Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

9. desember 2013

Les gratis: Helsebibliotekets tidsskrifter om kjønn og seksualitet

Seksualitet og psykisk helse belyses i flere av tidsskriftene. Ill.foto: Kurhan, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen temaene kjønn og seksualitet. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Noen av tidsskriftene har en forsinkelse på inntil et år. Det betyr at tidsskriftet må være eldre enn 12 måneder før du kan lese det i fulltekst. Tidsskriftene dekker emner som hiv, kjønnsroller, feminisme og menns psykologi for å nevne noe. Du finner tidsskriftene på emnesidene for kjønn og seksualitet.

Her er noen eksempler:

AIDS and Behavior Forsinkelse: 365 dager. Tidsskriftet er dedikert til kunnskapsformidling, forebygging og behandling av AIDS. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil og tar for seg aspekter som risikogrupper, sykdomsmestring, medikamentell behandling, psykisk helse, geografi og pårørendearbeid. Tidsskriftet vil være interessant for forskere og alle som arbeider med forebygging og behandling av HIV og AIDS.

Archives of Women’s Mental Health Forsinkelse: 365 dager. Har som målsetning å være et forum for kunnskapsutveksling mellom fagfeltene psykiatri og gynekologi. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil og henvender seg til forskere og klinikere som arbeider med kvinner og psykisk helse. Tidsskriftet kommer ut med fire utgaver i året.

Canadian Journal of Human Sexuality Formidler informasjon og kunnskap om seksualitet. Trekker inn perspektiver fra medisin, psykologi og sosiologi.  Tidsskriftet henvender seg primært til forskere og klinikere som arbeider med mennesker og seksualitet.

Gay and Lesbian Issues and Psychology Review Ønsker å stimulere til forskning som utfordrer fordommer og stereotyp tenkning rundt homofile og lesbiske. Publikasjonen har som mål å fasilitere diskusjoner rundt psykologi knyttet homofile og lesbiske i Australia. Akademikere, praktikere og ufaglærte kan publisere. Tidsskriftet søker å være en motvekt i debatten om homofile og lesbiske, og passer for alle som er interessert i homofili og psykologi.

Journal of Men’s Studies Tidsskriftet er dedikert til kunnskap, teori og forskning om menn og maskulinitet. De publiserer empiriske og teoretiske forskningsartikler innen varierte temaer som etnisitet, sosioøkonomisk status, kultur og seksualitet. Publikasjonen har en tverrfaglig profil og tar perspektiver fra ulike fagdisipliner som psykologi, antropologi, historie, sosiologi og teologi. Tidsskriftet henvender seg til flere målgrupper som akademikere, klinikere, forskere, helsepolitikere og studenter.

Journal of Prenatal & Perinatal Psychology & Health
Tilgjengelig fra 10.01.1986-
Forsinkelse: 180 dager

Perspectives on Sexual and Reproductive Health Inneholder forskning og analyser av seksuell helse og rettigheter i USA og andre i-land. Publikasjonen har tre tiårs erfaring med analyse av forholdet mellom reproduktiv helse og politikk og handlingsprogram, samt konsekvensene for individet og samfunnet. Tidsskriftet passer for alle som er interessert i utviklingen innen seksuell helse-forskning og dens implikasjoner.

Psychology of Men and Masculinity Publiserer forskning og teori om menns psyke og psykologiske sider ved maskulinitet, inkludert hvordan gutters og menns psykologi påvirkes og formes av både biologisk kjønn og sosial påvirkning.

Sex Roles Forsinkelse: 365 dager. Fokuserer på kjønnsroller fra et tverrfaglig feministisk perspektiv. Publikasjonen tar opp varierte, kjønnsrelaterte temaer som sosialiseringsprosesser, barneoppdragelse, familieorganisering, seksualitet, kultur og personlighetsfaktorer. Tidsskriftet henvender seg til forskere og klinikere med interesse for kjønn og feminisme.

Aktuelle lenker:

Denne artikkelen er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 30.05.2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Antipsykotika kan være misforstått smertebehandling ved demens (Ageing Research Reviews)

Selvrapportering om smerte er ikke mulig hos pasienter med alvorlig demens. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Utfordrende atferd hos demenspasienter kan skyldes ubehandlet smerte. Riktig smertebehandling lindrer ikke bare smerten, men reduserer også agitasjon hos denne pasientgruppen, viser en ny oversikt.

Det kan være vanskelig å oppdage at pasienter med demens har smerte. Mange personer med demens har redusert hukommelse og språkbeherskelse, og kan ikke fortelle at de har det vondt. Atferd som å skjære grimaser og motsette seg pleie kan være tegn på smerte, men kan bli mistolket som aggresjon eller agitasjon, som er vanlige nevropsykiatriske symptomer på demens.

Uttrykk for smerte og agitasjon er to forskjellige ting og krever ulik behandling. Demenspasienter risikerer å bli overbehandlet for utfordrende atferd, som regel med antipsykotika, uavhengig av hva årsaken til aggresjonen kan være. Resultatet kan være bivirkninger som ikke oppveies av nytten av medikamentene.

En ny, systematisk oversikt viser at riktig smertebehandling med smertestillende midler reduserer aggressiv atferd.

Forfatterne søkte etter relevant litteratur i en rekke databaser og inkluderte seksten studier i oversikten. Seks av studiene undersøkte tiltak som bruk av smertestillende midler, opiater og paracetamol, rettet mot smerte og/eller atferd. Én studie undersøkte effekten av musikkterapi på atferd og smerte, mens ni studier undersøkte tiltak som rettet seg både mot smerte og atferd, blant annet kognitiv atferdsterapi og personsentrert dusjing og bading.

– Kunnskapen som er tilgjengelig i dag antyder at smertetiltak rettet mot atferd, og atferdstiltak rettet mot smerte, reduserer smerte og utfordrende atferd hos pasienter med demens. På grunn av moderat kvalitet på studiene og store sprik i metode og utfallsmål, bør funnene våre tolkes med forsiktighet,  konkluderer forfatterne.

– Hovedpoenget som slo meg da jeg så nøye på hva som karakteriserte de inkluderte studiene, var at ingen handlet om antipsykotika, som er et så vanlig atferdstiltak. Logisk så betyr dette at ingen studier om antipsykotika mot utfordrende atferd målte smerter som utfall. Ved nærmere undersøkelse av demensgruppen i Cochrane sin åpne oversikt over alle kontrollerte demensforsøk, så rapporterte studier om antipsykotika mot atferdsproblemer sjelden også på andre mål for livskvalitet. Det synes jeg er temmelig sjokkerende.

Det skriver Caroline Struthers, selv ansatt i Cochrane-samarbeidet, i en kommentar til oversikten.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hasjmisbruk er svært arvelig (Folkehelseinstituttet)

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Ill.foto: belterz, iStockphoto

Narkotikamisbruk – og særlig cannabismisbruk – er mer arvelig enn tidligere antatt.

Oppvekstmiljø og tilgjengelighet er viktig for om man prøver ut narkotika. Noen få av alle som prøver, blir misbrukere. De fleste av disse har en genetisk sårbarhet som de ikke kjenner til på forhånd. Dette kommer fram i en ny stor studie fra Folkehelseinstituttet.

– Ingen vet på forhånd om de er arvelig disponert eller ei. Man må bruke for å bli misbruker. Bruken vil trigge misbruket hos dem som er genetisk disponert og denne sårbarheten er mye sterkere enn vi tidligere antok, sier forsker Eivind Ystrøm.

Han sier videre at dette betyr at man i folkehelsearbeidet må jobbe for at så få som mulig får anledning til å prøve narkotika. De personene som bærer på en genetisk disposisjon for å bli avhengige kan ikke på forhånd vite om de er sårbare.

Forskerne Eivind Ystrøm og Ted Reichborn-Kjennerud fra Folkehelseinstituttet og samarbeidspartnere ved Virginia Commonwealth University i USA, har undersøkt arvbarheten av narkotikabruk og -misbruk. Forskerne har benyttet data fra tvillingregisteret i Virginia, og denne studien brukte opplysninger fra nesten 1800 mannlige tvillinger født i perioden 1940 til 1974.

Bruk og misbruk av følgende narkotikatyper ble undersøkt: cannabis (hasj og marihuana), kokain, stimulanter (f.eks. amfetamin og ecstasy), beroligende midler (f.eks. rohypnol og valium) og hallusinogener (f.eks. LSD og «magic mushrooms»).

Les mer her: Hasjmisbruk er svært arvelig

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik kommer kvetiapin ut sammenlignet med andre midler mot schizofreni (Cochrane)

En oversikt viser at mye av forskningen om ulike typer antipsykotika har skjevheter. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Kvetiapin er ikke nødvendigvis det mest hensiktsmessige antipsykotikum ved schizofreni, selv om legemiddelet er mye brukt. Over halvparten av alle som begynner med kvetiapin, slutter å bruke medikamentet etter noen uker, viser en ny, systematisk oversikt fra Cochrane-gruppen.

Annengenerasjons, eller atypiske, antipsykotika har blitt førstelinje-behandling ved schizofreni i mange land. Medikamentene antas å være mer effektive for å redusere symptomene på schizofreni, sammenlignet med eldre typer antipsykotika, såkalte førstegenerasjons preparater. Forskning har antydet at annengenerasjons antipsykotika også gir færre uønskede bivirkninger, som søvnighet, vektøkning og skjelving.

Kunnskapen om forskjellene mellom de ulike annengenerasjons-medikamentene er imidlertid liten.

Hensikten bak den nye Cochrane-oversikten var å sammenligne effekten av kvetiapin med andre annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni og schizofreni-lignende psykoser.

Forfatterne søkte i Cochrane-databasen etter relevante studier, og kontaktet også farmasøytiske produsenter, legemiddelnemnder og forfatterne av studiene for mer informasjon. Den nye oversikten inkluderer 35 studier, med totalt 5971 deltakere. Studiene sammenligner kvetiapin med klozapin, olanzapin, risperidon, ziprasidon, paliperidon og aripiprazol.

Forfatterne fant at:

  • Over halvparten av kvetiapin-brukerne sluttet med medikamentet etter noen få uker, noe som begrenser påliteligheten av funnene i studien betydelig. Oversikten sier ingenting om årsakene til at mange slutter med medikamentet etter kort tid, ettersom dette lå utenfor området forfatterne ønsket å belyse.
  • Kvetiapin kan være noe mindre effektivt i å redusere symptomer, sammenlignet med risperidon og olanzapin.
  • Kvetiapin kan gi mindre vektøkning og færre uønskede bivirkninger, sammenlignet med olanzapin og paliperidon. Sammenlignet med risperidon og ziprasidon, har kvetiapin flere uønskede bivirkninger og gir større vektøkning.
  • Noe kunnskap antyder at personer som står på kvetiapin har flere sykehusinnleggelser, sammenlignet med personer som tar risperidon eller olanzapin.

– De fleste forskningsrapportene som sammenligner antipsykotiske medikamenter, har begrenset verdi på grunn av skjevheter og antakelser. Et mye større omfang av kunnskap er tilgjengelig for videre forskning om effekten av dette mye brukte medikamentet, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Evidensbaserte diagnoser: en forutsetning for evidensbasert behandling (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mange klinikere bruker aldri strukturerte vurderingsinstrumenter i sin praksis. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

En kirurg velger ikke bort røntgen til fordel for ustrukturerte intervjuer med lav reliabilitet. Hvorfor skal vi stole mer på en psykolog som velger vekk evidensbaserte utredningsmetoder?

Kostnadseffektiv, evidensbasert utredning og behandling er svært velkommen. Så langt har evidensbasert behandling fått mest oppmerksomhet. Det er forståelig, da de aller fleste ønsker behandling for sine vansker og ikke bare et navn på dem. Men uten evidensbaserte diagnostiske vurderinger er det umulig å oppnå effektiv evidensbasert behandling. All evidensbasert behandling er basert på at man vet hva som skal behandles. Diagnostiske feilvurderinger kan føre til både forsinket behandling og/eller forverret prognose (Kowatch, Youngstrom, Danielyan & Findling, 2005).

Dårlig overensstemmelse mellom ulike klinikeres diagnostiske vurderinger er dessverre godt dokumentert. Symptombildet og hverdagsbelastningen beskrives og vurderes også ulikt av klinikere, pasienter og foresatte. Når vi vet at slikt samsvar predikerer den videre behandlingsprosessen og behandlingsutfallet, både i form av økt deltakelse (mindre kansellering og drop-out) og større symptomreduksjon (Jensen-Doss & Weisz, 2008), sier det seg selv at situasjonen er uheldig. Og når vi vet at mer enn tre av fire behandlinger startes uten at det er konsensus mellom kliniker, foreldre og ungdom i beskrivelsen av symptombildet (Hawley & Weisz, 2005), er det hele bekymringsfullt.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Vurder din sykemeldingspraksis

Nå kan du sammenlikne din sykemeldingspraksis med andres. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

Synes du sykemelding er vanskelig, eller skulle du gjerne ha sammenliknet din praksis med andres?

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for sykemelding som tar for seg det grunnleggende, men også vanskelige tilstander og situasjoner og samarbeid med andre aktører. Noen ganger finnes det bedre alternativer enn sykemelding. Veilederen beskriver hva man kan gjøre med tilrettelegging på arbeidsplassen.

Noen ganger vil det være riktig med en gradert sykemelding, det vil si at pasienten arbeider redusert tid. Vet du hvilke regler som gjelder?

Avventende sykemelding er forskjellig fra gradert sykmelding i det at behandler ikke vurderer uføregrad. Arbeidsgraden blir istedenfor bestemt på arbeidsplassen. Forhandlingene om hva som er mulig på jobb flyttes fra behandlerkontoret til arbeidsplassen. Løsningen kan være alt fra å fjerne noen spesielt belastende arbeidsoppgaver, til større endringer.

Du kan også sammenlikne din sykemeldingspraksis med andres. Du må da logge inn hos NAV. Du kan bruke MinID eller vanlig BankID til dette.

Aktuelle lenker:

Faglig veileder for sykmeldere

Innlogging til vurdering av egen praksis

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Barndomstraumer og psykoser: en integrert forståelsesmodell (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Barndomstraumer er knyttet til en økning i både emosjonelle og psykotiske reaksjoner på stress i dagliglivet. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Relasjonstraumer i barndommen kan være knyttet til utvikling av sensitivitet for stress og til utvikling av psykoser. Det kan skyldes endringer i hjernens systemer for hvordan stress fortolkes og oppleves av individet.

Relasjonstraumer1 i barndommen – som fysisk mishandling, seksuelt misbruk, og omsorgssvikt – er knyttet til utviklingen av en rekke psykiske lidelser (Larkin & Read, 2008). Voksne med psykoser har i større grad enn normalbefolkningen og andre pasientgrupper erfart slike alvorlige traumer i barndommen (se Klæth & Hagen, 2009 for en innføring). For eksempel viste en metaanalyse av 59 studier på inneliggende pasienter med psykose en forekomst av seksuelt eller fysisk overgrep i barndommen hos 55 % av mennene og 65 % av kvinnene (Read, Morrison & Ross, 2005).

En gjennomgang av seks studier av pasienter med schizofreni fant emosjonelt misbruk hos 47 % og emosjonell neglisjering hos 51 % (Read, Fink, Rudegeair, Feletti & Whitfield, 2008). En metaanalyse av 36 studier fant at en rekke ulike former for barndomstraumer (overgrep, neglisjering, foreldres død) hver økte risikoen for psykose med mellom 70 % og 240 % (Varese et al., 2012). Både prospektive og retrospektive studier har vist en dose–respons- sammenheng mellom antall alvorlige barndomstraumer og psykose (Read, Bentall & Fosse, 2009). I en studie som så på relasjonen mellom antall traumer og ettervirkninger av disse hos 6,437 barn, fant Schreier et al. (2009) at erfaringer med mobbing i 8–10-årsalderen doblet risikoen for psykosesymptomer i 12-årsalderen. Barn som var utsatt for flere typer mobbing, hadde en 360 % høyere risiko for å utvikle psykosesymptomer. Denne kumulative effekten av traumer virker å bety mer for utviklingen av psykosesymptomer enn barnets alder ved traumatiseringen (Arsenault et al., 2011).

Til tross for høye forekomstrater av alvorlige barndomstraumer, og forskningsfunn som viser til en dose–respons-sammenheng mellom traumer og psykoser, satses det fremdeles enorme ressurser på å identifisere genetiske varianter som kan ligge til grunn for psykoselidelser. I sårbarhet–stress-modellen fra 1977 åpnet imidlertid Zubin og Spring for at sårbarhet kan bero på tidlige stresserfaringer, spesielt ekstreme belastninger, selv om de også anså samspillet med genetikk som sentralt.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Menn er like deprimert som kvinner (Dagens Medisin)

En del menn uttrykker sin depresjon annerledes enn kvinner. Ill.foto: Nikada, iStockphoto

Når symptomer som aggresjon og risikoatferd inkluderes i diagnostiseringen, er like mange menn som kvinner deprimert, ifølge ny studie. – Vi tror menn er underdiagnostisert for depresjon, sier seksjonssjef Lars Tanum ved Ahus.

En amerikansk studie har sett på opplevelsen av depresjonssymptomer hos menn versus kvinner. Studien er publisert i Jama i oktober med Lisa A. Martin som førsteforfatter.

Når forskerne inkluderer symptomer på depresjon som aggressivitet, stoffmisbruk og risikoatferd, i tillegg til de tradisjonelle symptomene, er det like mange menn som har depresjon som kvinner.

– Scoringsskjemaene vi bruker i psykiatrien burde ha vært forbedret, og spørsmålene burde i større grad ha vært tilpasset menn, kommenterer seksjonssjef dr.med. Lars Tanum ved Ahus.

Flere kvinner
Studien bruker data fra en nasjonal undersøkelse av forekomsten av psykiske lidelser blant engelsktalende voksne i USA, og er en analyse av sekundære resultatparametere. Hypotesen var at menn opplever andre symptomer på depresjon enn kvinner gjør.

Tanum sier det er grunn til å tro at resultatene fra USA også er representative for norske forhold.

– Vi vet ikke sikkert hva forekomsten av depresjon i befolkningen er, men vi ser at flere kvinner enn menn oppsøker helsevesenet for depresjon og for andre typer psykiske lidelser.

Les mer her: Menn er like deprimert som kvinner

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑