Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Voldsrisiko og kriminalitet

Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

uklart bilde
De vanligste psykiske lidelsene var psykoselidelser og rusmiddellidelser . Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: I perioden 2002–20 ble 431 personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Mange av disse hadde sonet i fengsel, enten tidligere eller i forbindelse med de kriminelle gjerningene som førte til dommen. Denne studien ser nærmere på bakgrunn, annen kriminalitet og psykisk helse i tiden før disse lovbruddene blant dem med soningserfaring.

Eline Borger Rognli, Anne Bukten, Jørgen G. Bramness, Marianne Riksheim Stavseth

Materiale og metode

Data fra Kriminalomsorgens register over fengsling, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå ble brukt til å studere personer dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2002–20, og som tidligere har sonet i fengsel.

Resultater

Blant 286 personer med soningserfaring dømt til tvungent psykisk helsevern, var det 246 (86,0 %) som hadde tidligere domfellelser, og 140 (49,0 %) som tidligere hadde fått kriminelle forhold henlagt på grunn av tvil om strafferettslig tilregnelighet. Tidligere psykisk sykdom de siste to år ble studert blant 186 personer. Av disse hadde 151 (81,2 %) vært i behandling i psykisk helsevern, med psykoselidelser (106/186 (57,0 %)) og rusmiddellidelser (109/186 (58,6 %)) som de vanligste diagnosene.

Fortolkning

Personer med soningserfaring som dømmes til tvungent psykisk helsevern, har vært gjengangere i både rettsvesenet og psykisk helsevern før de begår de kriminelle gjerningene som fører til tvungent psykisk helsevern.

Hovedfunn

Av 286 personer med soningserfaring som ble dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2002–20, var 246 (86,0 %) tidligere domfelt.

Videre hadde 140 (49,0 %) tidligere fått kriminelle forhold henlagt grunnet tvil om strafferettslig tilregnelighet.

Behandlingen i psykisk helsevern de siste to årene før siste kriminelle gjerning som førte til dom til tvungent psykisk helsevern, var preget av sporadisk poliklinisk kontakt (median på 20 kontakter per år) og kortvarige innleggelser (median på 2 dager).

Les hele artikkelen: Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Debatt: Vi gir halvhjertet medikamentell ADHD-behandling, ofte med for lave doser (Dagens Medisin)

foreldre prøver å roe ned hyperaktivt barn
Oppfølgingen av pasienter med ADHD er ofte for dårlig, skriver forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Selv om vi trenger mer kunnskap om langtidseffektene kan vi likevel konkludere i dag: barn med klare ADHD-symptomer må behandles – også med ADHD-medisiner.

Lars Lien, Jørgen G. Bramness

Ofte når det kommer positive nyheter rundt effekter av medikamentell behandling for psykiske lidelser og særlig ADHD, kommer det motinnlegg om studiens svakheter og mangler i kunnskapsgrunnlaget

Et slikt motinnlegg har kommet fra spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Trond Velken. Problemet med hans bidrag er imidlertid at han velger ut og tolker studier på en måte som støtter hans syn og dermed begår den samme feilen han kritiserer andre for. F.eks. nevner han MTA-studien fra 2015 [1]. Rett nok var langtidseffektene i denne eldre studien usikre, men forfatterne mener at ved et bedre design (innledende titrering, tettere evaluering, bruk av lærerrapportering og høyere dosering) kunne forbedret resultatene.

Og dette er problemet med vår medikamentelle behandling av ADHD. Vi gir halvhjertet behandling, ofte med for lave doser og for svak oppfølging. Psykiater Amir Arden påpeker nettopp det i en kommentar i Dagens Medisin. At den største svakheten med dagens praksis er at vi ikke gir god nok oppfølging av våre ADHD -pasienter.

Les hele debattinnlegget: Vi gir halvhjertet medikamentell ADHD-behandling, ofte med for lave doser (Dagens medisin)

0

Her finner du skåringsverktøy for voldsrisiko

mann med knyttet neve og kvinne som er redd
Vold og voldsrisiko kan kartlegges. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. oktober 2015.

0

Dømt til psykisk helsevern: – Trenger tverrfaglig og langvarig oppfølging (ROP)

Personer som har vært dømt til tvungent helsevern og har sittet inne, har mye dårligere inntekt enn gjennomsnittet. Ill. foto: Colourbox.

Personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, og tidligere har sittet i fengsel, er svært marginaliserte. Mange har vært i kontakt med hjelpeapparatet gjentatte ganger, uten at dette har ført til bedring.

Marte Goplen

Det er en økning i antall personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det medfører økt belastning på plassene innen sikkerhetspsykiatrien, som både tar i mot pasienter fra domstolsapparatet og fra spesialisthelsetjenesten.

Samtidig har vi hatt lite kunnskap om hva som kjennetegner personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Hvilken bakgrunn har disse personene? Har de fått hjelp tidligere og hvilken hjelp har de eventuelt fått?

Marginalisert gruppe

Forskere tilknyttet RusForsk ved Oslo universitetssykehus og SERAF ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på bakgrunnsfaktorer hos personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern og som tidligere har sonet. Det har resultert i en forskningsartikkel som nylig ble publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforeningen.

Resultatene viser at denne gruppen har et lavt utdanningsnivå. Nærmere 65 % har grunnskolen som sitt høyeste utdanningsnivå. Økonomisk befinner de seg langt nede på inntektslisten med en medianinntekt på 192 000 kroner i året, hvor mesteparten består av ytelser fra NAV og svært lite kommer som lønnsinntekt.

Et flertall har hatt hyppig kontakt med rettsvesenet. Hele 86 % var blitt domfelt i løpet av perioden fra 1994 og frem til dom om psykisk helsevern, og medianen for antall domfellelser lå på 19 dommer per person.

Videre viser studien at blant de 186 personene som ble dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2011 til 2020 hadde 81,2 % fått behandling i psykisk helsevern, mens 29 % hadde mottatt behandling i TSB (tverrfalig spesialisert rusbehandling). Flertallet har med andre ord vært i kontakt med hjelpeappartet uten at det har ført til bedring.

Les hele saken: Trenger tverrfaglig og langvarig oppfølging (ROP)

0

Debattinnlegg: Skal kommune-Norge beskytte samfunnet mot de som dømmes til tvungent psykisk helsevern? (Dagens Medisin)

Andenes panorama
Små kommuner har ikke ressurser til å ta i mot de mest krevende pasientene, skriver forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Vi mener derfor at det er på høy tid at helse- og omsorgsdepartementet tar innover seg utfordringene kommunene står i. Det er behov for endringer i både lovverk og finansieringsordninger, og en tydeliggjøring av ansvarsforhold mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Siv Iren Stormo Andersson, Jorid Helen Kamsvåg, Bjørn Buan, Einar Nes, Joakim Varvin

De siste årene har vi sett en markant økning i antall mennesker som dømmes til tvunget psykisk helsevern. Denne pasientgruppen skal tilbakeføres til kommunen når spesialisthelsetjenesten mener det er forsvarlig. Dette er snakk om svært ressurskrevende pasienter med behov for tett og langvarig oppfølgning på grunn av kronisk og alvorlig psykisk sykdom kombinert med voldsproblematikk. Kommunene erfarer at ansvar og oppgaver som følger slike pasienter krever langt mer ressurser enn det de rår over per i dag. For noen kommuner er kostnadene nærmest umulige å håndtere.

Dramatisk økning i antall dømte til tvungen behandling

Den siste offentlige utredningen om psykiske lidelser og tjenestetilbudene ble gjort i 1996-97 med Stortingsmeldingen Åpenhet og helhet. Her beskrives konsekvensene av den nye særreaksjonen og det ble vurdert at få pasienter kunne dømmes til tvunget psykisk helsevern, som følge av endrede og strenge tilleggsvilkår. Slik gikk det ikke, har det vist seg. Antall dømte på disse vilkårene har økt markant. Ulike prognosemodeller viser at vi kommer til å se en ytterligere vekst i årene framover.

Flere pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern øker presset på de kommunene som skal tilby bo- og tjenestetilbud. Erfaringene etter 25 år med denne rettstilstanden gir grunn til å stille spørsmål om kravene til kompetanse, kapasitet og øvrige ressurser er urimelige å innfri for mange kommuner.

Les hele debattinnlegget: Skal kommune-Norge beskytte samfunnet mot de som dømmes til tvungent psykisk helsevern? (Dagens medisin)

0

Kronikk: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som holder kvinne nede
Forholdet mellom seksualitet og aggresjon er et av temaene i artikkelen. Ill. foto: Colourbox.

Har den seksuelle frigjøring gått så langt at seksualiteten er blitt frigjort fra relasjonsbehovet? 

Hilde Thomsen

Hver fjerde ungdom har vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold, jenter oftere enn gutter. Dette er en dobling siden 2015. De fleste overgrepene skjer i ungdomsskolealderen og er begått av jevnaldrende (Frøyland et al., 2023). Når vi snakker om seksuell vold, snakker vi ikke om seksualitet og kjærlighet, men om seksualitet og aggresjon. Hvordan har aggresjon fått så stor plass i de unges seksualitet, og hva kan vi gjøre med dette?

For å besvare dette vil jeg belyse to forhold. Det ene er forholdet mellom seksualitet og relasjonsbehov, og det andre er mellom seksualitet og aggresjon. Hensikten er å utfordre vår tids nokså ensidige syn på seksualitet som noe som handler om kropp, grenser, samtykke, beskyttelse og nytelse (Sex og samfunn, 2022). Seksualitet handler først og fremst om relasjoner.

Seksualbehov og relasjonsbehov

Seksualbehovet kan oppfattes som et eget behov som skal dekkes og tilfredsstilles slik som alle andre behov. For å oppnå dette må individet først og fremst selv eie sin kropp (med autonomi og grenser) og ha rett til å råde over sin seksualitet (velge sin partner). Slik har det ikke alltid vært, og det er fortsatt vanskelig i kulturer med streng kontroll over særlig kvinnens seksualitet. I den vestlige verden har den seksuelle frigjøringskampen sine røtter tilbake til sekstitallet. Med legalisering av piller for «birth control» ble kvinner hjulpet ut av ufrivillig «reproduksjon». Kvinnens seksualitet med rett til å bestemme over egen kropp kom endelig på dagsorden. Seksualbehovet skulle tas på alvor – det skulle normaliseres og avmoraliseres. Seksualitet innebar nå frihet til å utforske, rett til å nyte og kunnskap om beskyttelse.

Det er også dette seksualundervisningen i norske grunnskoler kom til å handle om i vår tid. Elever oppgir at de ti hyppigste temaene i seksualundervisningen er prevensjon, kjønnssykdommer, kropp, graviditet, abort, sex, identitet, overgrep, grenser og nettvett (Sex og samfunn, 2022).

Les hele kronikken: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kompetansebroen har flere kurs for psykisk helse-feltet

Setting av sprøyte.
Kompetansebroen formidler både teori og praktiske ferdigheter for deg som skal hjelpe andre. Ill.foto: Colourbox.

Kompetansebroen har innhold om mange emner som er relevante for ansatte som jobber med psykisk helse og rus, både i kommuner og sykehus. 

Legevakten har fått inn et barn med blåmerker. «Alle barn slår seg», sier foreldrene. Men er blåmerkene på pasienten av en slik type som barn får ved å falle og slå seg, eller skyldes de vold? 

Nå finnes det et e-læringskurs i vurdering av barnemishandling og omsorgssvikt, enkelt tilgjengelig på Kompetansebroen.no. Det er laget ved radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold, med kvalitetssikring fra andre instanser. Kurset har vært brukt ved flere helseforetak, politiutdanningen, skoler og politiets voldsavsnitt, ifølge fagutviklingskoordinator Carina Elisabeth Skantz.

Flere e-læringskurs og temaer

Kompetansebroen har en rekke e-læringskurs om emner innen psykisk helse og rus:

…og flere andre kurs som er relevante for deg som jobber i psykisk helse-feltet.

De ferskeste kursene handler om pakkeforløp (pasientforløp):

Under tema Geriatri finner du stoff om delirium, kognitiv svikt og eldres psykiske helse. Også temaene Sorgstøtte og Utviklingshemming inneholder nyttig stoff for deg som arbeider med psykisk helse.

Typiske brukere av Kompetansebroen er helsepersonell i kommunene og sykepleiestudenter. Det finnes en egen legeside. Nettstedet er mye brukt av praksiskonsulenter – leger som skal medvirke til god samhandling. 

Mer om Kompetansebroen

Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner i et helseforetaksområde. De har ressurser innenfor mange områder, deriblant også psykisk helse, rus og utviklingshemming.

Kompetansebroen ble til etter at innføringen av samhandlingsreformen førte til at kommunene fikk ansvar for stadig sykere pasienter. Det ble behov for bedre samhandling, og overføring av kunnskap og ferdigheter fra sykehus til de ansatte i kommunene. Systematisk opplæring ble spesielt viktig. 

Kompetansebroen ble til på Ahus, og redaksjonsmedlemmene sitter i dag på Ahus, Sykehuset Innlandet, Gjøvik kommune og Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Østfold. I den sentrale redaksjonen på Ahus er det fire og en halv stillinger. I tillegg kommer de lokale redaksjonene. Formålet med Kompetansebroen er gjensidig og effektiv deling av kunnskap og ferdigheter  mellom utdanningsinstitusjoner, kommuner og sykehus. 

Initiativ og krav til innhold

Initiativ til artikler og kurs på Kompetansebroen kommer fra flere hold: Helsedirektoratet, kommuner, ambulerende team og sykehusansatte. For eksempel kom initiativet til Nasjonal opplæring i koronavaksinering fra Helsedirektoratet.

Det er ofte et krav til filmene at man skal kunne se dem rett før man skal utføre en prosedyre. 

Kompetansebroen er mye brukt. Tjenesten har en podkast med over 100 000 nedlastninger, og filmene blir benyttet ofte. Kompetansebroen handler både om teori og praktiske ferdigheter. 

Relevante søkeord: Kompetansebroen, kompetanseutvikling, e-læringskurs, kurs, psykisk helse, sykepleie

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 22.03.2021.

 

0

Oppslagsverk og retningslinjer for deg som arbeider med voldsproblematikk

Barn som verger seg mot vold
Det er mulig å redusere risikoen for vold. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på Voldsrisiko og kriminalitet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy og oppsummert forskning og andre ressurser for deg som arbeider på feltet.

På siden finner du også fagnyheter. I denne artikkelen har vi sett på hva Helsebibliotekets oppslagsverk har om fagområdet, samt hvilke normerende dokumenter som finnes på feltet.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket har kjøpt inn to store engelskspråklige oppslagsverk, BMJ Best Practice og UpToDate. Begge har kapitler om voldsforebygging og -avdekking. De er forskjellig bygget opp, så det kan være klokt å forsøke flere måter å søke på, spesielt i UpToDate.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har

UpToDate

UpToDate er et svært omfattende oppslagsverk, så det er mulig at det inneholder mye mer enn vi har hentet fram her. Men søk på violence gir oss iallfall:

Søk på abuse gir oss blant annet:

Søk på rape gir oss:

Retningslinjer og veiledere

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Helsedirektoratets temaside Vold og overgrep inneholder blant annet retningslinjer og veiledere:

og nasjonale faglige råd:

Helsedirektoratet har dessuten retningslinjen Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Det finnes også normerende dokumenter andre steder enn hos Helsedirektoratet:

Helsebiblioteket søkemotor

Helsebibliotekets søkemotor oversetter fra norsk til engelsk og mellom norske synonymer. Den kan derfor være nyttig dersom du synes det er vanskelig å finne et bestemt tema. Et søk på vold vil for eksempel finne mange aspekter ved temaet fra mange forskjellige kilder.

Aktuelle søkeord: voldsrisiko, kriminalitet, vold, voldtekt, voldsforebygging, kriminalitetsforebygging, kriminalomsorg, fengselshelse

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑