NAPHA har i perioden 2009-2011 gjennomført 11 opplæringsseminarer for de nyetablerte ACT-teamene i Norge. Ill.foto: Nikada, iStockphoto
I september 2011 ble det siste av i alt 11 opplæringsseminarer for de nyetablerte ACT-teamene i Norge avholdt. NAPHA har hatt ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre samlingene.
I Helsedirektoratets oppdragsbrev for 2009 ble NAPHA bedt om å bistå i arbeidet med opplæring av ACT-personell og etablering av nettverk. Som en følge av oppdraget har NAPHA gjennomført 11 faglige seminarer for ACT-team i perioden 2009-2011.
Oppdatert kunnskap
Samlingene har vektlagt å tilby oppdatert kunnskap om etablering, ledelse og arbeid i ACT-team. En annen målsetning har vært at deltakere fra hele landet skal bli kjent og danne nettverk for kompetanse- og erfaringsutveksling.
Utvikling
Det første seminaret ble holdt i september 2009 for etablerere og ledere. Det hadde drøyt 40 deltakere. To år etter deltok opp mot 90 ansatte og ledere fra 14 team.
I 2009 sto man i startgropa for etablering av teamene. Allerede på slutten av året startet de første teamene arbeidet med brukere. På det siste seminaret i 2011 kom deltakerne fra en variert gruppe – alt fra de mest erfarne teamene til de som var under etablering.
Etter at det ble satt sluttstrek for opplæringsseminarene, videreføres arbeidet med kontakt og kompetanseutvikling gjennom ACT-nettverk.
Anners Lerdal & May Solveig Fagermoen (red.): Læring og Mestring- et helsefremmende perspektiv
Lærings- og mestringstilbud bidrar til å håndtere utfordringene i helsevesenet. En ny bok presenterer teorigrunnlag, eksempler og bruk av ny teknologi i helsetjenestene.
Forfatterne Anners Lerdal og May Solveig Fagermoen knytter innholdet i boka Læring og Mestring- et helsefremmende perspektiv til Samhandlingsreformen.
Behandling utilstrekkelig
Tilbud om behandling av sykdom er utilstrekkelig for store deler av brukerne av helsetjenester. I tillegg til forebygging er det behov for tilbud rettet mot opplæring i mestring, og begrensning av konsekvensene av langvarige helseproblemer.
Sentrale teorier
Del 1 av boka gir en kortfattet oversikt over sentrale teorier som er relevant for Lærings- og mestringstilbud. Teoriene er knyttet både til forståelse av det å leve med langvarige helseplager, og til bakgrunnen for opprettelsen av tilbud rettet mot økt mestring.
Historien bak etableringen av Lærings- og mestringssentra er beskrevet. Temaer som vektlegges er tolkningen av hva mestring og læring er, brukermedvirkning som avgjørende faktor i tjenesteutvikling og tilbud, samt helsepedagogikk som virkemiddel.
Lærings- og mestringstilbud
Del 2 beskriver opprettelse og drift av Lærings- og mestringstilbud til ulike målgrupper. Boka gir innblikk i omfanget av fagområdet, i form av konkrete beskrivelser av eksisterende lærings- og mestringstilbud. Barn og unge, hjertesykdom, psykiske helseproblemer og smerteproblematikk er blant områdene som er omtalt.
ROP står for Rus Og Psykisk lidelse. Ill.foto: laartist, iStockphoto
Helsedirektoratet og Helsebiblioteket lanserte 13. mars retningslinjen om dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) i nettvennlig innpakning.
Mens retningslinjer tradisjonelt har vært publisert som pdf-filer eller på papir, har Helsebiblioteket de siste par årene arbeidet med å tilpasse retningslinjene til Internett. Foreløpig er 11 retningslinjer publisert slik hos Helsebiblioteket. Du finner en oversikt over alle 11 på Helsebibliotekets side for retningslinjer under overskriften Norske retningslinjer. To av dem er av spesiell interesse for deg som arbeider med folk med rus- og psykisk helseproblematikk: retningslinjen for Legemiddelassistert rehabilitering og retningslinjen for dobbeltdiagnose (ROP-lidelser).
Du kan nå navigere direkte til det aktuelle kapitlet og lage lenker langt inn i innholdet. For nettsøk har dette ganske stor betydning. Du kan for eksempel søke på kommunenes ansvar i Google og komme direkte inn på kapitlet som handler om dette.
Nettversjonen av retningslinjen ble lansert 13. mars i år, sammen med to andre nettjenester: ropbruker.no (et pasientnettsted) og snakkomrus.no (som skal være til hjelp for dem som jobber innen rusområdet).
Pasientinformasjon
Ropbruker.no gir pasienter ti gode tips om hva de har krav på. Det dreier seg blant annet om individuell plan, kartlegging av pårørende og psykisk helse, kartlegging av mulighet for og ønske om arbeid og utdanning.
Hjelp til terapeuten
Snakkomrus.no er laget for dem som har direkte kontakt med rusavhengige i arbeidet sitt. Der finner du kartleggingsverktøy, læringsmateriell og filmer som kan være til hjelp i arbeidet. Blant verktøyene finner du AUDIT, DUDIT, TWEAK, ALCHOL-e og DUDIT-e. Du finner også en rekke videoeksempler på hvordan du som lege, jordmor, psykolog eller sosionom kan starte og gjennomføre vanskelige samtaler. Videoene viser hvordan du kan bringe samtalen inn på rusproblematikk og hvordan du kan få den ønskede informasjonen ved å stille åpne spørsmål.
ADHD-medisiner: Ingen fare for hjertet. Ill.foto: esemelwe, iStockphoto
En stor amerikansk studie avkrefter langt på vei mistanken om at ADHD-medisiner kan føre til alvorlige hjerte- og karsykdommer hos barn og unge. Forskerne vet fortsatt lite om langtidseffekten av bruken av medikamentene.
De siste årene har bekymringen for sikkerheten ved bruk av ADHD-medikamenter hos barn og unge, økt. Enkeltstående tilfeller av brå død på grunn av hjerte-og karsykdom som følge av rask hjerterytme og høyt blodtrykk har vært rapportert, men ingen studier har påvist noen årsakssammenheng mellom ADHD-medisiner og kardiovaskulære dødsfall.
Forskere fra USA har nå publisert resultatene av en massiv undersøkelse, med hele 1,3 millioner deltakere mellom 2 og 24 år. Forfatterne hentet data om alvorlige kardiovaskulære tilfeller fra pasientjournaler, og laget et estimat for den relative risikoen for slike tilfeller ved å sammenligne pasienter som brukte ADHD-medisiner med ikke-brukere.
De fant ingen signifikant forskjell mellom brukere og ikke-brukere av ADHD-medisiner når det gjaldt forekomsten av alvorlig hjerte- og karsykdom. De fant heller ingen signifikant forskjell mellom tidligere brukere av medikamentene og personer som bruker medikamentene i dag.
Forfatterne konkluderte slik:
Den omfattende studien gir ikke grunnlag for å si at bruk av ADHD-medisiner kan knyttes til økt risiko for alvorlige hjerte- og karsykdommer, uten at dette helt kan utelukkes.
Ereksjonsproblemer kan være et utslag av andre sykdommer. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Ereksjonsproblemer kan være vanskelige å snakke om. God informasjon til pasienten kan være til nytte og kan skrives ut på Helsebiblioteket.
Ereksjonsproblemer kan ha psykiske, fysiske og relasjonsmessige årsaker. Noen ganger er ereksjonsproblemer et utslag av andre sykdommer.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i oktober 2010.
Alkoholmisbruk kan ha store konsekvenser for familier. Ill.foto: ejwhite, iStockphoto.
Det kan være vanskelig å snakke om rusproblemer. Den nye nettjenesten Snakkomrus.no gir verktøy og tips om hvordan du kan motivere pasienter til å gjøre noe med sine rusproblemer.
Nettstedet er delt i fire hoveddeler: Læringssafari, Samtalehuset, Videoteket og Kartleggingsverktøyene. Læringssafarien tar deg med på en rundtur i nettjenesten og forklarer på en levende måte hvordan sidene kan brukes. Samtalehuset gir eksempler på situasjoner og samtaler, mens Videoteket byr på en samling videoer. Kartleggingsverktøyene kan fylles ut og resultatene beregnes på nettet.
Læringssafari
Læringssafarien er noe så sjeldent som en bruksanvisning du har lyst til å lese. Selv om den kanskje ikke er nødvendig – Snakk om rus er så godt bygget opp at du sannsynligvis ikke trenger noen bruksanvisning!
Samtalehuset
Å snakke om rus kan være fruktbart i mange forskjellige situasjoner. Samtalehuset gir gode eksempler både på situasjonene og hvordan du kan innlede og gjennomføre samtalene. Én av videoene viser en fastlege som snakker med en mannlig pasient med søvnproblemer. Legen forteller om forskjellige årsaker til søvnproblemer og nevner alkohol som en av mange mulige årsaker. Han gir altså pasienten en meny å velge fra uten å legge press på noen måte. Etter videokuttet med lege og pasient kommenterer en psykolog hvilke teknikker legen har brukt og hvordan de virker.
I flere korte videoer får du eksempler på hvordan du kan sette i gang motiverende samtaler med folk som har rusproblemer. Rusmisbrukere, barn av rusmisbrukere og helsearbeidere snakker enkelt, forståelig og presist i korte videosnutter.
Samtalehuset understreker også grunnprinsipper som å vise empati, ferdigheter i kommunikasjon og bruk av åpne spørsmål, samt rådgiverstrategier som å planlegge samtalen.
Videoteket
Videoteket inneholder videoer sortert etter yrkesgruppe (lege, jordmor, psykolog, sosionom og helsesøster), og er sortert etter temaer. Her er det lett å finne fram og mye spennende å velge i.
Kartleggingsverktøyene
Snakk om rus tilbyr de fem skåringsverktøyene AUDIT, DUDIT, TWEAK, Alcohol-E og DUDIT-E som alle er selvutfyllingsverktøy. Pasienten kan velge å lagre skåren sin slik at han kan gå tilbake til den seinere. Sammen med skjemaene ligger også videosamtaler med to rusmisbrukere og to behandlere som beskriver sitt syn på bruk av skjemaer.
Snakk om rus er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet, av en arbeidsgruppe ved kompetansesenter rus – region øst (KoRus-Øst) og Nasjonal kompetansetjeneste samtidig rus- og psykisk lidelse (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).
Antiinflammatoriske midler gir ikke bedre kognitive ferdigheter ved Alzheimers sykdom. Ill.foto: gizos, iStockphoto
Alzheimers sykdom rammer mellom én til to prosent av alle personer i alderen 65 til 70 år, og bortimot 20 prosent av alle over 80 år. Befolkningen i vestlige land blir stadig eldre, og forekomsten av sykdommen øker som en følge av dette.
Det er fortsatt usikkert hvorfor og hvordan Alzheimers sykdom oppstår. En populær hypotese er at betennelse i hjernen kan ha sammenheng med tilstanden. Undersøkelser som påviser at personer som bruker antiinflammatoriske midler har mindre sannsynlighet for å utvikle Alzheimers, har vært publisert.
I en ny, systematisk oversikt vurderte The Cochrane Dementia and Cognitive Improvement Group bivirkninger og effektiviteten av ulike antiinflammatoriske midler ved Alzheimers sykdom.
Forfatterne foretok et grundig søk og fant 14 relevante studier, samlet i fire kategorier:
Studiene var av varierende kvalitet, ifølge forfatterne. Likevel var det mulig å summere:
Forskerne fant ingen signifikant bedring av nedsatte kognitive ferdigheter ved bruk av noen av de antiinflammatoriske midlene
Pasienter som fikk aspirin, opplevde flere blødninger sammenlignet med kontrollgruppen. Pasienter som fikk steroider, hadde høyere forekomst av hyperglykemi, anormale laboratorieresultater og ansiktsødem.
Pasienter som tok NSAIDs opplevde kvalme, oppkast, forhøyet kreatininnivå, leverkomplikasjoner og høyt blodtrykk.
De fant også en tendens til høyere dødelighet blant pasienter som var blitt behandlet med NSAIDs, sammenlignet med placebo.
Forfatterne konluderte med at:
Aspirin, steroider og ikkesteroide antiinflammatoriske midler har ingen nytteeffekt ved Alzheimers sykdom. Medikamentene kan derfor ikke anbefales som behandling av tilstanden.
23 enkeltstudier er inkludert i en ny metaanalyse om gruppeterapi ved depresjon. Ill.foto: endopack, iStockphoto
Kognitiv atferdsterapi som gruppeterapi kan være en effektiv behandling for personer som er rammet av depresjon, viser en ny studie fra Storbritannia.
The British Journal of Psychiatry publiserte nylig en systematisk oversikt over effekten av gruppebaserte terapier ved klinisk depresjon. Forskerteamet fra Bristol har inkludert 23 studier i den nye metaanalysen, men forfatterne understreker at kvaliteten på kunnskapen om temaet er lav.
Oversikten viser at:
1. Gruppeterapi (kognitiv atferdsterapi – CBT) hadde bedre effekt i tiden rett etter behandling, ved oppfølging kort tid etter behandling, og ved oppfølging på lengre sikt, sammenlignet med standard behandling
2. Individuell CBT hadde bedre effekt i tiden rett etter behandling, sammenlignet med gruppe-CBT
3. Det var ingen forskjell i effektivitet mellom individuell CBT og gruppe-CBT ved oppfølging på lengre sikt
Forfatterne konkluderer med at:
Gruppe-CBT er nyttigere for personer med klinisk depresjon, sammenlignet med standard behandling. Individuell kognitiv atferdsterapi er mer effektivt enn gruppeterapi i tiden rett etter behandling, men etter tre måneder er det ingen forskjell i resultatene for de to terapiformene. Kunnskapen på området er utilstrekkelig, og da særlig når det gjelder gruppeterapier som ikke er basert på CBT.
