Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

23. april 2012

Kan man bli frisk av schizofreni? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Prognosen ved schizofreni er langt bedre enn tidligere antatt. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Det går an å bli frisk av schizofreni, selv når dette defineres som stabil symptomfrihet og god sosial og arbeidsmessig fungering i minimum 12 måneder. Ved vanlig behandling ser det ut som om ca. 15 % vil tilfredsstille disse kriteriene ti år etter behandlingsstart. Ved ekstra tidlig start av behandlingen øker antakelig sjansen til det dobbelte.

Schizofreni er en alvorlig psykotisk lidelse. Felles for psykosene er at det foreligger en realitetsbrist: En som er psykotisk greier ikke å skille mellom fantasi og virkelighet, mellom hva som foregår inni ham og hva som skjer rundt ham. De vanligste symptomene er vrangforestillinger og hallusinasjoner. En vrangforestilling kan defineres som en ukorrekt og ukorrigerbar forestilling om den ytre virkelighet. Personen holder fast ved forestillingen til tross for at alle andre mener at den uomtvistelig er uholdbar. Hvis forestillingen deles av andre i personens subkultur, er det ikke rimelig å kalle det en vrangforestilling, selv om et overveldende flertall mener at den er uholdbar.

Hallusinasjoner er sansepersepsjoner som opptrer uten adekvat ytre stimulus. Personer med schizofreni vil ofte ha både vrangforestillinger og hallusinasjoner. Relativt mange vil ha vrangforestillinger uten hallusinasjoner, mens hallusinasjoner uten vrangforestillinger forekommer mye sjeldnere. Personer med mer alvorlige grader av schizofreni vil ikke sjelden ha bisarre vrangforestillinger. Det vil si forestillinger som folk flest vil se på som komplett umulige. Opplagte eksempler er at tyver hadde stjålet noen av ens indre organer uten å ha etterlatt seg noe spor. Det er imidlertid ikke lett å trekke noen sylskarp grense mellom bisarr og ikke bisarr, og selv blant fagfolk kan det være betydelig uenighet om hvorvidt en forestilling er bisarr eller ei.

Psykotiske symptomer skyldes svikt i hjernens funksjon. Ved schizofreni er årsaksforholdene kompliserte. Arv spiller en vesentlig rolle, men arven er sammensatt, antakelig ved samvirke av en rekke gener som forekommer relativt hyppig i befolkningen, men som hver for seg har en svak effekt. En uheldig kombinasjon av en rekke slike gener vil resultere i en sårbarhet i form av svekket kognitiv kapasitet, og svekket evne til å bearbeide sanseinntrykk og følelser. Denne sårbarheten gjør at personer med schizofreni lett blir overveldet av opplevelser, tanker og følelser. Som en pasient uttrykte det en gang: «Jeg får overflow på computeren.» Under uheldige omstendigheter vil belastningen overskride individets kapasitet i den grad at det oppstår psykotiske symptomer.

Les mer her: Kan man bli frisk av schizofreni?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Vrangforestillingers historiske innhold (Tidsskrift for Den norske legeforening)

- En vrangforestillingsdiagnose er preget av sin samtid i kraft av de symptomer den beretter om, og i kraft av det fagmiljø som har valgt ut og fortolket noen symptomer som sentrale. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Innholdet i vrangforestillinger er preget av den kultur og den tidsperiode pasientene befinner seg i.

Enhver erfaren psykiater vet at vrangforestillingenes innhold endrer seg med skiftende historiske omgivelser. De er gjenstand for historisk pregning. Mens mange pasienter i psykiatriske avdelinger tidligere opplevde å få signaler via radio, er det i dag ofte trådløs overføring som gjelder. Og mens det tidligere var relativt suspekt å gå og snakke høyt med seg selv i offentligheten, lurer vi i dag bare på hvor vedkommende har gjemt headsetet.

Det er lite som tyder på at vrangforestillinger er uavhengige av den tid eller den kontekst de oppstår innenfor. I den store litteraturen over psykiatriens og galskapens historie er det imidlertid få som har forsøkt å se galskapen innenfra. Jeg skal her gjennom noen eksempler antyde hvordan symptomer forenlig med det vi i dag ville kalle vrangforestillinger, har formet seg historisk i kraft av den sosiale, kulturelle og historiske situasjon de utspilte seg innenfor.

Religion

En januarsøndag 1703 fikk den 21-årige Ester Jönsdotter fra Skåne i Sverige et gråteanfall under prestens preken. Det markerte begynnelsen på en mangeårig lidelseshistorie. Ester sluttet å spise, fikk så store smerter at hun verken kunne sitte eller stå, og ble liggende på ryggen på en hard trebenk i måned etter måned. Etter ett og et halvt år viste en engel seg for henne og ba henne holde ut; snart skulle en lysende stjerne komme til henne som et Guds tegn. Stjernen viste seg allerede samme kveld, med et så sterkt skinn at hele rommet ble lyst opp. Etter dette fikk Ester en merkelig lindring av smertene. Hun falt i ekstase og dovnet bort 10 – 40 ganger i timen. Etterpå var hun som død i noen minutter, før hun sukket, trykket hardt mot nese og øyebryn, og begynte å snakke. Hun sa hun hadde vært i en hvit kirke, fått høre og se morsomme ting og lære vidunderlige gudsord. Når hun fikk komme i den hvite kirken, forsvant alle plager. Hun sa hun var satt til verden som et dobbelt speil – for at menneskene skulle oppdage Guds advarende øyne, men også hans himmelske gavmildhet. Den lysende stjernen, som bare Ester så, bevegde seg hver kveld i rommet. Esters tilfelle påkalte oppmerksomhet, og folk strømmet til for å høre henne tale. Eksperter ble tilkalt for å undersøke henne, og endte med å konstatere at hun var syk.

Les mer her: Vrangforestillingers historiske innhold

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑