Covid-19 gjør telemedisinsk behandling spesielt relevant. Ill.foto: Colourbox.
UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep medicine hadde i januar 2021 en oppdatering om kognitiv atferdsterapi for insomni, gjennom telemedisin. Tjenesten støtter seg nå også på en studie som viste like gode resultater for telemedisinsk terapi som når terapien gis ansikt-til-ansikt.
Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) anbefales generelt for behandling av kronisk søvnløshet, men tilgangen til en-til-en-behandling med en utdannet fagperson er begrenset. I en randomisert studie på 65 voksne med kronisk søvnløshet var resultatene like gode for ansikt til ansikt og telemedisinsk CBT-I. Den terapeutiske alliansen ble opprettholdt, også når behandlingen skjedde over nett. Resultatene er relevante nå under COVID-19-pandemien og gir støtte for at behandlere tar i bruk telemedisinsk teknologi for derigjennom å overvinne vanlige barrierer for ansikts-til-ansikt-varianten av CBT-I. (Se «Cognitive behavioral therapy for insomnia in adults», section on ‘Traditional one-on-one delivery’).
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men regnes også som sykdom alene. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Begge bygger på oppdatert forskning, men kan av og til gi forskjellige svar.
BMJ Best Practice
Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.
Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet viser at insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk beinbevegelseslidelse, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser.
Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.
UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.
UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.
Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.
Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no og Helsebibliotekets side for skåringsverktøy for søvnproblemer
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.
Søvnrestriksjon og stimuluskontroll er viktige bestanddeler av Stå opp – gruppebasert kognitiv atferdsterapi for insomni. Ill.foto: Mostphotos.
Gruppebehandling for insomni kan være en god måte å møte etterspørselen av søvnbehandling i kommunen. Denne studien validerer effekten av det gruppebaserte behandlingsprogrammet Stå opp for insomni.
Av Iver Strandheim, Paul Andreas Aasen, Børge Sivertsen, Ragnhild Bang Nes, Trude Backer Mortensen, Siri Mathiassen og Emilie Føyen With
Insomni er vanlig. Mellom 8 og 15 prosent av den norske befolkningen oppfyller kriteriene for kronisk insomni (Pallesen, Sivertsen, Nordhus & Bjorvatn, 2014; Uhlig, Sand, Ødegård & Hagen, 2014). Insomni er dermed en av våre mest utbredte og undervurderte folkehelseutfordringer (Major et al., 2011), med store samfunnsøkonomiske og helsemessige følger for befolkningen (Daley, Morin, LeBlanc, Grégoire & Savard, 2009). Insomni er forbundet med økt risiko for å utvikle angstlidelser og depresjon (Baglioni et al., 2011; Chang, Ford, Mead, Cooper-Patrick & Klag, 1997; Neckelmann, Mykletun & Dahl, 2007), nedsatt stressmestring, redusert livskvalitet og sterkt forhøyet risiko for sykemelding og uføretrygd (Léger et al., 2012; Morin, Rodrigue & Ivers, 2003; Sivertsen et al., 2006).
Flere rapporter fra Folkehelseinstituttet de senere årene har understreket viktigheten av å utvikle og teste programmer for å forebygge søvnproblemer som et sentralt grep for å for å bedre den psykiske helsen i befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).
Søvnproblemer predikerer alkoholbruk, men predikerer alkoholbruk søvnproblemer? Ill.foto: Mostphotos.
Resultatene av en litteraturgjennomgang indikerer at alkoholbruk ikke predikerer utvikling av insomni i den generelle befolkningen, i motsetning til kliniske populasjoner med alkoholavhengighet.
Av Hanne Martine Dahlberg Ida Grindahl
Insomni regnes som den vanligste søvnlidelsen (Singareddy et al., 2012). Symptom på lidelsen er problemer med innsovning, å holde seg sovende, og/eller tidlig oppvåkning (Stein & Friedmann, 2005). På grunnlag av undersøkelser fra flere land er det estimert at utbredelsen av insomni blant den voksne delen av befolkningen er på mellom 10 og 15 prosent (Bjorvatn, 2017). Negative følger av insomni er, blant annet, nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, psykiske plager, økt behov for helsetjenester og høyere risiko for ulykker (Singareddy et al., 2012). På grunn av den høye utbredelsen og de negative konsekvensene av lidelsen er det viktig å identifisere risikofaktorer for insomni.
Et stort antall studier har undersøkt sammenhengen mellom generelt alkoholbruk og alkoholmisbruk (misbruk definert som inntak av 3-5 dl ren alkohol per dag/gjennomsnittlig alkoholinntaksdager 18 av 30) og insomni (Brower, 2001; Hartwell, Bujarski, Glasner-Edwards & Ray, 2015; Johnson & Breslau, 2001; Pieters, Burk, Var der Vorst, Dahl, Wiers & Engels, 2015). Studiene finner en klar sammenheng, der økt frekvens (antall dager med alkoholkonsum) og økt inntak (større mengder alkohol) er positivt assosiert med forekomst av insomni.
Studier som har undersøkt mulige årsaksforhold, har for det meste fokusert på hvorvidt insomni predikerer alkoholbruk. Denne sammenhengen er blitt bekreftet i flere studier (Bootzin & Stevens, 2005; Brower, 2001; Taylor, Lichstein & Durrence, 2003; Wong, Brower, Fitzgerald & Zucker, 2004).
På den annen side er det få longitudinelle studier som har undersøkt om alkoholbruk predikerer insomni i den generelle befolkningen. I faglitteraturen råder det likevel en oppfatning om at det finnes et slikt årsaksforhold (Bootzin & Stevens, 2005; Wallen et al., 2014).
Boken henvender seg direkte til personer med søvnproblemer.
Søvnvansker er et av de vanligste problemene vi møter i helsevesenet, nærmest uavhengig av spesialitet. I Søvnskolen av psykologene Lina Elise Hantveit og Line Rustberggaard blir leseren presentert for behandlingsmetoden mot ikke-organisk insomni, nemlig Kognitiv adferdsterapi for insomni (CBT-i).
Anmeldt av Nikolaj Kahn
Boken henvender seg direkte til mennesker med søvnvansker. Den språklige formen er konsekvent i du-form, og språket er tilpasset slik at det ikke blir for teknisk. Formatet på boken ligger tett opp til selvhjelpslitteratur, der forfatterne på en enkel og lettfattelig måte går gjennom hvordan man definerer søvnvansker, hva behandlingen består i og hva som kreves av dem som skal gå gjennom behandlingen.
Det gis en kort fremstilling av forenklet søvnteori, i tillegg til at boken tar opp viktige tema som motivasjon for endring, hvordan håndtere manglende respons på behandlingen og ikke minst når man ikke skal gjennomføre behandlingen. Det er tydelig at målet er å gjøre en ikke-medikamentell og effektiv behandlingsform mer tilgjengelig for befolkningen.
Lina Elise Hantveit, Line Rustberggaard Søvnskolen 6 uker til god søvn. 134 s. Oslo: Kagge Forlag, 2020. Pris NOK 379 ISBN 978-82-48-92525-5
Melatonin kan brukes som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.
Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge. Behovet for melatoninprodukter via ordningen med godkjenningsfritak er derfor mindre.
Følgende legemidler er i dag godkjent i Norge:
Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne.
Melatonin depot 2 mg (Circadin) Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år.
Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Indikasjon: Insomni hos barn 2-18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom.
Leger kan bruke legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det betyr for eksempel at det ikke er nødvendig å søke om godkjenningsfritak selv om melatonin depot 2 mg gis til en pasient som er under 55 år. Når legen søker om godkjenningsfritak for uregistrerte produkter med melatonin, må hen begrunne hvorfor pasienten trenger et produkt som ikke er godkjent i Norge. Dette kan for eksempel dreie seg om behov for annen formulering eller annen styrke.
Atferdstiltak kan bedre barns søvn. Ill.foto: Mostphotos.
Oppslagsverket UpToDate på Helsebiblioteket har en nyhetsspalte som heter «What’s new». I oktober 2020 bringer de ny kunnskap om hvordan enkle tiltak som søvnhygiene, stimuluskontroll og søvnplanlegging kan bedre søvnen hos barn med utviklingsforstyrrelser.
Barn med nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespektrumforstyrrelse har økt risiko for søvnløshet. Søvnløsheten kan være forårsaket av forstyrrelser i søvn-våkensykluser, ubehag på grunn av komorbiditet, legemidlder eller atferd.
En nylig metaanalyse av ni randomiserte studier med 690 barn med nevrologiske og nevroutviklingsforstyrrelser fant moderat dokumentasjon for at atferdsbaserte søvntiltak (blant annet søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnplanlegging) forbedrer søvnutfall, inkludert selvrapporterte søvnforstyrrelser og søvnmønstre.
Disse dataene gir ytterligere støtte til atferdstiltak for søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om søvnvansker. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.
Som søvnforstyrrelser regnes blant annet søvnløshet, mareritt, parasomnier og narkolepsi. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Du finner alle pasientbrosjyrene for søvnforstyrrelser under psykisk helse – søvnforstyrrelser.
Oppslagsverket inneholder også brosjyrer for pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.
Hos Helsebiblioteket finner du blant annet disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:
