Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Traumer stress og overgrep

Kronikk: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som holder kvinne nede
Forholdet mellom seksualitet og aggresjon er et av temaene i artikkelen. Ill. foto: Colourbox.

Har den seksuelle frigjøring gått så langt at seksualiteten er blitt frigjort fra relasjonsbehovet? 

Hilde Thomsen

Hver fjerde ungdom har vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold, jenter oftere enn gutter. Dette er en dobling siden 2015. De fleste overgrepene skjer i ungdomsskolealderen og er begått av jevnaldrende (Frøyland et al., 2023). Når vi snakker om seksuell vold, snakker vi ikke om seksualitet og kjærlighet, men om seksualitet og aggresjon. Hvordan har aggresjon fått så stor plass i de unges seksualitet, og hva kan vi gjøre med dette?

For å besvare dette vil jeg belyse to forhold. Det ene er forholdet mellom seksualitet og relasjonsbehov, og det andre er mellom seksualitet og aggresjon. Hensikten er å utfordre vår tids nokså ensidige syn på seksualitet som noe som handler om kropp, grenser, samtykke, beskyttelse og nytelse (Sex og samfunn, 2022). Seksualitet handler først og fremst om relasjoner.

Seksualbehov og relasjonsbehov

Seksualbehovet kan oppfattes som et eget behov som skal dekkes og tilfredsstilles slik som alle andre behov. For å oppnå dette må individet først og fremst selv eie sin kropp (med autonomi og grenser) og ha rett til å råde over sin seksualitet (velge sin partner). Slik har det ikke alltid vært, og det er fortsatt vanskelig i kulturer med streng kontroll over særlig kvinnens seksualitet. I den vestlige verden har den seksuelle frigjøringskampen sine røtter tilbake til sekstitallet. Med legalisering av piller for «birth control» ble kvinner hjulpet ut av ufrivillig «reproduksjon». Kvinnens seksualitet med rett til å bestemme over egen kropp kom endelig på dagsorden. Seksualbehovet skulle tas på alvor – det skulle normaliseres og avmoraliseres. Seksualitet innebar nå frihet til å utforske, rett til å nyte og kunnskap om beskyttelse.

Det er også dette seksualundervisningen i norske grunnskoler kom til å handle om i vår tid. Elever oppgir at de ti hyppigste temaene i seksualundervisningen er prevensjon, kjønnssykdommer, kropp, graviditet, abort, sex, identitet, overgrep, grenser og nettvett (Sex og samfunn, 2022).

Les hele kronikken: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Å gjenkjenne og overkomme hindringer i traumebehandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

terapi, tillit
Når terapeuten kjenner til hindringene og har måter å håndtere dem på, legger dette til rette for gode terapiforløp. Ill. foto: Colourbox.

Det er gjennom arbeid med hindringene at pasienten blir bedre og heling kan finne sted.

Irene Michalopoulos

Mandag går barnet på skolen, selv om hun utsettes for seksuelle overgrep hjemme. Læreren spør hvordan helgen var. Hun svarer bare bra. Leker med de andre i friminuttet. Hjemme gjør hun lekser. Pappa lager middag. Mamma kjører henne på trening, men ser ikke på henne. På kvelden steller hun seg på badet. Så kommer natten igjen. Da blir pappa monsteret.

Barnet kunne ha fortalt noen om det som skjer, men truslene, skammen og redselen preger hver celle i kroppen. Barnet vet ikke at ikke alle barn opplever det samme. Det er hennes hverdag. Hun mangler ord for det som skjer. Det vonde blir borte når hun flytter seg fra rom til rom i huset, og fra hjem til skole og til fritidsaktiviteter. Hverdagen blir til år. I løpet av barneskolen er hun blitt spesialtrent i å ikke huske, ikke fortelle og ikke kjenne. Hun er vant til den strenge stemmen i hodet som sier hun må ta seg sammen. Hun har blitt god på å dunke hodet i veggen for å få bort smerten.

Barnets dilemma blir terapeutens dilemma når den voksne pasienten søker behandling for uforklarlige symptomer. Traumehistorie gir langvarig taushet, i gjennomsnitt tar det 17,2 år før pasienter forteller (Steine et al., 2017). Pasienter med komplekse traumer kan gå i terapi i mange år uten bedring, eller terapien avsluttes for tidlig (Brand et al., 2022). Terapeuten kan oppleve det som vanskelig å hjelpe. Vi må anta at det har oppstått hindringer i behandlingsforløpet.

Traumepoliklinikken Modum Bad i Oslo tar årlig imot rundt 200 pasienter, i hovedsak pasienter med kompleks dissosiativ lidelse. Klinisk erfaring har tydeliggjort typiske utfordringer i terapien, som kan hindre behandlingsprogresjon. Hindringene kan systematiseres rundt fem sentrale kjernefenomener, som vil påvirke relasjonen: mistillit, fobi for indre opplevelser, et fragmentert selv, destruktive overlevelsesstrategier og traumatisk overføring/motoverføring. Når terapeuten kjenner hindringene og har måter å håndtere dem på, legger man til rette for gode terapiforløp. Det teoretiske utgangspunktet for artikkelen er teori om strukturell dissosiasjon av personligheten og nevrobiologisk forskning om utviklingstraumer (se tekstboks).

Barnet blir en kvinne på 35 år. Hun fungerer i jobb og har venner, men får stadige kriser. Hun overveldes av håpløshet, selvmordstanker og impuls til å skade seg. I perioder mister hun evnen til å ta vare på seg selv, blir redd og forstår ikke hva som skjer. Hun oppsøker hjelp, først legevakt, og blir lagt inn på akuttavdeling. Hun er tydelig på at hun ikke vil dø, men kan ikke gjøre rede for hvorfor det er vanskelig. Hun får spørsmål som antyder at hun selvskader for å få oppmerksomhet. Hun som er så ressurssterk, må ta seg sammen og slutte med det tullet. Hun forsøker å unngå kontakt med helsevesenet, men det blir mange turer inn og ut av akuttavdelinger. Hun får tilbud om korte behandlingsforløp ved DPS uten ønsket effekt. Når hun kommer til Traumepoliklinikken, har hun hatt mange år i behandling.

Les hele artikkelen: Å gjenkjenne og overkomme hindringer i traumebehandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kompetansebroen har flere kurs for psykisk helse-feltet

Setting av sprøyte.
Kompetansebroen formidler både teori og praktiske ferdigheter for deg som skal hjelpe andre. Ill.foto: Colourbox.

Kompetansebroen har innhold om mange emner som er relevante for ansatte som jobber med psykisk helse og rus, både i kommuner og sykehus. 

Legevakten har fått inn et barn med blåmerker. «Alle barn slår seg», sier foreldrene. Men er blåmerkene på pasienten av en slik type som barn får ved å falle og slå seg, eller skyldes de vold? 

Nå finnes det et e-læringskurs i vurdering av barnemishandling og omsorgssvikt, enkelt tilgjengelig på Kompetansebroen.no. Det er laget ved radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold, med kvalitetssikring fra andre instanser. Kurset har vært brukt ved flere helseforetak, politiutdanningen, skoler og politiets voldsavsnitt, ifølge fagutviklingskoordinator Carina Elisabeth Skantz.

Flere e-læringskurs og temaer

Kompetansebroen har en rekke e-læringskurs om emner innen psykisk helse og rus:

…og flere andre kurs som er relevante for deg som jobber i psykisk helse-feltet.

De ferskeste kursene handler om pakkeforløp (pasientforløp):

Under tema Geriatri finner du stoff om delirium, kognitiv svikt og eldres psykiske helse. Også temaene Sorgstøtte og Utviklingshemming inneholder nyttig stoff for deg som arbeider med psykisk helse.

Typiske brukere av Kompetansebroen er helsepersonell i kommunene og sykepleiestudenter. Det finnes en egen legeside. Nettstedet er mye brukt av praksiskonsulenter – leger som skal medvirke til god samhandling. 

Mer om Kompetansebroen

Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner i et helseforetaksområde. De har ressurser innenfor mange områder, deriblant også psykisk helse, rus og utviklingshemming.

Kompetansebroen ble til etter at innføringen av samhandlingsreformen førte til at kommunene fikk ansvar for stadig sykere pasienter. Det ble behov for bedre samhandling, og overføring av kunnskap og ferdigheter fra sykehus til de ansatte i kommunene. Systematisk opplæring ble spesielt viktig. 

Kompetansebroen ble til på Ahus, og redaksjonsmedlemmene sitter i dag på Ahus, Sykehuset Innlandet, Gjøvik kommune og Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Østfold. I den sentrale redaksjonen på Ahus er det fire og en halv stillinger. I tillegg kommer de lokale redaksjonene. Formålet med Kompetansebroen er gjensidig og effektiv deling av kunnskap og ferdigheter  mellom utdanningsinstitusjoner, kommuner og sykehus. 

Initiativ og krav til innhold

Initiativ til artikler og kurs på Kompetansebroen kommer fra flere hold: Helsedirektoratet, kommuner, ambulerende team og sykehusansatte. For eksempel kom initiativet til Nasjonal opplæring i koronavaksinering fra Helsedirektoratet.

Det er ofte et krav til filmene at man skal kunne se dem rett før man skal utføre en prosedyre. 

Kompetansebroen er mye brukt. Tjenesten har en podkast med over 100 000 nedlastninger, og filmene blir benyttet ofte. Kompetansebroen handler både om teori og praktiske ferdigheter. 

Relevante søkeord: Kompetansebroen, kompetanseutvikling, e-læringskurs, kurs, psykisk helse, sykepleie

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 22.03.2021.

 

0

Forlenget sorglidelse – overveielser fra dansk praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne som sitter alene på molo.
Sorglidelser er i den amerikanske diagnosemanualen blitt til en potensiell psykisk lidelse. Ill. foto: Colourbox.

Den nye sorgdiagnosen reiser spørsmål om klinisk nytteverdi og underliggende samfunnsforhold.

Lars Petter Sødal Bergsmark og Frida Ramsing

De fleste som opplever dødsfall i nære relasjoner, vil kjenne på sorg. Sorg er en naturlig, betydningsfull reaksjon og dessuten umiskjennelig og allmennmenneskelig. Likevel har det gjennom de seneste årene blitt vanligere å anse at sorg både kan være sykelig og utløse behov for behandling.

Med den ellevte utgaven av International Classification of Diseases (ICD-11; World Health Organization, 2022) og den femte av Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5-TR; American Psychiatric Association, 2022) er sorgreaksjoner blitt til potensiell psykisk lidelse gjennom den nylig innførte psykiatriske diagnosen forlenget sorglidelse («prolonged grief disorder»). Psykologer skal hermed være eksperter på sorg.

Innføring av diagnosen forlenget sorglidelse har gitt tilløp til faglige diskusjoner om på den ene siden: hvorvidt vi sykeliggjør normale reaksjoner, og på den andre siden: diagnosens antatte kliniske nytteverdi. Vi mener det ligger mange viktige innsikter i debatten, både om forlenget sorglidelse og diagnoser generelt. Samtidig opplever vi selve debatten som uoversiktlig, og mener viktige overveielser går tapt. Dette har vi drøftet utførlig i artikkelen «Which considerations are lost when debating the prolonged grief disorder» i tidsskriftet Theory & Psychology (Bergsmark & Ramsing, 2023).

Med utgangspunkt i den skal vi i fagessayet her se nærmere på – og invitere til videre refleksjon omkring – det at psykologer nå skal bli eksperter i sorg. Vi arbeider som psykologer i Danmark. På nåværende tidspunkt er debatten rundt sorgdiagnosen mer aktiv i Danmark enn i Norge. Vi mener perspektiver på sorgdiagnosen kan være nyttig også for norske kliniske psykologer, som står i mange av de samme avveiningene.

Les hele essayet: Forlenget sorglidelse – overveielser fra dansk praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokessay: Den tidlige selvstendighetens omkostninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Kravene til ungdom er mange, høye og motsatt rettede, skriver forfatteren.

I 2019 utga den svenske advokaten, sykepleieren og forfatteren Sofia Åkerman boken Ärr för livet, der hun skriver om sine ungdomserfaringer. Hun ønsket å forklare de fysiske og psykiske sårene kroppen hennes var merket med, for barna sine.

Hun spør: Hva var det egentlig som skjedde i ungdomstiden min? For omkring 20 år siden, da hun var nesten 15 år gammel, ble hun innlagt i barnepsykiatrien med mild spiseforstyrrelse og selvskading. Hun ble i psykiatrien i fire år, dårligere for hver dag, inntil hun ga helt opp i et selvmordsforsøk. Til slutt klarte hun å reise seg igjen.

Sofias fortelling er en fortelling om et samfunn, en psykiatri og foreldre som ikke forsto hva ungdomsfasens våtmarksområder handlet om. Jeg vil spørre om vi i dag, 20 år senere, forstår det bedre. Jeg vil vise hvordan Sofias fortelling kan leses som et varsel om at samfunnets ytre krav til ungdommen har blitt enda sterkere. Kravene er så mange, høye og motsatt rettede at nær sagt alle ungdommens livsområder blir invadert med utmattende forventninger.

Det kan samtidig virke som om samfunnet, det psykologiske fagfeltet og foreldrene har fått mer kunnskap om de naturlige prøvelsene ungdommen møter på sin ferd gjennom våtmarksområdene. Men jeg vil spørre om ikke fagfeltets fokus på symptomer og diagnoser kan gjøre ungdommens vandringer i ukjente myrlandskap enda tyngre. Mange av hjelpetiltakene er basert på altfor enkle forestillinger om forholdet mellom samfunn og individ, der generelle tiltak ikke nødvendigvis når inn til kjernen av den enkelte ungdoms problematikk.

Les hele essayet: Den tidlige selvstendighetens omkostninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Arr för livet FORFATTER Sofia Åkerman ÅR 2019 FORLAG Natur Kultur Akademisk SIDER 325

0

Selvmord og psykisk helse: Halvparten av de som mister noen til selvmord, oppsøker selv fastlege i etterkant (FHI)

ungt par hos fastlegen
Antall besøk var høyest den første måneden etter selvmordet. Ill. foto: Colourbox.

Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. Flere etterlate får selv utfordringer med psykisk helse i ettertid. Mange har også hatt oftere kontakt med fastlegen i forkant av selvmordet.

I regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord er det et mål at etterlatte skal få bedre oppfølging. Fastlegen kan være en viktig støttespiller for etterlatte, og kan bistå med medisinsk hjelp, informasjon og støtte til de som trenger dette. I tillegg har fastlegen en viktig funksjon med å fange opp og henvise videre de som har behov for mer omfattende oppfølging.

I en ny studie ønsket derfor forskere ved Folkehelseinstituttet å undersøke hvor mange av de etterlatte etter selvmord som oppsøker fastlegen på bakgrunn av egen psykisk helse.

Vesentlig høyere enn for andre type dødsfall

I løpet av det første året etter selvmordet hadde omtrent halvparten av de etterlatte tatt kontakt med fastlege relatert til psykisk helse.

– Resultatene fra studien viste at det var en stor økning i andelen som besøkte fastlegen rett etter selvmordet og at denne økningen var vesentlig større enn for etterlatte etter andre typer dødsfall, forteller Sissel Belanger, stipendiat i avdeling for psykisk helse og selvmord, ved Folkehelseinstituttet.

Besøksraten nådde en topp i måneden etter selvmordet før den gradvis gikk nedover igjen og stabiliserte seg på et noe høyere nivå enn før dødsfallet etter omtrent ett år.

Etter to år, som var så lenge forskerne undersøkte, var kontaktraten fortsatt noe høyere enn den var to år før dødsfallet.

– Å være pårørende til en som dør i selvmord er en ekstrem påkjenning og vi vet at flere får utfordringer med egen psykisk helse i etterkant, sier Sissel Belanger.

Les hele saken: Selvmord og psykisk helse: Halvparten av de som mister noen til selvmord oppsøker selv fastlege i etterkant (FHI)

0

Her finner du retningslinjer for angstlidelser – samlet

engstelig ung kvinne ved pc
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i retningslinjesamlingene våre er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Barn

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Voksne

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er ganske gammel (2000), og det oppfordres til å ta kontakt med Helsedirektoratet framfor å bruke retningslinjen direkte. Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2020), og vi har også tatt med den svenske Retningslinje for depresjon og angst (oppdatert 2021) i samlingen.

Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (redigeres fortløpende) er med i samlingen.

Helsedirektoratet har dessuten utgitt pasientforløp og har en egen temaside for psykiske lidelser hos voksne.

Aktuelle søkeord: retningslinjer angstlidelser, tvangslidelse

0

Diagnose: seksuelt overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gråtende ung kvinne
Nær en av seks jenter i videregående skole har blitt voldtatt. Ill. foto: Colourbox.

Det vanlige er det vanligste.

Martine Rostadmo

Jente (16) sovnet på fest. Våknet uten klær på underkroppen, fornemmer at det har «skjedd noe», husker følelsen av at noen dro av henne buksa. Følges til overgrepsmottaket av en god venninne, vil helst hjem og glemme hele hendelsen. Ønsker ikke at vi kontakter foreldrene, tenker hun skal klare å gå på skolen på mandag.

16 % av jenter og 4 % av gutter i videregående skole i Norge har blitt voldtatt. Antallet overgrep har økt, spesielt i den yngre delen av befolkningen.

Ringer pasienten etter noen dager for å informere om positiv klamydiaprøve. Hun har ikke vært på skolen siden hendelsen. Har nesten ikke sovet. Er kvalm hele tiden og spiser lite. Har hatt flere anfall med panikkangst, dette er nytt for henne. Gråter gjennom hele samtalen.

Overgrep setter spor.
Les hele kommentaren: Diagnose: seksuelt overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑