Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

10. februar 2014

Knytter søppelmat til psykiske lidelser (Medscape)

Spis et kakestykke med glede, men få i deg mat som er mer næringsrik også, sier kostholdseksperter. Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto

Forskning fra hele verden viser stadig flere sammenhenger mellom et usunt kosthold og psykiske lidelser.

Har du som rutine å spørre pasienten med depresjon om inntaket av etterbehandlet mat? Har du ansvar for en eldre person som sliter med hukommelsen, uten å spørre om hvor mye transfett og sukker han spiser?

Det anerkjente tidsskriftet Medscape presenterer i en samleartikkel en rekke nyere forskningsfunn om sammenhenger mellom mat og utviklingen av psykisk sykdom.

Det meste av forskningen påviser en sammenheng og ikke nødvendigvis et årsak-virkning-forhold, mellom visse typer matvarer og psykiske lidelser. Samtidig melder mange klinikere om at den psykiske helsen til pasienter blir bedre når de fjerner «verstingene» fra kostholdet.

Her er noen av funnene som har blitt gjort innen forskningen i de siste årene:

  • En australsk studie fra 2011 viste at ungdommer som spiste søppelmat («junk food»), som potetgull, pizza og søtsaker, opplevde en forverring i den psykiske helsen over en to års-periode, sammenlignet med kontrollgruppen.
  • I den store, norske Mor og barn-undersøkelsen som ble publisert i fjor, var også søppelmat under lupen. I studen kom det fram at et høyt forbruk av slik mat under svangerskapet og de fem første leveårene til barna kunne knyttes til aggresjon og hyperaktivitet hos barna. I tillegg hadde barna med et usunt kosthold større vansker med engstelse, tristhet og angst.
  • I en tredje studie fant forskerne at deltakerne som hadde et kosthold av god kvalitet, hadde lavere risiko for å utvikle depresjon, mens deltakerne som spiste mer prossessert og usunn mat opplevde mer angst.
  • En omfattende undersøkelse fra Spania påviste sammenheng mellom økt risiko for depresjon og høyt forbruk av transfett. En annen studie har knyttet transfett til nedsatte kognitive evner og hukommelse både hos yngre og eldre kvinner.
  • En rekke studier har antydet at sukker og raske karbohydrater øker risikoen for å utvikle mild kognitiv svikt hos eldre.

Det hersker ikke enighet blant forskerne og ekspertene om hvilket kosthold som er det rette for en god, psykisk helse. De er likevel langt på vei enige i én sak: Det er kostholdet som en helhet som teller:

«Det fins ikke én type mat som bør spises eller som bør unngås for å redusere risikoen for psykisk sykdom», sier én av ekspertene. «Måten de ulike komponentene i maten vi spiser samhandler med kroppene våre på, er svært kompleks».

«Dette handler ikke om at du ikke kan spise et stykke kake, men at kakestykket ikke inneholder den næringen hjernen din behøver for å kunne håndtere alle kaloriene», sier Dr. Ramsey.

Spanske forskere trekker fram det tradisjonelle middelhavskostholdet som det beste og mest hensiktsmessige for hjernen vår fordi det inneholder mye sjømat og er rikt på omega-3 fettsyrer og plantebaserte matvarer.

– Når pasienten har en alvorlig psykisk lidelse, er det svært viktig å snakke med ham eller henne om maten hun spiser, hevder legen og forfatteren Drew Ramsey. Ramsey står bak boka The Happiness Diet: A Nutritional Prescription for a Sharp Brain, Balanced Mood, and Lean, Energized Body. – Hos pasienter som er feilernært så virker ikke medikamentene før manglene blir behandlet. Et tiltak som ofte mangler i psykisk helse-feltet, er å hjelpe pasientene med hva og hvordan de bør spise, sier Ramsey til det medisinske nettstedet Medscape.

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Veileder om hvordan forebygge angst og depresjon hos tenåringen (Journal of Affective Disorders)

Kontrollerende foreldre kan bidra til depresjon og angst hos tenåringer. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Manglende varme, overstyring, og konflikt mellom foreldrene øker risikoen for at tenåringer utvikler depresjon og angst, viser en ny studie. Forfatterne tilbyr veiledning for bekymrede foreldre i nye retningslinjer.

En gruppe forskere australske forskere har satt seg fore å undersøke hvilke trekk hos foreldre som øker risikoen for at barna utvikler depresjon og/eller angst i tenårene. Funnene fra den systematiske oversikten ble nylig publisert i Journal of Affective Disorders.

Her er de mest framtredende trekkene hos foreldre som kan knyttes til depresjon og/eller angst hos tenåringene i familien, ifølge oversikten:

  • Lite varme fra foreldrene (depresjon og angst)
  • Høyt konfliktnivå mellom foreldrene (depresjon og angst)
  • Overdreven innblanding (depresjon og angst)
  • Aversjon eller motvilje fra foreldrenes side (depresjon og angst)
  • Sterk kontroll (depresjon)
  • Lite rom for selvstendighet for tenåringen (depresjon)

Forfatterne undersøkte også hvilke strategier foreldre kan bruke for å unngå at barna deres utvikler depresjon og/eller angst senere i livet. På grunnlag av søk etter, og analyser av relevant litteratur, utviklet forfatterne et spørreskjema om 402 ulike foreldrestrategier. Spørreskjemaet ble sendt i tre omganger til et internasjonalt panel bestående av 27 eksperter, både klinikere og forskere. Ekspertene ble bedt om å vurdere hvor viktig hver strategi var i forebyggingen av angst og depresjon hos ungdommer.

Forfatterne identifiserte 90 ulike strategier, kategorisert i 11 undergrupper. Resultatene av denne studien ble formet til et sett retningslinjer som skal bistå foreldre i foreldrerollen.

– Vi har funnet et sett av foreldrestrategier som støttes av kunnskapsbasert forskning og eksperter. Veilederen kan hjelpe foreldre med å beskytte tenåringene sine fra depresjon og angstlidelser, og kan tas i bruk i vestlige, engelskspråklige land, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studiene her og her

Last ned retningslinjene her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om spilleavhengighet:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Slik blir du bedre til å snakke med barn og ungdom

Nettstedet Snakkomrus viser i praksis hvordan man kan gjennomføre vanskelige samtaler.

Det er vanskelig for barn å fortelle om vonde ting til fremmede. Men med enkle teknikker kan helsepersonell både komme igang med samtalen og gjennomføre den.

Videoene og e-læringskurset nedenfor kan hjelpe deg med å lære teknikkene. Ofte handler det om å bryte isen og vise at du lytter. Like viktig er det å opprette og beholde tillit.

Snakk med meg! er en veileder og film om det å snakke med barn. Veilederen er spesielt laget for ansatte i barnevernet, men både veilederen og filmen egner seg for alle som skal snakke med barn i jobben sin. Filmen lastes ned før den spilles av.

Barn som pårørende er et e-læringsprogram som handler om barn som pårørende. En vennlig fortellerstemme beretter om Line som har en mor med psykiske problemer.

Snakk om rus er et nettsted der helsepersonell kan lære hvordan de kan snakke med ungdom og voksne om rusproblemer. Filmene har ekspertkommentarer til viktige punkter i samtalene.

Aktuelle lenker:

Psykisk helse hos barn og unge på Helsebiblioteket

Følelser som forandrer – Intensiv dynamisk korttidsterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Forskning viser at effekten av intensiv dynamisk korttidsterapi er lovende. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.

De siste tiårenes forskning på prosess og utfall i psykoterapi peker mot at pasientens engasjement, involvering og aktive deltagelse i det terapeutiske arbeidet er betydningsfulle faktorer for utfallet av behandlingen (Orlinsky, Rønnestad & Willutzki, 2004). Å legge til rette for optimal involvering og deltakelse er dermed en sentral oppgave for terapeuten. Innenfor affektfokuserte tilnærminger innebærer optimal involvering at pasienten er tilstrekkelig følelsesmessig aktivert innenfor sitt toleransevindu.

To typiske problemstillinger er at pasienten enten ikke er tilstrekkelig følelsesmessig involvert i det aktuelle temaet og dermed får liten effekt av behandlingen, eller at vedkommende overveldes av følelser knyttet til temaet og derfor opplever økt symptomtrykk. I begge tilfeller stagnerer terapien, og terapeuten må i tillegg håndtere vanskelige motoverføringsreaksjoner. Følgen kan bli at psykologisk behandling får begrenset virkning. Det er derfor vesentlig å finne terapeutiske modeller, holdninger og intervensjonsformer som muliggjør effektiv håndtering av slike prosesser.

Effektiv håndtering forutsetter at terapeuten har et egnet intervensjonssystem for å mobilisere meningsfylte og endringsbevirkende følelsesreaksjoner hos de pasientene som undertrykker følelser og dermed ikke lar seg engasjere i det psykoterapeutiske arbeidet. Vi har samtidig behov for gode kliniske markører for å gjenkjenne når pasienten overveldes og ikke er i stand til å arbeide videre med de aktiverte følelsene. I disse tilfellene trenger vi også virksomme terapeutiske verktøy for å regulere og restrukturere pasientens angstreaksjoner.

Disse utfordringene ble identifisert som sentrale av Habib Davanloo (1990b; 2005), en iranskfødt kanadisk psykiater. Den systematiske håndteringen av disse ble en essensiell komponent i hans «Intensiv dynamisk korttidsterapi» (ISTDP ; Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy). ISTDP er en terapiform som arbeider spesifikt med disse vanlige (og -etter vårt skjønn ofte stilltiende aksepterte) hindringene for effektiv psykoterapi, og benytter et intervensjonsapparat utviklet for å gjøre terapeuten i stand til å takle disse hindringene.

Les mer her: Følelser som forandrer – Intensiv dynamisk korttidsterapi

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fornuft og følelser i psykoterapiens historie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Motsetningene mellom «stoiske» og «romantiske» syn på våre følelser danner røde tråder gjennom psykoterapiens historie. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Bør vi følge fornuften eller lytte til våre følelser? Motsetningene i moderne psykoterapi har en viktig forhistorie.

Vår kulturelle forståelse av følelser rommer viktige motsetninger med dype røtter i vestlig idéhistorie. På den ene side har følelsene vært oppfattet som en trussel mot menneskelig moral, helse og fornuft. Samtidig har de vært ansett som grunnlaget for vår eksistens, samhandling og dømmekraft (Fonagy et al. 2005; Oatley, 2004; Solomon, 2009; Spezzano, 1993). Begge perspektiver er sentrale i moderne psykoterapi, hvor enkelte har oppfattet følelser som farlige og uforenlige med rasjonell dømmekraft, mens andre har betraktet følelsene som positive krefter som kan informere og integreres med praktisk fornuft.

I denne artikkelen forsøker jeg først å beskrive noen hovedlinjer i hvordan følelser har blitt forstått i ulike perioder av vestlig idéhistorie. Så diskuterer jeg hvordan disse perspektivene har vært med på å forme sentrale tradisjoner innenfor moderne psykoterapi.

Filosofiske syn på følelser i vestlig idéhistorie

I de filosofiske diskusjonene om menneskets fornuft og følelsesliv har følelsene ofte fått en underordnet rolle (Solomon, 2008). Platon (427–347 f.Kr.) beskrev motsetningene mellom fornuften og vårt følelsesliv som en grunnleggende konflikt i menneskesinnet (2001). Solomon (2008) fremhever at dette forholdet ofte har blitt beskrevet ut fra en metafor om fornuften som «mester» og følelsene som «slave», et bilde som illustrerer hvordan tanke og følelse gjennom store deler av filosofiens historie har blitt ansett som motstridende krefter i vår natur. I dette synet ligger det også et ideal om at følelsene bør være underlagt rasjonell kontroll, da de representerer mer primitive og potensielt farlige krefter i menneskesinnet.

Aristoteles – følelser som kilde til praktisk visdom

Aristoteles (384–322 f.Kr.) utfordret dette synet med en naturalistisk forståelse av følelser (2006, 2013). Aristoteles beskrev følelsene som meningsfulle fenomener som kan knyttes til bestemte forestillinger, kroppsfornemmelser og sosiale situasjoner. Følelser kan ifølge Aristoteles være fornuftige, dersom de bedømmer verden på en riktig eller rettferdig måte. I Retorikken foretar Aristoteles (2006) funksjonelle analyser av hvordan de ulike følelsene våre virker i menneskelig samhandling. For Aristoteles er følelser drivkreftene som får mennesker til å skifte oppfatning eller ta viktige avgjørelser. Dette innebærer at en klok forvaltning av følelsene er nær knyttet til betingelsene og mulighetene for menneskelig lykke (eudaimonia). I «Den nikomakiske etikk» var Aristoteles (2013) opptatt av hvordan mennesker kan kultivere kloke handlingsmønstre og bringe følelseslivet under personlig kontroll. Han brukte forestillingen om «den gylne middelveien» til å diskutere hvordan praktisk visdom (fronesis) innebærer å balansere mellom ytterpunkter av emosjonell erfaring, og understrekte betydningen av å kunne erfare og uttrykke følelser som sinne og frykt på en riktig måte (Schwartz & Sharpe, 2010). For lite frykt kan for eksempel være like destruktivt som for sterk frykt, mens det vil være viktig å uttrykke sinne overfor rett person – på rett tid, sted og måte. Hans forståelse av følelsenes rolle i menneskelivet foregriper flere moderne teorier om emosjoner i psykoterapi (se Fonagy et al., 2005, Greenberg, 2011; Konstan, 2007).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Cannabis under graviditeten kan skade fosterets hjerne (Dagens Medisin)

Et økende antall barn lider av konsekvensene av morens bruk av narkotiske stoffer under graviditeten. Ill.foto: toos, iStockphoto

Utviklingen av fosterets hjerne kan bli skadet dersom mor bruker cannabis under graviditeten. – Gravide bør avstå totalt fra bruk av cannabis, sier forsker Tibor Harkany ved Karolinska Institutet.

En studie fra Karolinska Institutet viser at cannabis har en kraftig påvirkning på hvordan nervecellenes koblinger utvikles hos foster.

I studien som nå publiseres i EMBO Journal har forskerne sett på hvordan den viktigste komponenten i cannabis, THC, påvirker fosterets hjerne.

Forstyrrer utviklingen

Resultatene viser at cannabisbruk under graviditeten kan føre til forstyrret utvikling av nervecellene i hjernebarken. Denne delen av hjernen styrer høyere kognitive funksjoner og muligheten til å skape minner.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor store mengder cannabis som skal til før utviklingen forstyrres, i studien benyttet vi målinger fra nokså tunge brukere. Men vi ser at det er et potensial for skader, som best kan unngås ved totalavholdenhet fra cannabis, sier Tibor Harkany til Dagens Medisin. Han er professor i nevrobiologi ved Karolinska og ved Medizinische Universität Wien, og har ledet studien.

Farlig under hele graviditeten

Forskerne har sett på virkning av cannabisbruk både mennesker og i mus. De fant ut at THC påvirket et av de proteinene som er viktige for nervetilvekst i hjernen. Nervetilveksten kan forandres hvis stoffet tilføres i den perioden av graviditeten når fosterets nerveceller kobler seg til hverandre, ifølge ki.se.

– Det ser ut til at risikoen for skader er tilstede ved bruk under hele svangerskapet. Tidligere forskning har vist at bruk i første trimester kan gi skader. Våre forsøk på mus har vist at  misbruk senere i graviditeten, det som tilsvarer andre og tredje trimester, også kan ha effekt på fosterets hjerne, sier Harkany.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Anorektikere er syke i 11 år før de får eksperthjelp (Dagens Medisin)

Personer med anoreksi opplever en intens frykt for fedme eller for å legge på seg. Ill.foto: martin-dm, iStockphoto

Eksperter mener at fastleger bør henvise personer med spiseforstyrrelser til spesialisthelsetjenesten tidligere.

– Det er bekymringsfullt hvor lenge pasientene er syke før de kommer hit, sier enhetsleder Elisabeth Hinderaker ved regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.

Voksne pasienter har i gjennomsnitt vært syke i over 11 år før de kommer til behandling hos Rasp. Svarene er selvrapportert av 200 pasienter i løpet av de siste fem årene. Barn og unge oppgir at de har vært syke i tre år før de får hjelp her.

Fastleger har ikke mulighet til å henvise pasienter direkte til RASP. Vilkåret er at behandling etter gjeldende retningslinjer har vært prøvd i spesialisthelsetjenesten, uten å lykkes.

Tidlig behandling avgjørende

Fastleger bør imidlertid bli flinkere til raskere å henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter ved mistanke om spiseforstyrrelser, mener overlege Inger Halvorsen ved RASP.

– Det er tankevekkende at sykdommen har vart så lenge før de kommer hit – når vi vet at tidlig hjelp i ung alder er avgjørende for å kunne bli frisk, sier Halvorsen.

– Vi ser flere eksempler på unge som klarer å overbevise legen sin om at de spiser nok, selv om de ikke gjør det. En typisk ung kvinne med anoreksi er ofte god til å argumentere, sier Halvorsen.

 Må veie og måle

– Hva bør fastleger se etter?

– Hvis en pasient har gått ned i vekt og ikke raskt går opp igjen, bør legen reagere. Man må veie og måle pasienter med mulig undervekt, og hos unge må en undersøke høydevekst. Det er viktig at fastlegene ikke ser seg blind på blodprøven: En blodprøve kan være normal selv om kroppen er avmagret, sier Halvorsen.

Hun tror mange leger kan ha en feilaktig forestilling om at det er vanskelig å få time hos BUP eller DPS.

– Alvorlige spiseforstyrrelser gir rett til prioritert helsehjelp. Unge med anoreksi bør tas imot i spesialisthelsetjenesten innen to uker, påpeker Hinderaker.

Les mer her: Anorektikere er syke i 11 år før de får eksperthjelp

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑