Forskning fra hele verden viser stadig flere sammenhenger mellom et usunt kosthold og psykiske lidelser.
Har du som rutine å spørre pasienten med depresjon om inntaket av etterbehandlet mat? Har du ansvar for en eldre person som sliter med hukommelsen, uten å spørre om hvor mye transfett og sukker han spiser?
Det anerkjente tidsskriftet Medscape presenterer i en samleartikkel en rekke nyere forskningsfunn om sammenhenger mellom mat og utviklingen av psykisk sykdom.
Det meste av forskningen påviser en sammenheng og ikke nødvendigvis et årsak-virkning-forhold, mellom visse typer matvarer og psykiske lidelser. Samtidig melder mange klinikere om at den psykiske helsen til pasienter blir bedre når de fjerner «verstingene» fra kostholdet.
Her er noen av funnene som har blitt gjort innen forskningen i de siste årene:
- En australsk studie fra 2011 viste at ungdommer som spiste søppelmat («junk food»), som potetgull, pizza og søtsaker, opplevde en forverring i den psykiske helsen over en to års-periode, sammenlignet med kontrollgruppen.
- I den store, norske Mor og barn-undersøkelsen som ble publisert i fjor, var også søppelmat under lupen. I studen kom det fram at et høyt forbruk av slik mat under svangerskapet og de fem første leveårene til barna kunne knyttes til aggresjon og hyperaktivitet hos barna. I tillegg hadde barna med et usunt kosthold større vansker med engstelse, tristhet og angst.
- I en tredje studie fant forskerne at deltakerne som hadde et kosthold av god kvalitet, hadde lavere risiko for å utvikle depresjon, mens deltakerne som spiste mer prossessert og usunn mat opplevde mer angst.
- En omfattende undersøkelse fra Spania påviste sammenheng mellom økt risiko for depresjon og høyt forbruk av transfett. En annen studie har knyttet transfett til nedsatte kognitive evner og hukommelse både hos yngre og eldre kvinner.
- En rekke studier har antydet at sukker og raske karbohydrater øker risikoen for å utvikle mild kognitiv svikt hos eldre.
Det hersker ikke enighet blant forskerne og ekspertene om hvilket kosthold som er det rette for en god, psykisk helse. De er likevel langt på vei enige i én sak: Det er kostholdet som en helhet som teller:
«Det fins ikke én type mat som bør spises eller som bør unngås for å redusere risikoen for psykisk sykdom», sier én av ekspertene. «Måten de ulike komponentene i maten vi spiser samhandler med kroppene våre på, er svært kompleks».
«Dette handler ikke om at du ikke kan spise et stykke kake, men at kakestykket ikke inneholder den næringen hjernen din behøver for å kunne håndtere alle kaloriene», sier Dr. Ramsey.
Spanske forskere trekker fram det tradisjonelle middelhavskostholdet som det beste og mest hensiktsmessige for hjernen vår fordi det inneholder mye sjømat og er rikt på omega-3 fettsyrer og plantebaserte matvarer.
– Når pasienten har en alvorlig psykisk lidelse, er det svært viktig å snakke med ham eller henne om maten hun spiser, hevder legen og forfatteren Drew Ramsey. Ramsey står bak boka The Happiness Diet: A Nutritional Prescription for a Sharp Brain, Balanced Mood, and Lean, Energized Body. – Hos pasienter som er feilernært så virker ikke medikamentene før manglene blir behandlet. Et tiltak som ofte mangler i psykisk helse-feltet, er å hjelpe pasientene med hva og hvordan de bør spise, sier Ramsey til det medisinske nettstedet Medscape.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
