Bruk av tvang mot pasienter i psykiatrien er alvorlig. Enda mer alvorlig er det når pasienter ikke får hjelpen de trenger. Om tre dager arrangeres den tredje nasjonale konferansen om tvang.
Bjørn Kvaal
– Når det brukes tvang som er unødvendig, så kan opplevelsen vært dypt krenkende og påføre sår som aldri gror. Men også nødvendig tvang kan få en slik konsekvens.
Tvang er viktigst
Det mener overlege Terje Vestheim. Han leder arbeidet med den tredje årlige nasjonale konferansen om tvang i psykisk helsevern på Hamar. Den arrangeres 24. og 25. november av Sykehuset Innlandet og Norsk psykiatrisk forening.
Av de ti områdene norske psykiatere er mest opptatt av å forbedre, så står tvang øverst. Norsk psykiatrisk forening presenterte i september en handlingsplan for mindre og riktigere bruk av tvang.
– Siden 2005 har tvangsbruken i psykiatrien gått ned i Norge. Offentlig debatt, arbeidet i organisasjonene og utviklingsarbeid som denne konferansen, nytter, mener Vestheim.
Blir aldri ferdig
Det er mange som kritiserer selve møtet med hjelperne når de samtidig er underlagt tvang. De vonde historiene handler mye om dette.
– Vi møter mennesker i en svært sårbar situasjon, der etikken hele tiden må være nærværende. Vi blir aldri ferdige med å drøfte våre holdninger, sier Vestheim.
Derfor skal årets konferanse blant annet ta for seg hvordan mennesker opplever å bli innlagt og behandlet mot sin vilje.
Vestheim mener at pasienten må møtes som enhver annen.
– Når vi møter et nytt menneske i vår egen stue, så vet vi hvordan det gjøres. Vi kaller det alminnelig folkeskikk. Vanligvis blir de som trenger hjelpen møtt med omsorg og respekt. Likevel er de dårlige opplevelsene for mange, og de får stor oppmerksomhet. Om ansatte ser seg selv eller sine barn i pasientens og pårørendes situasjon, så er det en god ledetråd til den gode opplevelse for begge parter, mener Vestheim.
Derfor er brukere og pårørende viktige stemmer på årets konferanse.
Stoler ikke på tallene
Dokumentasjon blant annet om hvordan tvang brukes og effekten av den, kan bidra til å gjøre en bedre jobb i psykiatrien.
– Men dagens statistikk er upålitelig, særlig vet man ikke hvor mange pasienter som har tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det vil si at pasienten bor hjemme, men følges opp med medisinering og annet som de trenger bistand til, sier Vestheim.
Psykologforeningen, Landsforeningen for pårørende i psykiatrien, Rådet for psykisk helse, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Mental helse og Norsk sykepleierforbund har hvert år medansvar for programmet for konferansen ”Menneskerettigheter, tvang og etikk”.
Viktige temaer
Psykolog Olav Nyttingnes fra Rådet for psykisk helse har jobbet med tvangsproblematikken. Han er også en av sekretærene i lovutvalget som skal evaluere Psykisk helsevernloven innen 2011. Nyttingnes skal snakke om hva som kan gi forbedringer. For eksempel nærhet til pasienten og lav terskel for hjelp. Nyttingnes er opptatt av at vi fagfolk må lære av de som gjør det bra.
Andre tema på konferansen er
• andre lands bruk av tvang og erfaringene herfra og deres lovverk
• økende kulturelt mangfold
• omfattende rusproblemer ved psykisk sykdom
• barn og unges situasjon belyses
• vanskelig atferd og kriminelle handlinger leder ofte til tvang.
Tre på topp
Hvis Terje Vestheim skal velge ut tre foredrag han særlig ser fram til presentere for de 200-300 deltakerne på konferansen, så plukker han ut disse:
• Brukererfaringer knyttet til anvendt tvang i psykisk helsevern med Unn Hammervold, psykiatrisk sykepleier og leder av behandlingsavdelingen ved Rogaland A-senter.
• Hva kjennetegner områder med lavest tvang, ute som inne? med Olav Nyttingnes, psykolog og rådgiver i Rådet for psykisk helse.
• Fra klinisk forskning til reduksjon av tvang. Hvem skal betale regningen? Om bruk av tvang sett fra klinikken, av psykiater Terje Tørrissen.
