Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2014

Følelser som forandrer – Intensiv dynamisk korttidsterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Forskning viser at effekten av intensiv dynamisk korttidsterapi er lovende. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.

De siste tiårenes forskning på prosess og utfall i psykoterapi peker mot at pasientens engasjement, involvering og aktive deltagelse i det terapeutiske arbeidet er betydningsfulle faktorer for utfallet av behandlingen (Orlinsky, Rønnestad & Willutzki, 2004). Å legge til rette for optimal involvering og deltakelse er dermed en sentral oppgave for terapeuten. Innenfor affektfokuserte tilnærminger innebærer optimal involvering at pasienten er tilstrekkelig følelsesmessig aktivert innenfor sitt toleransevindu.

To typiske problemstillinger er at pasienten enten ikke er tilstrekkelig følelsesmessig involvert i det aktuelle temaet og dermed får liten effekt av behandlingen, eller at vedkommende overveldes av følelser knyttet til temaet og derfor opplever økt symptomtrykk. I begge tilfeller stagnerer terapien, og terapeuten må i tillegg håndtere vanskelige motoverføringsreaksjoner. Følgen kan bli at psykologisk behandling får begrenset virkning. Det er derfor vesentlig å finne terapeutiske modeller, holdninger og intervensjonsformer som muliggjør effektiv håndtering av slike prosesser.

Effektiv håndtering forutsetter at terapeuten har et egnet intervensjonssystem for å mobilisere meningsfylte og endringsbevirkende følelsesreaksjoner hos de pasientene som undertrykker følelser og dermed ikke lar seg engasjere i det psykoterapeutiske arbeidet. Vi har samtidig behov for gode kliniske markører for å gjenkjenne når pasienten overveldes og ikke er i stand til å arbeide videre med de aktiverte følelsene. I disse tilfellene trenger vi også virksomme terapeutiske verktøy for å regulere og restrukturere pasientens angstreaksjoner.

Disse utfordringene ble identifisert som sentrale av Habib Davanloo (1990b; 2005), en iranskfødt kanadisk psykiater. Den systematiske håndteringen av disse ble en essensiell komponent i hans «Intensiv dynamisk korttidsterapi» (ISTDP ; Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy). ISTDP er en terapiform som arbeider spesifikt med disse vanlige (og -etter vårt skjønn ofte stilltiende aksepterte) hindringene for effektiv psykoterapi, og benytter et intervensjonsapparat utviklet for å gjøre terapeuten i stand til å takle disse hindringene.

Les mer her: Følelser som forandrer – Intensiv dynamisk korttidsterapi

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fornuft og følelser i psykoterapiens historie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Motsetningene mellom «stoiske» og «romantiske» syn på våre følelser danner røde tråder gjennom psykoterapiens historie. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Bør vi følge fornuften eller lytte til våre følelser? Motsetningene i moderne psykoterapi har en viktig forhistorie.

Vår kulturelle forståelse av følelser rommer viktige motsetninger med dype røtter i vestlig idéhistorie. På den ene side har følelsene vært oppfattet som en trussel mot menneskelig moral, helse og fornuft. Samtidig har de vært ansett som grunnlaget for vår eksistens, samhandling og dømmekraft (Fonagy et al. 2005; Oatley, 2004; Solomon, 2009; Spezzano, 1993). Begge perspektiver er sentrale i moderne psykoterapi, hvor enkelte har oppfattet følelser som farlige og uforenlige med rasjonell dømmekraft, mens andre har betraktet følelsene som positive krefter som kan informere og integreres med praktisk fornuft.

I denne artikkelen forsøker jeg først å beskrive noen hovedlinjer i hvordan følelser har blitt forstått i ulike perioder av vestlig idéhistorie. Så diskuterer jeg hvordan disse perspektivene har vært med på å forme sentrale tradisjoner innenfor moderne psykoterapi.

Filosofiske syn på følelser i vestlig idéhistorie

I de filosofiske diskusjonene om menneskets fornuft og følelsesliv har følelsene ofte fått en underordnet rolle (Solomon, 2008). Platon (427–347 f.Kr.) beskrev motsetningene mellom fornuften og vårt følelsesliv som en grunnleggende konflikt i menneskesinnet (2001). Solomon (2008) fremhever at dette forholdet ofte har blitt beskrevet ut fra en metafor om fornuften som «mester» og følelsene som «slave», et bilde som illustrerer hvordan tanke og følelse gjennom store deler av filosofiens historie har blitt ansett som motstridende krefter i vår natur. I dette synet ligger det også et ideal om at følelsene bør være underlagt rasjonell kontroll, da de representerer mer primitive og potensielt farlige krefter i menneskesinnet.

Aristoteles – følelser som kilde til praktisk visdom

Aristoteles (384–322 f.Kr.) utfordret dette synet med en naturalistisk forståelse av følelser (2006, 2013). Aristoteles beskrev følelsene som meningsfulle fenomener som kan knyttes til bestemte forestillinger, kroppsfornemmelser og sosiale situasjoner. Følelser kan ifølge Aristoteles være fornuftige, dersom de bedømmer verden på en riktig eller rettferdig måte. I Retorikken foretar Aristoteles (2006) funksjonelle analyser av hvordan de ulike følelsene våre virker i menneskelig samhandling. For Aristoteles er følelser drivkreftene som får mennesker til å skifte oppfatning eller ta viktige avgjørelser. Dette innebærer at en klok forvaltning av følelsene er nær knyttet til betingelsene og mulighetene for menneskelig lykke (eudaimonia). I «Den nikomakiske etikk» var Aristoteles (2013) opptatt av hvordan mennesker kan kultivere kloke handlingsmønstre og bringe følelseslivet under personlig kontroll. Han brukte forestillingen om «den gylne middelveien» til å diskutere hvordan praktisk visdom (fronesis) innebærer å balansere mellom ytterpunkter av emosjonell erfaring, og understrekte betydningen av å kunne erfare og uttrykke følelser som sinne og frykt på en riktig måte (Schwartz & Sharpe, 2010). For lite frykt kan for eksempel være like destruktivt som for sterk frykt, mens det vil være viktig å uttrykke sinne overfor rett person – på rett tid, sted og måte. Hans forståelse av følelsenes rolle i menneskelivet foregriper flere moderne teorier om emosjoner i psykoterapi (se Fonagy et al., 2005, Greenberg, 2011; Konstan, 2007).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Cannabis under graviditeten kan skade fosterets hjerne (Dagens Medisin)

Et økende antall barn lider av konsekvensene av morens bruk av narkotiske stoffer under graviditeten. Ill.foto: toos, iStockphoto

Utviklingen av fosterets hjerne kan bli skadet dersom mor bruker cannabis under graviditeten. – Gravide bør avstå totalt fra bruk av cannabis, sier forsker Tibor Harkany ved Karolinska Institutet.

En studie fra Karolinska Institutet viser at cannabis har en kraftig påvirkning på hvordan nervecellenes koblinger utvikles hos foster.

I studien som nå publiseres i EMBO Journal har forskerne sett på hvordan den viktigste komponenten i cannabis, THC, påvirker fosterets hjerne.

Forstyrrer utviklingen

Resultatene viser at cannabisbruk under graviditeten kan føre til forstyrret utvikling av nervecellene i hjernebarken. Denne delen av hjernen styrer høyere kognitive funksjoner og muligheten til å skape minner.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor store mengder cannabis som skal til før utviklingen forstyrres, i studien benyttet vi målinger fra nokså tunge brukere. Men vi ser at det er et potensial for skader, som best kan unngås ved totalavholdenhet fra cannabis, sier Tibor Harkany til Dagens Medisin. Han er professor i nevrobiologi ved Karolinska og ved Medizinische Universität Wien, og har ledet studien.

Farlig under hele graviditeten

Forskerne har sett på virkning av cannabisbruk både mennesker og i mus. De fant ut at THC påvirket et av de proteinene som er viktige for nervetilvekst i hjernen. Nervetilveksten kan forandres hvis stoffet tilføres i den perioden av graviditeten når fosterets nerveceller kobler seg til hverandre, ifølge ki.se.

– Det ser ut til at risikoen for skader er tilstede ved bruk under hele svangerskapet. Tidligere forskning har vist at bruk i første trimester kan gi skader. Våre forsøk på mus har vist at  misbruk senere i graviditeten, det som tilsvarer andre og tredje trimester, også kan ha effekt på fosterets hjerne, sier Harkany.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Anorektikere er syke i 11 år før de får eksperthjelp (Dagens Medisin)

Personer med anoreksi opplever en intens frykt for fedme eller for å legge på seg. Ill.foto: martin-dm, iStockphoto

Eksperter mener at fastleger bør henvise personer med spiseforstyrrelser til spesialisthelsetjenesten tidligere.

– Det er bekymringsfullt hvor lenge pasientene er syke før de kommer hit, sier enhetsleder Elisabeth Hinderaker ved regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.

Voksne pasienter har i gjennomsnitt vært syke i over 11 år før de kommer til behandling hos Rasp. Svarene er selvrapportert av 200 pasienter i løpet av de siste fem årene. Barn og unge oppgir at de har vært syke i tre år før de får hjelp her.

Fastleger har ikke mulighet til å henvise pasienter direkte til RASP. Vilkåret er at behandling etter gjeldende retningslinjer har vært prøvd i spesialisthelsetjenesten, uten å lykkes.

Tidlig behandling avgjørende

Fastleger bør imidlertid bli flinkere til raskere å henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter ved mistanke om spiseforstyrrelser, mener overlege Inger Halvorsen ved RASP.

– Det er tankevekkende at sykdommen har vart så lenge før de kommer hit – når vi vet at tidlig hjelp i ung alder er avgjørende for å kunne bli frisk, sier Halvorsen.

– Vi ser flere eksempler på unge som klarer å overbevise legen sin om at de spiser nok, selv om de ikke gjør det. En typisk ung kvinne med anoreksi er ofte god til å argumentere, sier Halvorsen.

 Må veie og måle

– Hva bør fastleger se etter?

– Hvis en pasient har gått ned i vekt og ikke raskt går opp igjen, bør legen reagere. Man må veie og måle pasienter med mulig undervekt, og hos unge må en undersøke høydevekst. Det er viktig at fastlegene ikke ser seg blind på blodprøven: En blodprøve kan være normal selv om kroppen er avmagret, sier Halvorsen.

Hun tror mange leger kan ha en feilaktig forestilling om at det er vanskelig å få time hos BUP eller DPS.

– Alvorlige spiseforstyrrelser gir rett til prioritert helsehjelp. Unge med anoreksi bør tas imot i spesialisthelsetjenesten innen to uker, påpeker Hinderaker.

Les mer her: Anorektikere er syke i 11 år før de får eksperthjelp

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: – Au! De voksne slår! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

T-13-1129-01-Anm
Anne Vibeke Fleischer & Rikke Mølbak:
Au! De voksne slår!
En ørefik på vei

Av Jannike Engelstad Snoek

Familievold har lenge vært et skambelagt ikke-tema, men blir nå trukket mer og mer frem i offentligheten som både et personlig og samfunnsmessig problem. Disse to heftene gir veiledning om hvordan man kan snakke med barn om et tema som barnet av lojalitet prøver å holde skjult.

Dette krever en grunnleggende relasjon, og heftene retter seg derfor i hovedsak mot voksne som barnet kjenner over tid, som førskolelærere, lærere, besteforeldre eller bestevenners foreldre. Forfatterne presiserer at hensikten med heftene er å hjelpe barn til å forstå at det er lov å snakke om vanskelige følelser og at det er mulig å få hjelp. Det siste er ikke minst viktig, for volden opphører ikke av seg selv bare ved at barnet snakker om den. Heftene har derfor også henvisninger til relevante nettsteder der den voksne kan få hjelp til å følge opp det barnet har fortalt.

Heftene er bygd opp over samme lest, men tilpasset ulike aldersgrupper, 4 – 8 år (Au! De voksne slår!) og 9 – 13 år (En ørefik på vei). I et kort forord presenteres de to barna vi møter i de respektive heftenes fortellinger, deretter følger hoveddelen som består av små, enkeltstående fortellinger om ett av barna med beskrivelser av en hverdagssituasjon der barnet blir utsatt for vold, og til slutt et etterord beregnet på den voksne. Tanken er at den voksne skal lese en passende historie for eller sammen med barnet og invitere til en samtale om det leste, enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt.

Det anbefales at den voksne leser etterordet først og at man har lest hele heftet før man setter seg ned og leser det sammen med et barn. Det er nok en klok anbefaling fra forfatternes side: Er man for ivrig kan det fort virke mot sin hensikt – man skremmer barnet mer enn man hjelper det.

Den «voksne» teksten er enkel, lett forståelig og krever ingen spesiell forkunnskap. Her forklares hva familievold er og generelt om barns reaksjoner og atferd. Heftene kan brukes som tilleggsmateriale i grunnutdanningen av pedagoger, enten det er førskolelærere, lærere eller barnevernspedagoger, og de kan være nyttig lesing for alle som samarbeider med disse faggruppene til barns beste.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Om problemene i psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Joel Paris:
The intelligent clinician’s guide to the DSM-5

Av A Høye

Utgivelsen av den amerikanske diagnosemanualen DSM-V i mai i år har ført til mye diskusjon, ikke bare i psykiatriske fagmiljøer. I denne boken gir Joel Paris en god innføring i problemene knyttet til psykiatrisk diagnostikk generelt, og DSM-V spesielt.

Paris, professor i psykiatri i Montreal med mangeårig erfaring fra klinisk arbeid og forskning, er en nestor i faget. Han er også sjefredaktør for The Canadian Journal of Psychiatry.

I Europa brukes ICD-10, men selv om søkelyset er rettet mot DSM-V, er teksten i høyeste grad interessant også for europeiske lesere. Diagnosekategoriene kan ha noe ulik utforming, men argumentasjonen er relevant for begge systemene.

Boken er inndelt i tre hoveddeler. I den første delen tar forfatteren for seg historiske fakta rundt psykiatrisk diagnostikk og definisjon av sykdom, validitet, reliabilitet og klinisk nytte. Han gir interessante innblikk i prosessen rundt utvikling av DSM-V og understreker at DSM-V ikke representerer noen egentlig forskjell fra DSM-IV. Det er bare tatt noen skritt videre når det gjelder å gjøre avgrensningen mellom normalitet og sykdom enda mer utydelig. Dette er Paris’ viktigste poeng: Grensene utviskes, noe som fører til sykeliggjøring og overbehandling. Dette understrekes i den andre delen, der han beskriver diagnosegrupper nærmere. Den tredje og siste delen er en oppsummering.

Teksten fremstår som et velskrevet og velbegrunnet debattinnlegg. Forfatteren skriver underholdende og engasjert, selv om han gjentar hovedpoengene litt for ofte. Enkelte er sikkert uenige i argumentene når det gjelder for eksempel skepsis til tidlig diagnostikk av psykoser, inflasjon i bruk av diagnosen bipolar lidelse eller mangelfull og dårlig fundert avgrensning av depresjon, angst eller AD/HD, men argumentasjonen er overbevisende og basert på omfattende kunnskap fra ulike forskningsfelt. Forfatterens kritikk mot DSM-V (og ICD-10) er grunnleggende. På tross av dette mener han at en ufullstendig klassifisering er bedre enn ingenting. Hovedbudskapet er at både klinikere og forskere må vise stor grad av ydmykhet og pragmatisme når det gjelder diagnoser, stole på eget klinisk skjønn og være skeptiske til etablerte sannheter.

Boken er nok mest egnet for klinikere og forskere med over middels interesse for temaet, og mindre som håndbok for ferske klinikere. Likevel kan det være mye interessant og nyttig å hente, både i introduksjonskapitlet og i beskrivelsen av de ulike diagnosegruppene.

Les hele anmeldelsen her

0

Her finner du retningslinjer for søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk innen psykisk helse-feltet. Her er retningslinjene for søvnforstyrrelser.

Søvnvansker kan arte seg forskjellig. Noen har problemer med at de ikke klarer å sovne, noen våkner for tidlig og andre har en tendens til å falle i søvn når som helst. Ofte er søvnvanskene et symptom på underliggende problemer. Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker, så det er viktig med en grundig utredning før man starter behandling.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det kalles for SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Spesialiserte råd

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter engelskspråklige retningslinjer om søvnproblemer hos amerikanske Guidelines Clearinghouse. Der vil du finne mer spesialiserte råd.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om psykoterapi

Psykologer som vil holde seg oppdatert, bør ta en titt på Helsebibliotekets psykologitidsskrifter. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologitidsskrifter. Blant annet er alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen gratis tilgjengelige gjennom biblioteket.

Tidsskriftene handler om forskjellige temaer. Innenfor psykoterapi har Helsebiblioteket flere av de aller viktigste.

Her er noen eksempler:

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter innen psykoterapi hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑