PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Ny forskning peker mot at de som oftest nikker fotballen har større risiko for skader i hjernen og nedsatt hukommelse.

De senere åra har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt langtidsvirkningene av hjernerystelser. Og ikke overraskende har heading av fotballer kommet i fokus.

Fotball er tross alt verdens mest populære sport – med over 265 millioner aktive spillere på verdensbasis.

Gjennomsnittlig header spillerne ballen seks til 12 ganger i løpet av en kamp, og det er vanlig med egne headetreninger der knollen møter kula kanskje 30 ganger eller mer. I tillegg vet vi at ballen kan treffe med hastigheter over 80 kilometer i timen.

Sjelden med hjernerystelse

Det har vist seg at spillerne sjelden pådrar seg hjernerystelser etter heading, men hjerneforskere er likevel bekymret:

Vi vet lite om konsekvensene av harde støt som ikke er store nok til å gi hjernerystelse.

Nå viser en ny undersøkelse at bekymringene ikke er grunnløse. De ivrigste nikkerne hadde større risiko for å skåre dårligere på hukommelsestester. Og undersøkelser av hjernen viste forandringer som lignet på skadene etter hjernerystelse.

Les mer her: Header seg til hjerneskade

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet mange av kjemaene som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

• Skjemaer hos Helsebiblioteket
• Skjemaer for helsepersonell hos HELFO

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 4. april 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

​​

Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene.

Søk om refusjon

Rundskriv «Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene» (IS-4/2013) er nå sendt ut.

Søknadsfrist for kommunene er 3. april 2013. Tilskuddet blir utbetalt i uke 26.

Les mer her: Særlig ressurskrevende tjenester – søk om refusjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

4. mai 2012 ble strengere regler om pliktmessig avhold for helsepersonell innført. Helsepersonell skal verken innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. De kan heller ikke innta alkohol eller andre rusmidler de siste 8 timene før arbeidstiden begynner.

Helsepersonell må ikke på noe tidspunkt i løpet av arbeidstiden ha høyere konsentrasjon av rusmidler i blodet enn hva som tilsvarer 0,2 promille alkohol. Også den tiden helsepersonell har vakt og kan være nødt til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved elektronisk kommunikasjon, regnes som arbeidstid. Helsepersonell plikter videre å være avholdende 8 timer før vakten starter.

Forbudet gjelder alkohol og andre rusmidler, samt enkelte legemidler. I lovforarbeidene viser Helse- og omsorgsdepartementet til «Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005»:

«Med rusmidler menes alle stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på hjernen. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (cannabis, amfetamin, heroin, osv.), løsemidler og visse legale legemidler (sovemidler, beroligende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie. Hvert rusmiddel har også typiske egenvirkninger.»

Les mer her: Innskjerpede regler om pliktmessig avhold

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Det nevrovitenskapelige spørsmålet om hvordan hjernen fungerer, er i ferd med å endre seg til et spørsmål om hva det vil si å være menneske. Hvordan påvirker den nevrovitenskapelige diskursen vår måte å forstå oss selv på?

«Where in the brain is the self?» spør Feinberg og Keenan (2005) i en artikkel publisert i Consciousness and Cognition. Deres forsøk på å identifisere bevissthetens kortikalnevrale korrelater ved bruk av fMRI ender i et tentativt svar om at den høyre hemisfæren spiller en viktig rolle i gjenkjennelsen av seg selv på fotografier. Tittelen tatt i betraktning fremstår konklusjonen som lite presis, både spatialt og leksikalt. Men om man skal tro løssalgsretorikken som ledsager deler av nevrovitenskapen, muliggjør teknologisk-vitenskapelig innovasjon snart et mer eksakt svar. Nye teknikker har gjort tidligere usynlige prosesser og enheter synlige i lettfattelige funksjons- og strukturkart av hjernen som synes å signalisere objektivitet, fremskritt og teknologiske krefter på en og samme gang (Dumit, 2003). Disse representasjonene beskrives som innblikk i vårt vesen, og i nær fremtid vil all menneskelig erfaring kunne leses gjennom slike avbildninger. I håp om tidligere identifisering av sykdom og risiko, mer effektiv behandling av psykiske lidelser, eller raskere og mer varig læring, studeres hjernesubstratene som antas å kunne avsløre aspekter ved vår individuelle fungering og kollektive natur. For som psykologiprofessor Marcel Just sier i innslaget «Mind reading» på CBS – 60 Minutes:

[The brain] reveals the essence of what it means to be a person. All of those kinds of things that define us as human beings are brain patterns.

Les mer her: Cerebral selvhjelp

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Helsedirektoratet publiserte nylig et rundskriv om Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften.

Psykisk helsevernloven er den viktigste tvangsloven innen helserett, og det er derfor spesielt viktig at den er lett å finne fram i og lett å forstå. Et nytt rundskriv er ment å skulle hjelpe helsepersonell, jurister, pasienter og pårørende.

Psykisk helsevernloven har blitt endret flere ganger siden den trådte i kraft i 2001. Siste gang var 1. juli 2012 da et nytt kapittel – 4A – trådte i kraft. Kapitlet heter «Kapittel om sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger». Også forskriften ble endret i 2012. En endring av psykisk helsevernforskriften trådte i kraft 1. januar 2012.

Papirutgaven av rundskrivet kan bestilles fra Helsedirektoratet, men rundskrivet er tilgjengelig i sin helhet på nett. Revideringer av rundskrivet vil kun gjøres i nettutgaven. I nettutgaven er det også lenker til andre relevant lovverk og offentlige dokumenter.

Aktuelle lenker:

Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.