Mange misbruker avføringsmidler som slankemiddel. Foto: iStockphoto
Store pakninger av tarmstimulerende avføringsmidler (kontaktlaksantia) blir reseptpliktige 15.desember 2010. Bakgrunnen for endringen er rapporter om overforbruk og feilbruk som slankemiddel.
Etter råd fra Bivirkningsnemnda har Legemiddelverket besluttet å reseptbelegge store pakninger for å redusere faren for feilbruk.
Tarmstimulerende avføringsmidler påvirker tarmbevegelsene slik at innholdet i tykktarmen passerer raskere. Langvarig bruk kan føre til tilvenning og nedsette den naturlige tarmfunksjonen.
Selv om kronisk sykdom rammer kroppen, er mestring et anliggende for sjelen. Ill.foto: diane39, iStockphoto
TENK DEG AT du får en mild influensa. Da kan du legge deg under dyna og bli der til du blir frisk. Livet kan settes på vent noen dager, og du kan gi symptomene full oppmerksomhet hvis du vil.
Med en slik strategi ved sykdommer som aldri går over, får du antakelig mye ut av sykdommen, men lite ut av livet.
– I landskapet mellom det somatiske og det psykiske helsevesenet er det god plass for psykologiens bidrag – for å styrke motstandskraft mot sykdom, skriver Elin Fjerstad.
Frisk og syk på samme tid
Kroniske sykdommer kommer uten oppskrift på hvordan man skal leve med dem, og mestring er ingen ferdighet som følger med diagnosen. Det handler om å være syk og frisk på samme tid; å gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest mulig ut av livet. Det er et mentalt og følelsesmessig hardt arbeid for å unngå onde sirkler som reduserer kvaliteten på livet og øker risikoen for psykiske vansker. Kunnskap om psykologiske utfordringer ved kronisk sykdom gir et etisk ansvar for å forebygge at de blir tyngre å bære enn strengt tatt nødvendig. Å holde seg så frisk som mulig, innebærer å styrke seg slik at en tåler sin sykdom og konsekvensene den gir, best mulig.
Frykten for smerte kan begrense livsutfoldelsen for mange ryggpasienter. Foto: iStockphoto
Kan kognitiv atferdsterapi hjelpe mot kroniske smerter i korsryggen? En ny, britisk studie sier ja. Studien viser at bruk av kognitiv atferdsterapi i primærhelsetjenesten later til å være effektivt og billig på lang sikt.
700 ryggpasienter deltok i undersøkelsen, og etter 12 måneder kunne 60 prosent av alle som mottok terapi rapportere full rehabilitering, eller en vesentlig forbedring, både fysisk og mentalt.
Studien viser også at denne tilnærmingen er kostnadseffektiv sammenlignet med andre former for behandling.
– Det er et paradoks at det for tida finner sted ei opptrapping mens behandlingskøene og antallet fristbrudd for rusmiddelavhengige øker, sier Fagrådets avtroppende leder, Terje Turøy.
– Vi kan ikke se at det har skjedd særlig mye for dobbeltdiagnosepasientene så langt i Opptrappingsplan-perioden, sier avtroppende leder i Fagrådet for rusfeltet i Norge, Terje Turøy.
Dobbeltdiagnose.no belyser i en serie artikler Opptrappingsplanen for rusfeltet, med utgangspunkt i Statusrapport 2009 for Opptrappingsplanen for rusfeltet. Nå melder også kritiske røster seg.
– Innsatsen på kommunalt nivå må styrkes betydelig. Det er helt essensielt at førstelinja blir satt godt i stand til tilrettelegging og oppfølging av dobbeltdiagnosepasienter. Fagrådet for rusfeltet i Norge ser også at det er viktig å styrke spesialisthelsetjenesten for denne gruppa, sier avtroppende leder i Fagrådet, Terje Turøy.
Turøy holder samtidig muligheten åpen for at Fagrådet muligvis ikke har fått med seg alt som har skjedd.
Produsenten ønsker en høyere pris for Risperdal smeltetabletter. Foto: iStockphoto
Fra 1. november 2010 kan Risperdal smeltetabletter ikke lenger skrives direkte på blå resept. Risperidon tabletter (Risperdal og risperidon generika) har fortsatt forhåndsgodkjent refusjon.
Bakgrunnen er at Janssen-Cilag AS ønsker en høyere pris for Risperdal smeltetabletter enn Risperdal tabletter. Risperdal smeltetabletter er dermed ikke lenger et kostnadseffektivt alternativ.
Det vil være en overgangsordning slik at resepter på Risperdal smeltetabletter som er skrevet før 1. november 2010, kan ekspederes i apotek så lenge resepten er gyldig.
Helsebiblioteket.no oversetter i 2010 engelske artikler om psykisk helse på Wikipedia til norsk. Vi har nylig oversatt fedme-artikkelen fra den engelske utgaven. Blir du med og gjør den bedre?
Hensikten med Helsebibliotekets satsning på Wikipedia er å gi noen av de mest leste artiklene et kvalitetsløft.
Hver dag benytter tusenvis av pasienter Wikipedia til å finne informasjon om psykisk helse og uhelse.
Kvaliteten har vært sterkt varierende, og få offentlige aktører og fagfolk har så langt tatt ansvar for å bedre informasjonen.
Vil du eller ditt miljø bidra til å gjøre artikkelen om fedme bedre? Det er mange muligheter:
Rette opp trykkfeil og dårlig språk
Legge til informasjon som mangler
Tilpasse artikkelen til norske forhold
Det er enkelt å bidra -registrer deg på Wikipedia og klikk på “rediger”. Her er artikkelen om fedme. Finner du feil og retter dem opp, kan du også gjøre deg fortjent til en liten premie fra Helsebiblioteket.
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.
Det finnes flere tester som kan avdekke angstlidelser. Ill.foto: Don89, iStockphoto
Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene, og det er utviklet en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er tilgjengelige gratis på norsk.
Angstlidelser omfatter såpass forskjellige lidelser som generalisert angstlidelse, fobier, obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) og panikklidelse. Flere av testene brukes også for å avdekke eller vurdere andre lidelser, som for eksempel depresjon. Både HADS, GAF og M.I.N.I. er slike verktøy. M.I.N.I. finnes dessuten i to versjoner: M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus. M.I.N.I. Plus omfatter noen lidelser som ikke er tatt med i «den vanlige» M.I.N.I, som for eksempel alkoholmisbruk .
På Helsebiblioteket finner du blant annet lenker til disse testene:
