Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Voldsrisiko og kriminalitet

Mangel på sakkyndige og geografiske forskjeller preger norsk rettspsykiatri (Psykologtidsskriftet)

Kvinnelig dommer
Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Ill. foto: Colourbox.

Norsk rettspsykiatri står overfor store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling av sakkyndige, viser ny rapport.

En ny fagartikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening gir et oppdatert bilde av status og utviklingstrekk i norsk rettspsykiatrisk sakkyndighet. Artikkelen bygger på rekvisisjonsdata fra Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) og viser at det fortsatt er betydelig mangel på høykompetente sakkyndige, særlig i enkelte fylker og distrikter.

Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Etter flere alvorlige straffesaker, som Liland-saken, Moen-sakene og 22. juli-saken, har både fagmiljø og myndigheter hatt økt oppmerksomhet på rettssikkerhet og kvalitet i sakkyndighetsarbeidet.

Flere oppdrag, men fortsatt knapphet på kompetanse

Tall fra NERS viser at antallet rekvisisjoner har økt jevnt fra 2015 til 2023, særlig etter at ordningen ble landsdekkende i 2018. Samtidig har antallet sakkyndige økt fra 73 til 171, men behovet for høykompetente fagfolk er fortsatt større enn tilgangen. Mange oppdrag går til såkalte «juniorer», og det er særlig vanskelig å finne erfarne sakkyndige i enkelte politidistrikter og fylker. Ujevn fordeling mellom psykologer og leger forsterker utfordringen.

Geografiske forskjeller og lønnsbetingelser

Rapporten peker på store geografiske forskjeller: De fleste sakkyndige er tilknyttet store sykehusmiljøer i byene, mens distriktene har lav dekning. Enkelte byer mangler helt sakkyndige. Lønns- og reisebetingelser har i tillegg skapt misnøye og gjort det vanskeligere å rekruttere erfarne fagfolk.

Behov for opplæring og spesialisering

NERS har satset på systematisk opplæring og samarbeid med fagmiljøer innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Dette har gjort det lettere for nye sakkyndige å komme inn i feltet, men kravene til spesialisering er høye. Sakkyndige må ha kompetanse på psykose, utviklingshemming, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser og differensialdiagnostikk. Det er også økende behov for sakkyndige med kunnskap om barn, personer med annen kulturell bakgrunn, og habilitering.

Barn og rettssikkerhet

Barns rettsstilling trekkes frem som særlig utsatt. Barneombudet har påpekt at Norge har for få sakkyndige med kompetanse til å vurdere om barn er friske nok til å dømmes for alvorlig kriminalitet. Variasjon i kompetanse på barn og psykiske lidelser forsterker denne utfordringen.

Veien videre

Opprettelsen av NERS har gitt bedre oversikt og tilgang på sakkyndige, og tjenesten får gode tilbakemeldinger fra både jurister og psykologer. Likevel gjenstår store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling. Forfatterne mener at videre satsing på opplæring, bedre lønnsbetingelser og økt integrering mellom juss og helse er nødvendig for å sikre rettssikkerhet og kvalitet i norsk rettspsykiatri fremover.

Kilde:

Denne nyhetsartikkelen er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen.

Vil du vite mer om avvergingsplikten? (Erfaringskompetanse.no)

mann med belte truer redd jente
Alle har plikt til å melde eller avverge overgrep, uavhengig av taushetsplikten. Ill. foto: Colourbox.

Plikt.no er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, ved dinutvei.no, på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Nettsiden skal bidra til å øke bevisstheten om avvergingsplikten ved volds- og seksuallovbrudd.

Eskil Skjeldal

Her er informasjonsfilm, lenke til podkast, aktuelle lover og regler og kontrollspørsmål som du kan bruke dersom du er i tvil om du har avvergingsplikt. Du får også tips og råd om hvordan du kan avverge, ved ulike handlingsalternativer.

Avvergingsplikten

Dersom du arbeider med mennesker og støter på vold eller overgrep, må du forholde deg til ulike plikter. Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Avvergingsplikten gjelder for 53 ulike lovbrudd, og 18 av disse er aktuelle ved vold og overgrep. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Gjelder alle, uten unntak

Avvergingsplikten gjelder alle. Er du fagperson og har kolleger eller en overordnet som ikke deler din oppfatning om at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du fortsatt plikt til å søke å avverge hvis du selv mener det mest sannsynlig vil skje. Det er personens liv og helse som står i fremste rekke. Om du unnlater å avverge et alvorlig lovbrudd, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

Les hele saken: Vil du vite mer om avvergingsplikten? (Erfaringskompetanse.no)

Ny nettside for Kompetanseutvikling rus og vold (KORUS)

Opplukking av glasskår fra gulvet
Ved rusproblemer skal både den som har utøvd vold og den som har blitt utsatt for vold utredes og behandles. Ill. foto: Colourbox.

Rus- og voldsproblematikk skal behandles samtidig og integrert. I dag lanseres en ny nettside med kunnskapsmoduler og ressurser for behandlere i spesialisthelsetjeneste og kommuner.

– Det er snart fire år siden lanseringen av Kompetanseutvikling rus og vold. Nå er vi glade for å kunne presentere en ny og bedre nettside, sier Lars Arne Ranheim, leder for Trøndelagsseksjonen ved KORUS midt.

Besøk den nye nettsiden her.

Integrert behandling

– Når pasienter og brukere har rusproblemer og har utøvd eller blitt utsatt for vold, er det viktig at de utredes og behandles for begge deler på en integrert måte, understreker Ranheim.

Kompetansehevingen er et samarbeid mellom RVTS og KORUS. I 2017 fikk kompetansesentrene et oppdrag fra Helsedirektoratet om å utvikle kunnskapsmoduler om rus og vold. Målet var å styrke kompetansen på å avdekke samtidige utfordringer, samt hvordan disse kan behandles samtidig og integrert. Noen av modulene er digitale og kan tas umiddelbart på nettsiden, andre gjennomføres som tradisjonell undervisning.

– Vi ønsker å gi behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere i spesialisthelsetjenesten og kommunene gode verktøy, slik at de kan gi et bedre behandlingstilbud til brukerne, forteller Morten Møller Olsø, rådgiver ved KORUS midt.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på verktøyene, og håper at flere vil ta dem i bruk, sier Olsø.

Les hele saken: Ny nettside for Kompetanseutvikling rus og vold (KORUS)

Kursprogram om rus og vold med seks moduler (Erfaringskompetanse.no)

Ungt par som slåss under ruspåvirkning
Programmet er særlig laget for ansatte på avrusningsposter, FACT-team ved DPSer og oppfølgingstjenester i kommunen. Ill.foto: Colourbox.

Som behandler eller miljøpersonell må du tørre å spørre pasienter og brukere om rus og vold. Et nytt program med 6 moduler er nå tilgjengelig.

Eskil Skjeldal

Bred, faglig forankring

Kurset er utviklet av KORUS Bergen, KORUS Stavanger og RVTS Vest. Både brukerorganisasjoner, nasjonale kompetansesentre og kompetansetjenester har bidratt inn i arbeidet med kunnskapsmodulene.

6 moduler

Opplæringsprogrammet inneholder 6 moduler, der noen av modulene er workshops og andre er e-læringskurs:

Felles verktøy

Programmet er særlig laget for ansatte på avrusningsposter, FACT-team ved DPS og oppfølgingstjenester i kommunen. Etter opplæringsprogrammet er tanken at alle disse stedene kan få felles verktøy i møte med rus og voldsproblematikk, noe som er en fordel for pasienten.

Erfaringer med deltakelse

Her kan du lese et intervju om tidligere deltagere som forteller om arbeidsplassens erfaring med deltakelse i programmet.

Om arbeidsplassen din trenger mer informasjon om programmet, ta kontakt med Sanne Bach på: sanne.bach@helse-bergen.no.

Sentrale ressurser

Her er Rus & Vold Kompetanseutvikling sin hjemmeside.

Se også Helsebibliotekets oversiktlige og oppdaterte side om voldsrisiko og kriminalitet. Her finner du retningslinjer, veiledere, oppslagsverk, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre nettressurser til nytte for alle som søker kompetanseheving og tjenesteutvikling.

En annet relevant ressurs er også Frivillighet og tvang (tidligere Tvangsforsk).

Kilde: Kompetanseutvikling: Rus og vold (Erfaringskompetanse.no)

 

Retningslinjer og veiledere om voldsproblematikk

Mann som holder kvinne hardt.
Du finner både norske og utenlandske retningslinjer og veiledere på Helsebiblioteket. Ill. foto: Colourbox.

Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er blant utgiverne av ulike retningslinjer og veiledere om vold og kriminalitet. Bufdir og britiske NICE har også utviklet gode ressurser rundt temaet. Du finner alle her

Helsedirektoratets temaside Vold og overgrep inneholder blant annet retningslinjer og veiledere:

…og nasjonale faglige råd:

Helsedirektoratet har dessuten retningslinjen Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Det finnes også normerende dokumenter andre steder enn hos Helsedirektoratet:

Helsebiblioteket samler og publiserer normerende dokumenter. Nasjonale retninger og faglige råd importeres fra Helsedirektoratet ved hjelp av et API (Application Programming Interface).

Vi lenker til norske normerende dokumenter, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer eller veiledere, har vi lenket til svenske og danske, samt engelskspråklige retningslinjer.

Helsebibliotekets søkemotor søker i en rekke kilder i tillegg til Helsebibliotekets egne nettsider. Et søk på vold vil blant annet gi treff oppslagsverkene våre i tillegg til retningslinjer og veiledere.

Relevante søkeord: vold, retningslinjer, veiledere, faglige råd

 

Oppslagsverk for deg som arbeider med voldsproblematikk

Barn som verger seg mot vold
Det er mulig å redusere risikoen for vold. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på Voldsrisiko og kriminalitet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du oppslagsverk, retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som arbeider på feltet.

På siden finner du også fagnyheter. I denne artikkelen har vi sett på hva Helsebibliotekets oppslagsverk har om fagområdet.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket har kjøpt inn to store engelskspråklige oppslagsverk, BMJ Best Practice og UpToDate. Begge har kapitler om voldsforebygging og -avdekking. De er forskjellig bygget opp, så det kan være klokt å forsøke flere måter å søke på, spesielt i UpToDate.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har:

UpToDate

UpToDate er et svært omfattende oppslagsverk, så det er mulig at det inneholder mye mer enn vi har hentet fram her. Men søk på violence gir oss iallfall:

Søk på abuse gir oss blant annet:

Søk på rape gir oss:

Helsebiblioteket søkemotor

Helsebibliotekets søkemotor oversetter fra norsk til engelsk og mellom norske synonymer. Den kan derfor være nyttig dersom du synes det er vanskelig å finne et bestemt tema. Et søk på vold vil for eksempel finne mange aspekter ved temaet fra mange forskjellige kilder.

Aktuelle søkeord: voldsrisiko, kriminalitet, vold, voldtekt, voldsforebygging, kriminalitetsforebygging, kriminalomsorg, fengselshelse

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 18.12.2023.

Høy forekomst av borderline personlighetsforstyrrelse hos fengselsfanger

mann i håndjern, bakfra
Borderline personlighetsforstyrrelse forekommer mer enn ti ganger så ofte hos innsatte i fengsel. foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt viser høy forekomst av borderline personlighetsforstyrrelse blant innsatte. De fleste studiene som ble inkludert, var fra høyinntektsland.

Forekomsten (prevalensen) av borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er betydelig høyere blant innsatte i fengsler sammenlignet med den generelle befolkningen i landene som undersøkelsen dekket.  Mens BPD anslås å forekomme hos 1,8 % av befolkningen generelt, viste studien at opptil 30 % av fengselsinnsatte kan ha denne lidelsen. Forskerne gjennomførte en systematisk oversikt og meta-analyse av 33 studier som brukte diagnostiske intervjuer og 15 studier som benyttet selvrapporteringsmål. De fleste av studiene ble gjort i høyinntektsland.

Resultatene viste at:

  • 27,4 % av kvinnelige innsatte og 18,8 % av mannlige innsatte hadde BPD basert på diagnostiske intervjuer
  • 29,1 % av kvinnelige innsatte og 16,4 % av mannlige innsatte hadde BPD basert på selvrapporteringsmål

Disse funnene understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt psykisk helse i fengselssystemet. Forskerne påpeker at resultatene bør tas i betraktning når det tas beslutninger om psykisk helsehjelp og tiltak i fengsler.

Studien antyder også at selvrapporteringsmål kan være en kostnadseffektiv metode for å screene innsatte for personlighetspatologi, da forskjellen i forekomst var liten når en sammenlignet med diagnostiske intervjuer. Forskerne understreker imidlertid behovet for flere storskala studier for  bedre å forstå forekomsten av personlighetsforstyrrelser i fengselspopulasjonen.

Forskningen kaster nytt lys over utbredelsen av BPD i fengsels-settinger og kan ha viktige implikasjoner for utdanning av fengselspersonell, ressursallokering og utvikling av målrettede intervensjoner for denne sårbare gruppen, heter det videre i oversikten.

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Les hele artikkelen: Global prevalence of borderline personality disorder and self-reported symptoms of adults in prison: A systematic review and meta-analysis (Int J Law Psych)

Relevante søkeord: personlighetsforstyrrelser, innsatte, fengsel, kriminalomsorg

Debatt: Dømt for alltid? Om kommunenes ansvar ved tvungent psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Psykiater med pasient
Overgangen fra sykehus til kommunale tilbud kan sikres ved bruk av planer og grupper, mener forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Kommunene er eksperter på kommunale tjenester og må ta selvstendig ansvar for at vi har nødvendig kompetanse for å ivareta det kommunale tilbudet.

Trude Lønning, Elisabeth Høyland

Innlegget er et tilsvar til debattinnlegget i Dagens Medisin publisert 5. september 2024 –dømt til tvunget psykisk helsevern.

Helsedirektoratets veileder Oppfølging av personer dømt til tvungent psykisk helsevern – Helsedirektoratet er tydelig på ansvar- og oppgavefordeling mellom kommunen og sykehus. Vår erfaring er at flertallet av de som er dømt til tvunget psykisk helsevern fungerer greit ute i kommunen når de skrives ut fra sengepost i sykehus.

I stedet for å tenke at kommunen skal etablere kommunale sikkerhetsavdelinger, sikringsboliger eller halvannenlinjetjenester, mener vi at personer som blir dømt til tvunget psykisk helsevern må bli værende i sengepost på sykehus til de er utskrivningsklare, i den betydningen at de da skal være klare til å bo i tiltak som kommunen etter lov kan tilby.

Overgangen fra sykehus til kommunale tilbud sikres ved bruk av individuell plan, kriseplaner, mestringsplaner og ansvarsgrupper. For noen innbyggere vil for eksempel FACT-team, ettervernpoliklinikker og samhandlingsteam være en god måte å ivareta behovet for samtidighet av tjenester fra flere nivåer etter utskriving fra sengepost i sykehus.

Les hele saken: Dømt for alltid? Om kommunenes ansvar ved tvungent psykisk helsevern (Dagens medisin)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑