Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

15. november 2010

Psykokirurgi mot tvangslidelser

Dyp hjernestimulering kan være en løsning for personer med alvorlige tvangslidelser. Foto: iStockphoto

Dyp hjernestimulering kan hjelpe personer som lider av tvangslidelser når annen behandling ikke strekker til, viser en ny studie.

Alvorlige tvangslidelser rammer ca to prosent av befolkningen.

I undersøkelsen fikk 16 personer diagnostisert med resistent tvangslidelse  behandling med dyp hjernestimulering over en 20 måneders-periode.

Forskerne kunne fastslå at denne type psykokirurgi kan være en effektiv og sikker behandling av resistent tvangslidelse, og deltakerne opplevde i tillegg at symptomene på angst og depresjon ble redusert betraktelig.

Les sammendrag av studien her

Helsesøstre kan forebygge barseldepresjon

Én av ti nybakte mødre lider av depresjon. Ill.foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Helsesøstre kan forebygge, fange opp og behandle lette og moderate barselsdepresjoner.

Det viser en ny norsk studie som avdekket depressive symptomer hos én av ti nybakte mødre. Høyest forekomst hadde eldre førstegangsfødende.

Informasjon og støtte ved hjemmebesøket to uker etter fødsel ser ut til å forebygge tilfeller av depressive symptomer.

Og støttende samtaler med helsesøster til deprimerte kvinner viste seg å ha god effekt. Det fremgår av en ny doktoravhandling.

Les mer

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Ti tips til deg som vil bruke oppdatert kunnskap

Det finnes god hjelp på nettet for klinikere som står fast. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Visste du at Helsebiblioteket har en egen ressurssamling for psykisk helse-feltet? Her er ti tips som kan gjøre deg til en bedre kliniker.

Gå til www.helsebiblioteket.no/psykiskhelse – og logg inn. Så er du klar til å finne kunnskapen du trenger:

Spørsmål: Jeg står fast i PTSD-behandlingen av en pasient. Finnes det en god internasjonal retningslinje?

Svar: Ja – klikk på Angst i venstremargen, og deretter på retningslinjer. Anerkjente NICE har laget en retningslinje for hva du kan gjøre. Begynn gjerne med kortversjonen.

Spørsmål: Jeg bruker ofte M.I.N.I. når jeg utreder pasienter. Nå er kopibunken nesten tom. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Klikk på M.I.N.I. og skriv ut. Trenger du andre skåringsverktøy, klikk på Alle skåringsverktøy –Helsebiblioteket har samlet over 100 tester.

Spørsmål: Hva er egentlig effekten av MAO-hemmere ved bulimi?

Svar: Klikk på Clinical Evidence – en meget streng oversikt over hva som faktisk har vist seg å virke. Slå opp på bulimi. Effekten er dokumentert å kunne være god.

Spørsmål: Jeg er behandler for en gutt med ADHD. Skulle så gjerne gitt foreldrene en god brosjyre om behandlingen. Hvor kan jeg finne det?

Svar: Velg “ADHD” i venstremargen. Deretter klikker du på pasientinformasjon og skriver ut teksten. Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset god informasjon beregnet på pårørende.

Spørsmål: Jeg hadde nylig en pasient med akatisi. Han stod på antipsykotika. Fins det noe kortfattet og pålitelig om hvordan en best behandler tilstanden?

Svar: De mest kortfattede og relevante svarene finner du antakelig i BMJ Best Practice og UpToDate. Helsebiblioteket abonnerer på begge deler. Klikk på den ene eller begge tjenestene, søk på akathisia og antipsychotics, så ser du hvilken behandling disse anerkjente oppslagsverkene anbefaler.

Spørsmål: Jeg hørte av en kollega at i siste Archives of General Psychiatry var det en god artikkel om behandling av spiseforstyrrelser. Hvordan kan jeg finne artikkelen?

Svar: Det er enkelt – klikk på De største tidsskriftene, klikk så på Archives of General Psychiatry. Artikkelen finner du i  oktoberutgaven.

Spørsmål: Jeg jobber på rusfeltet og lurer på hvilke tidsskrifter jeg kan lese i fulltekst på Helsebiblioteket med ny forskning om rus og avhengighet?

Svar: Klikk på “Rus og avhengighet” i venstremargen. Tidsskriftene er det første du ser på sida.

Spørsmål: Jeg er egentlig mer interessert i psykoterapi og psykososialt arbeid enn i medikamenter og denslags. Har Helsebiblioteket et tilbud til meg?

Svar: Ja – vi kjøper tilgang til 61 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen der psykoterapi og psykososialt arbeid er hovedfokus. Klikk på PsycARTICLES.

Spørsmål: Jeg har en pasient som bruker lamotrigin. Hvordan kan jeg finne det nyeste om risikoen for hypersensitivitets-reaksjoner?

Svar: Klikk på PubMed – fulltekst. Skriv lamotrigine og hypersensivity i søkefeltet – og søk! Klikk på “review” i høyremargen. Det femte treffet du får opp, er en god oversiktsartikkel. Klikk på Helsebiblioteket fulltekst-symbolet – og les artikkelen i fulltekst.

Spørsmål: Jeg har mange pasienter med schizofreni, men har bare ikke tid til å lese alle artikler om emnet. Hvordan kan jeg finne (og lese) de få som virkelig er verdt å bruke tid på?

Svar: Klikk på Utvalgte studier: McMaster PLUS, i høyremargen. Følg bruksanvisningen. Hver måned får du da tilsendt et meget lite antall virkelig interessante studier.

Først publisert i Dagens Medisin.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


Depresjonsmestring redder parforhold

Depresjon kan være ødeleggende for et parforhold. Ill.foto: endopack, iStockphoto

Parterapi som tar sikte på å redusere depressive symptomer, fører til bedring i parforholdet.

Bedring i depressive symptomer under terapi blir etterfulgt av en bedret relasjon hos paret, og bedringen har sammenheng med en fortsatt bedring i depressive symptomer.

Dette er funn i doktoravhandlingen til forsker Terje Tilden ved Forskningsinstituttet, Modum Bad.

– I parterapi kan det følgelig være hensiktsmessig å fokusere på at de depressive symptomene blir redusert, uttaler han i pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Les mer: Depresjonsmestring redder parforhold

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Blogg: Støttesamtaler, behandling eller terapi?

Støttesamtale, behandling eller terapi - eller er det egentlig så nøye hva vi kaller det? Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Pip pip…. Jeg gløtter på øynene og ser 04.00 lyse mot meg fra vekkerklokka. På tide å stå opp og teste Viggo Widerøes visjon om at i Norges langstrakte land kan man reise hvor man vil, innenfor en dag.

For meg begynner denne dagen tidlig nok. Avgang Hamar stasjon 05.12. Her er det mange trøtte mennesker på toget, og jeg dupper litt selv. Fly til Trondheim, så videre til Namsos.

Som gammel trondheimsborger har jeg aldri vært glad i Værnes og dens lumske vinder og påfølgende turbulens.

Å fly med Widerøe er alltid en opplevelse, man er liksom litt nærmere natur’n.

Jeg kommer helskinnet frem til Namsos og blir tatt imot av Roger Strømmen, leder for rus- og psykisk helsetjeneste i Namsos kommune.

Gjennom den kompetansen jeg har på Klient- og resultatstyrt praksis (KOR), er jeg så heldig å få reise litt rundt å undervise og veilede i KOR.

Les Birgit Vallas blogg hos Norsk psykologforening

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Pasientbrosjyrer om demens og delir

Bilde av eldre par, hun pleier ham
Informasjon til pasient og omsorgsperson kan være viktig. Ill.foto: lisafx, iStockphoto

Helsebiblioteket har i 2010 oversatt og tilpasset for norske forhold en rekke pasientbrosjyrer fra oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate.

Disse to oppslagsverkene er i stor grad evidensbasert (kunnskapsbasert), det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort som et prosjekt i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)
Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra UpToDate)

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre mennesker er spesielt utsatt for delir (akutt forvirring) etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Helsebiblioteket har også oversatt en brosjyre om delirium.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette:  800 30 196.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Psykososial behandling hjelper ved schizofreni

Bruk av antipsykotika alene ved schizofreni er ofte ikke nok. Ill.foto: track5track5, iStockphoto

Mindre risiko for tilbakefall,  bedre sosial fungering og  forbedret livskvalitet : Fordelene ved å kombinere medisinering med terapi ved schizofreni, er mange, fastslår en ny og omfattende studie.

I en omfattende ett års-studie med over 1200 pasienter, ville kinesiske forskere undersøke hvorvidt en kombinasjon av medisinering og psykososial behandling kunne gi bedre resultater for denne pasientgruppen.

Sammenlignet med kontrollgruppen, som bare fikk antipsykotika, hadde gruppen som mottok tilleggsbehandling færre tilbakefall, og rapporterte en klar forbedring i livskvalitet.

Bruk av antipsykotiske medikamenter alene, har ofte begrenset effekt på livskvaliteten hos pasienter med schizofreni.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Innsikt gir langtidseffekt ved psykoterapi

Bedret selvinnsikt gir bedre interpersonelle forhold. Ill.foto: slobo, iStockphoto

Bedret selvinnsikt kan forklare mye av langtidseffekten ved psykoterapi. Det viser resultater fra den norske FEST-studien.

En gjennomgående tese i psykoterapi har vært at bedret selvforståelse gir økt forståelse av andre og bedre interpersonelle forhold. Tesen er nå undersøkt empirisk av forskere i den norske FEST-studien (1).

Forskerne fant at bedringen i selvinnsikt oppnådd under et års psykodynamisk terapi økte dobbelt så mye dersom pasienten fikk overføringstolkninger, sammenliknet med ett års dynamisk terapi med de samme terapeutene, men uten overføringstolkninger.

Les mer:  Innsikt gir langtidseffekt ved psykoterapi – Tidsskrift for Den norske legeforening

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑