Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Klozapin ved infeksjon (RELIS)

forkjølet mann på sofaen
Ved infeksjon hos pasienter som bruker klozapin, bør man være ekstra oppmerksom på symptomer og funn som kan indikere toksisitet. Ill. foto: Colourbox.

Denne artikkelen beskriver hvordan infeksjon kan påvirke serumkonsentrasjon av klozapin og håndtering av dette. Bør man monitorere for toksisitet og vurdere dosereduksjon, eller alltid redusere dosen?

Jan Anker Jahnsen

Farmakologi

Klozapin er godkjent i Norge for behandlingsresistent schizofreni, definert som utilstrekkelig effekt av to andre antipsykotika, inkludert ett andregenerasjons antipsykotikum, samt for pasienter med alvorlige nevrologiske bivirkninger av andre antipsykotika. Det er en sammenheng mellom serumkonsentrasjon​ og risiko for visse bivirkninger, spesielt hypersalivasjon, sedasjon, delir, krampeanfall, takykardi og hypotensjon. RELIS har tidligere skrevet en artikkel om klozapin med fokus på behandlingseffekt og risiko for alvorlige bivirkninger, som kan være nyttig supplement til denne artikkelen.

Klozapin er et basisk legemiddel med høy grad av proteinbinding (95–98%) til alfa-1-surt glykoprotein (AGP), også kalt orosomukoid. Legemidlet metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig av CYP1A2 til den aktive metabolitten desmetylklozapin (også kalt norklozapin), og i mindre grad av CYP2C19 og CYP3A4 . Det anbefalte referanseområdet for serumkonsentrasjoner av klozapin er 300–2500 nmol/L.

Økt konsentrasjon av klozapin assosiert med infeksjon

Flere kasusrapporter har beskrevet økt konsentrasjon av klozapin i forbindelse med infeksjoner. En oversiktsartikkel fra 2018 identifiserte 40 ulike kasus der pasienter hadde samtidig infeksjon og klozapinkonsentrasjon på over 3000 nmol/L, eller minst 1800 nmol/L og samtidig kliniske symptomer på toksisitet. Til tross for at gjennomsnittskonsentrasjonen av klozapin var over 5000 nmol/L, ble det kun rapportert om ett tilfelle av krampeanfall.

Les hele artikkelen: Klozapin ved infeksjon (RELIS)

Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

uklart bilde
De vanligste psykiske lidelsene var psykoselidelser og rusmiddellidelser . Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: I perioden 2002–20 ble 431 personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Mange av disse hadde sonet i fengsel, enten tidligere eller i forbindelse med de kriminelle gjerningene som førte til dommen. Denne studien ser nærmere på bakgrunn, annen kriminalitet og psykisk helse i tiden før disse lovbruddene blant dem med soningserfaring.

Eline Borger Rognli, Anne Bukten, Jørgen G. Bramness, Marianne Riksheim Stavseth

Materiale og metode

Data fra Kriminalomsorgens register over fengsling, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå ble brukt til å studere personer dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2002–20, og som tidligere har sonet i fengsel.

Resultater

Blant 286 personer med soningserfaring dømt til tvungent psykisk helsevern, var det 246 (86,0 %) som hadde tidligere domfellelser, og 140 (49,0 %) som tidligere hadde fått kriminelle forhold henlagt på grunn av tvil om strafferettslig tilregnelighet. Tidligere psykisk sykdom de siste to år ble studert blant 186 personer. Av disse hadde 151 (81,2 %) vært i behandling i psykisk helsevern, med psykoselidelser (106/186 (57,0 %)) og rusmiddellidelser (109/186 (58,6 %)) som de vanligste diagnosene.

Fortolkning

Personer med soningserfaring som dømmes til tvungent psykisk helsevern, har vært gjengangere i både rettsvesenet og psykisk helsevern før de begår de kriminelle gjerningene som fører til tvungent psykisk helsevern.

Hovedfunn

Av 286 personer med soningserfaring som ble dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2002–20, var 246 (86,0 %) tidligere domfelt.

Videre hadde 140 (49,0 %) tidligere fått kriminelle forhold henlagt grunnet tvil om strafferettslig tilregnelighet.

Behandlingen i psykisk helsevern de siste to årene før siste kriminelle gjerning som førte til dom til tvungent psykisk helsevern, var preget av sporadisk poliklinisk kontakt (median på 20 kontakter per år) og kortvarige innleggelser (median på 2 dager).

Les hele artikkelen: Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Virtuell virkelighet, virkelig mestring: Virtual Reality som verktøy i behandling av psykoselidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kvinne med VR-briller
Forfatterne viser hvordan VR muliggjør realistisk eksponering for angstutløsende situasjoner og trening i å mestre dem. Ill. foto: Colourbox.

Nasjonale og internasjonale føringer oppfordrer til økt bruk av digitale teknologier og e-helse-tiltak i behandling av psykiske lidelser (Meld. St. 7 (2019–2020); World Health Organization, 2022). Virtual Reality (VR) er en av flere teknologier som har vist seg lovende i denne sammenheng, men som foreløpig har begrenset utbredelse (Ose et al., 2019; Stige et al., 2023). Selv om VR-teknologi tradisjonelt har vært forbundet med spill og underholdning, har man i løpet av de siste tiårene virkelig oppdaget dens potensial i psykoterapi (Birckhead et al., 2019).

Christer Lunde Gjerstad, Olivia Schjøtt-Pedersen, Andreas Seierstad, Jan Ivar Røssberg, Helen Bull, Lars-Christian Berentzen, June Ullevoldsæter Lystad

En annen teknologi med stort potensial er kunstig intelligens (KI; Kellogg & Sadeh-Sharvit, 2022). Siden lanseringen av OpenAIs generative språkmodell ChatGPT høsten 2022 har bruken av KI i helsesektoren økt betraktelig, både i somatikk (Berntsen, 2023) og psykisk helsevern (Günther, 2024).

Her presenterer vi forskningsgrunnlaget for VR som psykoterapeutisk verktøy, med vekt på behandling av psykoselidelser. Ved hjelp av et fiktivt kasus basert på reelle behandlingsforløp fra psykoseenheter ved Oslo universitetssykehus (OUS) viser vi hvordan VR muliggjør realistisk eksponering for angstutløsende situasjoner og trening i å mestre dem. Videre belyser vi hvordan VR i kombinasjon med KI kan brukes for å utvikle og tilby skreddersydde behandlingsprogrammer for norske psykosepasienter.

Artikkelen er skrevet av et tverrfaglig team av klinikere og forskere innen psykose- og angstfeltet. Forfattergruppens brede sammensetning, bestående av psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter, bidrar til å belyse temaet fra ulike kliniske og praktiske vinklinger. Alle forfatterne er tilknyttet RecoVRy-prosjektet – et samarbeid mellom OUS, Universitetet i Oslo, OsloMet, University of Oxford og Fornix (les mer på https://www.recovry.no/).

Les hele artikkelen: Virtuell virkelighet, virkelig mestring: Virtual Reality som verktøy i behandling av psykoselidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Dette sier oppslagsverkene om psykoselidelser

Kvinne som verger seg mot usynlig fiende
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Colourbox

UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to beskrivelsene, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De beskriver hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kortvarig psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice.

Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger og er kortfattet. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse (FHI)

To gutter som slåss i skolegården.
Barn med diagnosen atferdsforstyrrelse gir økt risiko for blant annet ADHD og schizofreni. Ill. foto: Colourbox.

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at barn med atferdsforstyrrelse kan ha økt genetisk risiko for andre psykiske lidelser.

I en ny artikkel i Psychiatry Research fant forskerne at barn med diagnosen atferdsforstyrrelse, på gruppenivå hadde en økt genetisk risiko for psykiske lidelser som ADHD og autisme. Disse lidelsene starter ofte i barndommen.

– De hadde også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, som vanligvis utvikles i voksen alder, forteller Martin Steen Tesli, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Fra tidligere forskning vet man at aggressive og voldelige barn kan ha psykiske lidelser. I denne studien har forskerne undersøkt dette nærmere. De studerte barn med atferdsforstyrrelse, en diagnose som vanligvis gis til barn som er utagerende og aggressive. For å få denne diagnosen må barnet ha oppført seg sosialt uakseptabelt, ofte voldelig, i minst et halvt år.

Les hele saken: Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse (FHI)

Bokanmeldelse: Et forsvar for flokken (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Forfatteren viser en stor åpenhet og nysgjerrighet for fenomenet psykose, skriver anmelderen.

Svein Haugsgjerd går bredt til verks for å forstå psykosefenomenet, i en bok som burde vært bedre bearbeidet.

Espen Håland

Det er verdt å lytte til Svein Haugsgjerd. Han har omfattende erfaring og har skrevet flere bøker om psykose og psykiatri. Han har en genuin forkjærlighet for pasienter med denne lidelsen, og det kommer frem et oppriktig ønske om å forstå psykose. Forfatteren viser en stor åpenhet og nysgjerrighet for fenomenet. Han viser til at psykosen best må forstås og behandles ut fra kunnskap fra ulike forskningstradisjoner, som spesielt presenteres i del 1 og 2 av boken. Samtidig er Haugsgjerd psykoanalytiker og det er hans psykoanalytiske forståelse som får utfolde seg i del 3 om teori. I del 4 Praksis får vi et åpent og ærlig innblikk i Haugsgjerds tidligere psykoanalytisk orienterte terapier med psykotiske pasienter.

Les hele anmeldelsen: Et forsvar for flokken (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Galskapens gåter. Psykotiske tilstander. En idéhistorisk og psykoanalytisk tilnærming FORFATTER Svein Haugsgjerd ÅR 2023 FORLAG Hertervig forlag Akademisk SIDER 460

Her finner du systematiske oversikter om schizofreni og psykose

uklart bilde av et menneske i svart-hvitt
Oppsummert forskning gir sikrere informasjon om hvor godt et tiltak virker, sammenlignet med enkeltstudier. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Schizofreni og psykose-sidene er nylig gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. Oversiktene viser kunnskapsgrunnlaget for ulike behandlinger og tiltak mot schizofreni og psykose.

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi. Dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Blant de nyeste oversiktene finner du:

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige. Det er også lett å finne dem i PubMed.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt i 17.04.2023

 

 

Her finner du retningslinjer om psykoselidelser

uklart bilde av løpende mann
Helsebiblioteket har både norske og skandinaviske retningslinjer om psykoselidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for schizofreni og psykoser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.

Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2013, men med noen oppdateringer for kartleggingsverktøy i 2022. Den danske retningslinjen er noen år nyere, fra 2020. Du finner lenker til dem på Helsebibliotekets sider for schizofreni og psykose.

Du finner også lenker til retningslinjer og råd for fagområdet schizofreni og psykose fra britiske NICE.

Aktuell lenke:

Aktuelle søkeord: retningslinje, retningslinjer, psykose, schizofreni, psykoselidelser, psykoselidingar

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 30.10.2017.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑