Samspill mellom kropp og sinn er tema for mange av tidsskriftene. Ill.foto: lilly3, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på mange tidsskrifter som tematiserer forholdet mellom biologi og psykologi. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese tidsskriftene.
Her er et lite utvalg eksempler fra de 35 tidsskriftene på Helsebibliotekets liste:
Psychosomatic medicine er et tverrfaglig tidsskrift som spenner over psykiatri, antropologi og klinisk medisin.
Behavioral neuroscience publiserer originalartikler om det biologiske grunnlaget for atferd. Tidsskriftet dekker blant annet læring, hukommelse, motivasjon, homeostase, søvn, døgnrytmer og kognisjon. Eksperimentelle emner omfatter også dyreforsøk.
Health Psychology publiserer originalartikler om faktorer som kan medvirke til sykdom eller forebygging.Tidsskriftet omfatter blant annet sosiale og atferdsfaktorer for helse, ulikheter i helse.
Neuropsychology inneholder originalartikler om forholdet mellom hjernen og kognitiv, emosjonell og atferdsmessig funksjon.
Du kan søke i alle tidsskriftene til APA samtidig.
En stor og ny undersøkelse fra USA trekker linjer mellom bruk av sovemedisiner og økt risiko for kreft og død. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Økt risiko for kreft og høyere dødelighet kan knyttes til benzodiazepiner og såkalte Z-medikamenter, til og med i små doser, ifølge en stor amerikansk studie.
Studien, som nylig ble publisert i British Medical Journal, er omfattende – over 10 000 pasienter som hadde fått forskrevet hypnotika mot søvnløshet, ble fulgt opp over en to og et halvt års periode, og ble sammenlignet med over 20 000 personer som ikke hadde brukt noen form for sovemidler.
Forfatterne undersøkte åtte typer medikamenter som i USA har vært brukt mot søvnløshet:
Forskerne søkte i journaler for å se hvor mange personer som døde, eller som ble rammet av alvorlig kreft. Data ble justert for alder, kjønn, røyking, kroppsindeks, etnisitet, sivil status, alkoholbruk og tidligere tilfeller av kreft.
Forskerne oppdaget at:
Personer som hadde fått forskrevet hypnotika hadde en betydelig forhøyet risiko for dødsfall, sammenlignet med personer som ikke hadde fått forskrevet slike medikamenter
Det var sammenheng mellom dosering og respons. Hypnotika kunne også knyttes til en betydelig økning av risikoen for kreft, unntatt hos pasienter som tok færre enn 18 doser i året
I løpet av oppfølgingsperioden døde 6.1 prosent av hypnotika-brukerne. Til sammenligning døde 1.2 prosent av ikke-brukerne
Analysen kan ikke påvise at hypnotika øker risikoen for dødsfall og kreft, men sammenhengen mellom dosering og respons antyder at en eventuell forskriving av sovemedisiner bør vurderes grundig.
Britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) anbefaler at ikke-medikamentelle behandlinger bør vurderes ved søvnløshet før hypnotika forskrives, som råd om god søvnhygiene og kognitiv atferdsterapi.
Angstlidelser hos barn og unge kan behandles. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Omlag ti prosent av alle barn og tenåringer får diagnostisert en angstlidelse før fylte 16 år. Kognitiv atferdsterapi kan gi god hjelp, konkluderer en ny studie. Resultatene blir ikke bedre når foreldrene deltar.
Et stort antall oversikter har vurdert effekten av samtaleterapier for barn og unge med angstlidelser. I mange av oversiktene er imidlertid enkelte tilstander utelatt, så som tvangslidelser og posttraumatisk stresslidelse. Flere typer psykoterapi er heller ikke tatt med i vurderingene.
En fersk metaanalyse, nylig publisert i Clinical Psychology Review, er den første i sitt slag til å omfatte alle ulike typer angstlidelser og psykoterapier. Analysen inkluderer 55 studier, hvorav flere er av lav kvalitet, ifølge forfatterne. Nyere forskning later til å være av bedre kvalitet enn eldre studier, men forfatterne understreker likevel at det er viktig at fremtidig forskning følger gitte standarder for forskningsrapporter.
De fant blant annet ut at:
Psykoterapi som behandling av angst hos barn og tenåringer hadde moderat effekt
Andre terapier enn kognitiv atferdsterapi var ikke effektive
Foreldre-deltakelse i terapien ga ikke bedre resultater
Behandlinger som hadde fokus på angstlidelser var mer effektive sammelignet med terapier som var rettet mot en rekke ulike lidelser
Forfatterne konkluderer med at:
«Angstlidelser hos barn kan behandles, og det finnes nok kunnskap til å kunne anbefale samtaleterapi, særlig atferdsterapi eller kognitiv atferdsterapi for denne pasientgruppen.»
Pasientrettigheter er viktig i psykisk helse. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Pasientrettigheter er et sentralt område for psykisk helsevern. Her er en oversikt over rundskriv og tolkninger av lovverket fra helsemyndighetenes nettsider.
Folkehelseinstituttet tilbyr nytt statistikkverktøy til kommunene. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har utarbeidet statistikkverktøy som gjør det enklere for lokale myndigheter å vite hvor skoen trykker i egen kommune. Hvor mange som tar legemidler mot psykiske lidelser, er ett av spørsmålene man kan få svar på.
Hva kan kommunen gjøre for å forbedre folkehelsen? lyder ett av spørsmålene kommunene fikk ansvar for å finne svar på da den nye Folkehelseloven trådte i kraft fra 1. januar 2012. Nå tilbyr Folkehelseinstituttet et nytt verktøy som kan hjelpe landets 429 kommuner til å skaffe seg oversikt.
De såkalte folkehelseprofilene skal være et bidrag på veien til kommunale planer for bedre folkehelse. Her kan du sjekke det lokale nivået på skoletrivsel, dropout, uføreandel etc. og sammenlikne med landsgjennomsnittet.
FHI-direktør Geir Stene-Larsen sier verktøyet kan hjelpe kommunene til å finne ut hva som vil monne mest i den enkelte kommunen, hva man bør begynne med og hva som kan vente litt.
– Vi håper at folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank vil være til hjelp i dette arbeidet, sier han til fhi.no.
Kommunehelsa statistikkbank som er en del av vektøyet, inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner. Her kan man lage tabeller og ulike typer diagrammer.
Fagkonsulent og prosjektleder Merete Møller anbefaler den elektroniske versjonen av ROP-retningslinjen. Foto: Bjørn Kvaal
Ta deg 30 minutter og klikk deg rundt i den elektroniske versjonen av ROP-retningslinjen.
Sett av en halvtime: På tretti minutter kan du danne deg et bilde av innholdet i den nye retningslinjen for rus- og psykiske lidelser (ROP). Det første som møter deg er hovedkapitlene – om utredning og diagnostisering, behandling og oppfølging, ansvar og samhandling.
Plasserer ansvar
Fra de seks hovedområdene i den elektroniske versjonen kan du klikke deg inn på de temaene du ønsker. Fem hurtigknapper øverst på siden fører blant annet til de 93 anbefalingene, med direkte lenke til det kapittelet de tilhører. Klikker du for eksempel på anbefaling nummer 80, får du følgende råd:
“Selv om det ikke er mulig å oppnå rusfrihet, bør kartlegging gjennomføres, men resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkningen.”
Retningslinjen gjør det lett å se hvor ansvaret ligger. Anbefaling 80 hører under helseforetakenes ansvar for kartlegging innenfor tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).
Klikker du på TSB i teksten som er markert med blått, får du en forklaring på hva TSB står for. Alt på ett sted!
Verktøy for utredning
Alle enheter innenfor TSB bør kunne gjennomføre diagnostisk utredning av psykisk lidelse og kognitive ferdigheter. Retningslinjen inneholder anbefalte verktøy for slik utredning.
Verktøyene finner du i en oversikt til høyre på nettsiden. I tillegg er verktøyene hyperkoblet direkte i teksten der de står omtalt underveis. Klikker du på for eksempel på DUDIT-E (Drug Use Disorders Identification Test) kommer du rett inn på kartleggingsskjemaet.
Retningslinjen sier noe om basiskompetanse og tilleggskompetanse som skal være på plass i kommuner og helseforetak. Hvem som skal gjøre hva er tydelig beskrevet.
Migrenemedisinen Anervan trekkes fra markedet på grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at risikoen for alvorlige bivirkninger er større enn nytten ved bruk av legemidler som inneholder virkestoffet meprobamat. I Norge betyr dette at migrenemedisinen Anervan ikke vil være i salg fra 1. april 2013.
EMAs konklusjon bygger på en ny gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon for nytte og risiko ved bruk av meprobamat. Forskjellen mellom riktig dose og overdose er liten for meprobamat. Dette øker risikoen for utilsiktet overdose med alvorlige bivirkninger som koma, lav kroppstemperatur, pustestans og sjokk. Meprobamat kan føre til psykisk og fysisk avhengighet ved langvarig bruk, og brå behandlingsslutt kan gi livstruende abstinenssymptomer.
I Norge finnes meprobamat i Anervan tabletter og stikkpiller. Anervan er godkjent til behandling av migrene og clusterhodepine (kun stikkpiller). Anervan inneholder virkestoffene meprobamat, ergotamin, klorsyklizin og koffein. I følge Reseptregisteret fikk 3053 pasienter Anervan i 2010. Legemiddelverket har mottatt elleve bivirkningsmeldinger der Anervan er mistenkt årsak, syv av disse er klassifisert som alvorlige.
Tid til å endre behandling
For å gi leger og pasienter tid til å finne annen behandling, vil Anervan være tillatt solgt frem til 1. april 2013.
Råd til leger:
Anervan skal ikke forskrives til pasienter som ikke har brukt Anervan tidligere.
Pasienter som bruker Anervan, må tilbys annen behandling.
Eldre mennesker kan ha behov for å nøste og formidle sine erindringer, og slik få bekreftet seg selv via sin egen fortid. Ill.foto: tbradford, iStockphoto
Reminisensprosjekt med bevisst bruk av gamle filmer fremkalte positive minner, fellesskap og trivsel blant sykehjemsbeboere.
Reminisens eller tilbakeblikk, beskrives som en allmenn, normativ prosess som gjerne aktiveres spontant hos eldre, men som noen ganger må hjelpes frem innenfor en terapeutisk ramme. Alle mennesker kommuniserer ved hjelp av minner, det er en del av det å leve og viser at man har levd. Med utgangspunkt i dette, og med støtte fra ledelsen, spurte vi seks beboere i alderen 75–95 år, fire kvinner og to menn, om å delta i et fagprosjekt under prosjekt «frie midler» ved Undervisningssykehjemmet i Tromsø. Hovedfunn viste at små reminisensgrupper og en bevisst bruk av film fra «gamle dager» kan fremme kommunikasjon, skape en trygg og kjent atmosfære, og bidra til en følelse av egenverd, fellesskap og trivsel. I tillegg observerte vi at deltakernes symptomer på demens som vandring, aggresjon, engstelse og så videre, ble redusert under filmframvisningen, mens vitaliteten økte.
Hensikt og metode
Hensikten med fagprosjektet var å teste bruk av norske filmklassikere som et verktøy i reminisensarbeid. Studien hadde et ikke-randomisert utvalg. Seks beboere som vi anså ville ha glede av å delta i et slikt filmprosjekt, samt deres nærmeste pårørende, fikk utdelt et informasjonsskriv hvorpå de sammen skrev under på informert samtykke. Deltakerne hadde moderat til alvorlig grad av demens. Av hensyn til målgruppen valgte vi å gjennomføre en observasjonsstudie, med føring av feltnotater og logg. I analysen så vi etter ulike mønstre i teksten ved hjelp av flere grundige gjennomlesninger, samt at vi skrev ned og systematiserte nøkkelord og beskrivende utsagn. Vi søkte her etter mønstre og tema på tvers av personlige erfaringer.
Trygg ramme
Da målet var å fremme reminisens- og minnearbeid valgte vi åtte kjente klassikere med norsk tale, og filmstuen ble tidsriktig innredet. Vi gjennomførte en reminisensfilmkveld i uken, i åtte uker. Det første kvarteret serverte vi kaffe og kaker, og snakket litt om filmen, om tema og skuespillerne. Etter filmen satte vi av tid til en oppsummering, samt fulgte opp deltakernes initiativ til samtale.
