Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Traumer stress og overgrep

Ikke-medikamentelle behandlinger for voksne med posttraumatisk stresslidelse (FHI)

krigsruin
PTSD kan oppstå etter å ha opplevd ekstremt truende eller skremmende hendelser. Ill. foto: Colourbox.

Denne hurtigoversikten undersøker effekten av ikke-medikamentelle behandlinger for å redusere typiske symptomer på PTSD som angst og depresjon, øke livskvalitet, og fungere bedre i hverdagen.

Last ned: Ikke-medikamentelle behandlinger for voksne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Rapport 2025 .pdf

Hovedbudskap

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan oppstå etter å ha opplevd eller bevitnet ekstremt truende eller skremmende hendelser. Ubehandlet kan tilstanden hindre normal fungering i hverdagen, derfor er det viktig å finne egnede behandlingsmetoder. Denne hurtigoversikten undersøkte effekten av ikke-medikamentelle behandlinger for å redusere typiske symptomer på PTSD som angst og depresjon, øke livskvalitet, og fungere bedre i hverdagen. Vi søkte etter systematiske oversikter i databasene Epistemonikos, Cochrane Library, MEDLINE og APA PsycInfo.

Vi inkluderte to systematiske oversikter som evaluerte ulike behandlingsformer med hensyn til PTSD-symptomer og funksjon. Resultatene viser at traume-fokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) og gruppe-basert TF-CBT trolig reduserer PTSD-symptomer sammenlignet med enten standardbehandling (TAU) eller venteliste (WL).

Kognitiv terapi, «cognitive processing therapy», ikke-TF-CBT, «prolonged exposure», «narrative exposure therapy» og «eye movement desensitization and reprocessing» reduserer muligens PTSD-symptomer sammenlignet med enten TAU eller WL.

Når det gjelder effekt på funksjon, har psykoterapeutiske behandlinger muligens positiv effekt sammenlignet med TAU og WL, mens sammenlignet med mestring/ferdighetstrening er kognitiv-baserte behandlinger muligens fordelaktig.

For andre behandlingsformer er dokumentasjonen for begrenset til å trekke konklusjoner om PTSD-symptomer og funksjon.

Noen av behandlingsmåtene som vi identifiserte er nokså nye. Derfor finnes det mindre forskning om dem enn om de mer etablerte behandlingsformene, men også de kan ha positiv effekt.

Les hele artikkelen: Ikke-medikamentelle behandlinger for voksne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (FHI)

0

Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykolog som behandler ung jente
Artikkelen retter søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis. Ill. foto: Colourbox.

 

Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) innebærer en integrasjon av elementer fra forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap/brukermedvirkning satt i sammenheng med kontekst.

Monica Jensen

I artikkelen rettes søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis med barn som har utøvd problematisk (PSA) og skadelig seksuell atferd (SSA).

Formålet er å presentere og drøfte forskningsstatus og kunnskapshull særlig knyttet til kartlegging, behandling og evaluering av barn (0–17 år), familier og PSA/SSA.

Det vises til svært mangelfull forskning når det gjelder forekomst, identifisering, forløp, kartlegging og behandling av barn som har utøvd PSA/SSA i norsk kontekst.

Basert på drøftingen er konklusjonen at det er behov for en mer kultursensitiv felles norsk og nordisk forskningsstrategi og tettere samarbeid mellom forskere og klinikere i fagutvikling og forskning på dette fagområdet.

Les hele artikkelen: Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og veiledere for angstlidelser

engstelig ung kvinne ved pc
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

Retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. De fleste retningslinjene i Helsebibliotekets samling er norske, men du finner også lenker til gode engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.

Barn

Sentrale dokumenter for ansatte som behandler barn, er:

Voksne

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er svært gammel (2000), og det oppfordres til å ta kontakt med Helsedirektoratet framfor å bruke retningslinjen direkte. På sidene våre ligger derfor en nyere retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2020), og vi har også tatt med den svenske Retningslinje for depresjon og angst (oppdatert 2021) i samlingen.

Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst er med i samlingen og redigeres fortløpende.

Helsedirektoratet har dessuten utgitt pasientforløp og har en egen temaside for psykiske lidelser hos voksne.

Samlingen inkluderer også retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes.

Aktuelle søkeord: retningslinjer angstlidelser, tvangslidelse

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 22.04.2024

0

Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet kvinne
Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

På Nok.-sentrene kan den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, samt pårørende, få hjelp. Tilbudet er gratis og det er ikke nødvendig med henvisning. Nok.-sentrene bistår også fagpersoner i spørsmål om overgrep.

Eskil Skjeldal

Hvem arbeider der?

Ansatte på Nok.-sentrene har forskjellig fagbakgrunn, der arbeider blant annet sykepleiere, sosionomer, lærere og barnevernspedagoger. De fleste har lang erfaring fra helse- og sosialfeltet, barnevern og skole. Flere har videreutdanning innenfor sexologi. Alle har erfaring med å jobbe med utsatte for overgrep og deres pårørende

Tilbud til utsatte

Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller timebestilling. De som jobber der har kunnskap om vanlige reaksjoner etter seksuelle overgrep. Dette er trygge fagfolk som gir hjelp til å bearbeide tanker, følelser og reaksjoner. De tilbyr også hjelp til å fortelle familie eller andre pårørende om det som har skjedd. Ansatte på sentrene kan også hjelpe med å anmelde eller være med i møte med fastlege eller psykolog.

Pårørende

Sentrene kan også ta i mot de som er pårørende (foreldre, partner eller venn) til en som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og kan svare på spørsmål, erfaringer og følelser som det kan være godt å snakke med noen om. På et Nok.-senter kan du få kunnskap om vanlige reaksjoner etter et overgrep, og hjelp til å bearbeide egne tanker, følelser og reaksjoner. Sentrene kan gi bistand i møte med lege, advokat eller i rettssystemet, og alle ansatte har taushetsplikt.

Les hele saken: Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

0

Bokanmeldelse: Overgrepsutsattes ansvar for skammen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Skammen oppstår dersom andre får vite om det.

Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.

Anmeldt av Marit Råbu

I det selvbiografiske essayet Trist tiger (2024) skriver Neige Sinno at «Det som er tabu i vår kultur, er ikke overgrepet i seg selv, som blir begått overalt, men det å snakke om det» (2024, s. 20). Det er den som forteller om overgrep, som gjør at noe blir pinlig.

I en samtale mellom Sinno og Hadia Tajik på Litteraturhuset i Oslo i januar i år, påpekte Tajik hvordan vestlige individorienterte kulturer, akkurat når det gjelder overgrep mot barn, har elementer som minner om æreskultur. I en æreskultur er det ikke nødvendigvis det at en voldtekt har skjedd, som er ille. Skammen oppstår dersom andre får vite om det.

Samfunnet svikter

Den amerikanske psykoanalytikeren Arnold Rachman ga i 2022 ut en bok med den lange og talende tittelen Psychoanalysis and society`s neglect of the sexual abuse of children, youth and adults. Re-adressing Freud`s original theory of sexual abuse and trauma.

I boka tar Rachman for seg utbredelsen av seksuelle overgrep, og omgivelsenes unnvikelse, i en lang rekke kontekster, fra psykoanalyse, via ulike trossamfunn, false memory-bevegelsen og fram til Hollywood og metoo.

Les hele anmeldelsen: Overgrepsutsattes ansvar for skammen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Trist tiger FORFATTER Neige Sinno (Oversatt av Egil Halmøy) ÅR 2024 FORLAG Cappelen Damm SIDER 236

0

Intensivbehandling for PTSD ved Regional enhet­ for traumebehandling (Psykologtidsskriftet)

psykoterapi, kvinnelig terapeut og pasient
Hyppigere timer kan bøte på utrygghet ved å tilrettelegge for økt støtte i kritiske faser. Ill. foto: Colourbox.

I psykisk helsevern er det lite valgfrihet og medbestemmelse når det gjelder hyppighet av timer. Høyere timefrekvens i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er assosiert med økt symptomreduksjon (Gutner et al., 2016).

Trude Brynhildsvoll Auren, Julie Rendum Klæth & Andreas Gjerde Jensen

Intensive evidensbaserte behandlingsprogram for PTSD (definert som ≥1,5 sesjoner ukentlig) viser lavere frafall og tilsvarende behandlingsutfall sammenlignet med ordinær traumefokusert behandling (Hoppen et al., 2023; Sciarrino et al., 2020). Pasienttilfredsheten er høy, og behandlingseffekten vedvarer ved 12 måneders oppfølging (Ragsdale et al., 2020).

Både terapeuter og pasienter kan kvie seg for å snakke om traumer (Becker et al., 2004; van Minnen et al., 2010). Hyppigere timefrekvens kan bøte på utrygghet og unnvikelse ved å tilrettelegge for økt støtte i behandlingens kritiske faser. Intensivering kan derfor være særlig verdifullt i behandling av PTSD. Sherrill et al. (2020) fant at pasientenes opplevelse av rask bedring økte engasjement og motivasjon for behandlingen, og at det intensive formatet begrenset distraksjoner og unngåelse.

Design

  • Åpen studie av et intensivt behandlingsprogram for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i tredjelinjetjenesten.

  • Symptomer ble vurdert med selvrapport og diagnostisk intervju før, etter og ett år etter behandling (N = 35) og analysert med repeated measures ANOVA.

  • Pasientopplevelsen ble undersøkt med tematisk analyse basert på semistrukturerte intervjuer (n = 8).

Ved Regional enhet for traumebehandling (REFT), Nidaros DPS (distriktspsykiatriske senter), tilbyr vi behandling til pasienter med PTSD som tidligere har forsøkt traumebehandling uten å oppnå ønsket effekt. Inspirert av et døgnbasert intensivt behandlingsprogram i Nederland som har vist gode resultater (van Woudenberg et al., 2018), ønsket vi å teste ut programmet i et poliklinisk format. I det følgende vil vi oppsummere forskningsresultater basert på REFTs erfaringer med intensivbehandling for PTSD (Auren et al., 2021; Auren et al., 2022; Klæth et al., 2024; Thoresen et al., 2022).

Hovedfunn

  • Intensivbehandlingen for PTSD var et ønsket tilbud.

  • Pasientene rapporterte sterk og statistisk signifikant reduksjon i symptomer som vedvarte ved langtidsoppfølging.

  • Intensivering av behandling bidro ifølge pasientene til etterlevelse av behandlingsplan, bedret oppmøte og redusert unngåelse.

  • Pasientene opplevde at terapeutrotasjon styrket fokuset på eget behandlingsprosjekt og ga flere muligheter for læring.

  • Fysisk aktivitet og samhold i gruppa ble fremhevet av pasientene som viktige faktorer for gjennomføring.

Les hele artikkelen: Intensivbehandling for PTSD ved Regional enhet­ for traumebehandling (Psykologtidsskriftet)

0

Stressbegeret, et verktøy for deg som arbeider med barn og unge med nevrotilstander (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne som løper med vannglass og søler
Kartleggingsskjemaet benytter begere som kan renne over som metafor. Ill. foto: Colourbox.

Barn og unge med nevrotilstander rapporterer om mer stress i hverdagen. Nå har RBUP Øst og Sør laget et enkelt kartleggingsskjema, der stresset kan sorteres og avhjelpes.

Halvfullt, før dagen har begynt

Stressbegeret er en modell der de voksne kan få oversikt over, og forståelse for, det stresset barnet opplever. Modellen viser et glass, der vannet som fylles symboliserer stress. For barn/unge med nevrotilstander er glasset som oftest halvfullt, fra starten av, på grunn av grunnstress: Det skal dermed mindre tilfeldig stress til før begeret renner over. Dette kan du lese mer om her, på hjemmesiden til Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør.

Utmattelse eller utagering

For et barn med en permanent stressaktivering, slik barn og unge med nevrotilstander kan ha det, kan tilfeldig stress – som for andre barn og unge preller av – som en tilfeldig endring i planen, tvunget gruppearbeid som kommer overraskende, en krangel i friminuttet eller for mange beskjeder eller mye bråk, føre barnet ut i utmattelse, akutt slitenhet, angst eller aggresjon/utagering.

Forebygging

Modellen Stressbegeret hjelper de voksne til å på forhånd kartlegge hva som fyller begeret til det enkelte barnet, og ikke minst hvordan de rundt kan tilrettelegge for et minst mulig fylt stressbeger så ofte som mulig. I denne modellen er det også gode tips til å snakke om barnets ulike stressorer, som lyd, lys, endringer, krav, forventninger, det å være sammen med andre og å bli misforstått, og så videre.

Les hele saken: Stressbegeret, et verktøy for deg som arbeider med barn og unge med nevrotilstander (Erfaringskompetanse.no)

0

Vil du vite mer om avvergingsplikten? (Erfaringskompetanse.no)

mann med belte truer redd jente
Alle har plikt til å melde eller avverge overgrep, uavhengig av taushetsplikten. Ill. foto: Colourbox.

Plikt.no er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, ved dinutvei.no, på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Nettsiden skal bidra til å øke bevisstheten om avvergingsplikten ved volds- og seksuallovbrudd.

Eskil Skjeldal

Her er informasjonsfilm, lenke til podkast, aktuelle lover og regler og kontrollspørsmål som du kan bruke dersom du er i tvil om du har avvergingsplikt. Du får også tips og råd om hvordan du kan avverge, ved ulike handlingsalternativer.

Avvergingsplikten

Dersom du arbeider med mennesker og støter på vold eller overgrep, må du forholde deg til ulike plikter. Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Avvergingsplikten gjelder for 53 ulike lovbrudd, og 18 av disse er aktuelle ved vold og overgrep. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Gjelder alle, uten unntak

Avvergingsplikten gjelder alle. Er du fagperson og har kolleger eller en overordnet som ikke deler din oppfatning om at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du fortsatt plikt til å søke å avverge hvis du selv mener det mest sannsynlig vil skje. Det er personens liv og helse som står i fremste rekke. Om du unnlater å avverge et alvorlig lovbrudd, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

Les hele saken: Vil du vite mer om avvergingsplikten? (Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑