Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mars 2012

Fortsatt skepsis til bruk av antipsykotika hos eldre med demens (BMJ)

Bortimot en tredjedel av eldre pasienter i amerikanske pleiehjem får antipsykotika, ifølge forfatterne av en ny studie. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto

– Antipsykotiske legemidler bør ikke gis til eldre demenspasienter med mindre behovet er uttalt. Slik oppsummerer amerikanske forskere i en ny studie.

Få undersøkelser sammenligner effekten av ulike antipsykotika hos eldre demenspasienter. British Medical Journal publiserte imidlertid nylig en undersøkelse som kan være av interesse for klinikere som forskriver antipsykotika til denne pasientgruppen. Studien omfattet 75 445 brukere av ulike antipsykotiske medikamenter, som alle var 65 år eller mer, og som var pasienter ved pleiehjem i USA.

Forfatterne av den nye studien hadde som mål å undersøke om risikoen for dødelighet var den samme for de ulike medikamentene, eller om enkelte antipsykotika pekte seg ut som sikrere å bruke for eldre pasienter.

Her er noen av funnene:

  • Sammenlignet med risperidon – det mest brukte antipsykotiske legemiddelet hos pasienter med demens – hadde haloperidol økt risiko for dødelighet, mens quetiapin hadde redusert risiko
  • Effekten av medikamentene var størst kort tid etter behandlingsstart og vedvarte etter at dosen ble justert
  • Det var sammenheng mellom dose og respons ved alle medikamentene, med unntak av quetiapin

Funnene i studien påviser ingen direkte årsakssammenhenger. Forskerne konkluderer likevel med at studiene  gir grunnlag for å advare mot å bruke antipsykotika hos eldre pasienter, med mindre det er et tydelig behov. Datamaterialet antyder at risikoen for dødelighet øker med høyere doser, og ser ut til å være høyest for haloperidol og lavest for quetiapin.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Antidepressiva virker ikke på alle med demens og depresjon (Dagens Medisin)

80-85 prosent av demenspasienter med depresjon kan med fordel seponere de antidepressive medisinene, viser en ny, norsk undersøkelse. Ill.foto: sxc.hu.com

Demente pasienter med sterke depresjoner ble verken verre eller bedre med antidepressiva. Dette kan tyde på at medisinene de brukte ikke har virkning.

Dette er blant funnene i en studie som forsker Sverre Bergh tilknyttet Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet har utført i anledning doktoravhandlingen han skal forsvare 12. april.

Sammen med veilederne professor Knut Engedal og dr. med. Geir Selbæl har han fått antatt en artikkel om dette i British Medical Journal, melder sykehuset.

Sverre Bergh forteller at spesielt to funn har vakt interesse. I den gruppen som seponerte de antidepressive medisinene var det signifikant mer depresjonssymptomer enn i gruppen som fortsatte med sine medisiner. I forlengelsen av dette fant de ut at det var en relativt liten gruppe som utløste den statistiske forskjellen.

– Dette var i hovedsak pasienter som ved starten av undersøkelsen hadde milde depresjonssymptomer. De som hadde sterke depresjoner ble verken verre eller bedre, det tyder på at medisinene de brukte ikke har noen virkning, sier Bergh.

Les hele artikkelen i Dagens Medisin her

0

Hva er basal eksponeringsterapi? (Psykisk helse og rus)

– I BET ses pasienten som en som opprettholder sine problemer gjennom unnvikelse, og som ansvarlig
for å muliggjøre endring gjennom aktive valg. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Til nå har 12 pasienter med lang sykehistorie og dårlig prognose fått normalisert sine liv gjennom Basal Eksponeringsterapi. For visse pasienter i akuttpsykiatrisk behandling vil BET-programmet kunne være et supplement som kan fremme funksjonsheving og korte ned liggetid.

Artikkelen tar utgangspunkt i forfatternes daglige arbeid på henholdsvis en akuttpsykiatrisk mottaksseksjon og en seksjon for psykoser og sammensatte lidelser. Målet er å fremme forslag til hvordan Basal Eksponeringsterapi (BET) kan implementeres i akuttpsykiatrisk behandling.

BET brukes i behandling av pasienter med alvorlige, sammensatte lidelser, gjennomgripende funksjonssvikt og symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, dissosiasjon og suicidal atferd (Heggdal, 2011). De som tas inn i BET-programmet har gjennom flere år mottatt en rekke former for behandling uten at det har ført til varig bedring. Pasientgruppen legger beslag på et stort antall senger i akuttavdelinger, der en døgnplass koster nærmere 3 millioner pr. år (Heggdal, 2010).

Les mer: Vil BET bidra til mer effektiv behandling?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik gjennomfører svenskene sine rus-retningslinjer (Dobbeltdiagnose)

– Det er enklere å følge bruken av penger og om budsjett holdes, enn å spørre hvordan det går ned brukeren og om behandlingstilbudet hjelper, sier prosjektsjef Gunborg Brännström i Sveriges Kommuner och Landsting. Foto: Bjørn Kvaal

Sverige tok i bruk nasjonale retningslinjer innen rus – og avhengighetsbehandling i 2007. Sveriges svar på KS har gjennomført en rekke tiltak for å sette anbefalingene ut i livet.

Mye manglet da Sverige innførte retningslinjer for rus og avhengighetsbehandling i 2007: Verken strategier, forankring hos sjefer og samarbeid på tvers av profesjoner var på plass. Kommuner og fylker måtte definere sine mål og bli klar over behovene.

Fikk oppdraget

En rekke spørsmål stod ubesvarte:

Hva trengtes av ny kunnskap?

Hva måtte prioriteres?

Hvordan skulle nye retningslinjer implementeres slik at de faktisk blir tatt i bruk?

Hva var kommunenes og fylkenes ansvar?

Hvordan skulle det skapes tverrfaglig forståelse og samarbeid?

Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), som kan sammenlignes med KS i Norge, fikk i oppdrag å koordinere arbeidet i Sverige, på svensk kalt ”Kunskap till praktikk”.

Målet var å gjennomføre nasjonale målsettinger gjennom handling og planer som var utviklet og forankret lokalt.

Tar lokal styring

Sverige gjennomfører nå målsetningene gjennom en rekke tiltak i regi av SKL:

  • SKL har en styringsgruppe på fylkesnivå som driver prosessene
  • SKL oppmuntrer til å utvikle lokale og regionale samarbeidsavtaler slik at retningslinjer implementeres
  • SKL har fått på plass prosessveiledere i regionene som stimulerer utviklingen lokalt. Veilederne organiserer kurs og konferanser på tvers av profesjonene slik at de ansatte har mest mulig lik forståelse av behovene og rundt begrepsbruk.
  • SKL oppmuntrer til å delta på, etter- og videreutdanning gjennom basiskurs. 14000 ansatte har gjennomført opplæringen så langt. Basiskursene kvalifiserer for seks ulike fordypningskurs, som er mer fagspesifikke.
  • SKL har dialogmøter med helsesjefer, brukere og politikere.
  • SKL produserer temahefter og rapporter som tar pulsen på tilstanden på implementeringsarbeidet.
  • SKL lager videoforedrag med forskere som brukes i undervisning.
  • SKL utdanner regionale foredragsholdere.
  • SKL skolerer medlemmer i brukerråd.
  • SKAL har bidratt til en håndbok for brukerrevisjon.

Les mer: Slik gjennomfører svenskene sine rus-retningslinjer

0

Ny veileder i barne- og ungdomspsykiatri

Deprimert ung jente.
Veilederen omhandler de fleste psykiske lidelser som kan ramme unge mennesker. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Norsk barnepsykiatrisk forenings veileder i barne- og ungdomspsykiatri er nå tilgjengelig på nettet. Du finner lenke til veilederen nederst i denne artikkelen.

Den forrige utgaven kom i år 2000, og en god del er endret. Veilederen er delt i tre hoveddeler:

1: Diagnostikk og Utredning

2: Tilstandsbilder

3: Behandlingsmetoder og spesielle arbeidsområder.

Tilstandskapitlet er delt opp med ICD-10-koder. Hele veilederen er et omfattende dokument, men det er mulig å laste ned de enkelte kapitlene. I Helsebiblioteket har vi lenket til de enkelte kapitlene fra de respektive fagområdene.

Målgruppen er primært leger i spesialisering, og utgiverne ønsker at veilederen blir et nyttig hjelpemiddel i spesialistutdanningen. Den skal ikke erstatte lærebøker, men gi en oversikt over den viktigste kunnskapen på området og angi hva som anses som god praksis i klinisk arbeid i Norge. Forfatterne håper at veilederen kan både inspirere og oppdatere.

Les veilederen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kurs, utdanninger og bøker om miljøterapi

Aktivitet i et trygt miljø er en viktig del av miljøterapi. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Miljøterapi er en gjennomtenkt og systematisk tilretteleggelse av miljøets menneskelige og materielle ressurser, for å fremme optimale muligheter for utvikling som omfatter læring, følelsesmessig modning og økende personlig ansvar. Nederst i denne artikkelen finner du lenke til kurs, utdanninger og bøker.

Miljøterapi er en måte å legge til rette for at pasientene kan utvikle seg i et miljø som er gunstig i forhold til deres forutsetninger og evner. Selve miljøet blir da en del av terapien. En sentral bok om hvordan miljøterapi kan hjelpe barn og unge er Miljøterapi med barn og unge: organisasjonen som terapeut, skrevet av Erik Larsen og utgitt på Universitetsforlaget i 2004.

Toten barnevern- og kompetansesenter utdyper: – Miljøterapi er med andre ord en realitets- og aktivitetsbetonet metode, hvilket vil si at den har sitt utgangspunkt i konkrete tiltaksplaner, og består i at kvalifiserte miljøterapeuter aktivt utnytter de terapeutiske mulighetene som ligger i miljøaktiviteter. Når vi bruker begrepet aktivt, tenker vi på en terapeutisk bevissthet rundt når å styre, når å vente. Dette innebærer å være opptatt av hva som skjer, være intervenerende, dialogstyrende, oppmuntrende, grensesettende og strukturerende.

Olkowskaja og Landmark har skrevet en artikkelen  Hva gjør miljøterapi til terapi der de setter miljøterapien i forhold til annen psykoterapi. De beskriver miljøterapi  som terapeutisk samvær istedenfor terapeutisk samtale.

Aktiviteter

Å snakke om dagens opplevelser og å avslutte dagen på en god måte kan være en viktig del av miljøterapi. Daglige gjøremål som måltider gir mulighet for at problemer blir synlige og kan bearbeides.

Miljøterapi handler også om å utvikle selvstendighet. Mange trenger hjelp fra andre mennesker for å bli selvstendige. Behandlingen kan bidra ved å stille nye krav til pasienten. Det er viktig at kravene stilles slik at pasienten kan klare å innfri dem, så han eller hun får en opplevelse av selvrespekt.

Miljøterapi kan omfatte trening i praktiske eller intellektuelle ferdigheter. Ridning, slalom, malekurs eller andre aktiviteter kan være en viktig del av behandlingen.

Hva gjør det til fag?

Erik Larsen skriver at ”All miljøterapi vil være miljøarbeid, men ikke alt miljøarbeid vil være miljøterapi” (Erik Larsen 2004). Terapi-delen av ordet henspiller på systematikk eller profesjonalitet. Det finnes ingen spesifikk utdanning for faget i Norge, men påbyggingskurs for fagpersoner som har minst en bachelorgrad fra før. Det kan for eksempel være vernepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, spesialpedagoger, lærere, sykepleiere, psykologer eller leger.

Utdanning og kurs

Det finnes flere som arrangerer kurs i miljøterapi. Nettstedet Utdanning.no beskriver hva en miljøterapeut gjør og hvor man kan kvalifisere seg.

Bøker

Du kan lese bøker om miljøterapi i Google Books – Helsebiblioteket har satt opp et automatisk fulltekstøk etter bøker om miljøterapi.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– SSRI ikke førstevalg ved depresjon og alkoholmisbruk (Journal of Clinical Psychiatry)

Depresjon og alkoholmisbruk henger ofte sammen. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Harvard-forskere fraråder selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) i behandlingen av depresjon hos personer som også sliter med alkoholmisbruk. SSRIer alene har ikke større effekt enn placebo. 

Andre typer antidepressiva har effekt, men kan være uheldige sammen med alkohol. Resultatene av studien innebærer et dilemma for utøvere innen psykisk helse-feltet.

Det er kjent at depresjon og alkoholmisbruk ofte går hånd i hånd. Den ene tilstanden påvirker og kompliserer ofte den andre.

Retningslinjer fra britiske NICE (National Institute for Health and Clinical Excellence) anbefaler å behandle alkoholproblemet først, og deretter å fokusere på den komorbide psykiske lidelsen, dersom denne fortsatt er tilstede etter 3 til 4 ukers avholdenhet.

Metaanalysen fra Harvard-forskerne oppsummerer effekten av antidepressiva hos pasienter med alvorlig depresjon og/eller dystymi, og samtidig alkoholmisbruk. Forfatterne fant 195 relevante studier, som alle sammenlignet effekten av antidepressiva med placebo.

De oppdaget at:

  • antidepressiver var mer effektive sammenlignet med placebo hos pasienter med komorbid alkoholmisbruk
  • selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) alene hadde ikke større effekt enn placebo
  • det fantes ingen signifikant forskjell mellom den relative effekten av forskjellige antidepressiva og placebo

– Analysen bekrefter at enkelte antidepressive legemidler (trisykliske antidepressiva) kan være nyttige i behandlingen av depresjon hos pasienter som også sliter med alkoholmisbruk. Resultatene avdekker et stort behov for mer kunnskap om nyere antidepressiva, så som SSRIer, hos denne pasientgruppen, oppsummerer forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Nytt syn på hvordan barn forstår andre mennesker (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Nyere studier basert på observasjoner av barns blikk og handlinger kan tyde på at småbarn helt ned til 16 måneder har en implisitt sinnforståelse som de ikke er i stand til å uttrykke direkte i ord eller handling. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto

En ny bølge av studier basert på observasjoner av småbarns bruk av blikket og hvordan de hjelper andre, har på en grunnleggende måte endret synet på barns tidlige forståelse av andre mennesker.

Sinnforståelse er forståelsen av at mennesker har tanker, følelser, motiver og hensikter som har betydning for hvordan de handler. Det er særlig den innsikten at mennesker kan handle ut fra en feil oppfattelse av virkeligheten, som har fått forskningsmessig oppmerksomhet. Ofte blir det sagt at barn i 3–5-årsalderen utvikler en «teori om sinnet» (Premack og Woodruff, 1978).

Tradisjonelle studier

I løpet av de siste 25 årene er det gjort mange hundre studier der målet har vært å avdekke når barn forstår at andre mennesker handler ut fra sin kunnskap om verden, også når det de vet, strider mot de faktiske forholdene. Oppgavene er i hovedsak av to typer: Maxi-oppgaver og Smarties-oppgaver. I en Maxi-oppgave kan et barn for eksempel få høre at sjokoladen til en gutt blir flyttet fra ett skap til et annet av moren mens gutten er ute av rommet. Spørsmålet til barnet er hvor gutten vil lete når han kommer inn igjen. I Smarties-oppgaver blir innholdet i en beholder endret, for eksempel blir det lagt blyanter i en Smarties-eske. Spørsmålet til barnet er hvilke forventninger en person som ikke kjenner til endringen, vil ha til innholdet i esken.

Selv om resultatene varierer noe med instruksjon og gjennomføring, har de fleste studiene funnet at barn som er yngre enn omtrent fire år, tror at gutten vil lete der tingen er flyttet til, og at personen vil tro at esken inneholder det nye innholdet. Barn over fire år svarer stort sett at gutten ser der tingen er ut fra hans kunnskap, det vil si der den var før den ble flyttet, og at personen vil tro at innholdet stemmer med det som står på esken. Den tradisjonelle konklusjonen er at yngre barn ennå ikke har utviklet tilstrekkelig sinnforståelse til å innse at andre mennesker kan mangle kunnskap eller tro noe som ikke stemmer med virkeligheten (se Tetzchner, 2001, under utgivelse; Wellman, Cross og Watson, 2001).

Nyere studier

I de senere årene har en del studier med mye yngre barn imidlertid sådd tvil om denne konklusjonen. Utgangspunktet for de nye studiene er en antakelse om at småbarn har en sinnforståelse som de ikke kan gi direkte uttrykk for. Tradisjonelle oppgaver av Maxi- og Smarties-typen fordrer kognitive og språklige ferdigheter som går ut over selve evnen til å forstå hva andre vet, og gir derfor et feil inntrykk av barnas forståelse (se Caron, 2009).

Les mer her: Tidlig sinnforståelse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑