PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

– Kommunikasjonsavdelinger kan ikke begrense ytringsfriheten i større grad enn andre, sier en av Norges fremste juridiske eksperter på ytringsfrihet.

Som ansatt har du betydelig ytringsfrihet i saker av allmenn interesse, også om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Meningsytringer om eksempelvis forhold på arbeidsplassen eller om kvalitet i helsetilbudet vil normalt alltid være akseptabelt.

Påstander om faktiske forhold vil være beskyttet av ytringsfriheten dersom den ansatte er i god tro, og dersom forholdet er tatt opp internt først.

Kritikkverdige forhold på arbeidsplassen bør tas opp og drøftes internt på arbeidsplassen før den ansatte snakker eller skriver i media. Dersom arbeidsgiveren ikke adresserer forholdet eller ikke er mottakelig for kritikk, kan det likevel være akseptabelt å ytre seg i media uten at forholdet på nytt blir tatt opp internt.

– Dette er det viktigste ansatte i helsetjenesten bør vite om ytringsfrihet, sier Kyrre Eggen i advokatfirmaet Wiersholm.

Les mer her: Dette bør du vite om ytringsfrihet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Folk sørpå frykter mer ensomhet som pensjonister enn nordlendingene. Osloborgere er mest pessimistiske i så måte.

Bare fire prosent av nordlendingene frykter ensomhet, mot hele 16 prosent i Oslo. Det viser en spørreundersøkelse InFact har gjennomført på vegne av Kommunal Landspensjonskasse, KLP.

Et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til +65 år og som ikke er pensjonister ennå, er spurt i undersøkelsen.

Ensomhet utpeker seg

Ett av spørsmålene i undersøkelsen kartlegger hva befolkningen ser minst frem til med å bli pensjonist. Her finner vi de største geografiske forskjellene. For mens over 16 prosent av befolkningen i Oslo frykter ensomheten mest når de en dag blir pensjonist, svarer altså kun 4,4 prosent av befolkningen i Nord-Norge det samme.

Undersøkelsen avdekker ellers at det er overraskende liten forskjell mellom de unge og de eldre i svarene som gis. For eksempel er like mange under 30 år som over 65 år bekymret for helsen og økonomien.

En av tre nordmenn frykter mest av alt at de får dårlig helse når de blir pensjonister. Deretter følger bekymringen for å få dårligere råd (18,8 prosent).

Les mer her: Ensomhet – et nord/-sørfenomen

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Flaks (luck) fascinerer og forvirrer. Hvordan tenker folk om flaksen i sitt liv: som de rene tilfeldigheter, eller som noe bakom tilfeldighetene? Og er en bilfører som nesten kjører utfor et stup, heldig eller uheldig?

Flaks og uflaks, hell og uhell, lykkelige og ulykkelige sammentreff – vi opplever dem til daglig, leser om dem i avisen, snakker om dem, hører om dem og vil gjerne høre mer. For det er noe dypt fascinerende ved sånt som bare skjer uten innsats og beregning fra aktørens side, men som likevel gir resultater – noen ganger slike som vi drømmer om, og andre ganger slike som vi aller helst vil unngå.

Så viser det seg at flaks (luck) brukes og forstås i to nesten helt motsatte betydninger, nemlig om hendelser styrt av de rene tilfeldigheter, og om hendelser styrt av mer enn tilfeldigheter. Den første tolkningen kan kalles rasjonell og vitenskapelig, den andre mer magisk eller overtroisk. For enkelhets skyld vil vi bruke de mer nøytrale betegnelsene Flaks 1 og Flaks 2. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hvordan dette tvillingbegrepet har blitt belyst i psykologisk forskning. Begge variantene fremstår som kontroversielle, de representerer på hver sin måte en utfordring for rasjonaliteten, og kanskje også for selvtilliten og trivselen. Vi avslutter med et eksperiment som demonstrerer betydningen av hvordan det kunne ha gått – det kontrafaktiske utfallet – for graden og arten av flaksopplevelsen. Flaks 2 melder sin ankomst på kanten av stupet, om avgrunnen bare er dyp nok.

Les mer her: Flaks og uflaks – bare tilfeldigheter?

Av U Bastian

Deborah Fein er professor i psykologi ved University of Connecticut. Hun er en anerkjent nevropsykolog med mer enn 35 års erfaring som kliniker og forsker innen autisme. Tyngdepunkter i hennes forskning er nevropsykologi i autismespekterlidelser og nevropsykologisk utredning. Hun har publisert over 100 artikler og bokbidrag, og dette er hennes andre bok om autisme.

Boken kan betegnes som en avansert lærebok, og målgruppen er studenter, klinikere og forskere med interesse for autisme. Ledende internasjonale eksperter i feltet gir leseren et vidt spenn av informasjon, fra mer kjente områder som sosial interaksjon, språk, oppmerksomhet, arbeidsminne, eksekutivfunksjoner og nevroanatomi til nyeste viten innen genetikk, strukturell og funksjonell hjerneutvikling, nevropeptider, steroider etc. I et eget kapittel drøfter hun mer systemisk tilnærming til lidelsen, noe som er spennende å lese og meget tankevekkende.

Kapitlene er detaljerte, men oversiktlige, og man kan fint lese dem hver for seg. Teksten formidler forholdsvis tung informasjon på en lett tilgjengelig måte. Teksten suppleres av tabeller, illustrasjoner og mange aktuelle litteraturkilder. Per i dag er det få liknende bøker på markedet, og jeg kan trygt anbefale boken for fagfolk som ønsker å fordype seg i emnet.

Les anmeldelsen her

PsykNytt-bloggen fyller snart to år. Nå inviterer vi deg til å foreslå temaer for bloggen.

PsykNytt gir deg faglige nyheter fra inn- og utland, med vekt på informasjonsressurser og forskning som er til hjelp i hverdagen. Vi skriver også om behandingsformer og ulike verktøy som kan brukes i faglig praksis.

Nå går utfordringen til deg: Har du forslag til temaer du ønsker å lese mer om? Hva trenger du å vite mer om?

Det skrives ikke like mye om alle fagområder innen psykisk helse, så dekningen av forskjellige fagområder kan være skjev. Men er det noen fagområder vi har forsømt?

De fleste av våre artikler faller idag inn under ett av følgende emner:

• Oversatte engelske fagartikler
• Artikler fra norske tidsskrifter og nettsteder
• Hva sier oppslagsverkene?
• Hvordan du kan utføre forskjellige teknikker i terapi
• Hva du kan finne på Helsebiblioteket og hvordan du kan finne det

Kunne du tenke deg å bidra selv? Vil du skrive, eller har du meninger, ris eller ros, send en e-post til Runar Eggen.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.