Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2014

Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 (Folkehelseinstituttet)

Kjøring i påvirket tilstand er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker i Norge. Ill.foto: SoCalShooter, iStockphoto

Alkohol var i 2013 fremdeles det rusmiddelet Folkehelseinstituttet fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass.

Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam (virkestoff i blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er regionale forskjeller i bruken av rusmidler.

I 2013 ble det utført rusmiddelanalyser i 8550 saker hvor bilførere var mistenkt for påvirket kjøring. I tillegg kommer 1073 pusteprøver for alkohol som politiet tok lokalt.

I ca. 3200 saker ble det sendt inn blodprøver til Folkehelseinstituttet for ren alkoholanalyse.

I om lag 5300 saker ble det bedt om analyser for alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer. Instituttet undersøker i slike saker rutinemessig for over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, og påviser i snitt ca. tre stoffer i samme blodprøve.

For flere av stoffene er påvisningsgrensen senket i forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol (fra 1. februar 2012). Noen stoffer blir dermed påvist hyppigere etter denne innføringen. Det påvises rusgivende stoffer i 94 % av alle innsendte prøver fra politiet.

Alkohol påvist i annenhver prøve – cannabis og klonazepam i hver tredje

  • I 2013 påviste instituttet alkohol i 4828 prøver (56 %).
  • Cannabis og det beroligende legemiddelet klonazepam (virkestoff i Rivotril) er de to stoffene som påvises hyppigst etter alkohol. Cannabis ble påvist i totalt 1897 prøver og klonazepam i 1895 prøver, noe som utgjør 35 % av prøvene for hvert av stoffene.
  • Andre stoffer som påvises hyppig er amfetamin i 1726 prøver (32 %), metamfetamin i 1526 prøver (29 %) og det beroligende legemiddelet diazepam (virkestoff i Valium, Vival og Stesolid) i 1061 prøver (20 %). Amfetamin påvises i blodprøver både etter inntak av amfetamin og metamfetamin (metamfetamin omdannes i en viss grad til amfetamin i kroppen).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Som japansk turist gjennom angstens historie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Allan V. Horwitz:
Anxiety
A short history

Av A A Dahl

Johns Hopkins er et amerikansk toppuniversitet som har startet en serie med korte bøker i pocketformat om ulike sykdommers historie. Tidligere utgivelser omfatter malaria, nyresvikt, bipolar lidelse og antraks. Nå kommer angstens historie, som ikke handler om en sykdom, men om et viktig psykiatrisk symptom.

Å skrive en kort historie om noe helt sentralt i psykiatrien er en stor utfordring. Oppdraget er gitt til en sosiolog, og det oppleves negativt at forfatteren aldri har hatt noen behandlerkontakt med pasienter og at begrepet funksjonssvikt virker ukjent for ham.

Oppgaven kunne vært løst ved å følge angstteorier, behandlingsmetoder eller klassifikasjonssystemer gjennom historien, og forfatteren gir oss en blanding av alt dette. Han stopper kort ved sentrale høydepunkter for så å fare videre, og det er her min assosiasjon til japansk pakketurisme dukker opp. Mange har vel sett den strenge lille damen med flagg eller paraply som med fast hånd jager sin gruppe fra høydepunkt til høydepunkt med blikket konstant på klokken. Metoden gjør at man rekker over mye, men man skraper bare overflaten.

For den leseren som vil ha en rask introduksjon til angstens historie på 161 små sider er dette greit nok. Notene er på 22 sider og gir mange oppslag til å gå videre for den interesserte. Målgruppen må være leger i spesialisering i psykiatri og psykologer i starten av klinisk spesialisering.

Greske og romerske synspunkter er godt omtalt, mens middelalderen knapt er nevnt. Før man vet ordet av det, er forfatteren kommet frem til de engelske empiristene. De franske empiristene er nesten ikke berørt, og det sammen gjelder tysktalende psykiatri før Freud. Til gjengjeld får hans tidlige synspunkter stor plass, mens angsten i strukturmodellen bare så vidt nevnes. Angstforståelsen hos Bowlby eller Kohut er ikke omtalt.

Forfatteren har et ambivalent forhold til psykiatere, omtrent som vi andre har til deodoranter – det er bra at de finnes, men dumt at de trengs. Dette preger hans vurderinger av angsten slik den blir forstått i de amerikanske klassifikasjonssystemene fra DSM-III til DSM-5. Hans hovedsynspunkt er at angstlidelsene nå har stor plass i amerikanske medisin gjennom en uhellig allianse mellom psykiatere som trenger pasienter, og «big pharma» som trenger profitt og reklamerer for at alle angstpasienter trenger piller. At årsakskjeden kan gå den andre veien – med utgangspunkt i at mange pasienter har angst og derfor trenger behandling – er forfatteren helt fremmed.

Les anmeldelsen her

0

Her kan du få opplæring i bruk av skåringsverktøy

Bruk av skåringsverktøy kan være en del av samtalen. Ill.foto: track5, iStockphoto

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy. Her er en oversikt over hvordan du kan få opplæring i noen av verktøyene.

GAF og SCID-II er mye brukt av norske psykologer. Selv om det finnes skåringsmanualer, kan mange oppleve behov for mer opplæring i bruken av verktøyene.

Oslo Universitetssykehus, avdeling for personlighetspsykiatri, arrangerer i år kurs i GAF 2. juni og kurs i SCID-II 9. og 10. oktober. Begge kursene er godkjent av Den norske legeforening og Norsk Psykologforening.

Arbeider du med rusproblematikk, vil nettstedet snakkomrus.no kunne gi deg nyttige tips om hvordan du kan bruke kartleggingsverktøyene AUDIT, DUDIT, TWEAK, Alcohol-E og DUDIT-E i samtaler med pasienter. Nettstedet har en rekke videoer som i praksis viser hvordan verktøyene kan brukes.

Jobber du med arbeidspsykologi eller rekruttering, kan DNVs sertifisering av brukere av arbeidspsykologiske tester være interessant. Også firmaet Checkware som leverer skåringsverktøy, holder kurs.

Et annet skåringsverktøy som det ofte arrangeres kurs i, er M.I.N.I.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side for skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

0

Disse personlighetstrekkene påvirker søvnvansker ved skiftarbeid (Sykepleien.no)

Skiftarbeid kan gi søvnforstyrrelser. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Liten grad av robusthet og lav toleranse for å være trett predikerer søvnproblemer hos sykepleiere som jobber skift.

Disse funnene er nylig publisert av forskere ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer. Hensikten med studien var å undersøke om personlighetsfaktorer hos sykepleierne predikerte søvnproblemer hos dem som jobbet i vaktturnus.

Et utvalg på 6000 sykepleiere som arbeidet i minimum 50 prosent stilling ble trukket tilfeldig ut fra medlemsregisteret til Norsk Sykepleierforbund. For å sørge for variasjon i arbeidserfaringen deres ble personene stratifiserte i fem grupper etter ulik lengde siden avsluttet sykepleierutdanning. Vinteren 2008/2009 fikk personene tilsendt forespørsel om å delta i studien og spørreskjemaet som ble brukt til datainnsamling. 38 prosent (2048) valgte å besvare spørreskjemaene. To år senere ble nye skjemaer sendt ut. Da besvarte 1533 (74,9 prosent) av dem som også svarte i 2008/2009. Data fra de 700 som arbeidet i tredelt turnus og som hadde deltatt begge gangene, utgjorde datamaterialet i denne studien.

Søvnproblemer ble målt ved hjelp av Bergen shift work sleep questionnaire (BSWSQ). Skjemaet kartlegger søvnløshet og søvnighet/tretthet ved arbeid ulike tider på døgnet (dag, kveld og natt) og på hviledager. I tillegg ble det kartlagt i hvilken grad deltakerne opplevede seg mest våkne om morgenen eller om kvelden, grad av generell hardførhet, i hvilken grad de var fleksible med hensyn til å sove ulike tider på døgnet og grad av toleranse for å være sliten.

Deltakerne som var mest våkne om morgenen rapporterte mindre søvnproblemer når de jobbet dagskift enn dem som var meste våkene om kvelden ved toårsoppfølgingen. Om man var mest våken om morgenen eller om kvelden var ikke relatert til søvnproblemer ved kvelds- eller nattskift. Mer robuste personer hadde mindre søvnproblemer ved alle skift, mens de som var mer fleksible med hensyn til å sove på ulike tider på døgnet rapporterte mindre søvnproblemer ved kveld og nattskift.

Les mer her: Personlighet og søvnproblemer ved skiftarbeid

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– Økt livvidde ved kronisk stress (Psychoneuroendocrinology)

Overvekt og fedme øker over hele verden. Ill.foto: travellinglight, iStockphoto

Deltakerne i en ny studie hadde langt større risiko for fedme og metabolsk syndrom enn andre, selv om de spiste samme mat – fordi de var stresset. – Kronisk stress kan være en like viktig faktor bak overvekt som kostholdet, fastslår forskerne.

For første gang har forskere undersøkt hvordan stress virker inn på metabolismen hos mennesker. Bakgrunnen er en studie fra 2007 som observerte effekten av stress hos mus, og som fant at stress hang sammen med økt fedme og metabolsk syndrom hos dyrene, først og fremst gjennom aktivering av nevropeptid Y. Peptidet stimulerer matinntak og reduserer kroppens energiforbruk.

Forfatterne bak den nye studien ble inspirert av funnene i 2007-studien, og gjennomførte nylig en mindre undersøkelse med 61 kvinner.

Deltakere i en stressende livssituasjon hadde betydelig større risiko for fedme og metabolske forstyrrelser, sammenlignet med kontroll-deltakerne – selv om alle spiste samme type mat:

– Funnene våre viser at et kosthold med mye fett og sukker kombinert med kronisk stress kan knyttes til betydelig forverring av metabolismen og større livvidde. Konsekvensene av et fett- og sukkerrikt kosthold er på langt nær like helsetruende hos personer som ikke er stresset, skriver forfatterne bak den nye studien.

Alle deltakerne i studien var kvinner i overgangsalderen, med gjennomsnittsalder 62 år. 33 personer utgjorde stressgruppen, der alle hadde pleie- og omsorgsansvaret for en ektefelle eller forelder med demens. Kontrollgruppen bestod av 28 kvinner med lavt stressnivå. Stressgruppen oppga at de utførte pleie- og omsorgsoppgaver i gjennomsnittlig 13,6 timer om dagen, sammenlignet med ingen timer med omsorgsoppgaver blant deltakerne i kontrollgruppen.

Alle deltakerne rapporterte at de spiste høykalori-mat, det vil si produkter med høyt fett- eller sukkerinnhold. Forskerne tok blodprøver og målte magefett og nevropeptid Y-nivået hos alle deltakerne ved begynnelsen av studien og ett år senere.

Kvinnene med kronisk stress rapporterte ikke større inntak av høykalori-mat, sammenlignet med kontrollgruppen. Forfatterne fant likevel at jo flere timer brukt på pleieoppgaver, desto  større inntak av mat med høyt fett- eller sukkerinnhold, og høyere nevropeptid Y-nivåer. Etter å ha kontrollert for alder, fysisk aktivitet og bruk av medisiner, fant forskerne at et høyt inntak av fett- og sukkerholdig mat kunne knyttes til større aktivering av nevropeptid Y, større livvidde, mer magefett og høyere insulin-sensitivitet.

– Dersom videre forskning bekrefter sammenhengen mellom stress og metabolske forstyrrelser, viser funnene at det kan være nyttig å inkludere stressmestring i behandlingen av metabolsk syndrom og fedme – noe som er ferd med å nå epidemiske proporsjoner enkelte steder i verden, kommenterer nettidsskriftet Medscape.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Tvangsforsk – nettsted for forskning på tvang

Ill.foto: Colourbox
Hos Tvangsforsk finner du statistikk og forskning om tvangsbruk. Ill.foto: Colourbox

Nettstedet Tvangsforsk publiserer forskningsresultater og forskningsplaner om tvang i psykisk helsevern. Nettstedet drives av Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling i det psykiske helsevernet.

Tvangsforsk presenterer ferdig forskning, og bidrar økonomisk til ny forskning. Planlegger du å forske på tvang i psykiatrien, kan du søke om bidrag ved å fylle ut søknadsskjemaet deres.

Tvangsforsk arrangerer møter og en årlig konferanse. De publiserer statistikk om antallet vedtak om tvangsbehandling, hvor mange som til enhver tid er under tvangsbehandling, og andre emner.

Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling i det psykiske helsevernet driver nettstedet og holder til ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

 

Aktuelle lenker:

www.tvangsforskning.no

Se også vår samleartikkel om kunnskapskilder om bruk av tvang.

 

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

 

0

Knytter mobbing til betennelser i kroppen (PNAS)

Mobbing kan ødelegge liv. Ill.foto: clu, iStockphoto

Barn som blir utsatt for mobbing har økt betennelsesnivå i kroppen, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer i voksen alder, ifølge en fersk studie.

Mobbing kan ha alvorlige følger, både sosialt, psykisk og fysisk, og mange år etter. Nå viser en ny studie at de fysiske plagene mange mobbeofre opplever i voksen alder kan henge sammen med økt betennelsesnivå i kroppen i barneårene – muligvis som følge av mobbingen.

Barn som blir mobbet er oftere syke enn sine jevnaldrende, med magesmerter, søvnproblemer, hodepine og tapt matlyst, skriver forskerne bak den nye studien i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science. Forskerne fant at barn som ble mobbet hadde høyere betennelsesnivåer i hele kroppen, sammenlignet med klassekamerater som ikke var involverte i mobbingen.

– Vi er ganske sikre på at dette er en konsekvens av mobbingen. Betennelser kan forklare koblingen mellom mobbing og fysisk helse. En økning i betennelser kan føre til helseproblemer som hjertesykdom senere i livet, sier lederen for forskergruppen, William Copeland, til Reuters Health. 

Forskerne fulgte 1420 barn fra de var ni år til de fylte 21. De intervjuet barna og mødrene deres underveis om mobbing, og tok blodprøver fra barna hvert eller hvert annet år for å måle nivået av C-reaktivt protein, CRP, en blodprøve som særlig brukes ved diagnostikk av infeksjoner. Nivået av CRP stiger ved betennelsesreaksjoner i kroppen.

Hos alle barna i studien økte CRP-nivået etterhvert som de ble eldre, men barna som hadde blitt mobbet regelmessig, hadde større økning i betennelsesnivået, sammenlignet med de som ikke hadde vært innblandet i mobbing.

Jo oftere barna hadde oppgitt at de hadde blitt mobbet, desto mer økte CRP-nivået.

– Betennelse er fellesnevner ved en del sykdommer, som kreft og hjertesykdom, sier psykiater Andrew H. Miller, i en kommentar til funnene i studien.

– Idéen om at det å oppleve vonde ting kan føre til betennelse, kan være forbindelsen mellom traumer i barndommen og dårlig helseutfall senere i livet, mener han.

De forhøyede CRP-nivåene hos mobbeofrene indikerer at denne gruppen kan ha tre til fire ganger større risiko for å utvikle hjertesykdom eller diabetes senere i livet. Men for å få vite om antakelsen slår til, må forskerne vente til deltakerne har rundet 40 eller 50 år.

Forfatterne fant også at barn som mobbet, og som aldri selv hadde blitt mobbet, hadde lavere økning i betennelsesnivået, sammenlignet med barn som ikke var involvert i mobbing i det hele tatt.

– Dette er et vanskelig funn å håndtere, sier Copeland.

– Vi vil jo ikke oppmuntre folk til å begynne å mobbe andre.

– Mobbing kan være en måte å oppnå sosial status og suksess på. Det fins andre veier å gå for å få økt sosial status uten å ødelegge andre mennesker, understreker forskeren.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Trening trolig effektivt mot depresjon (Sykepleien.no)

Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto
Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Fysisk trening er trolig effektivt for å redusere depresjonssymptomer. Sammenliknet med psykologiske tiltak eller medikamenter er trening muligens ikke mer effektivt. Slik konkluderer forfatterne i en nylig oppdatert systematisk oversikt.

Depresjon er en vanlig sykdom som rammer over 100 millioner mennesker verden over. Depresjon kan ha en signifikant innvirkning på personers fysiske helse og livskvalitet. I Norge er depresjonstilstander også hyppig: 6–12 prosent har depresjon til enhver tid, betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Forskning har vist at både medikamentelle og psykologiske tiltak kan være effektive for å behandle depresjon. Likevel vil mange personer foretrekke alternative behandlingsformer. Noen retningslinjer forslår at fysisk trening kan være et valg i behandling av depresjon. Norske myndigheter anbefaler at alle voksne er fysisk aktive minst 30 minutter per dag.

Trening ble i denne oversikten definert som «planlagt, strukturert og gjentakende kroppslig bevegelse som gjøres for å bedre eller opprettholde en eller flere komponenter av fysisk funksjon».

Hva sier forskningen?

Forfatterne som står bak oppdateringen av denne systematiske oversikten vurderte effekten av fysisk trening som behandling for depresjon hos voksne sammenliknet med ingen behandling eller et annet tiltak.

Forfatterne inkluderte 39 studier og fant:

  • Trening er moderat mer effektivt enn ingen terapi for å redusere depresjonssymptomer
  • Trening er ikke mer effektivt enn psykologisk behandling, men denne konklusjonen er basert på lite antall studier
  • Trening er ikke mer effektivt enn medikamentell behandling med antidepressiva, men denne konklusjonen er basert på lite antall studier
  • Når bare studier av høy kvalitet ble inkludert ble ikke forskjellen mellom trening og ikke-trening så tydelig
  • Deltakerne i treningsprogrammer fulgte opp med fra 50 til 100 prosent deltakelse
  • Kunnskapen om effekten av trening på livskvalitet er usikker

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑