterne i en nylig publisert systematisk oversikt.

I Norge er det omtrent 70 000 personer som har demens. Over halvparten av dem bor hjemme. Det viktigste kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse. Personer som får demens kan oppleve en redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg og kan oppleve endring i sinnsstemning. Nøyaktig hvor mange personer med demens som får angst eller depresjon er usikkert. Forskning indikerer at mellom ti og seksti prosent av de som har demens opplever symptomer på depresjon. Psykologisk terapi er gjerne førstevalget for behandling, men det finnes ulike behandlingsformer og ingen klare anbefalinger på hvilken terapi som er best. Noen vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og rådgivingsterapi.

Hva sier forskningen?

Forfatterne som står bak denne systematiske oversikten vurderte effekten av psykologisk terapi som behandling for depresjon eller angst hos personer med demens sammenliknet med vanlig oppfølging.

Forfatterne inkluderte seks randomiserte kontrollerte studier og fant:

  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt enn vanlig oppfølging for å redusere depresjonssymptomer.
  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt for å redusere angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan klinikerne rangerte symptomene hos personen med demens.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt på selvrapportert angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan pasientene selv rangerte symptomene.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt mot angst, men denne konklusjonen er basert på en liten studie og dette utfallet var målt seks måneder etter terapien.
  • Psykologisk terapi ser ikke ut til å ha effekt på livskvalitet, funksjon i daglige aktiviteter, nevropsykiatriske symptomer eller kognisjon.

Les mer her: Demens og depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ny søketjeneste (Kunnskapssenteret)

Finn oppsummert forskning med den nye søketjenesten fra Kunnskapssenteret. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Kunnskapssenteret lanserer nå en ny søketjeneste for oppsummert forskning. Dette er et tilbud til klinikere og beslutningstakere i helsetjeneste og helseforvaltning.

Søketjenesten – veiviser til oppsummert forskning hjelper til med å finne oppsummert forskning som belyser spørsmål om effekt av tiltak i helsetjenesten. Bibliotekarer ved Kunnskapssenteret og Helsedirektoratet hjelper til med å finne svar på det brukerne leter etter.

Søketjenesten er også en opplæring i kunnskapshåndtering. Helsepersonell kan sende inn spørsmål som de møter i hverdagen gjennom et spørsmålsskjema hvor de må presisere hvem problemstillingen gjelder, hvilken intervensjon det gjelder, hva som er en aktuell sammenligningsgruppe og ikke minst hvilke utfall som er interessante.

Selve søkesvaret blir publisert i form av lenker til kapitler eller dokumenter i utvalgte kilder som kan inneholde svar på spørsmålet. Søkestrategien publiseres sammen med søkeresultatet slik at alle kan se hvordan søket er gjort.

– Dette er en stor begivenhet, og vi håper dette tilbudet dekker et behov for mange som forsøker å trenge gjennom de enorme mengdene med helseinformasjon som finnes, sier direktør for Kunnskapssenteret Magne Nylenna.

Les mer her: Ny søketjeneste

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

App illustrerer demens (Dagens Medisin)

En ny app skal øke kunnskapen om og forståelsen for hvordan det er å leve med demens. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

Facebook-brukere kan nå se hvordan demens sletter minner og venner fra hjernen.

Alzheimers Research UK står bak applikasjonen, og målet er å gjøre folk mer oppmerksomme på sykdommen. Den nye appen FaceDementia «tar over» din personlige Facebook-side ved at den midlertidig sletter viktige minner.

Venner forsvinner

Brukerne får se personlige bilder, venner og statusoppdateringer endre seg – eller forsvinne helt. Slik illustrerer appen hvordan demens påvirker hjernen.

Appen gjør ingen reelle endringer på Facebook-tidslinjen.

– Fordelen med Facebook er at man kan samle venner og familie og holde dem nær, med minner og kontakter på ett sted. Den blir også en dagbok ved at den dokumenterer dine statusoppdateringer og delinger siden du ble en del av nettverket, sier Rebecca Wood, administrerende direktør i Alzheimers Research Storbritannia til BBC.

Håper på mer forståelse

– Vi ønsket å bruke disse Facebook-funksjonene for å illustrere hvordan disse tankene og minnene kan bli forvirret, eller helt glemt, slik det oppleves av noen av de hundretusener av menneskene over Storbritannia som lever med demens, sier Wood.

Les mer her: App viser hvordan det er å ha demens

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: En ny miljøterapeutisk holdning? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Finn Skårderud & Bente Sommerfeldt: Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling

Av J I Røssberg

Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt har et ambisiøst mål om å bringe miljøterapien som fagfelt videre.

I første del tar de for seg teoretiske prinsipper i miljøterapien, dens idéhistorie samt emner om tilknytning og nevropsykologi. Del 2 omhandler den kliniske praksisen og hvordan den mentaliseringsbaserte terapien kan anvendes i miljøet. De siste to delene tar for seg strukturen i mentaliseringsbasert miljøterapi og hva som kreves for å innføre den, og mentaliseringsbasert terapi overfor ulike diagnostiske grupper. Teksten er enkel og lettlest. Språket fungerer utmerket, og det er ofte informative tabeller som oppsummerer hovedbudskapet. Etter kapitlene er det relevante diskusjonsoppgaver.

Første del er lang. Det er lite nytt som formidles og veldig mye av det som blir beskrevet kan diskuteres. Ikke minst savner jeg en mer nyansert diskusjon/beskrivelse av hva vi egentlig vet om miljøterapi og om virksomme elementer. Mye av den sentrale litteraturen om miljøterapi både fra Norge og utlandet de siste årene er ikke omtalt.

Når det er sagt, så blir jeg overrasket over det neste kapitlet, for her får man følelsen av at denne metoden virkelig kan bidra til å heve kvaliteten på miljøterapien. Her beskrives mange klinikknære eksempler som på en veldig god måte blir knyttet opp til den mentaliseringsbaserte teorien. Denne delen inneholder praktiske beskrivelser om metoden og mye god og nyttig kunnskap om psykoterapi generelt og miljøterapi spesielt.

Del 3 og 4 er gode beskrivelser av hvordan man kan implementere metoden og praktiske råd innen terapiens gruppeperspektiv og familieperspektiv. Dog er den siste delen om ulike diagnostiske kategorier og miljøterapi for tynn. Her igjen finnes mye god litteratur det kunne vært henvist til.

Miljøterapi har dessverre på mange måter forsvunnet fra legenes/psykiaternes sfære og interesseområder. Dette er tankevekkende både fordi det er den dyreste behandlingen som gis og fordi det er en effektiv psykososial behandlingsform.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑