Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

Brukermedvirkning i omsorgspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming  – fra svak paternalisme mot respektfull omsorg (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Autistisk voksen mann i behandling
Studien viser hvordan respektfull omsorg kan åpne for nye forståelser av brukermedvirkning. Ill. foto: Colourbox.

Anita Gjermestad, Inger Lise Larsen og Synne N. Skarsaune

Brukermedvirkning sammen med unge voksne med alvorlig utviklingshemming er krevende å realisere for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Dette kan blant annet knyttes til ulike logikker som styrer brukerens rett til å medvirke og den profesjonelles plikt til å gi omsorgsfull og forsvarlig hjelp.

Utøvelse av svak paternalisme kobles ofte til disse omsorgspraksisene. I denne artikkelen analyseres 16 intervjuer av pårørende og ansatte i tjenestene til fire unge voksne med alvorlig utviklingshemming. Kittays teori om respektfull omsorg brukes som analytisk inngang til å forstå ansattes og pårørendes fortellinger om brukermedvirkning sammen med denne gruppen.

To hovedtema ble analysert frem: «Anerkjennelse av den enkeltes aktørskap og subjektivitet» og «Anerkjennelse av den dype avhengigheten». Studien synliggjør hvordan respektfull omsorg kan åpne for nye og alternative forståelser av brukermedvirkning sammen med personer som har omfattende og livslange omsorgsbehov.

I tillegg viser studien hvordan respektfull omsorg, heller enn svak paternalisme, bidrar til å skape handlingsrom og fremme brukermedvirkning for denne gruppen.

Les hele artikkelen: Brukermedvirkning i omsorgspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming – fra svak paternalisme mot respektfull omsorg (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Ingen overhyppighet av autismediagnoser ved annen landbakgrunn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

skolebarn
0,18 prosent av barn med annen landbakgrunn fikk påvist autisme i perioden 2016 til 2019. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Vi har tidligere rapportert en betydelig økt forekomst av autismespektertilstander hos førskolebarn i Trøndelag Sør som har mødre med en annen landbakgrunn enn Norge. I denne studien ønsket vi å undersøke om det også var en liknende overhyppighet hos skolebarn i samme tidsperiode og geografiske område. I tillegg ville vi kartlegge psykiatrisk komorbiditet og andre utviklingsforstyrrelser.

Anne Berit Røe, Sidsel Jullumstrø, Kristin Brobakken Eig, Stian Lydersen, Terje Nærland, Anne Lise Høyland

Materiale og metode

Vi gjorde en retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler hos barn 10–16 år registrert med autismediagnose i 2016–19.

Resultater

18 av 125 inkluderte barn hadde mor med annen landbakgrunn. Dette tilsvarte en insidensrate på 0,18 %, mot 0,12 % for barn med norskfødte mødre (relativ risiko 1,5; 95 % konfidensintervall 0,87 til 2,50, p = 0,11). 74 barn var diagnostisert med minst én annen utviklingsforstyrrelse eller psykiatrisk tilstand før de fikk autismediagnosen, de fleste med ADHD. Fire hadde samtidig utviklingshemming.

Fortolkning

Mors landbakgrunn synes å ha mindre betydning hos skolebarn enn hos førskolebarn som får autismespekterdiagnose, og alder ved diagnostisering bør inngå i studier av autisme hos barn og unge. Psykiatrisk komorbiditet og andre samtidige utviklingsforstyrrelser kan være uttrykk for felles etiologiske faktorer eller økt sårbarhet ved udiagnostisert autisme hos barn.

Hovedfunn

Det var ingen overhyppighet av autismediagnoser hos skolebarn av mødre med annen landbakgrunn.

Insidensrate for autismediagnose var 0,18 % hos barn der mor hadde en annen landbakgrunn enn Norge, og 0,12 % hos barn av norskfødt mor (relativ risiko 1,5; 95 % konfidensintervall 0,87 til 2,50).

22 % av skolebarna i studien fikk andre diagnoser samtidig som autismediagnosen.

59 % av skolebarna som fikk autismediagnose, var diagnostisert med én eller flere andre nevropsykiatriske tilstander fra før.

Les hele artikkelen: Autismediagnose hos skolebarn i Trøndelag Sør 2016–19 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

I samme utgave:

Autisme i førskolen og autisme i skolealder

Retningslinjer ved utviklingsforstyrrelser finner du her

Ensomt barn som sitter på en puff
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om utviklingsforstyrrelser.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser.

Downs syndrom

Fra 2017 finnes det en regional, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom.

For foreldre/pårørende er det mye nyttig og god informasjon på hjemmesiden til Norsk Nettverk for Downs syndrom; https://www.downssyndrom.no/. Kortfattet informasjon om Downs syndrom, med relevante lenker, finnes også på Helse Norge.

Det finnes dessuten en god svensk retningslinje.

Autismespekterforstyrrelser

Generelt:

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for utviklingsforstyrrelser

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, Downs syndrom, Down syndrom, autisme, autismespektrumlidelser, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 24.02.2020.

Forskere foreslår ny tilnærming til nevrologiske utviklingsforstyrrelser

psykolog som arbeider med ung mann med autisme
Å anerkjenne at nevrouutviklingsforstyrrelsene eksisterer i et spektrum kan åpne for mer presise tiltak. Ill. foto: Colourbox.

En gruppe ledende forskere  argumenterer for en radikal endring i hvordan vi forstår og klassifiserer nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD og lærevansker. I en ny studie hevder de at den nåværende kategoriske tilnærmingen til diagnoser er utilstrekkelig og foreslår i stedet et «nevrologisk utviklingsspektrum».

Nevrologiske utviklingsforstyrrelser kjennetegnes ved at de oppstår tidlig i livet og er forbundet med atypisk hjerneutvikling. Tradisjonelt har disse tilstandene blitt diagnostisert som separate kategorier, men forskerne påpeker at dette medfører betydelige utfordringer.

Det er høy forekomst av komorbiditet, vilkårlige diagnostiske grenser og stor variasjon innenfor hver diagnose. Dette tyder på at vår nåværende tilnærming ikke fanger opp den fulle kompleksiteten av disse tilstandene, hevder forfatterne.

Glidende overganger

Forskerne foreslår i stedet en transdiagnostisk, dimensjonal tilnærming. Dette innebærer å se på nevrologiske utviklingsforstyrrelser som et sammenhengende spektrum, snarere enn adskilte kategorier. De mener at dette vil gi et mer nøyaktig bilde av en persons styrker og utfordringer, samt at den prognostiske verdien blir bedre . Studien viser til økende evidens fra genetikk, nevrobiologi og utviklingspsykologi som støtter denne tilnærmingen.

Mange av de underliggende faktorene er felles for ulike diagnoser.

Dette tyder på at vi bør tenke på disse tilstandene som varianter innenfor et bredere spektrum, skriver forskergruppen. En slik endring vil ha betydelige implikasjoner for både forskning og klinisk praksis. Forskergruppen argumenterer for at et nevrologisk utviklingsspektrum bør tas inn i framtidige diagnostiske rammeverk.

Ved at vi anerkjenner det fulle spekteret av nevrologisk variasjon, kan vi utvikle mer presise og effektive intervensjoner, konkluderer forskerne.

Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet World Psychiatry.

Les den fritt tilgjengelige originalartikkelen her: Where do neurodevelopmental conditions fit in transdiagnostic psychiatric frameworks? Incorporating a new neurodevelopmental spectrum (World Psychiatry)

Dettee artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Fagbidrag: Grupper for ungdom med autismespekterdiagnose (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Jente som føler seg utenfor.
De siste årene har stadig flere barn og unge blitt henvist til utredning på grunn av mistanke om autismespekter-diagnose. Ill. foto: Colourbox.

«Å ha autisme føles noen ganger som å være på en annen radiofrekvens. Mens alle andre lytter til DAB og norsk pop, tar jeg inn misjonsradio og cubansk propaganda fra AM-nettet.»

Emil V. Mogård, Charlotte Egeland og Ida Skjeseth

Ordene tilhører en tenåring med autismespekterdiagnose (ASD). Slike beskrivelser fanger viktige nyanser i hvor ulikt det er mulig å erfare omgivelsene, og er verdifulle perspektiver inn i vårt kliniske arbeid. Pasientgruppen henvises ofte først til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for utredning. Samtidig er flere av dem allerede i kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) på grunn av utfordringer i skolen.

De siste årene har stadig flere barn og unge blitt henvist til utredning på grunn av mistanke om ASD. For å møte denne økningen har det derfor vært nødvendig å sikre gode, forutsigbare forløp i BUP.

Da EVM begynte å arbeide med autismespekterdiagnose som psykolog på ungdomsseksjonen på Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon (BUP) ved Nic Waals Institutt (NWI) i Oslo, var erfaringen først og fremst at tilbudet var skjørt. Så snart diagnosen var satt, var rammene uklare med tanke på videre forløp. Hvilket oppfølgingstilbud som eksisterte utenfor BUP, var helt avhengig av hvilken bydel ungdommene sognet til.

Generelt var det få tjenester som i tilstrekkelig grad kunne ta imot denne pasientgruppen og møte deres behov. Det ble derfor utfordrende å sikre forutsigbarhet på tvers av slike pasientforløp. Dette ble gjerne en belastning for pasienten, ansvarlig behandler og familien rundt. Ungdommene selv ønsket å treffe andre i samme situasjon. De foresatte var på sin side opptatt av hva instanser rundt dem kunne bidra med, altså hvilke rettigheter de hadde, støtteordninger som fantes, og kompetansemiljø de kunne henvende seg til. Flere familier uttrykte frustrasjon over å bli satt i sjakk matt i et system med omfattende ventelister, tidkrevende utredning og sviktende oppfølgingstilbud. Da ble det lett å føle seg veiløs og forvillet som forelder.

På bakgrunn av disse erfaringene har EVM, i samarbeid med spesialpedagog CH og psykolog ISS fra PPT, utviklet et eget gruppetilbud for ungdommer diagnostisert med ASD på NWI. Opplegget er inspirert av BUP Follos satsing på nettopp slike grupper for en del år tilbake (Øverland & Zahl, 2021), men vi har utvidet og forankret gruppetilbudet i et samarbeid mellom NWI og PPT. I denne teksten skal vi se på bakgrunnen for utviklingen av tilbudet og hvorfor grupper kan være viktige bidrag inn i BUP, samt lignende gruppetilbud i BUP-er i Norge vi kjenner til. Deretter skal vi beskrive tilbudet vi utviklet på NWI, og hvilke erfaringer vi høstet derfra.

Les hele fagbidraget: Grupper for ungdom med autismespekterdiagnose (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse (FHI)

To gutter som slåss i skolegården.
Barn med diagnosen atferdsforstyrrelse gir økt risiko for blant annet ADHD og schizofreni. Ill. foto: Colourbox.

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at barn med atferdsforstyrrelse kan ha økt genetisk risiko for andre psykiske lidelser.

I en ny artikkel i Psychiatry Research fant forskerne at barn med diagnosen atferdsforstyrrelse, på gruppenivå hadde en økt genetisk risiko for psykiske lidelser som ADHD og autisme. Disse lidelsene starter ofte i barndommen.

– De hadde også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, som vanligvis utvikles i voksen alder, forteller Martin Steen Tesli, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Fra tidligere forskning vet man at aggressive og voldelige barn kan ha psykiske lidelser. I denne studien har forskerne undersøkt dette nærmere. De studerte barn med atferdsforstyrrelse, en diagnose som vanligvis gis til barn som er utagerende og aggressive. For å få denne diagnosen må barnet ha oppført seg sosialt uakseptabelt, ofte voldelig, i minst et halvt år.

Les hele saken: Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse (FHI)

Kronikk: Autisme hos jenter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som holder hånden opp som avvergende mot kontakt.
Noen kvinner får ikke autismespekterdiagnose før i voksen alder. Ill. foto: Colourbox.

Mange jenter med autisme oppdages ikke av helsevesenet. Manglende diagnose kan ha betydelige negative konsekvenser for helse, utdanning, sysselsetting og selvstendighet. Hvor mange flere autistiske jenter skal vi overse?

I selvbiografien Kunsten å feike arabisk deler Lina Liman sine erfaringer med å ha autismespekterforstyrrelse. Som 31-åring oppdaget hun selv at hun hadde tilstanden etter å ha hørt på et radioprogram som handlet om kvinner med autisme.

Autismespekterforstyrrelse er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse som inkluderer et stort mangfold av individer. Leo Kanner og Hans Asperger spilte viktige roller i beskrivelse av tilstanden. Kanners arbeider ble utgitt i 1943, og Asperger beskrev «Die Autistischen Psychopathen im Kindesalter» i 1944. På 1980-tallet ble definisjonen av autisme utvidet til å omfatte et bredere spekter av kjennetegn, og i 1994 ble Aspergers syndrom, som ansees som en mildere form for autisme, formelt inkludert i diagnosemanualene.

Fra 2013 ble det gjort betydelige endringer i klassifiseringen av autisme i den femte utgaven av diagnosemanualen for mentale sykdommer (DSM-5). Dette er en diagnosemanual utgitt av American Psychiatric Association. I denne revisjonen ble underkategoriene fjernet, og begrepet autismespekterforstyrrelse ble innført i en gradert form. Tilsvarende endringer ble også gjort i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11, som er Verdens helseorganisasjon sin standardklassifikasjon for medisinske tilstander. Manualen er ennå ikke implementert i Norge.

«Forståelsen av autismespekterforstyrrelse har historisk sett vært påvirket av forskning som hovedsakelig har vært sentrert rundt gutter»

Forståelsen av autismespekterforstyrrelse har historisk sett vært påvirket av forskning som hovedsakelig har vært sentrert rundt gutter. I tidligere studier ble forholdet mellom autistiske gutter og jenter rapportert som 4: 1. I en større studie fra 2022 ble dette forholdet justert til å være nærmere 4: 3. Forskerne konkluderte også med at rundt 80 % av jenter med autisme forble udiagnostiserte ved 18 års alder. En norsk studie fra 2019 fastslo at antallet barn med tilstanden varierte betydelig mellom fylkene. Forfatterne konkluderte samtidig med at i fylker med lave diagnostiske tall var det grunn til å tro at spesielt jenter forble udiagnostisert.

Les hele kronikken: Autisme hos jenter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Voksne med utviklingshemming: Overvinn hindringene for god psykisk helsehjelp (NKUP)

rapportforside
Rapporten beskriver hvordan man kan overvinne hindringer for å gi god psykisk helsehjelp.

NKUP har gjennom tjenesteutviklingsprosjektet «Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming» avdekket barrierer og innhentet kunnskap om mulige tiltak for å minimere disse barrierene.

Prosjektet har gått over to år. Sammen med fagpersoner fra 13 ulike helseforetak, pårørende og brukerforeninger har vi fått innsikt i barrierer og ideer til løsninger.

Resultatene er samlet i en rapport med anbefalinger på nasjonalt nivå, helseregionalt nivå, helseforetaks-, enhets- og helsearbeidernivå.

På alle disse nivåene beskriver rapporten muligheter en har for å møte barrierene som er til hinder for at pasientgruppen får sine rettigheter og behov til psykisk helsehjelp oppfylt.

Les artikkelen i nyhetsbrev fra NKUP

Les rapporten Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑