Hvordan oppstår diagnoser, hvorfor er det nødvendig å diagnostisere og hvilke begrensninger har psykiatrisk diagnostikk?
Det er «godt stoff» når fagfolk offentlig forfekter diametralt motsatte synspunkter. Da forsvinner spørsmålet om hvilke premisser diagnostiseringen bygger på, hvilken metode som ble brukt og hvor presis diagnosen kan være.
I kjølvannet av terrorhandlingene 22. juli i fjor og i påvente av rettssaken mot gjerningsmannen er det skrevet mye rart om psykiatrisk diagnostikk.
Morgenbladet fastslår på førstesiden 6. januar at rettssaken «kan ikke tåle at tvilen murrer». På den annen side hevder Simen Andersen Øyen i en kronikk i Bergens Tidende 10. desember 2011 at psykiatri er «en tvilsom vitenskap». Slike utsagn viser at det er behov for en oppklaring. Hvordan oppstår diagnoser, hvorfor er det nødvendig å diagnostisere og hvilke begrensninger har psykiatrisk diagnostikk?
Menneskeskapt
For å forstå verden vi lever i og for å kunne kommunisere med andre mennesker, har vi utviklet et felles språk der vi navngir og klassifiserer opplevelser og fenomener. Enten det gjelder inndeling av levende organismer i arter og familier, eller beskrivelser av menneskelig atferd, er alle diagnosesystemer menneskeskapte, som et resultat av kunnskap, tradisjoner, ideologier og andre forhold. Det betyr at diagnoser endrer seg over tid, i takt med ny erkjennelse og nye behov.
Medisinske diagnoser utmerker seg ved at de har mange ulike funksjoner. Klinikeren må stille diagnose for å kunne fastslå pasientens prognose og gi riktig behandling.
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
