Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

23. april 2012

Ny veileder om utredning av barn og ungdom med psykoser klar i mai (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mye tyder på at psykoser hos barn og ungdom er mer vanlig enn hva mange klinikere er seg bevisst. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Oslo universitetssykehus har publisert Veileder for utredning av barn og ungdom med psykoser i Helse Sør-Øst, som oppdateres i mai 2012.

En artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening gir med utgangspunkt i Veileder for utredning av barn og ungdom med psykoser en kort oversikt over karakteristika ved psykoser og psykoserisiko hos unge og viktige behandlingselementer:

Psykoser forbindes vanligvis med voksne, men forekommer også hos barn og unge. Det er viktig å komme tidlig til med behandling, og studier har vist at varighet av ubehandlet psykose har betydning for prognose, selvmordsrisiko og livskvalitet. Likevel er varigheten av ubehandlet psykose lengre hos unge enn hos voksne.

Psykose hos unge er vanligvis preget av udifferensierte symptomer, høy grad av komorbiditet og snikende debut. Tilstanden kan være vanskelig å oppdage, og studier viser at varigheten av ubehandlet psykose (VUP) er lengre for ungdom enn for voksne.

Behovet for kompetanseheving på tvers av ulike instanser i hjelpeapparatet er stort. Det er spesielt viktig at allmennpraktikere besitter denne kompetansen, siden de ofte er den første instansen de unge henvender seg til.

Forekomst og etiologi

Psykosespekteret favner både schizofreni, affektive psykoser, rusutløste psykoser og organiske psykoser. Diagnosekriteriene for unge er de samme som for voksne, men symptomer kan fremstå som forskjellige på ulike utviklingsnivåer. Schizofreni anser vi som den alvorligste av psykosespekterlidelsene.

Hos barn opp til 12 år er schizofreni lavfrekvent (1/10 000), med en suksessivt høyere forekomst fra 13 år og oppover. I litteraturen anslår man en prevalens av schizofreni på 0,2 – 0,4 % hos unge mellom 13 og 18 år, men det er ingen gode studier på dette.

Registerdata fra Storbritannia viser en prevalens av psykotiske lidelser på 0,4 % i aldersgruppen 5 – 18 år, og at 24,5 % av innleggelsene i sengepost for ungdom skyldtes schizofreni. En australsk studie av psykosepasienter med en første episode viste at 20 % debuterte med en psykosespekterlidelse før fylte 18 år, mens 50 % av de som debuterte med schizofreni, gjorde dette før fylte 18 år.

Les mer: Psykoser hos barn og ungdom

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.



0

Kolinesterasehemmere kan gi en bedre hverdag ved Parkinsons sykdom og demens (Cochrane)

Parkinson med demens: En bedre hverdag med kolinesterase inhibitorer. Ill.foto: JPStrickler, iStockphoto

Personer med Parkinsons sykdom og demens kan få en bedre hverdag med kolinesterasehemmere, ifølge en ny Cochrane-rapport. Legemidlene ser ikke ut til å gi effekt hos pasienter med Lewylegeme-demens, eller hos pasienter med Parkinson uten demens.

Hos personer som er rammet av Alzheimers sykdom, går nerveceller som benytter acetylkolin som kjemisk transmittor, tapt. Symptomene på demens blir verre, desto flere nerveceller som går tapt.

Kolinesterasehemmere er en gruppe legemidler – donepezil, rivastigmin og galantamin – som forhindrer nedbryting av nevrotransmittoren acetylkolin i hjernen.

I Norge er det kun rivastigmin som har godkjent behandlingsindikasjon for både Alzheimer og Parkinsons sykdom. Donepezil og galantamin har godkjent indikasjon bare ved mild til moderat Alzheimer.

I den nye studien fra Cochrane-samarbeidet undersøkte forskerne virkningen av kolinesterasehemmere ved tre ulike tilstander:

1. Demens med Lewylegemer

2. Parkinsons sykdom med demens

3. Nedsatte kognitive ferdigheter ved Parkinsons sykdom, uten demens

Forfatterne fant bare seks studier som kunne inkluderes i oversikten, med 1236 deltakere i alt.

Analysen viste at:

  • Kolinesterasehemmere hadde positiv effekt på kognitive ferdigheter, atferdsforstyrrelser og gjennomføringen av daglige aktiviteter hos pasienter med Parkinson og demens
  • Det var uklart om kolinesterasehemmere hadde effekt ved demens med Lewylegemer
  • Legemidlene hadde ingen effekt hos pasienter med nedsatte kognitive ferdigheter ved Parkinsons sykdom, uten demens

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hva ønsker du at PsykNytt skal skrive om?

Du kan påvirke hva vi skriver om. Ill.foto: danielle71, iStockphoto

PsykNytt-bloggen fyller snart to år. Nå inviterer vi deg til å foreslå temaer for bloggen.

PsykNytt gir deg faglige nyheter fra inn- og utland, med vekt på informasjonsressurser og forskning som er til hjelp i hverdagen. Vi skriver også om behandingsformer og ulike verktøy som kan brukes i faglig praksis.

Nå går utfordringen til deg: Har du forslag til temaer du ønsker å lese mer om? Hva trenger du å vite mer om?

Det skrives ikke like mye om alle fagområder innen psykisk helse, så dekningen av forskjellige fagområder kan være skjev. Men er det noen fagområder vi har forsømt?

De fleste av våre artikler faller idag inn under ett av følgende emner:

  • Oversatte engelske fagartikler
  • Artikler fra norske tidsskrifter og nettsteder
  • Hva sier oppslagsverkene?
  • Hvordan du kan utføre forskjellige teknikker i terapi
  • Hva du kan finne på Helsebiblioteket og hvordan du kan finne det

Kunne du tenke deg å bidra selv? Vil du skrive, eller har du meninger, ris eller ros, send en e-post til Runar Eggen.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ny veileder for tilsyn med sentre for foreldre og barn

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsetilsynet har nettopp publisert en veileder for tilsyn med sentre for foreldre og barn. Slike sentre er en heldøgnstjeneste til familier med barn som trenger hjelp, støtte og oppfølging fordi det er bekymring for barnas omsorg.

Foreldrene  bor sammen med barnet på senteret og har omsorgen og ansvaret for barnet mens de er der. Oppholdet på senteret er frivillig. Sentrene er bemannet døgnet rundt, og har plass til mellom én og tolv familier.

Barna i sentrene er i førskolealder, men hovedtyngden ligger i aldersgruppen 0 til 2 år. Eldre søsken kan også bo på sentrene. Det fins i Norge i alt elleve slike sentre, spredt over nesten hele landet.

Opphold i sentrene hjemles oftest i barnevernloven § 4-4 andre ledd. Noen sentre tilbyr også alternativer til soning for foreldre med sped- og småbarn i henhold til staffegjennomføringsloven§ 12. Andre sentre tar imot familier i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 b, eller gir familier et midlertidig botilbud etter lov om sosiale tjenester i Nav § 27.

Helsetilsynet ønsker med veilederen å bidra til at sentrene yter forsvarlige tjenester som er til barnets beste. Det er Fylkesmannen som har ansvar for tilsyn.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ga i 2011 ut en veileder med avklaringer og presiseringer av problemstillinger i forbindelse med ny forskrift til sentre for foreldre og barn. Den heter Veileder til forskrift for sentre for foreldre og barn.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Livsferdighetstrening ikke beviselig et fremskritt (Cochrane)

Livsferdighetstrening fokuserer blant annet på gjennomføringen av daglige gjøremål i hjemmet. Ill.foto: IBushuevI, iStockphoto

Personer med kroniske psykiske lidelser får ikke beviselig mer hjelp av livsferdighetstrening, sammenlignet med standard behandling eller støttegrupper, konkluderer forfatterne av en ny Cochrane-studie.

Mennesker som lider av schizofreni og andre kroniske psykiske lidelser strever ofte med å håndtere dagligdagse oppgaver. Tilsynelatende enkle ting som å gå til butikken eller å gjøre rent, kan oppleves som svært vanskelig å gjennomføre.

Flere ulike rehabiliteringsprogrammer er blitt utviklet for å hjelpe denne pasientgruppen med å håndtere dagliglivet. Av de mer populære tiltakene finner vi programmer som fokuserer på å oppøve evnen til å fungere selvstendig i hverdagen, såkalt livsferdighetstrening. Hvordan håndtere penger? Hvordan ta hånd om en husholdning? Selvpleie? Relasjoner til andre mennesker?

I den nye analysen fra Cochrane ble livsferdighetstreningstiltak sammenlignet med standard behandling og andre sammenlignbare terapier for personer som har en kronisk psykisk lidelse.

Forfatterne fant bare sju studier som kunne inkluderes i analysen. Den generelle kvaliteten på de utvalgte oversiktene ble vurdert som svært lav.

De fant at:

  • Det var ingen signifikant forskjell i livsferdigheter mellom personer som hadde fått livsferdighetstrening og personer som hadde mottatt standard behandling
  • Skåring på PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale) var tilnærmet lik ved tiltak som fokuserte på livsferdigheter og standard behandling
  • Livskvalitet ble målt som lik hos begge pasientgruppene

Forskerne oppsummerte:

«Vi har foreløpig ikke funnet at livsferdighetsprogrammer er beviselig mer effektive enn standard behandling eller støttegrupper ved kronisk psykisk lidelse. Vi ser et behov for mer solid kvalitetsforskning for å kunne vurdere om livsferdighetstreningstiltak er nyttig for mennesker med psykiske lidelser.»

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Om forskjellene mellom paranoid schizofreni, paranoide psykoser og personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kompleks: Avgrensningen mellom paranoid schizofreni, paranoide psykoser og personlighetsforstyrrelser kan være vanskelig. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Kjernen i schizofreni er en forstyrrelse i realitetsoppfatningen. Det gir seg utslag i forstyrrelser i sansningene, tankelivet, forholdet til seg selv, til andre mennesker og til dagliglivets aktiviteter.

Nå er forstyrrelser i realitetsoppfatningen alminnelig i en rekke mentale forstyrrelser, ja også alminnelig hos folk som neppe vil kvalifisere for en mental diagnose. For å skape en orden i klassifiseringen av hva som er mentale forstyrrelser og hva som ikke er det, og hvilke forstyrrelser det dreier seg om, lager man regler for klassifisering. Dette er særlig viktig i tidlige stadier av en vitenskap, slik som tilfelle er for psykopatologi.

Klassifisering av psykiske lidelser

Den store revolusjonen i klassifiseringen av mentale forstyrrelser kom med DSM-III (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 3. ed.). Dette var tredje utgave av USAs eget klassifiseringssystem, som de fikk etter den annen verdenskrig, ettersom de med god grunn var utilfreds med klassifiseringen innenfor ICD (International Classification of Diseases, Classification of Mental and Behavioural Disorders).

DSM-III-klassifikasjonen var bygd opp etter følgende elementer: Inklusjonskriterier; et sett av mer spesifikke kriterier, ofte additive; tidskriterier, kriterier for sosial funksjon og av og til for lidelse; og ikke minst eksklusjonskriterier som fastla et hierarki mellom diagnosene, ved at visse andre diagnoser kunne ekskluderes hvis kravene til en bestemt diagnose var oppfylt. DSM-III ble senere etterfulgt av revisjonen DSM-III-R og DSM-IV, og i 2013 kommer DSM-V. I 1993 kom ICD-10 som gjelder for hele verden, og etter DSM-V kommer ICD-11, som vil bli mer eller mindre en blåkopi av DSM-V.

Hierarkiet definert gjennom eksklusjonskriteriene er helt essensielt i differensialdiagnostiseringen. Den plasserer schizofreni etter stoffinduserte og organiske psykoser og også (litt uklart) etter affektive (stemningsrelaterte) psykoser, men før paranoide psykoser, akutte psykoser, indusert psykose og personlighetsforstyrrelser.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Schizofreni og vold – kan man forutsi voldelig atferd? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ledsagende rusmisbruk øker risikoen for voldsutøvelse. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Voldelig atferd hos mennesker kan aldri forutsies som en kategorisk spådom, men det finnes kriterier for å anslå den gruppebaserte voldsrisikoen. For psykotiske pasienter er det dokumentert at noen diagnosetyper innebærer forhøyet risiko for voldsutøvelse. Schizofreni, spesielt paranoid type, er den viktigste av disse. Dette må ikke føre til stigmatisering av denne pasientgruppen.

Bedømmelse av voldsrisiko er viktig for å forebygge voldelig atferd – individuell vold mot både en selv og andre. Psykiatrien har rutiner og prosedyrer for begge formål. Når det gjelder vold mot andre, har risikovurderingen de siste 30 år gått inn i et mer gjennomarbeidet spor, bl.a. ved bruk av strukturerte sjekklister. Vi publiserte en oversiktsartikkel om dette i Tidsskriftet i 2001. I store linjer beskrives her fortsatt dagens vurderinger og repertoar av hjelpemidler, selv om bruken av sjekklister har økt betydelig de siste ti år, også i Norge.

Det er viktig å understreke at sjekklistene ikke på noen måte er patognomoniske laboratorieprøver for konkret vold i nær eller fjernere fremtid, de er kun hjelpemidler for den endelige kliniske og fornuftsmessige vurdering av et risikonivå. Forekomsten av vold ved forskjellige diagnostiske typer av psykisk sykdom og avvik er av betydning for risikovurderingen, og jeg vil kort presentere dette i denne kommentaren.

Både definitiv psykisk sykdom, særlig psykoser, og avvik, særlig personlighetsforstyrrelser med utagering, gir økt tendens til voldsutøvelse. De aller fleste alvorlige voldshandlinger utøves av ikke-psykotiske personer, herunder de ovenfornevnte med personlighetsforstyrrelse, og – det må huskes – ofte også av personer som ikke gis noen diagnose fra offisiell psykiatrisk diagnoseliste. Likevel er schizofreni og beslektede psykotiske lidelser av vesentlig betydning. Ledsagende rusmisbruk hos alle de ovenfornevnte kategorier er en særdeles uheldig forsterkende faktor.

Les mer her: Schizofreni og vold – kan man forutsi voldelig atferd?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Utilregnelighetsregelen – moden for revisjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

- I den tid det fantes sinnssykeasyl og sentralinstitusjoner for åndssvake, ble lovbryterne tatt inn i heldøgnsomsorg, og fikk liten mulighet til å begå ny kriminalitet ute i samfunnet eller vise seg i det offentlige rom. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Straffelovens utilregnelighetsregel har vært under kontinuerlig debatt i 150 år. Debatten har dreid seg om hvilke kategorier lovbrytere som skal omfattes av utilregnelighetsbegrepet, om man skal anvende det såkalte medisinske eller psykologiske prinsipp, og hvilke sivile ordninger eller strafferettslige særreaksjoner som skal komme til anvendelse når utilregnelige begår lovbrudd.

Siden 1000-tallet har vi hatt lover som tilsier at de som er alvorlig psykisk syke ikke blir dømt som tilregnelige. Hvilke betegnelser som er brukt har variert: galne og avsindige, sinnssyke eller psykotiske gjerningsmenn har vært utilregnelige.

Det har vært enighet om at den som retten finner er strafferettslig utilregnelig, ikke skal kunne straffes. Derimot har det gjennom tidene vært uenighet om hvordan utilregnelighetsbegrepet skal forstås, og hva man for øvrig skal gjøre med de utilregnelige som begår straffbare handlinger.

Begrepsbruk i dag

Straffelovens utilregnelighetsregel, strl § 44, sier at den som var psykotisk, bevisstløs eller høygradig psykisk utviklingshemmet på gjerningstidspunktet, ikke skal straffes. Disse betegnelsene ble innført i 2002. Det er essensielt at man forstår at de tre begrepene i § 44 er juridisk definerte begreper, og ikke ekvivalent med noen medisinsk diagnose.

Rettspsykiatrisk sakkyndige må kunne utrede lovbrytere medisinsk, og så vurdere i hvilken grad den diagnostiserte tilstand kommer inn under straffelovens juridiske begreper. Det vil si at de sakkyndige må kunne rettspsykiatrisk teori, ikke bare klinisk diagnostikk. Størsteparten av dem som finnes utilregnelige er psykotiske, jf. strl § 44, og av dem er størsteparten schizofrene. Det er meget få som blir funnet bevisstløse, en tilstand som ikke er det samme som komatøs. Noen blir funnet høygradig psykisk utviklingshemmet, som ikke er noen ICD-10-diagnose, men definert som IQ under ca. 55.

Mens man for 100 år siden fant at de fleste sinnssyke var svært syke og tilbrakte mange år ved psykiatriske sykehus, er schizofrene og andre som kan anses utilregnelige i dag mye bedre behandlet. I forarbeidene til dagens formuleringer er det også understreket at det ikke er tilstrekkelig å ha en psykosesykdom, man må også være psykotisk med positive symptomer på handlingstidspunktet for å kunne fritas for straff. Særreaksjonsutvalget mente at det juridiske psykosebegrepet måtte innebære en styrkebeskrivelse og definerte den straffrie som psykotisk, og derved uten evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen.

Det har åpenbart vært vanskelig for jurister å sette seg inn i ny psykiatrisk forståelse, for da lovendringene ble behandlet i departementet, ble den kvalifiserende formuleringen strøket, fordi den ble ansett å være unødvendig, ikke fordi man avviste styrkekravet. Dette tyder jeg som om departementet ikke fullt ut hadde forstått utviklingen av psykotiskes funksjonsnivå.

Les hele artikkelen her

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑