Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

2. juni 2014

Nytt verktøy for godt lokalt psykisk helse- og rusarbeid (Helsedirektoratet.no)

Rus og psykiske helseproblemer forekommer ofte samtidig. Ill.foto: laartist, iStockphoto

Å bistå personer med rus- og psykiske helseproblemer krever i mange tilfeller helt andre arbeidsformer enn for somatiske helse og omsorgstjenester. Nå foreligger veilederen «Sammen om mestring», et verktøy for kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Veilederen dekker et stort og bredt område. Den legger stor vekt på å se rus og psykisk helse i sammenheng.

– Når ulike tjenester eller fagprofesjoner skal samarbeide om tilbudet til brukerne er det viktig å ha en felles grunnleggende forståelse for rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer, og hva som forventes av tjenesteapparatet. Det ønsker vi å gi med den nye veilederen, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Viser retning

Mange av oss får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, og psykiske helseproblemer som angst, depresjon og rusmiddelproblemer står for flest tapte arbeidsår. Antall unge med uførepensjon på grunn av psykiske lidelser har økt. Mange av de som har alvorlige og sammensatte problemer har dårlige levekår og betydelig kortere forventet levetid.

– Helsetjenestene til mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblemer må ha brukerperspektiv, mer enn i dag. – Brukeren er den som best kan bedømme om tjenesten eller behandlingen fungerer tilfredsstillende, sier Svein Lie i Helsedirektoratet.

Andre arbeidsformer

Måter å bistå personer med rus- og psykiske helseproblemer krever i mange tilfeller helt andre arbeidsformer enn innen de somatiske helse- og omsorgstjenestene. Aktivt oppsøkende behandlingsteam og offensiv informasjon om tjenestetilbudet er noen sentrale arbeidsmåter i lokalt psykisk helse– og rusarbeid.

Last ned veilederen her

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ritalin (metylfenidat) kapsler på blå resept for voksne (Legemiddelverket)

Ritalin kapsler med modifisert frisetting fikk forhåndsgodkjent refusjon 15. mai 2014 til behandling av ADHD hos voksne.

Refusjonsberettiget bruk

Hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) hos barn fra og med 6 år som del av et behandlingsopplegg når støttetiltak alene ikke er tilstrekkelig. Behandling av ADHD hos voksne som del av et omfattende behandlingsprogram.

 

Se refusjonsvedtaket for Ritalin kapsler her

Les mer her

Flere mødre med depresjon fire år etter fødsel enn rett etterpå (BJOG)

En ny studie har undersøkt hvordan førstegangsfødende har det noen år etter at barnet er født. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Depresjon hos mor er vanligere fire år etter en barnefødsel enn rett etter. Kvinner som ikke får flere barn, er særlig utsatt for depresjon flere år etter fødselen, viser en australsk studie.

Den nye studien er en av de første til å undersøke hvordan det står til med den psykiske helsen hos mødre noen år etter fødsel. Forfatterne kaster nytt lys over hvor lenge kvinner er utsatt for økt risiko for depresjon etter en barnefødsel, og om det å ha ett eller flere barn spiller noen rolle.

De australske forskerne, med DPsych Hannah Woolhouse i spissen, fant at forekomsten av symptomer på depresjon var høyest fire år etter at kvinnene hadde født, og lavest tre måneder etter fødsel. I tillegg viste det seg at depresjon forekom dobbelt så ofte blant kvinnene som ikke hadde fått flere barn:

«Fire år etter fødsel oppga 22,9 prosent av kvinnene med ett barn at de hadde depressive symptomer, sammenlignet med 11,2 prosent av kvinnene med to eller flere barn», skriver forfatterne.

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 30,9 år, fra den yngste deltakeren på 18 år til den eldste på 50. Alle kvinnene var førstegangsfødende. De fleste var født i Australia og levde med en partner. Forfatterne trekker fram at studien hadde færre deltakere i aldersgruppen 18 til 24 år, og at det var få ikke-engelskspråklige kvinner fra andre land blant deltakerne, noe som kan være svakheter ved undersøkelsen. Studien, en longitudinell kohortstudie, ble gjennomført ved seks sykehus i Australia.

Deltakerne svarte på spørreskjemaer om symptomer på depresjon og sosiodemografiske forhold ved studiestart, og ble fulgt opp ved 3, 6, 12, 18 og 48 måneder etter fødsel. Forfatterne brukte også et skåringsverktøy til å måle eventuell partnervold.

83,4 prosent av deltakerne, eller 1102 kvinner, gjennomførte hele undersøkelsen. Kvinnene som besvarte spørreskjemaet ved oppfølging ved fire år hadde større sannsynlighet for å være eldre, og mindre sannsynlighet for å ha rapportert om partnervold, sammenlignet med kvinnene som bare deltok i 18 måneder.

Av deltakerne som hadde symptomer på depresjon fire år etter fødsel, hadde over halvparten rapportert om depresjon tidligere: 27 prosent i tidlig graviditet, og 48 prosent i løpet av det første året etter fødsel.

Det å ha oppgitt å ha symptomer på depresjon tidligere, var den sterkeste prediktoren for depresjon ved fire år etter fødsel. Risikoen for depresjon var imidlertid fire ganger så høy blant deltakerne som rapporterte om partnervold.

«I en tid der mye oppmerksomhet er rettet mot barns helse, trenger vi økt fokus på mødrenes helse – især med tanke på hvor tett helse hos mor og barn er knyttet sammen», konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Én ukes terapi for PTSD like effektivt som tre måneder (American Journal of Psychiatry)

Posttraumatisk stresslidelse kan redusere livskvaliteten kraftig hos den som er rammet. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Deltakerne i en ny, britisk studie hadde like stor nytte av én ukes intensiv kognitiv terapi for posttraumatisk stresslidelse som av tre måneder i terapi. – Intensiv terapi for PTSD kan være et godt alternativ til de tradisjonelle, ukentlige terapitimene, mener forskerne.

Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Både legemidler og samtaleterapi spesielt rettet mot PTSD brukes til å behandle lidelsen.

Samtaleterapi foregår vanligvis én eller to ganger i uka over lengre tid, skriver forfatterne bak den nye studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet American Journal of Psychiatry. Spørsmålet de stilte seg var om tiltaket kunne ha effekt dersom det blir gjennomført innenfor et kortere tidsrom?

De engelske forskerne undersøkte om en sjudagers intensiv-versjon av kognitiv terapi kunne være nyttig for pasienter med PTSD. Studien undersøkte også om kognitiv terapi hadde en spesifikk behandlingseffekt, sammenlignet med alternative samtaleterapier.

121 personer deltok i studien. Deltakerne ble randomisert til fire grupper:

  • Én ukes intensiv kognitiv terapi for PTSD
  • Ukentlig kognitiv terapi for PTSD i tre måneder
  • Ukentlig emosjonsfokusert støtteterapi i tre måneder
  • Fjorten dager på venteliste

Primært utfallsmål var endringer i PTSD-symptomer. Andre utfallsmål var endringer i funksjonshemming, angst, depresjon og livskvalitet.

Forfatterne fant at alle tiltakene med samtaleterapi hadde positiv effekt, sammenlignet med kontrollgruppen på venteliste. Ved oppfølging etter behandling hadde 73 prosent av deltakerne som fikk intensiv kognitiv terapi i én uke, og 77 prosent av deltakerne som fikk ukentlig kognitiv terapi i tre måneder, frisknet til fra sin PTSD. Til sammenligning hadde 43 prosent av deltakerne som fikk støtteterapi, og 7 prosent av personene på venteliste, frisknet til.

Kognitiv terapi, både i intensiv og tradisjonell versjon, var mer effektivt når det gjaldt symptomer på PTSD, funksjonshemming og angst, sammenlignet med støtteterapi. Deltakerne i intensivgruppa hadde raskere symptombedring, sammenlignet med deltakerne som fikk kognitiv terapi over tre måneder.

– Kognitiv terapi for PTSD i intensiv versjon, levert i løpet av én uke, er like effektivt som tradisjonell behandling med kognitiv terapi over et lengre tidsrom. Begge tilnærminger er mer effektive ved PTSD, sammenlignet med støtteterapi. Intensivbehandling er et godt og nyttig alternativ i behandlingen av PTSD, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

 

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du norske rapporter om vold, kriminalitet og overgrep

Noen grupper er mer utsatte for overgrep enn andre. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet rapporter om vold og overgrep, fra offentlige norske nettsteder.

Du finner rapportene to steder på Helsebiblioteket, på Traumer og overgrep, samt på Voldsrisiko og kriminalitet. Rapportene dekker et vidt spektrum av emner som for eksempel:

Helsebibliotekets rapportsamling tilstreber ikke å være komplett, men vi prøver å finne fram til rapporter som kan være nyttige i psykisk helsearbeid og helsevern. Du vil finne tilsvarende rapportsamlinger under de fleste spesialfeltene under psykisk helse. Hvis du vet om rapporter som vi ikke har lenket til, kan du gi oss et hint ved å sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Rapporter om traumer, stress og overgrep

Rapporter om voldsrisiko og kriminalitet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bedre etterlevelse med depotform av antidepressiva (CNS Drugs)

Depot-tabletter: Bedre etterlevelse, men ingen forskjell i effekt eller bivirkninger. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

I en nettverks meta-analyse publisert i CNS Drugs i mai fant ikke forskerne noen større forskjell i effekt og bivirkninger mellom umiddelbar og depot-tabletter av annengenerasjons antidepressiva. Depot-tablettene ga imidlertid bedre etterlevelse.

Depot-tabletter frigir virkestoffet langsomt og på forskjellige steder i fordøyelsessystemet. Dette gir en mindre plutselig økning i blodet av medikamentet. Fordelen med depot-tabletter kan være bedre etterlevelse og mindre risiko for bivirkninger. 

I en ny samle-studie inkluderte forskere sju RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) med direkte sammenlikninger mellom legemidler, og 94 sammenlikninger mellom aktiv substans og placebo. De fant bedre etterlevelse med depot-tabletter, men ingen forskjell i bivirkninger.

Nettverks meta-analyse

En nettverks meta-analyse er en meta-analyse der tre eller flere behandlinger blir sammenliknet, både direkte og indirekte. For å sikre validitet av funnene fra nettverks meta-analyser, må de systematiske oversiktene planlegges og gjennomføres svært nøye.

Fordelen med en nettverks meta-analyse er at man kan sammenlikne legemidler som ikke har blitt direkte sammenliknet med hverandre. Det kan spare tid og penger, men krever at forsøkene som ligger til grunn er godt planlagt og utført.

Les abstrakt av studien her

Aktuelle lenker:

Network meta-analysis-highly attractive but more methodological research is needed Artikkel i BMC. Forklarer nettverks meta-analyser.

Tablett Artikkel i Store Norske Leksikon. Forklarer forskjellen på flere typer tabletter.

Tablett eller depottablett? Forklaring på forskjell i virkemåte fra NHI.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mer spiseforstyrrelser hos unge som utvikler psykose (Dagens Medisin)

Spiseforstyrrelser kan være et tidlig tegn på mulig senere psykoselidelse. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

Langt flere unge med psykoselidelser enn psykisk friske har hatt spiseforstyrrelser som tenåringer, ifølge norsk forskning.

Det viser forsker og avdelingsoverlege Unni Bratlien ved DPS Lillehammer i sitt doktorarbeid.

Én av seks unge som har utviklet psykose, oppga ved 16-årsalderen at de hadde hatt spiseforstyrrelse.

Bratlien har undersøkt psykiske og fysiske plager, tankemessig funksjon, sosial funksjon, forhold i omgivelsene og bruk av helsetjenester hos ungdom i 16 årsalderen som senere utviklet schizofreni, bipolar lidelse eller andre psykoselidelser.

Data fra helseundersøkelser

Ungdommene er sammenlignet med en frisk kontrollgruppe, og det er benyttet data fra ungdomshelseundersøkelser i Oslo, Hedmark og Oppland.

Som 16-åringer svarte 17 prosent av de unge som senere utviklet en psykoselidelse, at de enten var behandlet for, eller burde ha fått behandling for, spiseforstyrrelser.

Til sammenligning var det bare tre prosent av dem som forble psykisk friske som svarte det samme da de var 16 år gamle.

– Dette har ikke vært vist før. Andre studier har vist cirka 15 prosent forekomst av spiseforstyrrelser hos personer med bipolare lidelser, og bare enkelttilfeller har vært beskrevet ved schizofreni. Vårt materiale var for lite til at vi kunne skille statistisk mellom ulike psykoselidelser, sier Unni Bratlien til Dagens Medisin.

Tidlig nedsatt sosial funksjon

Tilbakeblikksintervjuer viser at ungdom som får en psykoselidelse, opplevde at de hadde nedsatt sosial funksjon knyttet til venner og fritidsaktiviteter allerede før de fylte 11 år.

– Flere studier har funnet at de som utvikler psykose har fungert dårligere sosialt i mange år før de ble syke. Våre funn peker på noe som imidlertid ikke har vært godt nok undersøkt, og det bør forskes mer på dette, sier Bratlien.

Les mer her: Mer spiseforstyrrelser hos unge som utvikler psykose

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Usikkert om psykologiske lavterskeltilbud til somatisk syke barn har effekt (Kunnskapssenteret)

Studier viser at barn med alvorlig somatisk sykdom har to til tre ganger større risiko for å utvikle psykiske, sosiale og familiære problemer enn friske barn. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Vi kan ikke si noe sikkert om psykologiske lavterskeltilbud har positiv effekt på psykisk helse hos alvorlig somatisk syke barn viser en ny oppsummering fra Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom/lidelse.

– Hovedkonklusjonen er at vi ikke kan si noe sikkert om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse, som angst, depresjon, livskvalitet, mestring og psykososial funksjon hos alvorlig somatisk syke barn, sier prosjektleder og forsker Kristin Thuve Dahm ved Kunnskapssenteret.

– Men for barn med type 1 diabetes kan psykologiske tiltak som kognitiv atferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familiesystem-terapi muligens bidra til bedre psykisk helse, fortsetter Thuve Dahm. Dette understøttes av en meta-analyse som er inkludert i oppsummeringen.

Astma og diabetes

Forskerne inkluderte ti systematiske oversikter som til sammen presenterte resultater fra 21 primærstudier.

– Studiene omhandlet først og fremst psykologiske tiltak til barn med astma og diabetes, og inkluderte tiltak som kognitiv atferdsterapi (CBT), avspenning og pasientrettet undervisning med veiledning og rådgivning, sier Thuve Dahm.

Flere av de inkluderte oversiktene omhandlet studier som undersøkte tiltak gitt ved sykehus.  Noen av disse tiltakene kunne muligens også vært gjennomført i primærhelsetjenesten.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑