Kommunepsykologer bruker mesteparten av arbeidstiden til foreldreveiledning og samtaler med enkeltpersoner med psykiske lidelser eller plager, mens lite tid brukes på gruppe- og befolkningsrettede forebyggingstiltak. Det kommer fram i den nye rapporten Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv.
Hensikten med rapporten har vært å skaffe kunnskap om kommunepsykologenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Funnene baserer seg på data fra telefonintervjuer med 100 kommunepsykologer (psykologer som arbeider i PP-tjenesten eller barnevernet er ikke inkludert). Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet.
Resultatene viser at:
- De fleste kommunepsykologene var relativt nye i sine stillinger og arbeidet i kommunale helsetjenester.
- De fleste arbeidet med kliniske oppgaver som samtaler med barn og unge samt foreldreveiledning, og dette opptok mesteparten av arbeidstiden deres.
- Veiledning av andre ansatte i kommunen var en arbeidsoppgave som en stor del av kommunepsykologene brukte tid på og som de anså som viktig.
- Lite tid ble brukt på forebyggende tiltak rettet mot grupper eller hele befolkningen.
- Kommunepsykologene rapporterte at de ønsket å bruke mer tid på forebygging, veiledning av andre ansatte og undervisning, men at arbeidspress og etterspørsel etter samtalebehandling var hindringer for å få dette til.
Bør satse mer på forebygging
– Selv om de fleste kommunepsykologene ser på forebygging som en viktig arbeidsoppgave, sier flere av dem at et tilbud til enkeltindivider som allerede har plager eller lidelser oppleves som mer presserende, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major. Hun mener det er viktig at kommunepsykologene også kan utgjøre et lavterskeltilbud til personer som har psykiske plager.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
