Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mars 2012

Samtidig bruk av ulike benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

- Det er uheldig at en pasient bruker ulike benzodiazepiner samtidig. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Bakgrunn. Ulike benzodiazepiner har prinsipielt samme virkningsmekanisme og skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved forskjeller i farmakokinetikk. Det er ikke farmakologisk grunnlag for å bruke mer enn ett benzodiazepin til samme pasient. Formålet med undersøkelsen var å studere forekomst av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner i Norge.

Materiale og metode. Data ble hentet fra Reseptregisteret. Pasienter som fikk utlevert minst ett benzodiazepin i løpet av 2008 ble inkludert (n = 299 185). Andelen samtidige brukere av minst to ulike benzodiazepiner, samt mengden benzodiazepin forskrevet, ble beregnet og fordelt på kjønn og alder.

Resultater. 27 861 (14,6 %) av pasientene som fikk utlevert minst to benzodiazepiner i løpet av 2008, brukte med høy sannsynlighet to ulike benzodiazepiner samtidig. 13 267 (6,9 %) av pa-sientene fikk forskrevet minst to ulike benzodiazepiner på samme resept. Flest kvinner fikk forskrevet benzodiazepiner samtidig, men andelen samtidig bruk var høyere hos menn enn hos kvinner, og hyppigst i aldersgruppen 18 – 49 år.

Fortolkning. Det foreligger en betydelig og uheldig forskrivningspraksis ved at en og samme pasient får forskrevet ulike benzodiazepiner som brukes samtidig. Pasientene som bruker benzodiazepiner samtidig, får hovedsakelig disse forskrevet fra en og samme lege.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Nettbasert kognitiv atferdsterapi kan hjelpe tenåringer med kronisk utmattelsessyndrom (The Lancet)

Interessen for nettbasert terapi øker. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Tenåringer med kronisk utmattelsessyndrom har stort utbytte av kognitiv atferdsterapi via nettet, konkluderer forskere i en fersk studie.

Tidligere studier har bekreftet at kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektivt ved kronisk utmattelsessyndrom, og internett kan gjøre behandlingsformen mer tilgjengelig for flere pasientgrupper. Interessen for terapi på nett har økt blant forskere innen psykisk helse-feltet.

Nederlandske forskere utviklet et nettbasert behandlingsprogram spesielt rettet mot tenåringer med kronisk utmattelsessyndrom. Nylig publiserte de resultatene fra programmet, som de har kalt FITNET (Fatigue in teenagers on the internet), i the Lancet.

Studien omfattet 135 tenåringer, hvorav halvparten deltok i FITNET, og halvparten mottok standard behandling – individuell psykoterapi eller gruppeterapi og treningsbehandling.

Undersøkelsen viste at FITNET var vesentlig mer effektivt enn standard behandling:

  • 75 prosent av pasientene som deltok i FITNET hadde fullt oppmøte på skolen, sammenlignet med 16 prosent hos kontrollgruppen.
  • 85 prosent av FITNET-gruppen rapporterte om fravær av utmattelse. I kontrollgruppen opplevde bare 27 prosent det samme.
  • Blant FITNET-pasientene opplevde 78 prosent normal funksjonsevne, sammenlignet med 20 prosent hos pasientene som mottok standard behandling.

Responsen på standard behandling i denne studien var lavere enn hva tidligere studier har rapportert.

Forskerne oppsummerte med at FITNET er et lett tilgjengelig og svært effektivt behandlingstilbud til til unge mennesker som lider av kronisk utmattelsessyndrom.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Forekomst av AD/HD blant pasienter i behandling for rusmiddelavhengighet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening )

AD/HD er dokumentert å være en alvorlig risikofaktor for utvikling og opprettholdelse av rusmiddelavhengighet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Forekomst av AD/HD blant rusmiddelavhengige har til nå vært dårlig dokumentert. Denne studien viser at annenhver pasient med rusmiddelavhengighet skåret positivt på screening for AD/HD.

Hyperkinetisk forstyrrelse eller Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD) har i økende grad blitt identifisert som en tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet (Okie, 2006). Sentrale kjennetegn ved AD/HD er redusert konsentrasjon, samt mye rastløshet og impulsivitet registrert før 7-årsalderen. I Norge regner vi med at 3–5 % av barn i skolealder har forstyrrelser i tråd med kriteriene for AD/HD (Sosial- og helsedirektoratet, 2005). Fire ganger så mange gutter som jenter får diagnosen på barnetrinnet. Det er i dag internasjonal enighet om at forstyrrelsen vedvarer inn i voksen alder for omtrent to av tre AD/HD-diagnostiserte barn. For mange skjer det en aldersmessig modning som gjør at forekomsten avtar med alderen. Det kliniske bildet vil ofte endres ved at hyperaktiviteten og impulsiviteten reduseres, mens konsentrasjonsvanskene vedvarer.

Det har vært lite forskning på AD/HD-forekomst blant voksne, både i Norge og internasjonalt. På bakgrunn av DSM-IV-kriteriene ble det i en amerikansk studie anslått en forekomst av AD/HD blant voksne i aldersgruppen 18–44 år på 4,4 %, og flere menn enn kvinner får diagnosen (Kessler et al., 2005a). Rapportert kjønnsratio er ca. 1,7/1,8:1 (Kessler et al., 2005b). AD/HD kan i voksen alder forekomme sammen med andre psykiske problemer som bl.a. personlighetsforstyrrelser, angst og spenningstilstander, stemningslidelser og rusmiddelavhengighet. I amerikanske studier varierer forekomsten av AD/HD blant rusmiddelavhengige mellom 15 og 30 % (Wilens, 2004; Wilens, Spencer, & Biederman, 2000). Europeiske forekomstdata er få, men kliniske observasjoner tyder på at omfanget kan være tilsvarende, avhengig av hvilke grupper rusmiddelpasienter man forholder seg til, eksempelvis med hensyn til alder, kjønn og type rusmiddel.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ungdommens alkoholbruk henger sammen med foreldrenes alkoholforbruk.  Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Bakgrunn. Ungdommens alkoholbruk henger sammen med foreldrenes alkoholforbruk, men en eventuell sammenheng med beruselse hos foreldrene er lite undersøkt. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene.

Materiale og metode. Studien er prospektiv og basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995 – 97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000 – 01. Selvrapporterte spørreskjemadata og analyser ved bruk av logistisk regresjon, stratifisert på kjønn, ble benyttet.

Resultater. Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 – 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 – 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 – 3,0), men ikke hos jenter – med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 – 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 – 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 – 2,2).

Fortolkning. Gjentatt beruselse, hyppig bruk av alkohol og det å ha prøvd narkotika var for tenåringer assosiert med det å ha sett foreldrene beruset. Det finnes andre forklaringsfaktorer studien ikke har kunnet kontrollere for, og ved tolking av resultatene bør det tas hensyn til det.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Oppsummerende forskning om recovery (psykiskhelsearbeid.no)

Forskere har utviklet en manual for å støtte opp om recovery-prosesser. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

To forskere ved Kings College i London har oppsummert forskning om recovery med tanke på å kunne utvikle en felles basis for recovery-orientert praksis i England.

Artikkelen er publisert på Scottish recovery network sin hjemmeside, og er skrevet av Victoria Bird og Mike Slade, forskere ved REFOCUS-programmet ved Kings College.  Dette forskningsprogrammet tar sikte på å bistå de lokalbasert psykiske helsetjenestene i England til å fokusere mer på recovery og endre på måten fagfolk og brukere samarbeider på.

Artikkelen forsøker å besvare følgende spørsmål:

1. Hvordan kan recovery-begrepet operasjonaliseres og bli mer presist, slik at definisjonen er egnet for forskning?

2. Hva karakteriserer recovery-orientert praksis?

3. Hva bør inngå in en manual for recovery-orientert praksis?

4. Hvordan kan recovery måles?

I artikkelen problematiseres operasjonaliseringen av recovery-begrepet som i utgangspunktet er beskrevet som en personlig og individuell reise. Men et argument for å definere begrepet mer presist er at dette er nødvendig for å kunne forske mer på og evaluere recovery-orientert praksis.

Recovery som prosess

For å finne de ulike aspektene ved recovery som er studert, ble den tilgjengelige internasjonale litteraturen samlet og syntetisert (systematisk review). De tre hovedfunnene var: karakteristika ved recovery, recoveryprosesser, og stadier i recovery-reisen. Mest forskning ble funnet om recovery som prosess og elementer som viste seg å være av betydning var: tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål og myndiggjøring.

Les mer her: Oppsummerende forskning om recovery

0

Bokanmeldelse: Värdefullt om att förebygga självmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rory C. O’Connor, Stephen Platt & Jacki Gordon (red.): International handbook of suicide prevention. Research, policy and practice.

Av L Jacobsson

International handbook of suicide prevention är en imponerande sammanställning av nästan all kunskap inom suicidologien med särskild inriktning mot möjligheterna att förebygga suicid och suicidala handlingar.

Boken innehåller 36 kapitel skrivna av sammanlagt 76 författare från hela världen med undantag av Afrika och Sör-Amerika. Ett fåtal kapitel har skandinaviska författare, de flesta kommer från USA och andra engelskpråkiga miljöer. I del 1 diskuterar forfattarene klassifikationsfrågor och nomenklatur, epidemiologi och olika bakgrundsfaktorer och riskfaktorer vid suicid, exempelvis olika psykiatriska sjukdomstillstånd och sociala faktorer, religion – ja, det mesta vi antar eller vet har någon slags betydelse i sammanhanget.

I del 2 tar forfattarene upp olika interventionsmodeller vad gäller behandling av suicidalitet. Lars Mehlum och Erlend Mork från Oslo bidrar med ett värdefullt kapitel om omhändertagandet efter ett självmordsförsök. De redogör först för olika rekommenderade uppföljningsmodeller och beskriver sedan erfarenheterna av de nationella strategier för uppfölning som man försökt implementera i Norge. De svårigheter man sett med att upprätthålla monitoreringssystemen över tid, är ju välkända också från annat håll, men viktigt att försöka hantera.

Del 3 omhandlar mera specifikt olika strategier för att förebygga självmordshandlingar. I ett kapitel med bl.a. Danuta Wasserman från det svenska nationella centret för suicidforskning och prevention (NASP), presenteras exempel från bl.a. Sverige, Uganda, Japan och Kina. En viktig konklusion är att det är möjligt att förebygga suicid, men att det kräver samverkan mellan många olika aktörer. Självmord är inte bara psykiatrins ansvar. Heidi Hjelmeland och Birthe Loa Knizek från Trondheim bidrar med ett intressant och möjligen kontroversiellt kapitel: What kind of research do we need in suicidology today?. De efterlyser mer av kvalitativa studier i stället för de många upprepade studierna från hela världen över epidemiologi och riskfaktorer, inklusive sökandet efter suicidgenen. En viktig utgångspunkt är att suicid faktiskt ju är en intentionell handling, ett uttryck för en existentiell problematik. Då blir det viktigt att försöka förstå hur individer uppfattar sin livssituation och hur suicidet kan bli ett alternativ för dem.

Les hele anmeldelsen her

0

Helsemessige følger av sorg – en oversikt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Studier har påvist større dødelighetsrisiko for yngre enn for eldre sørgende som har mistet ektefellen sin. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto

Sorg er ikke en sykdom, og de fleste mennesker tilpasser seg uten profesjonell psykologisk behandling. Men noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Derfor er sorg et viktig tema, i forebyggende arbeid og i klinisk praksis.

Forskning på belastende livshendelser har gjennomgått en betydelig utvikling i de siste tre tiår, fra studier av kumulative virkninger av livshendelser (målt ved hjelp av skalaer som The social readjustment rating scale [SRRS]), til fokus på spesifikke livshendelser, som tap av nærstående personer. En ektefelles død rangeres som den livshendelsen som krever størst tilpasning på SRRS-skalaen; dermed fastslås det at sorg ved tap av nærstående person er en svært belastende hendelse.

Det finnes omfattende forskning på sorg, definert som nylig tap av en nærstående person ved død. Tap ved død forekommer relativt sjelden i en persons barndom, men før eller siden vil denne typen tap ramme så å si alle mennesker. Blant personer under 18 år har 3,4 % opplevd tap av en forelder, mens det i den eldre delen av befolkningen er tap av ektefelle som er mest vanlig; 45 % av kvinner og 15 % av menn over 65 år opplever å miste sin ledsager. Tap kan dermed sies å være en normal, naturlig menneskelig opplevelse – en opplevelse de fleste mennesker lærer seg å leve med etter en viss tid. De fleste opplever imidlertid en periode med intens smerte, med økt fare for å utvikle mentale og fysiske helseproblemer. Tilpasningen kan ta måneder, til og med år, og tar ulik form fra menneske til menneske og fra kultur til kultur. Noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Sorg er derfor et viktig tema, ikke bare med tanke på forebyggende arbeid, men også for klinisk praksis.

Sorg defineres som en i hovedsak emosjonell respons på tap, med ulike psykologiske og fysiske reaksjoner. I de siste tiårene har vitenskapelige studier av symptomer, mentale og fysiske helseproblemer og måter å håndtere sorg på øket kraftig. Forskningen har søkt å utvikle metoder for å identifisere og tilby forebyggende behandling til personer som befinner seg i faresonen for å utvikle tapsrelaterte helseproblemer. Vårt fokus i denne artikkelen er status per i dag, med hensyn til kunnskap om konsekvenser av tap og omsorg for sørgende.

Les mer her: Helsemessige følger av sorg

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Oppslagsverket Best Practice som gratis iPhone-app

Skjermbilde fra Best Practice
Det er lett å finne fram i Best Practice.

Helsebiblioteket har kjøpt fri oppslagsverket BMJ Best Practice slik at alle i Norge kan laste oppslagsverket ned som app til sin iPhone.

BMJ Best Practice har mye innhold om psykisk helse, og er kjent for å være lett å slå opp i. Innholdet i app´en er stort sett det samme som i nettversjonen, men grensesnittet er enklere, og tilpasset den lille skjermen. Oppdelingen i fagspesialiteter mangler, men søket på sykdommer er enkelt å bruke, og du kan lagre dine egne favoritter, slik at du for eksempel kan få alle psykiske lidelser samlet under én knapp.

Det er mulig å søke på symptomer, og når du har gjort det, får du forslag til skritt-for-skritt tilnærming og differensialdiagnose.

Hvis du har søkt opp en sykdom, får du en tydelig inndeling i diagnostikk, behandling, forebygging og oppfølging.

Installasjonen er litt omstendelig, men tar ikke mer enn fem til ti minutter. Du finner en beskrivelse av hvordan du kan laste ned appen og installere den her.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑