Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

5. mars 2012

Helsemessige følger av sorg – en oversikt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Studier har påvist større dødelighetsrisiko for yngre enn for eldre sørgende som har mistet ektefellen sin. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto

Sorg er ikke en sykdom, og de fleste mennesker tilpasser seg uten profesjonell psykologisk behandling. Men noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Derfor er sorg et viktig tema, i forebyggende arbeid og i klinisk praksis.

Forskning på belastende livshendelser har gjennomgått en betydelig utvikling i de siste tre tiår, fra studier av kumulative virkninger av livshendelser (målt ved hjelp av skalaer som The social readjustment rating scale [SRRS]), til fokus på spesifikke livshendelser, som tap av nærstående personer. En ektefelles død rangeres som den livshendelsen som krever størst tilpasning på SRRS-skalaen; dermed fastslås det at sorg ved tap av nærstående person er en svært belastende hendelse.

Det finnes omfattende forskning på sorg, definert som nylig tap av en nærstående person ved død. Tap ved død forekommer relativt sjelden i en persons barndom, men før eller siden vil denne typen tap ramme så å si alle mennesker. Blant personer under 18 år har 3,4 % opplevd tap av en forelder, mens det i den eldre delen av befolkningen er tap av ektefelle som er mest vanlig; 45 % av kvinner og 15 % av menn over 65 år opplever å miste sin ledsager. Tap kan dermed sies å være en normal, naturlig menneskelig opplevelse – en opplevelse de fleste mennesker lærer seg å leve med etter en viss tid. De fleste opplever imidlertid en periode med intens smerte, med økt fare for å utvikle mentale og fysiske helseproblemer. Tilpasningen kan ta måneder, til og med år, og tar ulik form fra menneske til menneske og fra kultur til kultur. Noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Sorg er derfor et viktig tema, ikke bare med tanke på forebyggende arbeid, men også for klinisk praksis.

Sorg defineres som en i hovedsak emosjonell respons på tap, med ulike psykologiske og fysiske reaksjoner. I de siste tiårene har vitenskapelige studier av symptomer, mentale og fysiske helseproblemer og måter å håndtere sorg på øket kraftig. Forskningen har søkt å utvikle metoder for å identifisere og tilby forebyggende behandling til personer som befinner seg i faresonen for å utvikle tapsrelaterte helseproblemer. Vårt fokus i denne artikkelen er status per i dag, med hensyn til kunnskap om konsekvenser av tap og omsorg for sørgende.

Les mer her: Helsemessige følger av sorg

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Oppslagsverket Best Practice som gratis iPhone-app

Skjermbilde fra Best Practice
Det er lett å finne fram i Best Practice.

Helsebiblioteket har kjøpt fri oppslagsverket BMJ Best Practice slik at alle i Norge kan laste oppslagsverket ned som app til sin iPhone.

BMJ Best Practice har mye innhold om psykisk helse, og er kjent for å være lett å slå opp i. Innholdet i app´en er stort sett det samme som i nettversjonen, men grensesnittet er enklere, og tilpasset den lille skjermen. Oppdelingen i fagspesialiteter mangler, men søket på sykdommer er enkelt å bruke, og du kan lagre dine egne favoritter, slik at du for eksempel kan få alle psykiske lidelser samlet under én knapp.

Det er mulig å søke på symptomer, og når du har gjort det, får du forslag til skritt-for-skritt tilnærming og differensialdiagnose.

Hvis du har søkt opp en sykdom, får du en tydelig inndeling i diagnostikk, behandling, forebygging og oppfølging.

Installasjonen er litt omstendelig, men tar ikke mer enn fem til ti minutter. Du finner en beskrivelse av hvordan du kan laste ned appen og installere den her.

0

Utadvendte kvinner drikker mer enn pliktoppfyllende under svangerskapet (Folkehelseinstituttet)

Sterk sammenheng mellom personlighetstrekk og medisinbruk under svangerskap. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har studert personligheten til 835 gravide kvinner. Personlighetstrekkene ble sammenholdt med alkohol- og røykevaner hos de samme kvinnene under svangerskapet, samt deres inntak av smertestillende, sovemedisiner, medisiner mot angst og medisiner mot depresjon. Forskerne fant blant annet at utadvendte kvinner har en større tendens til å drikke alkohol under svangerskapet. De fant det motsatte for kvinner med en pliktoppfyllende personlighetstype.

Sammenhengen mellom personlighet og inntak av alkohol, sigaretter og psykiatriske medisiner ble nylig publisert i European Journal of Clinical Pharmacology. Deltakerne representerte gravide kvinner fra hele Norge og de 835 kvinnene ble invitert inn i studien på nettsider for gravide. Ved hjelp av et anonymt nettskjema samlet forskerne inn data på personlighet, alkoholbruk, tobakkbruk og legemiddelbruk.

Resultatene i denne studien bidrar til å belyse hvordan kvinners personlighet har innvirkning på bruk av alkohol, legemidler og tobakk under svangerskapet. Slik kunnskap er viktig både for myndigheter med ansvar for helseopplysningskampanjer og for helsepersonell i møte med gravide.

Fem personlighetstrekk

Forskerne studerte fem ulike personlighetstrekk. De fem trekkene sier noe om i hvilken grad man er lite eller mye utadvendt, omgjengelig, pliktoppfyllende, emosjonelt ustabil og åpen for nye erfaringer. Trekkene omtales i psykologien som «de fem store», og er de personlighetstrekkene som har blitt mest studert de siste 25 årene. Hver person fikk en skåre på hvert av de fem trekkene, slik at det for eksempel ikke er noen motsetning mellom å være utadvendt og pliktoppfyllende.

Les mer: Hva betyr personlighetstrekk for bruk av alkohol, legemidler og tobakk under svangerskapet?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Norsk kortversjon av Big Five Inventory (BFI-20) (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Er det mulig å måle noe så sammensatt som et menneskes personlighet? Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Det er ikke mulig å måle noe så omfattende og sammensatt som personlighet på en optimal måte med kun 20 ledd. Men der optimal måling ikke er påkrevd, kan denne versjonen av Big Five Inventory likevel være praktisk nyttig.

Big Five Inventory (BFI) er blant de mest brukte personlighetstester basert på femfaktormodellen (FFM) for personlighet. Den utmerker seg ved å være kortere enn de fleste alternativer (44 testledd), og ved å være eksplisitt forankret i den leksikalske personlighetstradisjonen (John, Angleitner & Ostendorf, 1988). I korthet betyr dette at individuelle egenskaper som er språklig framtredende eller viktige, kan beskrives med noen få enkle og fundamentale begreper. Datareduksjon og faktoranalyse står sentralt i denne tradisjonen.

Testleddene i BFI ble valgt ut fra «prototypikalitet» for «the Big Five» (John & Srivastava, 1999). Sammen med det korte formatet gjør dette at BFI operasjonaliserer de 5 hovedfaktorene uten målsetting om å dekke alle nyanser. En norsk versjon av BFI-44 har vist akseptable psykometriske egenskaper (Engvik & Føllesdal, 2005).

Det korte formatet har utvilsomt bidratt til testens anvendbarhet og popularitet. Men for noen formål anses selv denne testen som for omfattende. Versjoner helt ned til 10 testledd er foreslått, som «Ten Items Personality Inventory» (Gosling, Rentfrow & Swann, 2003) og BFI-10 (Rammstedt & John, 2006).

Det har lenge vært kjent at testledd som måler samme faktor, ofte ikke er likeverdige (Burisch, 1997), og at man derfor kan velge ut gode testledd på en måte som minimaliserer tap av psykometrisk kvalitet. Men det er utvilsomt en nedre grense for hvor langt en slik forkortingsprosess kan gå før det blir vanskelig å påberope seg at testen måler «de fem store». Og selv under forutsetning av likeverdige testledd er det slik at forkortelse av tester alltid fører til svekkelse av reliabilitet og validitet.

Forkortelse av tester er derfor en avveiing mellom praktiske effektiviseringsbehov og hva som er psykometrisk forsvarlig. Avveiingen avhenger av hvilken definisjon av FFM man starter med. Vårt utgangspunkt er BFI-44, som teoretisk ikke er satt sammen av underfaktorer. Den inneholder likevel et spektrum av egenskaper for hver faktor. Dette spekteret kan beskrives i en modell som først ble lansert på 90-tallet under betegnelsen Abridged Big Five Dimensional Circumplex (AB5C) (Hofstee, De Raad, & Goldberg, 1992). AB5C systematiserer underfaktorer for «de fem store» på grunnlag av faktoranalytiske undersøkelser av personlighetsbeskrivende adjektiver i språket. Mens femfaktormodellen klassifiserer trekk kun etter høyeste faktorladning, tar AB5C-modellen hensyn til den største av eventuelle bifaktorer.

Les mer og finn selve verktøyet her: Norsk kortversjon av Big Five Inventory (BFI-20)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Dårlig respons på antidepressiva kan bety bipolar lidelse (BJPsych)

En alvorlig depresjon kan vise seg å være bipolar lidelse. Ill.foto: QShot, iStockphoto

Det er klar sammenheng mellom en alvorlig depresjon som ikke lar seg behandle med antidepressiva, og senere utvikling av bipolar lidelse, fastslår taiwanske forskere i en ny studie.

Bipolar lidelse kan ha mange uttrykk, og diagnostisering av lidelsen kan være vanskelig.

Det generelle bildet er at fagfolk har få gode studier å hente kunnskap fra når det gjelder behandling av bipolar lidelse.

I den nye undersøkelsen fra Taiwan fulgte forskerne flere tusen pasienter over en periode på sju år. De fant at sannsynligheten for at behandlingsresistente depresjonspasienter senere får diagnosen bipolar lidelse, var relativt stor.

25 prosent av pasientene som ikke responderte på antidepressiva, fikk en bipolar diagnose i løpet av studieperioden. Til sammenligning fikk færre enn 10 prosent av pasientene som kunne behandles med antidepressiva, samme diagnose.

Studien bekrefter langt på vei at en uoppdaget bipolar lidelse kan være en underliggende årsak til behandlingsresistent depresjon. Den gir imidlertid ingen forklaring på hva som forårsaker maniske episoder, og det er umulig ut fra studien å si hvorvidt antidepressive legemidler kan utløse mani eller ikke.

Forfatterne understreker viktigheten av at klinikere vurderer muligheten for bipolar lidelse hos pasienter, og da særlig hos unge pasienter, som ikke responderer på behandling med antidepressiva.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

13 skåringsverktøy er muligens nyttige ved rusmidler i akuttpsykiatrien (Addictive Behaviours)

Bruk av illegale stoffer ved psykiatriske sykehusavdelinger er vanlig, men kan være vanskelig å oppdage. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Internasjonale studier har konkludert med at en tredjedel av alle pasienter som blir innlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling, har illegale stoffer i kroppen. Like mange oppgir at de har behov for profesjonell hjelp med stoffmisbruket sitt.

En ny, systematisk oversikt fra universitetet i York har resultert i en liste over de beste skåringsverktøyene for å oppdage eventuell bruk av illegale stoffer i sykehussettinger.

Forskerne foretok en gjennomgang av tilgjengelige skåringsverktøy, og endte opp med 13 utvalgte:

1. ASSIST

2. CAGE-AID

3. DAST

4. DHQ/PDHQ

5. DUDIT

6. DUS

7. NMASSIST

8. SIP-AD

9. SDS

10. SMAST-AID

11. SSI-SA

12. TICS

13. UNCOPE

Forfatterne oppdaget imidlertid at ingen av disse verktøyene var blitt grundig nok testet ved sykehusavdelinger, og vil derfor ikke kunne anbefale noen av dem som redskap for helsearbeidere ved sykehus.

Studien identifiserer 13 skåringsverktøy som kan være brukbare ved sykehusavdelinger, men forfatterne konkluderer med at det ikke finnes nok kunnskap om validiteten av de ulike verktøyene til å kunne veilede klinikere i valget av det beste.

Les artikkelen i The Mental Elf her

0

Pasientbrosjyre om kronisk utmattelsessyndrom – kan skrives ut

Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om kronisk utmattelsessyndrom. Du finner lenke til brosjyren nederst i saken.

Kronisk utmattelsessyndrom er en sykdom som diskuteres mye. Det pågår også en diskusjon rundt hvor vanlig denne lidelsen er, omtalt blant annet av BMJ Best Practice.

Klassifikasjonssystemene for diagnoser ICD-10 og DSM-IV har forskjellige definisjoner av hva sykdommen egentlig er.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge noen av utfallene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt britiske pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Informasjonen er strengt forskningsbasert og har en noe annen form enn det en ofte finner i informasjon for pasienter utviklet i Norge. Du finner brosjyren her:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Normalpsykologi à la Freud (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Susan Sugarman: Freud on the psychology of ordinary mental life

Av Kim Larsen

Når en sommerlig vandring i vakkert alpelandskap utløser sorg over at vinteren snart nærmer seg, henger det sammen med lystprinsippet, skriver Freud i en av sine artikler om hverdagspsykologi.

Freuds pasienter var i hovedsak nevrotiske kvinner, og psykoanalysens utgangspunkt var psykopatologiske tilstander. Freud alminneliggjorde imidlertid det patologiske ved å understreke den kun kvantitative og gradvise overgangen mellom det nevrotiske og det normale. Han kan derved også beskyldes for å patologisere det normale og endatil det sublime. Et eksempel på det siste er Freuds analyse av kunstneriske produkter og patografier over kjente kunstnere, med påstanden om at det sublime i kunsten kan tilbakeføres til blant annet opphavsmannens driftsmessige kjernekonflikter.

Sommerlige bekymringer

Likevel – Freud skrev også om hverdagslige fenomener per se med vekt på normalpsykologiske mekanismer, som han analyserte ut fra sine hovedprinsipper om psykisk fungering. Et slikt eksempel er «On transience» (1916), hvor Freud beskriver en sommerlig tur med to bekjente i et vakkert alpelandskap. Freuds bekjente ble lei seg og nedstemte over å tenke på at den skjønnheten som omgav dem, var sørgelig temporær; om få måneder ville det være vinter. Freud forklarte sine turvenners tristhet med at de sørget over det forventede tapet av skjønnheten, og derfor satte seg selv i den paradoksale situasjon at de ikke evnet å nyte den. Dette igjen setter Freud i sammenheng med det underliggende hedonistiske prinsipp i psykoanalysen: lystprinsippet. Sugarman utdyper: «The mind instinctively withdraws from pain and, as it did in this case, disrupts the pleasure it might otherwise gain from its perception.» (s. 3).

Susan Sugarman fremhever at selv om Freuds overliggende fokus var på det patologiske, det mørke og det uvanlige, er det også slik at han forsøkte å belyse vanlige menneskelige erfaringer. Eksempler er «people’s appreciation of humor, their capacity to become engrossed in fiction, their susceptibility to superstition and religion, and their disposition to a variety of emotional experiences.» (s. 4).

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑