Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

9. januar 2012

Bokanmeldelse: En bok om ACT-modellen (psykiskhelsearbeid.no)

Tom Burns og Mike Firn: Samhällsbaserad psykiatrisk vård: en handbok för praktiker

Av Gaute E. Strand

Tom Burns og Mike Firn har oversatt en teoretisk modell og gitt den en praktisk tilnærming i boken «Samhällsbaserad psykiatrisk vård : en handbok för praktiker».

Begge forfatterne har siden 1994 vært tilknyttet et AOT-team i Storbritannia og er blitt belønnet med utmerkelser av det britiske helsedepartementet for sin innsats. Boken handler om hvordan man kan jobbe aktivt oppsøkende ovenfor mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og den illustrerer en bred, faglig og helhetlig tilnærming til dette arbeidet.  Det formidles mye faktakunnskap og forfatterne ønsker først og fremst å skrive en håndbok som retter seg mot praktikerne i feltet.

Assertive Outreach bygger på ACT – modellen og er et behandlingsalternativ til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoseproblematikk) alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet og/eller som selv ikke ser at de har behov for hjelp. Teamet er et  tverrfaglig sammensatt team med god bemanning og skal i hovedsak levere og tilrettelegge for alle helse- og sosiale tjenester, dvs alle  primær og spesialisthelsetjenester.  Oppfølgingen og behandlingsansvaret skal ligge hos teamet, inkludert ansvar for den medikamentelle behandlingen. ACT er en modell hvor en praktiserer case management med utgangspunkt i teamarbeid.

I boka skriver Burns og Firn at målgruppa for AOT-teamene ofte har problemer med å etablerer tillitsfulle relasjoner. Med bakgrunn i sine erfaringer formidler de at det er sentralt å etablere en- til- en relasjoner til brukerne som ofte er mistenksomme og engstelige. Gjennom denne relasjonen kan en etter hvert utvide kontaktnettet og etablere kontakt med hele teamet.

Burn og Firn viser til at ACT er en organiseringsmodell basert på forskning og erfaring, som er tilpasset oppgaven med å levere effektiv og kunnskapsbasert behandling.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Psykoanalytisk perle (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sigmund Freud: Hinsides lystprinsippet

Av S Haugsgjerd 

Det er bemerkelsesverdig at det kommer to bokutgivelser med oversatte Freud-tekster i 2011. Den ene er Mellom psykoanalyse og litteratur, utgitt i Gyldendals klassikerserie. Den andre er det 80 sider lange essayet Hinsides lystprinsippet, bestående av sju kapitler, som regnes blant de mest filosofiske av Freuds verker.

Det ble publisert i 1920, men har ikke vært oversatt til norsk tidligere. Dette må bety at interessen for Freud strekker seg langt utenfor psykiaternes og psykologenes rekker. Riktignok er psykoanalysen høyst levende ved to av våre universiteter og tre av våre spesialiserte videreutdanningsinstitusjoner. Men også innen litteraturvitenskap, filosofi og kunstvitenskap er det stor interesse for psykoanalytisk teori, både internasjonalt og i Norge.

Hinsides lystprinsippet representerer Freuds revisjon av en del sentrale teoretiske oppfatninger. Bakgrunnen er bl.a. den første verdenskrigs grusomheter og erfaringen med de traumatiske krigsnevrosene, som det ble kalt. Et personlig motiv kan også være at datteren Sophie døde av spanskesyken, 26 år gammel, i januar 1920, og etterlot seg to små barn. I løpet av krigsårene skrev Freud også fem metapsykologiske (dvs. teoretiske) artikler, som til sammen bar bud om behovet for en teoretisk revisjon.

Frem til dette tidspunktet postulerte Freud at de to store driftstendensene, seksualdriften og selvoppholdelsesdriften, var underordnet det han kalte lystprinsippet og dets videreføring i realitetsprinsippet (en modifikasjon av lystprinsippet). Lystprinsippet i Freuds metapsykologi var ganske tvetydig, idet han knyttet det til forestillingen om reduksjon av spenning, en arv fra antikkens filosofi (Platon og Aristoteles), stikk i strid med vår intuitive oppfatning av lyst som spenning.

Nå erkjente Freud at det var noen viktige fenomener som ikke kunne forklares ut fra lystprinsippet. For det første var det de repeterende traumatiske drømmene som var så karakteristisk for krigsnevrosene. I Drømmetydningen hevdet han jo at alle drømmer springer ut fra et ubevisst ønske og dermed er ønskeoppfyllende. Den beste forklaringen han kunne gi når det gjaldt de traumatiske drømmene, var at de forberedte psyken på å mestre traumet post facto.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑