PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forskerne Anne Bukten og Marianne R. Stavseth (fra Seraf, UiO) har undersøkt hva helsetjenester og Kriminalomsorgen må følge med på når pasienter som har opioid avhengighetslidelse skal sone i fengsel.

– Hva er prosjektets innhold?

– Artikkelen handlet om å kartlegge forekomst og utvikling av opioid avhengighetslidelse og dekningsgrad av LAR-behandling blant personer som soner i fengsel. Artikkelen inngår i et større prosjekt, PriSUD-prosjektet, som har mål å forbedre behandlingen personer med rus- og psykiske lidelser får i fengsel. Materialet vi brukte omfattet alle voksne personer som har sonet i et norsk fengsel i perioden 2010 til 2019, koblet til data fra Norsk pasientregister.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi ønsket å finne ut hvor mange, og hvor stor andel, av personene som kommer til fengsel har en opioid avhengighetslidelse, hvor mange av dem som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) samt i hvilken grad disse personene hadde ROP-lidelser. I tillegg var vi interessert i hvordan dette har endret seg over tid.

– Hva fant dere?

– Blant de rundt 50 000 personene vi undersøkte, ble om lag 14% diagnostisert med en opioid avhengighetslidelse. Da studien inkluderer en oppfølging på 10 år, kunne man se at andelen som mottar LAR var sterkt økende; fra ca. 36% i 2010 til ca. 71% i 2019. Samtidig fant vi ut at personer som soner med LAR har store helseutfordringer knyttet til komorbiditet: mer enn 90% har andre ruslidelser, og mer enn 60% har andre psykiske lidelser.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Personer med opioid avhengighetslidelse som kommer til fengsel er en sårbar gruppe med komplekse utfordringer knyttet til psykisk helse. På tross av at en betydelig og økende andel kommer til fengsel med LAR-behandling, finnes det i Norge lite kunnskap om denne sårbare gruppen. Vi håper at resultatene fra artikkelen kan bidra til at denne pasientgruppen får det behandlingstilbudet de trenger under soning og etter løslatelse.

Les hele saken: Opioid avhengighet i fengsel (Erfaringskompetanse.no)

Bakgrunn: Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er forankret i spesialisthelsetjenesten og har siden oppstarten i 1998 hatt en kriminalitetsreduserende effekt. Det er likevel mange LAR-pasienter som jevnlig soner dommer i norske fengsler.

Last ned pdf

For at denne pasientgruppen skal få en adekvat LAR-behandling i fengsel, forutsetter det et godt samarbeid mellom ansatte i LAR og fengselshelsetjenesten, hvor også pasienten bør ha en aktiv rolle i sin egen rehabilitering. Det finnes mye forskning på samhandling i helsetjenesten, men det mangler studier som undersøker samhandlingen mellom fengselshelsetjenesten og LAR.

Hensikt:

Utforske fengselssykepleieres opplevelse av samarbeid med ansatte i LAR-tjenesten.

Metode:

Undersøkelsen har et kvalitativt design med en induktiv tilnærming. Datasamlingen ble utført med semistrukturerte, individuelle intervjuer. Vi gjorde en tematisk analyse av datamaterialet basert på Johannessen, Rafoss og Rasmussens versjon etter Braun og Clarke.

Resultat:

Undersøkelsen viser at fengselssykepleierne opplever samhandlingen med LAR-tjenesten som utfordrende ut fra følgende hovedfunn: Det er lite kommunikasjon, informasjonsutveksling og gjensidig forståelse mellom fengselshelsetjenesten og ansatte i LAR. Knappe ressurser og fysisk avstand mellom LAR-foretakene og fengslene kan bidra til at pasienter ikke prioriteres av LAR-ansatte under soning. Fengselssykepleierne erfarer at det er store forskjeller mellom LAR-foretakene på hvordan samarbeidet fungerer, og det er komplisert å finne rett LAR-behandler. Det er særlig utfordrende når fastlegen har behandlingsansvaret.

Konklusjon:

Studien viser at fengselssykepleiere ved flere fengsler i Norge erfarer trepartssamarbeidet rundt LAR-innsatte som fraværende. LAR-retningslinjen oppfordrer til trepartssamarbeid, noe som ikke ser ut til å fungere i praksis. Konsekvensen kan være at pasienter som mottar LAR-behandling i fengsel, ikke får nødvendig oppfølging i tråd med LAR-retningslinjen.

Kilde: Fengselssykepleieres erfaringer med samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og fastleger om legemiddelassistert rehabilitering (LAR)