Veilederen skal gi god faglig støtte til helsepersonell som rekvirerer vanedannende legemidler, slik at avhengighet kan unngås og pasienter som allerede er avhengige får hjelp til å trappe ned.
Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet. Veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for rekvirenter: Fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført og det har kommet nye førerkortforskrifter.
Større aksept for bruk av opioder ved langvarige smerter
De faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika er lite endret. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet ved at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter. Den vil komme senere i 2014.
Samvalg eller shared decision-making innebærer at lege og pasient sammen bruker best tilgjengelig kunnskap for å bestemme pasientforløpet videre. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Simone Kienlin fortalte sin historie som kreftpasient, og fastslo at hun vil ha et ord med i laget om behandlingsbeslutninger som angår henne. Hun var en av foredragsholderne under et arrangement i Kunnskapssenteret om samvalg – et nytt uttrykk for brukerinvolvering.
Samvalg – shared decision-making – var temaet for den første kunnskapslunsjen i senteres ti-årige historie.
Samvalg tar kun et par minutter ekstra, ifølge Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna.
– Å involvere pasienter i beslutninger krever motivasjon, kompetanse og verktøy, men ikke mye tid, skriver han i sin blogg om dette på dagensmedisin.no dagen etter seminaret.
Vil bli samvalgsveileder
Temaet ble også belyst av allmennpraksis-professor og Cochrane-direktør Adrian Edwards ved Cardiff University og av Helsebibliotekets Øystein Eiring.
Ikke bare fastslo Kienlin at hun vil ha et ord med i laget om behandlingsbeslutninger som angår henne selv, hun er også villig til å hjelpe andre.
– Jeg håper å bli den første samvalgsveilederen i landet, konkluderte hun optimistisk.
Velger sammen
Simone Kienlin er brukerrepresentant i Helse Sør-Øst – og sykepleier. Sammen med Edwards, Eiring og aktive deltakere utdypet de ulike sider ved det i Norge nye uttrykket «samvalg» – eller «shared decision-making» som det omtales som internasjonalt.
I den ene ytterligheten bestemmer legen pasientens behandling, i den andre er beslutningen ene og alene pasientens – og midt imellom finner vi «samvalg», der pasient og lege sammen kommer frem til en god beslutning.
Deltakerne, som kom fra blant annet sykehus, helseforvaltningen, Kreftforeningen og Kunnskapssenteret, fikk en innføring i området gjennom blant annet eksempler fra teori og praksis. Flere stilte begrunnede spørsmål, og fikk fyldige svar i retur.
Forskere advarer mot å gi unge voksne for høye doser med antidepressiva. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Barn og unge som starter med antidepressiva i høyere doser enn normalt har dobbelt så stor risiko for å selvskade, viser en ny, amerikansk studie.
Tidligere forskning har vist at suicidal atferd er mer sannsynlig hos barn og unge som får antidepressiva, sammenlignet med kontrollgrupper som får placebo. Forskning har også vist at risikoen for suicidal atferd er lavere blant brukere av antidepressiva som er i midten av tjueårene og eldre.
Fram til nå har ingen studier undersøkt om risikoen for selvskading henger sammen med hvor store dosene av antidepressiva er, eller om risikoen kan knyttes til alder. Nå har forskere ved Harvard undersøkt om dosering og alder kan ha noe å si for risikoen for suicidal atferd og selvskading. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet JAMA.
Forfatterne fant at selvskading forekom dobbelt så hyppig blant barn og unge under 24 år som hadde fått høye doser med selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI´er, sammenlignet med barn og unge som hadde fått normale doser med medikamentene.
Funnene blant eldre brukere av SSRI’er sto i sterk kontrast til funnene i de yngre aldersgruppene: den absolutte risikoen for selvskading og suicidal atferd var langt mindre hos voksne i alderen 25 til 64 år. Forskjellen mellom høydose- og normaldose-deltakerne var lik null i denne aldersgruppen.
Studien var en prospektiv kohortstudie, der forfatterne analyserte data om 162 625 amerikanere mellom 10 og 64 år som led av depresjon. Alle deltakerne hadde startet behandling med SSRI’er med normale eller høyere doser av medikamentene i årene mellom 1998 og 2010:
– Vi er de første til å undersøke forholdet mellom dosering av antidepressiva og riskoen for selvskading i en kohortstudie. Kliniske konsekvenser av funnene våre kan være at leger bør unngå å starte behandling med SSRI’er med høye doser. Leger bør også følge opp alle pasienter som begynner med antidepressiva i flere måneder – barn og tenåringer bør følges særlig nøye, uavhengig om de har en historie med selvskading eller ikke, sier en av forskerne bak studien, Dr. Matthew Miller, til nettidsskriftet Medscape.
Som svar på spørsmålet om hva han tror årsaken kan være til at økt risiko for selvskading bare forekommer blant barn og unge, forteller forskeren at randomiserte, kontrollerte studier om antidepressiva versus placebo har vist det samme mønsteret.
– Hvorfor det er slik, er uklart. I og med at tidligere forskning har vist at antidepressiva har mindre effekt hos unge mennesker enn hos voksne, kan det være at voksne er mindre sensitive for en mulig suicidal effekt ved antidepressiva, sier han.
– En annen forklaring kan være at en eventuell suicidal effekt ved SSRI’er kan være aldersrelatert, uavhengig av hvor alvorlig depresjonen er, mener Dr. Miller.
Rusavhengighet og psykiske lidelser forekommer ofte sammen. Ill.foto: melhi, iStockphoto
Nettstedet ROP.no har vært gjennom en kraftig oppussing, og her kan du som arbeider med rus og psykiatri finne mye nyttig stoff. Blant annet har de laget flere kurs.
Mange med rusproblemer har også alvorlige psykiske problemer (rus og psykiatri – ROP), og omvendt er det mange pasienter i psykiatrien som har rusproblemer. For helsepersonell kan pasientgruppen være vanskelige å behandle. Det er derfor et stort behov for opplæring.
ROP.no har laget et opplæringsprogram for fagfolk som arbeider med ROP-pasienter. Dette er en del av implementeringen av Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av folk med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
Opplæringsprogrammet består av et innføringskurs i ROP, et fordypningskurs og et e-læringskurs. Innføringskurset ble holdt på mange forskjellige steder i landet i fjor, mens fordypningskurs blir holdt på Kjonerud utenfor Hamar i høst.
ROP.no har en enkel kunnskapstest, som de har kalt Kunnskapsropet. Det er en enkel quiz som det tar noen få minutter å gjennomføre.
Siden for brukere er kortfattet og mobilvennlig. Samtidig inneholder den mye viktig stoff for folk med rusproblemer.
Stress og utbrenthet hos sykepleiere kan få alvorlige konsekvenser både for dem selv og pasienter. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto
Veiledningskurs for utbrente sykepleiere minsket stress og økte arbeidslysten.
Stress og utbrenthet hos sykepleiere kan få negative konsekvenser for pasientbehandling, teamarbeid og enkeltindivider. Et veiledningsprogram om stress og utbrenthet ble derfor gjennomført for seks grupper med ansatte ved Drammen sykehus, Vestre Viken HF i 2010. I denne artikkelen vil vi beskrive arbeidsmodellen, presentere deltakernes temaer for veiledning og diskutere gruppeprosessen. Deltakerne rapporterer økt trivsel og kvalitet på det daglige arbeidet etter endt veiledning, framfor alt basert på økt innsikt i egne behov som leder til konkrete endringer i arbeidssammenheng. Dette bidrar til profesjonalisering av arbeidet i form av økt kunnskap, bedre pasientbehandling og økt samarbeid kolleger imellom. Vi tror at flere sykehus og grupper av helsearbeidere kan dra nytte av disse erfaringene.
Økt stress
Sykepleieryrket er preget av ansvar og omsorg for mennesker med ulike lidelser, og måten arbeidet utøves på har en direkte innvirkning på pasientbehandling og kommunikasjon med pasienter. Stress og utbrenthet kan påvirke yrkesutøvelsen på en negativ måte både kvalitativt og ved økt sykefravær. Flere studier rapporter økning i stressrelaterte plager for denne gruppen. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak for å hindre utvikling av utbrenthet hos den enkelte sykepleier med påfølgende belastning for arbeidsmiljøet.
Utbrenthet
Utvikling av stress og stressrelaterte tilstander som utbrenthet, kan forstås som et resultat av en langvarig ubalanse mellom krav til den enkelte og vedkommendes kontroll over egen arbeidssituasjon. Kristensen har pekt på at opplevd sosial støtte kan motvirke utviklingen av stressrelaterte plager. Kombinasjonen av høy grad av arbeidsrelatert stress, lav grad av kontroll og liten grad av sosial støtte kan altså øke risikoen for utbrenthet. Utbrenthet karakteriseres av emosjonell utmattelse, følelsesmessig distansering og på lengre sikt en opplevelse av redusert arbeidskapasitet.
Tiltak
Flere nyttige tiltak er utviklet for sykepleiere som erfarer slitenhet og utbrenthet. De fleste av disse er imidlertid etablert for individuell tilnærming, løsrevet fra arbeidssituasjonen, og effekten kan derfor svekkes når mye av årsaken er forhold på arbeidsplassen, som for eksempel uavklarte roller og fastlåste konflikter. Forebyggende tiltak mot slitenhet og utbrenthet blant sykepleiere vil derfor være viktig å gjennomføre i en arbeidssammenheng, der slike forhold belyses og der man kan utvikle kollegial sosial støtte.
Psykisk helsevernloven styrer tvangsbehandling for psykiske lidelser. Foto: jgroup, iStockphoto
Når pasienter med demens også har psykiske lidelser, er det Psykisk helsevern-loven som regulerer eventuell tvangsbehandling, skriver Helsedirektoratet i en tolkningsuttalelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Brevet er lagt på nett av Statens helsetilsyn.
Når pasienter med alvorlige psykiske lidelser blir gamle og får demens, kan det være vanskelig å avgjøre om pasientens symptomer skyldes psykisk eller somatisk sykdom.
Behandling av pasienter uten samtykkekompetanse blir vanligvis regulert av Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A. Men i tilfeller der pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg behandling, må også betingelsene i paragraf 4A3 oppfylles. Betingelsene er at unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til alvorlig helseskade, helsehjelpen anses som nødvendig, og tiltakene står i forhold til helsehjelpen. Selv om disse betingelsene er oppfylt, må helsehjelpen etter en helhetsvurdering framstå som den beste løsningen for pasienten.
Men i Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A2 om virkeområde står det: Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov om psykisk helsevern.
Psykisk helsevernloven
Hva sier så Psykisk helsevernloven? Hovedbestemmelsen (kapittel 3) er at helsehjelp kun skal gis med pasientens samtykke, med mindre pasienten ikke har samtykkekompetanse. Da har imidlertid nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Det må foreligge en alvorlig sinnslidelse (psykose eller liknende), demens eller psykisk utviklingshemming for at pasienten ikke skal ha samtykkekompetanse. Det står også i kapittel 3 at dersom pasienten ønsker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.
I brevet fra Helsedirektoratet står det om demens: «Om psykiske utslag av demens eller andre organiske sykdommer kan karakteriseres som alvorlig sinnslidelse, må vurderes konkret sett i forhold til om det kan sies å foreligge en psykose eller om tilstanden får så store konsekvenser for pasientens funksjons- og realitetsvurderende evne at den kan sidestilles med en psykosetilstand».
Mange hjertepasienter lider av depresjon. Ill.foto: kroach, iStockphoto
Hjertepasienter med depresjon og angst fikk det bedre med telefonbasert, tverrfaglig behandling, i en ny, amerikansk studie.
Depresjon og angstlidelser forekommer hyppig blant personer med hjertesykdommer. Forskning har vist at tverrfaglig behandling kan være nyttig ved depresjon og angst, men studier om effekten av tverrfaglig behandling hos hjertepasienter som får psykiske problemer etter akutt hjerte- og karsykdom, har fram til nå vært mangelvare.
Forskere fra Harvard står bak den nye studien som undersøker effekten av et tverrfaglig lav-intensitetstiltak på depresjon, angst og panikkangst hos hjertepasienter.
183 personer deltok i studien. Deltakerne i tiltaksgruppen fikk oppfølging fra en sosialarbeider kombinert med telefonbasert kognitiv atferdsterapi eller medikamentell behandling, avhengig av den kliniske tilstanden til pasientene. Tiltaket varte i seks måneder.
Kontrollgruppen gikk i ordinær behandling hos primærlege, som mottok oppdateringer om depresjon- og angstsymptomer hos pasienten fra sosialarbeideren. Deltakernes psykiske helse ble vurdert hver sjette uke.
Ved seks måneder fant forfatterne at:
Deltakerne som fikk telefonterapi hadde signifikant bedring i livskvalitet, symptomer på depresjon og generell fungeringsevne, sammenlignet med kontrollgruppen
Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt symptomer på angst eller antall nye sykehusinnleggelser på grunn av hjerteproblemer
– Funnene våre viser at et nytt lav-intensitetstiltak basert på telefonterapi og tverrfaglig behandling kan gi hjertepasienter bedre psykisk helse og økt livskvalitet, konkluderer forfatterne.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Det er stor variasjon mellom barn når de lærer seg å snakke. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto
Barn av mødre som brukte den vanligste typen antidepressiva (SSRI) i svangerskapet, kan ha økt risiko for forsinket språkutvikling ved treårsalder sammenlignet med barn av mødre som ikke brukte antidepressiva mens de var gravide. Det viser resultater i en studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen på Folkehelseinstituttet.
Resultatene fra studien viser at gravides bruk av antidepressiva kan ha innvirkning på språkutvikling. Funnene viser også at dersom den gravide hadde symptomer på angst og depresjon, økte risikoen for at barnet fikk forsinket språkutvikling. Forskerne understreker at svært få barn kom i kategorien som tilsvarer alvorlig forsinket språkutvikling.
Dette er en av få studier i verden som har sett på langtidseffekter hos barn etter mors bruk av antidepressiva i svangerskapet, og som har kunnet følge så mange barn over lang tid.
– Siden studien er blant de første av sitt slag, er det viktig at resultatene blir etterprøvd av andre forskere før det legges alt for stor vekt på dem, sier Svetlana Skurtveit, seniorforsker og professor på Folkehelseinstituttet og Universitet i Oslo.
Det er stor variasjon i når barn når ulike milepæler i utvikling. I denne studien har forskerne sett på språkkompetanse hos tre år gamle barn.
– Framover blir det viktig å studere barns videre språkutvikling for å finne ut om påvirkningen av SSRI-antidepressiva varer ved, mener Skurtveit.
Medikamentell behandling kan være nødvendig
En del gravide opplever depresjon under graviditeten og sykdommen kan trenge medikamentell behandling. Ubehandlet depresjon kan være skadelig for både mor og barn og medikamentell behandling kan derfor være det beste valget. Svetlana Skurtveit gjør oppmerksom på at funnene i studien ikke må brukes som argumenter verken for å unnlate å starte opp eller avslutte nødvendig medikamentell behandling.
Veilederen skal gi god faglig støtte til helsepersonell som rekvirerer vanedannende legemidler, slik at avhengighet kan unngås og pasienter som allerede er avhengige får hjelp til å trappe ned.
