Barn forbinder hjelpetjenestene først og fremst med nødetater som brann, politi og ambulanse. Ill. foto: Colourbox.
Barns kjennskap til og erfaringer med forskjellige hjelpetjenester er begrenset. Det gjelder både fysiske tjenester, hjelpetelefoner og digitale tilbud, viser en intervjustudie fra Folkehelseinstituttet. Det er første gang en slik intervjustudie gjøres med barn i alderen 9-12 år.
Det er viktig å lytte til barn og unges egne stemmer både når nye hjelpetjenester skal utformes, eller allerede eksisterende hjelpetjenester skal styrkes. Barn er forskjellige og har ulike behov og ønsker, men mange har begrenset kjennskap til dagens hjelpetjenester. Dette kommer fram i en intervjustudie gjennomført høsten 2024.
Kort oppsummert:
Over 90 barn i alderen 9-12 år, og 20 ungdommer med varierende erfaringer med hjelpetjenester, ble intervjuet som en del av studien.
Funnene avslørte at mange barn vet lite om tilgjengelige hjelpetjenester, og ofte forbinder disse med nødetater som brann, politi og ambulanse.
En hjelpetjeneste for barn bør tilby flere kontaktformer, både digitale og fysiske, og barna bør kunne velge kontaktform, kommunikasjonsmåte, og hvem de kommuniserer med.
Barna uttrykte også at anonymitet var viktig, selv om begrunnelsen for dette varierte.
Få barn med innvandrerbakgrunn, barn med samisk bakgrunn eller barn med spesielle utfordringer med i studien.
Forskerne konkluderte med at det er nødvendig å øke tilgjengeligheten til fysiske hjelpetjenester, utvikle digitale hjelpetjenester, og gjøre disse tjenestene kjente for både barn og voksne i barnets omgivelser.
Red. anm: Barnevernvakta, RUStelefonen og Snakk om mobbing var blant hjelpetelefonene som ble identifisert i en tidligere rapport. Se den fullstendige listen på side 26 – 28 i kartleggingen som ble gjort.
Pasienter med tannlegeskrekk kan få tilbud om tilpasset behandling. Ill. foto: Colourbox.
www.tooinfo.no/ er et nettsted for tilpasset tannlegebehandling for torturofre, overgrepsofre og folk som har sterk tannlegeskrekk. Mange som har vært utsatt for overgrep, har angst for å gå til tannlegen, og det kan føre til betydelig dårligere tannhelse.
www.tooinfo.no har informasjon både for pasienter og helsepersonell. Her kan du finne hvilke tannklinikker som gir tilrettelagt tannbehandling. Ved å klikke på Norges-kartet, ser du hvilke klinikker i ditt fylke som gir slik behandling. Det finnes tilbud i alle fylker.
Eksponeringsterapi
Hva består så den tilpassede tannbehandlingen i? Det innebærer angstbehandling i form av eksponeringsterapi. Et tverrfaglig team bestående av tannhelsesekretær, psykolog, tannlege og/eller tannpleier vil møte pasienten. Målet med behandlingen er at pasienten seinere skal mestre tannlegetimene bedre, også hos en vanlig tannlege.
Todelt behandling
Tilrettelagt tannhelsetilbud TOO er todelt. Første del er psykologisk behandling ved hjelp av eksponering av ulike tannbehandlingsprosedyrer. Den andre delen består av nødvendig tannbehandling. Tannlegen og/eller tannpleieren har på forhånd fått beskjed om hvilke tilpasninger pasienten har behov for.
Filmer for tannleger
Nettstedet har en rekke filmer om hvordan tannlegen kan tilrettelegge behandlingen for engstelige eller traumatiserte pasienter. Filmene er på norsk, med engelske undertekster.
Henvisning
Pasienten kan selv ta kontakt med et tilrettelagt tannhelsetilbud eller be sin lege, psykolog eller annet helsepersonell om henvisning.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har publisert en omfattende ressursside for overgrepsmottak: www.overgrepsmottak.net
Kurs
På siden finner du blant annet kurs i sporsikring, kurs i rettsmedisinsk sakkyndighet for overgrepsmottak, lederseminar, nettkurs i voldshåndtering og overgrepshåndtering.
Verktøykasse
På nettsiden ligger også en verktøykasse der du blant annet finner Veileder for legevakt og legevaktsentral og tilleggsmateriale til veilederen som forslag til bemanning, opplæring, oversikt over utstyr og legemidler som bør finnes på legevakt. Du finner også prosedyrer, hjelp til å lage brukerundersøkelser, samt viktige oppslagsverk som Legevakthåndboken (kjøpt fri av Helsebiblioteket) og Legevaktindeks.
Det mangler studier som har sett spesielt på omsorgsrollen for familier fra Ukraina. Ill. foto: Colourbox.
Studien gir samlet sett et inntrykk av at mange familier lever i fattigdom. Nesten 50 prosent av foreldrene oppgir at de ikke har råd til mat, og 16 prosent oppgir at dette skjer hver måned. Videre rapporterte 79 prosent at de ikke har hatt råd til helsetjenester og medisiner.
Ragnhild Bjørknes et al.
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har over 8 millioner mennesker blitt drevet på flukt. I 2022 og 2023 ble det bosatt omtrent 65 000 flyktninger i Norge, og foreløpig estimat for 2024 er rundt 37 000 (IMDi, 2023a; Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2024). I Norge har alle flyktninger mellom 18–55 år rett og plikt til å gjennomføre introduksjonsprogrammet (Integreringsloven, 2020), og mens de gjennomfører programmet, mottar flyktningene økonomisk stønad.
Innholdet i introduksjonsprogrammet legger til rette for at de nyankomne får norsk samfunns- og språkopplæring, evne til livsmestring og deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Siden 2021 har det også vært obligatorisk å delta i foreldreveiledning (IMDI, 2023b). I juni 2023 ble det vedtatt at kommunene kan korte introduksjonsprogrammet for ukrainerne betydelig ned, som følge av kapasitetshensyn (Endring i integreringsforskriften, 2023, §3).
For å kunne gjøre forsvarlige tilpasninger i tjenestene trengs det blant annet mer informasjon om behovene til de ukrainske foreldrene. Denne artikkelen tar sikte på å bidra med kunnskap som kan informere beslutningstakere i planleggingen de må gjøre for å tilpasse de kommunale tjenestene, når det gjelder endringer i tilbudet om foreldreveiledning.
Det overordnede formålet med foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet er forebyggende. Begrunnelsen er ifølge IMDI (2023c) at veiledningen skal bidra til å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, fremme integrering i Norge, styrke relasjonen mellom foreldrene og deres relasjon til barna, samt bidra med kunnskap om hvordan det er å være foreldre i Norge, og hvilke tilbud de kan benytte seg av. Veiledningen skal legge vekt på barns oppvekstsvilkår gjennom å gi informasjon og støtte til foreldrene for å styrke dem i foreldrerollen i en norsk kontekst.
Et annet formål med foreldreveiledningen er å tilpasse tilbudet til familier som har behov for ytterligere støttende tiltak, eller trenger hjelp til å få kontakt med andre tjenester som for eksempel psykisk helsevern (IMDI, 2023c). Innholdet i foreldreveiledningen skal dekke temaer som barnets behov og positivt samspill mellom barn og foreldre, og gi informasjon om plikter og rettigheter man har som foreldre i Norge (IMDi, 2021).
De foreldreveiledningsprogrammene som benyttes i dag, holdes innenfor rammen av 8–12 møter, programmene er kunnskapsbaserte og har vist seg nyttige (Bjørknes & Manger, 2013; Brekke et al., 2023; Hamari et al., 2022; Leijten, et al., 2017; Sigmarsdóttir et al., 2023). Forskning på innvandrerfamilier i Norge viser at de foreldrene som deltar på mer enn 9 av 18 foreldreveiledningsmøter, får mer utbytte av veiledningen (Bjørknes & Manger, 2013).
Begrunnelsen for å gi foreldreveiledningen bygger på ulike teoretiske modeller, blant annet familiestressmodellen (Masarik & Conger, 2017). Modellen viser hvordan ulike stressfaktorer setter både foreldre og barn i fare for psykiske og relasjonelle problemer. Stressfaktorer kan være tidligere traumatiske og vanskelige opplevelser eller nåværende akkulturasjonsbelastninger, men også dårlige levekår og foreldrestress (Abidin, 2012; Bøe et al., 2014; Javanbakht et al., 2018; Masarik & Conger, 2017).
Foreldrestress er opplevd diskrepans mellom kravene til foreldrerollen og tilgjengelige personlige ressurser, og kan påvirkes av dårlige levekår (Abidin, 2012; Deater-Deckard, 1998). Til sammen og over tid kan slike stressfaktorer ha negativ påvirkning på foreldre og barns samhandling og føre til dårligere omsorgskapasitet hos foreldrene (Deater-Deckard, 1998; Masarik & Conger, 2017). Familiestressmodellen synliggjør betydningen av å iverksette tiltak tidlig for å styrke foreldres omsorgsevne og ferdigheter, men også styrke beskyttende faktorer som resiliens.
Resiliens omhandler både personlige evner og kompetanse, sosiale ressurser og familiesamhørighet, og kan bidra til å moderere negative konsekvenser av stressfaktorene (Hjemdal et al., 2006; Masarik & Conger, 2017).
Du kan også klikke deg inn til samlingen: Fra Helsebiblioteket.no > psykisk helse klikker du deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Ill.foto: Colourbox.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråkligeskåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:
CFI – Kulturformuleringsintervju
ITQ – International Trauma Questionnaire
Patriark
Du finner disse testene og flere andre ved å gå tilFlyktninger og innvandrere og deretter til Skåringsverktøy. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.
Guiden skal bidra til bedre ivaretakelse av målgruppene og en mer åpen og lærende kultur. Ill. foto: Colourbox.
En ny guide for ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere etter uønskede hendelser er nå lansert.
Eskil Skjeldal
Involvering av de berørte
Involvering av pasienter, brukere og pårørende er kanskje det viktigste redskapet for bedre pasientsikkerhet, da disse gruppene har perspektiver som helsepersonell ikke har.
Hva er en uønsket hendelse?
I guiden, som kan leses her, står det: “Med uønsket hendelse forstår vi her en faktisk eller potensiell skade som følge av behandling eller tjeneste, eller mangel på nødvendig helse- og omsorgshjelp. Denne definisjonen er videre enn Verdens helseorganisasjons (WHOs) definisjon av “adverse event”, som er begrenset til reell skade. Denne guiden bruker begrepet i samme betydning som nasjonale helsetjenester i andre land, for eksempel Skottland. Det er også i tråd med anbefalinger om begrepsbruk i en ny norsk artikkel om begrepsbruk. Hendelser som kunne medført skade er viktige å ha med fordi også disse kan være belastende for de involverte. De gir også anledning til læring og forbedring av tjenesten, og oppfølging av disse kan dermed bidra til å forhindre reelle skader.”
Bedre ivaretakelse
Guiden skal bidra til bedre ivaretakelse av de fire målgruppene og en mer åpen og lærende kultur. “Ivaretakelse innebærer empati og støtte, men krever også forberedelse i forkant, samtaler og involvering i læringsprosesser i etterkant, og bevisst innsats for å gjenopprette tillit og relasjoner. Mange av de samme elementene er viktige for både pasienter, brukere og pårørende på den ene siden, og medarbeidere på den andre.”
Guiden gir en samlet og faglig oppdatert oversikt over viktige tematikker og eksempler på praktiske virkemidler.
Relevans for store grupper
Guiden er relevant for:
ledere på alle nivåer i både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten
støttefunksjoner som arbeider med fagutvikling, kvalitet, pasientsikkerhet, HR, samt bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten
helsepersonell og andre medarbeidere
studenter og elever i helse- og sosialutdanningene
Dersom man ikke spør direkte om traumer, kan man gå glipp av viktig informasjon. Ill. foto: Colourbox.
Hvordan kan vi identifisere traumatiserte barn i BUP? Hva slags hjelp trenger de? Nå har NKVTS, ved forsker Marianne Skogbrott Birkeland, undersøkt de siste 15 årenes erfaringer om hvordan barn og unge kan få bedre behandling.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Dette er et stort forsknings- og implementeringsprosjekt som har som sin overordnede ambisjon at samtlige barn og unge som sliter med symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) skal få dokumentert effektiv behandling for sine vansker. Forskere, behandlere og myndigheter samarbeidet tett i over 15 år for å få til en betydelig endring både når det gjelder å fremskaffe ny forskningsbasert kunnskap om traumer, behandling av PTSD og implementering av denne nye kunnskapen i form av reell praksisendring i tjenestene. Underveis har vi hatt støtt på flere utfordringer hvor det har vært behov for forskning for å komme videre i å gi flest mulig barn og unge behandling for posttraumatisk stress.
– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?
– Noen av de viktigste spørsmålene vi ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har stilt oss har vært: Hvordan kan vi identifisere traumatiserte barn i Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)? Hva slags hjelp trenger de? Hva er sentrale endringsprosesser for å redusere traumerelaterte plager? Er det mulig å organisere tjenestene slik at traumeutsatte barn tilbys evidensbaserte behandlingsmetoder? For å få svar på disse spørsmålene har vi gjort mange delstudier hvor over 24 000 personer har deltatt gjennom de årene prosjektet har pågått.
– Hva fant dere?
– Noe av det viktigste vi har funnet er at for å kunne identifisere barn som kan ha nytte av TF-CBT, er det nødvendig med rutinemessig kartlegging av alle barn i BUP. Mange blir henvist med andre plager, og dersom vi ikke spør direkte kan vi gå glipp av viktig informasjon. Majoriteten av barna i BUP har opplevd en eller flere potensielt traumatiserende hendelser. For å tilby traumefokusert behandling slik som TF-CBT til de som kan ha nytte av det, så er det derfor nødvendig kartlegge barna med tanke på symptomer på PTSD. Forskningen viser at barn, foreldre og terapeuter er fornøyde med TF-CBT og opplever vedvarende effekt. I tillegg har forskningen vår vist at en god relasjon er nødvendig for å få gjennomført behandlingen.
