Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Her finner du oppsummert forskning om schizofreni og psykose

Trakt som skaper orden i kaos.
Oppsummert forskning gir sikrere informasjon om hvor godt et tiltak virker, sammenlignet med enkeltstudier. Ill.: Colourbox.

Systematiske oversikter på Schizofreni og psykose-sidene er nå gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Det har kommet flere nye systematiske oversikter hos Cochrane Library det siste året:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi. Dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige, så for de nyeste oversiktene lenker vi til disse. Forfatterne av systematiske oversikter kan betale for «gold open access», og da blir disse oversiktene fritt tilgjengelige fra publisering.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Ny ressursside: Psykosekompetanse.no (Erfaringskompetanse.no)

Ung jente hos psykiater
Nettstedet bruker fiktive personas som eksempler for å trene helsepersonell i å forstå og vurdere pasienter klinisk. Ill. foto: Colourbox.

Psykosekompetanse.no er en tverrfaglig læringsarena for fagpersoner i helse- og velferdstjenestene.

Eskil Skjeldal

Støtte for fagpersoner

Hensikten er å støtte fagpersoner i å tilby en helhetlig behandling for personer med psykose, eller psykoserisiko og deres pårørende. Her finnes kvalitetssikret fagstoff, refleksjonsøvelser og kliniske eksempler. Det er 9 personer som forteller sin fiktive historie, og disse kliniske eksemplene skal legge til rette for trening på å forstå og vurdere klinisk. Det er tips til hvordan psykose kan oppdages, hvordan man må samarbeide med pårørende, hvordan psykose kartlegges og utredes, hvordan samhandle på tvers av tjenester og en rekke andre praktiske verktøy.

Målet med siden

Målsetningene med læringsressursen er å:
  1. Gjøre fagpersoner trygge på å oppdage og vurdere psykose og tidlige tegn på psykose.
  2. Gjøre teoretisk og praktisk kunnskap tilgjengelig på ett, kvalitetssikret sted.
  3. Legge til rette for praktisk øvelse gjennom bruk av innovative læringsressurser.
  4. Tilby praktisk veiledning og verktøy for å utføre nødvendige og riktige tiltak gjennom læringsressursen.
  5. Understøtte og motivere til nye former for samarbeid mellom tjenestenivåene​.

Bredt samarbeid

Initiativet til nettstedet er et resultat av et bredt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og private aktører. Det er TIPS Sør-Øst – Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus, som har ansvar for drift og faglig innhold på nettstedet.

Kilde: Ny ressursside: Psykosekompetanse.no (Erfaringskompetanse.no)

Debatt: Antipsykotika virker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung kvinne som holder seg for ørene
Effektene er moderate, men viktige, da det dreier seg om svært alvorlig sykdom. Ill. foto: Colourbox.

Det kommer stadig innspill i media der antipsykotika fremstilles som ineffektive, unødvendige og skadelige. Disse fremstillingene er ikke bare faglig ubalanserte, men også ofte potensielt skadelig for pasientene våre og for behandlingsklimaet.

Lars Lien, Niclas Halvorsen, Ulrika Larsson, Jan Ivar Røssberg, Shahram Shaygani, Melissa Weibell, Marianne Smetop, Kristina Norheim Lorentzen, Solveig Reitan

Påstander som at effekten av antipsykotika ved akutte psykosetilstander er så svak at medikamentene knapt fortjener sitt navn, er ikke i tråd med den samlede forskningslitteraturen, klinisk erfaring eller internasjonale anbefalinger. Vi i styret i Norsk psykiatrisk forening finner det nødvendig å kommentere på noen av disse innspillene for å sikre at norske leger behandler pasienter med psykiatriske sykdommer kunnskapsbasert.

De som står bak slike påstander, benytter seg ofte av «kirsebærplukking», det vil si selektiv utvelgelse av data som støtter egne synspunkter, mens motstridende funn ignoreres. Et nylig eksempel er en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Her fremheves svakere funn med metodiske svakheter, mens den samlede evidensen og hovedstrømmen i psykiatrisk forskning utelates.

Antipsykotika har i flere tiår vært en sentral del av behandlingen av psykoselidelser. Store metaanalyser dokumenterer at medikamentene gir signifikant reduksjon i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo (2). Effektstørrelsene er gjennomgående moderate, men klinisk meningsfulle, da det dreier seg om svært alvorlig sykdom.

Les hele debattinnlegget: Antipsykotika virker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Intervju: Samvalg og pasienter med psykose (Erfaringskompetanse.no)

samvalg
Samvalg er basert på beste tilgjengelige kunnskap og på pasientens personlige prioriteringer. Ill. foto: Colourbox.

Espen Woldsengen Haugom peker på at det er et potensial for å ta i bruk samvalg i større grad for pasientgruppen, dersom det etableres en terapeutisk relasjon basert på tillit.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Samvalg innebærer at pasienter og helsepersonell samarbeider om å ta valg basert på pasientens preferanser og beste tilgjengelig evidens. Doktorgradsprosjektet undersøkte samvalg blant pasienter med psykoselidelser i psykisk helsevern, med mål om å utvikle kunnskap fra både pasient- og behandlerperspektiv. Dette ble gjort gjennom tre ulike studier: to kvalitative, der vi undersøkte pasienter og helsepersonell sine erfaringer med samvalg, og én kvantitativ, der vi undersøkte grad av samvalg og faktorer assosiert med dette.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– I de kvalitative studiene stilte vi spørsmål om hvordan deltakerne opplevde at beslutningstaking ble praktisert, hvilke erfaringer de hadde med å gi eller få informasjon om pasientens helsesituasjon, og hvordan ulike behandlingsalternativer ble presentert. Vi spurte også om deltakernes forståelse av hva samvalg innebærer, fordeler og ulemper ved samvalg, samt hva som kan fremme eller hindre bruken av det. I den kvantitative studien brukte vi et spørreskjema med tre spørsmål for å måle grad av samvalg. Vi inkluderte også en rekke andre variabler, blant annet kjønn, alder, total tid i kontakt med helsevesenet, om pasienten var under tvungent vern uten døgnopphold, medisinbruk, grad av psykisk lidelse og tilfredshet med tjenestene.

– Hva fant du?

– Helsepersonell beskrev at samvalg handlet om å gi informasjon, mens pasientene opplevde at de fikk lite informasjon om sin helsesituasjon og behandlingsalternativer. De ble vanligvis tilbudt én type antipsykotisk medisin, og annen behandling ble ikke presentert som et alternativ, men som et supplement. Pasientene opplevde deling av beslutninger som avgjørende, og mente de var i stand til dette også i perioder med alvorlige symptomer. Helsepersonell opplevde det som utfordrende å dele beslutninger når pasientene hadde begrenset forståelse av egen situasjon. En relasjon basert på tillit ble ansett som avgjørende for å praktisere samvalg, og økt tilfredshet med tjenestene var assosiert med høyere grad av samvalg.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Dette er viktig fordi det viser at samvalg vanligvis praktiseres i begrenset grad for pasienter med psykoselidelser. Det betyr at det finnes et potensial for å ta i bruk samvalg i større grad for denne pasientgruppen. Funnene viser at samvalg er mulig dersom det etableres en terapeutisk relasjon basert på tillit. Dette forutsetter at helsetjenestene er organisert slik at helsepersonell har tilstrekkelig fleksibilitet og tid til å bygge tillitsfulle relasjoner. Samtidig er det viktig at helsepersonell får opplæring i hva samvalg er, og hvordan det kan praktiseres.

Les hele intervjuet: Samvalg og pasienter med psykose (Erfaringskompetanse.no)

Kronikk: Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? (Tidsskrift for den norske legeforening)

psykose
Bruk i tvangsbehandling stiller ekstra høge krav til kunnskapsgrunnlaget. Ill. foto: Colourbox.

Den vitskaplege evidensen tyder på at effekten av antipsykotika ved akutte psykosar er så svak at midla knapt kan forsvare namnet sitt.

Trond F. Aarre

I januar 2025 publiserte Helsedirektoratet retningsliner for medikamentell behandling ved psykosar (1). Direktoratet skriv: «Erfaring viser at det oppleves uforsvarlig å ikke tilby antipsykotika». Når det står «oppleves uforsvarlig» og ikkje «er uforsvarlig», kan forklaringa vere at evidensen for behandlinga er svakare enn ein skulle tru. Sjølv om antipsykotika vert sett på som ein sjølvsagt, for ikkje å seie obligatorisk, behandling for akutte psykosar, viser forskinga at det er få som har avgjerande nytte av midla (2–6).

Kunnskap om nytten av antipsykotika er påtrengande viktig. Midla vert jamvel brukte i tvangsbehandling. Skal det vere akseptabelt, må vi stille ekstra høge krav til kunnskapsgrunnlaget og kjennskapen til det.

Les hele kronikken: Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Antipsykotisk legemiddel med ny virkningsmekanisme

kvinne som tar en kapsel med medisin
Ettersom det nye preparatet ikke blokkerer D2-dopaminreseptorer, kan det teoretisk gi færre bivirkninger. Ill. foto: Colourbox.

To artikler publisert i JAMA Psychiatry viser så langt at et nytt antipsykotisk legemiddel, xanomelin-trospium, kan være effektivt og godt tolerert hos schizofreni-pasienter som opplever akutt psykose.

Ny behandlingstilnærming

Resultatene fra EMERGENT-3-studien, som ble gjennomført ved 30 sykehus i USA og Ukraina, gir håp om en ny behandlingstilnærming for akutt psykose. Xanomelin-trospium skiller seg ut fra tradisjonelle antipsykotika ved at preparatet ikke blokkerer D2-dopaminreseptorer. I stedet virker det på muskarinreseptorer i hjernen, noe som kan gi færre bivirkninger, sammenlignet med eksisterende medisiner.

I studien deltok 256 personer med schizofreni, med en gjennomsnittsalder på 43,1 år. Studien var randomisert, dobbelblindet og placebo-kontrollert. Den gikk over 5 uker.

God effekt og lite bivirkninger

Etter fem ukers behandling viste xanomelin-trospium en signifikant reduksjon i symptomer målt ved PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale) sammenlignet med placebo.

Bivirkningsprofilen var også oppmuntrende. Selv om noen pasienter opplevde milde til moderate gastrointestinale bivirkninger, var forekomsten av alvorlige bivirkninger sammenlignbar med placebogruppen.

EMERGENT-2

EMERGENT-2-studien ble pulisert i fjor og konkluderte med symptomreduksjon, og at preparatet var godt tolerert. EMERGENT-4 og EMERGENT-5 vil bli publisert senere.

Xanomeline-trospium ble nylig godkjent av FDA som det første muskarinagonist-legemidlet for behandling av schizofreni, basert på positive resultater fra EMERGENT-2 og EMERGENT-3-studiene.

Les mer: Efficacy and Safety of Xanomeline-Trospium Chloride in Schizophrenia – A Randomized Clinical Trial (JAMA Psychiatry, open access)

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, legemidler, xanomelin-trospium, muskarin-reseptorer

Dette artikkelsammendraget ble delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.

Ny retningslinje for medikamentell behandling av psykoselidelser

silhuett bak glassfliser
Det er usikkert om det kommer en ny retningslinje for psykoselidelser Ill. foto: Colourbox.

Den gamle retningslinjen for psykoselidelser var utdatert og har delvis blitt erstattet av en ny for medikamentell behandling av psykoselidelser.  I den nye retningslinjen er ikke varigheten av behandlingen omtalt, da dette må vurderes individuelt, ifølge Helsedirektoratet.

Du finner den nye retningslinjen her: Psykoselidelser – medikamentell behandling.

Den gamle retningslinjen ble publisert i 2013, og det har skjedd en faglig utvikling siden da, skriver Helsedirektoratet i en nyhetsmelding. I den gamle retningslinjen er enkelte  behandlingsmodeller og -tilnærminger  mangelfullt omtalt, og nye metoder er ikke beskrevet. Det rettslige grunnlaget er også endret siden 2013.

Direktoratet har avpublisert den gamle retningslinjen for psykoselidelser. Det er ikke besluttet om det skal utvikles en ny retningslinje for psykoselidelser.

Relevante søkeord: psykose, schizofreni, retningslinje, legemidler

Her finner du retningslinjer for bruk i akuttpsykiatri

psykose
Psykose og delir, samt situasjoner som omsorgspersonene til mindreårige ikke kan mestre, er vanlige årsaker til akutt innleggelse. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og veiledere innen akuttpsykiatri, og nå har denne samlingen blitt gjennomgått og oppdatert. 

Samlingen omfatter norske retningslinjer og veiledere, pluss noen svenske og danske. Ved behov lenker vi også til engelskspråklige retningslinjer og veiledere.

Du kommer til retningslinjesidene på Helsebiblioteket ved å navigere deg via Sykdommer og behandling til Psykisk helse og deretter til Akuttpsykiatri.

Av innholdet kan nevnes:

De vanligste årsakene til akutt innleggelse er,  ifølge Legevakthåndboken:

  • Psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet
  • Fare for at personen kan skade seg selv eller andre
  • Deliriøse tilstander som ikke er forårsaket av avrusing eller somatisk lidelse
  • Psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er nødvendig

Relevante søkeord: akuttpsykiatri, retningslinjer, veiledere, psykose, delirium, tvangsinnleggelse

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑