Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

10. april 2012

Her finner du tolkningsuttalelser om psykisk helsevernloven

Helsetilsynets og Helsedirektoratets tolkningsuttalelser kan være til hjelp i det kliniske arbeidet. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Rundskriv og tolkninger av lover i helsevesenet ligger på ulike nettsider fra myndighetene. Her er en oversikt.

Vil rusutløst psykose omfattes av hovedvilkåret «alvorlig sinnslidelse» for tvangsbehandling i psykisk helsevernloven? Svaret er ikke selvsagt, og Helsedirektoratet anså det derfor nødvendig å presisere riktig tolkning i et rundskriv.

Men hvordan finne rundskrivet? Mens lovtekster og sentrale forskrifter er enkle å finne på Lovdata, kan det ofte være vanskelig å finne myndighetenes rundskriv og tolkningsuttalelser om lover som angår helsevesenet.

De ligger gjerne spredt på ulike nettsider fra myndighetene, selv om både Helsedirektoratet og Helsetilsynet har gjort en jobb for å gjøre tolkningsuttalelser lettere tilgjengelige.

Helsetilsynet har lenker til psykisk helsevernlovens forarbeider, mens Direktoratet formidler tolkningsuttalelser. Her kan du for eksempel finne ut hvilken juridisk betydning en pasients individuelle plan har, eller du kan finne pasientinformasjon for den som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Retningslinjer og veiledere finner du også hos Helsedirektoratet.

Pasientrettigheter er et sentralt område for psykisk helsevern. For informasjon om pasientrettigheter vil Helsebibliotekets sider kunne være til hjelp. Helsebiblioteket har dessuten samlet lover og regler som gjelder helsevesenet generelt og psykisk helsevern spesielt.

Aktuelle lenker

0

Suksess med kognitiv terapi ved schizofreni (Utvalgt forskning)

Kognitiv terapi kan hjelpe: Livets mange små og store gjøremål kan oppleves som umulige for personer som lider av schizofreni. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Kognitiv terapi kan være et vellykket tiltak hos pasienter med schizofreni som har svært lav funksjonsevne, bekrefter en studie nylig publisert i Archives of General Psychiatry.

Personer som lider av schizofreni og som har svak funksjonsevne har ofte høye kostnader forbundet med behandlingen. I tillegg har pasientgruppen også ofte høye indirekte kostnader som følge av tapt arbeidsevne og produktivitet, og kan oppleve å ha lav livskvalitet. Effekten av antipsykotiske legemidler og psykososiale tiltak har vist seg å være begrenset når det gjelder forbedring av den generelle funksjonsevnen.

En ny studie vurderte hvilken effekt et 18 måneders terapiprogram hadde på den psykososiale funksjonsevnen og på negative symptomer, hos pasienter med schizofreni og lav funksjonsevne.

Seksti personer deltok i studien, hvorav 33,3 prosent var kvinner og 65 prosent afro-amerikanere. Forskerne sammenlignet kognitiv terapi i tillegg til standard behandling, med standard behandling alene.

Pasientgruppen som mottok kognitiv terapi opplevde en signifikant bedring i global fungering, sammenlignet med gruppen som bare fikk standard behandling.

Forfatterne oppsummerte resultatene av studien slik:

Kognitiv terapi kan være et vellykket tiltak for å fremme betydningsfulle forbedringer i funksjonsevne, motivasjon og positive symptomer hos schizofreni-pasienter med betydelig nedsatt kognitiv evne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Les spesialtidsskrifter om arbeidspsykologi på Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har også et tilbud til deg som er interessert i arbeidspsykologi. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene arbeidspsykologi og organisasjonspsykologi. Disse tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Helsebiblioteket abonnerer på samtlige 63 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). De dekker områder som arbeidspsykologi, personlighetspsykologi og en rekke andre områder. Du finner lenker til dem på sidene for psykisk helsearbeid. Her er noen smakebiter:

Journal of Occupational Health Psychology

Journal of Personality and Social Psychology

Journal of Personnel Psychology

APA har også andre tidsskrifter som inneholder stoff av interesse for deg som arbeider med arbeidspsykologi eller organsisasjonspsykologi. For eksempel:

Group Dynamics: Theory, Research and Practice

Du kan søke samtidig i alle tidsskrifter fra APA.

Helsebiblioteket abonnerer også på andre tidsskrifter som omhandler psykologi og arbeidsliv. Her er noen av dem:

Cognition, Technology & Work (365 dagers forsinkelse)
Journal of Workplace Learning (365 dagers forsinkelse)
Scandinavian Journal of Work, Environment & Health

Aktuelle lenker:

PsycARTICLES (APA-tidsskrifter)

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helsearbeid

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bruker stadig mer psykofarmaka (British Journal of Psychiatry)

Antipsykotika forskrives også til personer som ikke er blitt diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse, ifølge ny forskning. Ill.foto: vofpalabra, iStockphoto

Statistikk fra flere land viser at mange ulike typer medisiner blir forskrevet mer og mer, deriblant antidepressiva, antipsykotika og stimulantia. Diskusjonen går høyt om mengden av psykofarmaka som skrives ut, og om hvor mye disse medisinene koster.

En ny studie fra England viser at andelen psykofarmaka av den totale omsetningen av medisiner har økt betydelig i de siste ti årene. Psykiatriske legemidler koster også mer enn andre medisiner, og den økte bruken av dyre antipsykotiske midler, bidrar til at psykisk helsefeltet tar en større del av helsepotten enn tidligere.

I tillegg kommer en økende tendens til å forskrive psykofarmaka for tilstander som legemidlene ikke har indikasjon for. Amerikansk forskning viser at antidepressiva ofte  blir foreskrevet til personer som ikke er blitt diagnostisert med en psykisk lidelse.

Den nye studien, publisert i the British Journal of Psychiatry, undersøkte tendensene i forskriving av alle typer psykofarmaka i England i årene mellom 1998 og 2010.

Forskerne fant blant annet at:

  • Fra 1998-2010 økte antall resepter for medisiner for psykiske lidelser med 6,8 prosent i gjennomsnitt hvert år
  • Kostnadene for andre reseptbelagte legemidler økte i gjennomsnitt 2,6 prosent hvert år
  • Psykofarmaka utgjorde dermed en økende andel av kostnadene av alle reseptbelagte legemidler som ble foreskrevet
  • Antall resepter for antidepressiva økte med 10 prosent i gjennomsnitt hvert år
  • Antall resepter for antipsykotika økte i snitt 5,1 prosent per år
  • Antall resepter for hypnotika og angstdempende medikamenter økte noe
  • Prisen på psykofarmaka økte med 4,9 prosent i gjennomsnitt hvert år
  • Prisen på andre reseptbelagte medikamenter økte i snitt 2,6 prosent hvert år
  • Prisen på antipsykotika økte i gjennomsnitt 22 prosent hvert år

Forfatterne konkluderte med at:

«Lengre behandlingstid og befolkningsvekst kan forklare noe av økningen i forskriving av medisiner de siste ti årene. Psykofarmaka utgjør imidlertid en større andel av de samlede kostnadene for reseptbelagte legemidler, hvorav antipsykotika er de dyreste. Mye kan tyde på at enkelte antipsykotiske legemidler også forskrives til personer uten alvorlige psykiske lidelser.»

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

0

Manualbasert terapi: erfaringer, muligheter og utfordringer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Trygghet: Manualbaserte tiltak kan skape den nødvendige tryggheten for at barn skal våge å gå inn i vanskelige tema. Ill.foto: Izmabel, iStockphoto

Manualbasert terapi er effektiv hjelp som trygger barnet. Men det krever fleksibel tilpasning, og at terapeutene får oppfølging og veiledning også etter introduksjonskurset.

Forfatterne er alle psykologer som har anvendt behandlingsmanualen Mestringskatten (Kendall, Martinsen & Neumer, 2006) i vårt arbeid ved BUP Grorud. To av oss har også deltatt i en effektstudie av manualen brukt i vanlig poliklinisk behandling. Studiet er i regi av R-BUP Øst/sør. Dette skriftlige arbeidet er muliggjort ved stipend fra R-BUP.

Kvalitetssikring av arbeidet i psykisk helsevern gir økte krav om standardiserte prosedyrer for utredning, diagnostisering og behandling. Dette har gitt en mengde strukturerte og diagnosespesifikke manualbaserte behandlingstilnærminger, og de siste 20 år har det blitt utviklet en rekke behandlingsmanualer basert på kognitiv atferdsterapi. Atskillig forskning dokumenterer etter hvert også disse metodenes effekt overfor en rekke ulike lidelser (Manassis, 2009).

Manualbaserte metoder har på bakgrunn av de gode forskningsresultatene gjerne blitt sett som standarden for evidensbasert behandling, noe som også har vekket kritikk. Behandlingsmanualer blir sett som detaljerte prosedyrer for den tekniske gjennomføringen av terapien, prosedyrer som skal følges nøye og i riktig rekkefølge (Ekeland, 1999).

Videre blir det hevdet at manualene er utviklet til forskning og derfor er lite egnet til «vanlige pasienter», behandlet av «vanlige terapeuter», i «vanlig klinisk praksis» (Persons & Silberschatz, 1998; Wilson, 1998). Det advares også om at vi kan miste den menneskelige mangetydigheten og dybden av synet da standardiserte og evidensbaserte metoder blir for endimensjonale (Løkke, 2009). Vårt inntrykk er at mange mener at manualer forenkler oppfattelsen av barnet, og at man da mister en helhetlig tenkning rundt barn med vansker. Videre antas det at terapeutene da blir mindre kreative, sensitive og utforskende, og at relasjonen mellom terapeut og pasient påvirkes negativt.

Men etter to års bruk av den manualbaserte metoden Mestringskatten i en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har vi fått en mer nyansert forståelse for manualens fordeler og begrensninger. Det er disse erfaringene og refleksjonene vi ønsker å dele her.

Les mer: Manualbasert terapi: erfaringer, muligheter og utfordringer

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bør Asperger-syndrom tas ut av DSM-manualen ved kommende revisjon? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Hovedkriteriene for Asperger-syndrom er problemer i sosialt samspill, et begrenset mønster når det gjelder atferd og interesser, og at kriteriene for autisme ikke er oppfylt. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Den amerikanske psykiaterforeningen foreslår å utelate diagnosen Asperger-syndrom i den reviderte DSM-5-manualen. Jeg mener forslaget er prematurt.

Få tilstander med debut i barnealderen har forårsaket så mye kontrovers som Asperger-syndrom (Ghaziuddin & Mountain-Kimchi, 2004; Mayes, Calhoun & Crites, 2001). Den amerikanske psykiaterforeningen har foreslått å utelate diagnosen i den nye, reviderte DSM-5-manualen, som etter planen blir publisert i mai 2013. Både autisme og Asperger-syndrom (AS) (Asperger, 1944/1991) hører i dag inn under det autistiske spekter, og etter de signaler som er gitt, skal AS sortere under autisme i den nye manualen.

For tiden klassifieres AS under gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i de offisielle diagnosemanualene DSM-IV (American Psychiatric Association, 2000) og ICD-10 (World Health Organization, 1992, 1993). Hovedkriteriene for AS er problemer i sosialt samspill og et begrenset mønster når det gjelder atferd og interesser. Et av hovedkravene for en AS-diagnose er at kriteriene for autisme ikke er oppfylt. Det skal heller ikke foreligge noen klinisk betydningsfull språklig og kognitiv forsinkelse. Da syndromet ble innlemmet i DSM-IV i 1994, forelå det rundt 150 publikasjoner som omhandlet AS. For tiden eksisterer det rundt 1000 vitenskapelig artikler, i tillegg til en mengde internettsider og blogger om tilstanden.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- Komplekse traumer utgjør et folkehelseproblem, i kraft av sine vidtrekkende utviklingsmessige og psykososiale konsekvenser. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer.

Utviklingspsykologien setter i dag det tidlige samspillet sentralt i forståelsen av nervesystemets modning og barnets sosio-emosjonelle utvikling (Hart, 2009). Som en følge av nyere nevrobiologisk forskning er det slått fast at nervesystemets raske utvikling i småbarnstiden innebærer en ekstra sårbarhet for intense og smertefulle stimuleringer og for fravær av stimulering (Perry, 1994).

Parallelt har man innen traumepsykologien erkjent at de mest skadelige stressbelastingene er de som pågår over tid, som skjer i tidlige leveår, og som påføres barnet i dets omsorgsbase (Herman, 1994). Slike belastinger omtales i dag ofte som komplekse traumer (Ford & Courtois, 2009).

Eksempler på komplekse traumer er gjentatte eller vedvarende barndomsopplevelser av vanskjøtsel, mishandling eller seksuelt-, fysisk- og emosjonell misbruk i hjemmet, hyppige separasjoner, eller vold mellom omsorgspersoner (Stien & Kendall, 2004). Etter hvert har utviklings- og traumepsykologien kommet sammen i et integrert perspektiv hvor traumatisering forklares i termer av fravær av viktige samspillserfaringer i kombinasjon med tilstedeværelse av negative samspillserfaringer, og hvor traumerelaterte vansker forstås som dysregulering av de funksjonene et godt samspill normalt sett fremmer (van der Kolk, 2005).

Les mer her: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Om ondskap og empati (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Simon Baron-Cohen: The Science of Evil On Empathy and the Origins of Cruelty

Av Rune Flaaten Bjørk

Empati er en av verdens mest verdifulle ressurser. Manglende empati kan føre til ondskap, ifølge Simon Baron-Cohen. Kan hans bok bidra til å forstå terrorhandlingene den 22. juli?

Mer åpenhet og mer demokrati, var regjeringens svar på angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli. I The Science of Evil beskriver Simon Baron-Cohen avslutningsvis svaret som mer empati. Han skriver følgende:

One of my motivations for writing this book was to persuade you that empathy is one of the most valuable resources in our world. Erosion of empathy is an important global issue related to the health of our communities, be they small (like families) or big (like nations). […] Without empathy we risk the breakdown of relationships, we become capable of hurting others, and we can cause conflict. With empathy we have a resource to resolve conflict, increase community cohesion, and dissolve another person’s pain. (s. 183).

Mangel på empati

Baron-Cohen foreslår å erstatte begrepet evil – altså ondskap – med empathy erosion. Med empathy erosion mener han en reduksjon av empati som oppstår når vi slutter å behandle andre mennesker som selvstendige, ukrenkelige individer, med egne tanker og følelser, og i stedet behandler dem som objekter. Baron-Cohen ser empati som et system som skrus av og på etter feedback fra andre. Behandler man andre som objekter og samtidig skur av sensitivitet i forhold til å fange opp andres følelser, da nærmer man seg det han kaller zero degrees of empathy.

Jeg blir sittende og lure på hva som skal til for at empatien skrus av. Hva trengs for å overbevise meg om å knuse et egg for å lage en omelett?

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑