Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Søvnvansker øker hos unge voksne (FHI)

ung mann som våkner til vekkerklokke
Både Folkehelserapporten og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser en tydelig økning i søvnproblemer. Ill.foto: Mostphotos.

Flere studenter og unge voksne sier at de har søvnproblemer, og spesielt øker andelen som forteller at de har mye søvnvansker. Samtidig har bruken av sovemedisiner økt blant ungdom og unge voksne.

Folkehelserapporten har oppsummert nylige studier rundt søvnvansker hos unge voksne. Ifølge en norsk studie fra 2019 øker forekomsten av søvnvansker mer i denne gruppa enn i befolkningen generelt.

Nye tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser også en tydelig økning i andelen unge voksne som siden 2010 har meldt om søvnvansker. Det er spesielt andelen som melder om svært mye søvnvansker som er gått opp: 13,8 prosent av deltakerne oppgir dette i 2021.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) inkluderer fulltidsstudenter i alderen 18 til 35 år ved norske høgskoler og universiteter.

Les hele saken: Søvnvansker øker hos unge voksne (FHI)

Norskspråklige skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Misbruk og avhengighet av kvetiapin (RELIS)

søvnløs ung mann
Kvetiapin brukes også mot søvnvansker. Ill.foto: Colourbox.

Medarbeidere fra RELIS har nylig publisert en artikkel som belyser spørsmål fra helsepersonell om kvetiapin som gjelder misbruk og avhengighet. Vår erfaring er at kvetiapin brukes i behandling av pasienter med rushistorikk, og at leger som spør oss ikke oppfatter dette som et potensielt problem.

Kvetiapin er et antipsykotikum som ofte brukes utenfor godkjent indikasjon, spesielt for sine søvninduserende effekter, og det er de siste årene publisert flere studier som indikerer et misbrukspotensial.

For å belyse dette fra et RELIS-perspektiv kategoriserte og analyserte vi spørsmål i RELIS-databasen som gjelder kvetiapin og inneholdt ordene «misbruk» eller «avhengighet». De inkluderte spørsmålene fra databasen ble definert som caser. Totalt 54 caser ble identifisert i databasen, hvorav 29 (54 %) gjaldt pasienter med rushistorikk og 14 (26 %) gjaldt off-label bruk av kvetiapin for søvnproblemer. Det var 5 caser som inneholdt spørsmål om kvetiapins misbrukspotensial, hvorav 3 gjaldt individuelle pasienter og 2 var av generell karakter. De fleste casene beskrev pasienter med rushistorikk behandlet med kvetiapin, mens spørsmålet til RELIS gjaldt andre aspekter av behandlingen. Vi fant ingen caser som beskrev misbruk eller avhengighet hos pasienter med psykotisk lidelse.

Hele artikkelen er fritt tilgjengelig: Quetiapine, Misuse and Dependency: A Case-Series of Questions to a Norwegian Network of Drug Information Centers

Kilde: Misbruk og avhengighet av kvetiapin

Best Practice har oppdatert innholdet om parasomnier hos barn

barn som sover
Oppslagsverkene gir svar på spørsmål om barns søvnproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket BMJ Practice har nylig oppdatert sitt kapittel om parasomnier. Du finner det her: Parasomnias in children.

Parasomnier er vanlige og kan bestå av unormale bevegelser, atferd, følelser og autonom aktivitet under overganger mellom søvntilstander, fra søvn til våkenhet eller under oppvåkning fra søvn.

Non-REM-parasomnier inkluderer søvngjengeri, mareritt og forvirring, og de  forekommer oftest i første halvdel av natten.

REM-parasomnier oppstår senere i løpet av natten. (kilde: BMJ Best Practice).

BMJ Best Practice er det ene av de to store engelskspråklige oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på.

BMJ Best Practice er kjent for å være godt organisert. Også når det gjelder oppdateringer, er det relativt enkelt å finne disse sortert etter spesialitet: https://bestpractice.bmj.com/recent-updates

Hvis du ønsker finne de viktigste oppdateringene, har oppslagsverket en egen side for dette: https://bestpractice.bmj.com/recent-updates#npce

Det andre store engelskspråklige oppslagsverket er UpToDate. Også de har en nyhetstjeneste innen et fagfelt, for eksempel: What’s new in psychiatry eller What’s new in sleep medicine.

UpToDate har også en side for Practice changing updates.

Relevante søkeord: parasomnier, mareritt, søvngjengeri, søvnlammelse, restless legs, oppslagsverk

Bokanmeldelse: Hjelp til å sove (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
En strålende populærvitenskapelig bok om søvn, ifølge anmelderen.

Leser du denne boken, har du verktøy til å hjelpe 80–90 % av alle pasienter med søvnlidelser. 

Anmeldt av Iver Strandheim

Hvordan skrive en selvhjelpsbok uten å gå i alle fellene som bøker i den sjangeren pleier? Det kan man spørre Ane Wilhelmsen-Langeland om, for hun har skrevet en strålende populærvitenskapelig bok om søvn, der hun gir oppskrifter på hvordan man kan løse søvnproblemer uten å overselge dem. Slik jeg leser boken, har den to primære målgrupper: de som ønsker bedre søvn, og som kan få det hvis de legger bedre til rette for det, og de som ønsker bedre søvn, og som ikke får det til. Denne distinksjonen er meget viktig i all formidling av søvnråd, fordi det som fungerer for førstnevnte gruppe, kan ha paradoksal og ødeleggende effekt for pasienter med insomni. Wilhelmsen-Langeland er imponerende konsistent på dette punktet, og tar de nødvendige forbehold stor sett i alle sammenhenger.

Les hele anmeldelsen: Forbilledlig om søvn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Våkne opp! Om søvnens psykologi FORFATTER Ane Wilhelmsen-Langeland FORLAG Gyldendal ÅR 2020 SIDER 151

Husk at legemidler kan gi søvnløshet (RELIS)

søvnløs mann
Innsovningstabletter skal kun brukes over kort tid. Ill.foto: Colourbox.

Vurder alltid legemidler som årsak til søvnproblemer. Søvnløshet er en vanlig problemstilling i allmennpraksis som mange leger opplever som utfordrende å håndtere. Ofte vil legen ikke kunne tilby pasienten en behandling som vil løse problemet helt.

Av Raknes G, Nilsen T. Utposten 2021; 1; 46-7.

Mange underliggende årsaker ligger utenfor legens kontroll, som aldring, ulike traumatiske livshendelser og eksisterende avhengighet av sovemidler. Tradisjonelle ikke-farmakologiske tiltak krever stor grad av motivering og viljestyrke fra pasientens side. Ikke sjelden ender legen opp med å forskrive innsovningstabletter gjentatte ganger, selv om det er anbefalt at slike bare skal brukes over kort tid. Tall fra reseptregisteret viser at det var 344 179 brukere av benzodiazepinlignende innsovningsmedisiner i 2019, og disse hentet i gjennomsnitt ut 163 døgndoser hver i løpet av året. Langtidsbruk står altså for størstedelen av forbruket.

Les hele saken: Husk at legemidler kan gi søvnløshet (RELIS)

Nytt fra UpToDate: Ny amerikansk retningslinje om atferds- og psykologisk behandling av kronisk søvnløshet

sovende kvinne
Kognitiv atferdsterapi anbefales framfor sovemidler. Ill.foto: Colourbox.

American Academy of Sleep Medicine har gitt ut en ny retningslinje og metaanalyse om atferdsterapi og psykologisk behandling for kronisk søvnløshet hos voksne, melder UpToDates nyhetstjeneste What’s New. Retningslinjen inneholder en sterk anbefaling for multikomponent, kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) som en effektiv terapi for kronisk søvnløshet.

Retningslinjen går gjennom data som støtter kortvarig atferdsterapi med flere komponente,r og flere enkeltkomponentterapier (f.eks. stimuluskontroll, søvnbegrensning, avslapningsterapi).

UpToDate og andre foreslår CBT-I fremfor medisinering som førstelinjebehandling ved kronisk søvnløshet. Anbefalingen bygger de ikke bare på det som er kjent om effekten av slik behandling, men også på at den ikke gir bivirkningene legemidler kan ha, og at effekten kan vare ut over behandlingsperioden. CBT-I gis tradisjonelt personlig, i en serie på fire til åtte økter. Terapiformen kan også leveres som gruppeterapi, over telefon eller internett.

(Se «Cognitive behavioral therapy for insomnia in adults», section on ‘Efficacy of therapy’.)

Les mer: UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep Medicine

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, kognitiv atferdsterapi, retningslinjer, metaanalyse, oppsummert forskning

Nytt fra UpToDate: Topiramat til pasienter med søvnrelatert spiseforstyrrelse

 

sovende kvinne
Topiramat kan vurderes hos pasienter med behandlingsresistent søvnrelatert spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep Medicine publiserte i oktober 2020 en artikkel om topiramat til pasienter med søvnrelatert spiseforstyrrelse.

Tidligere observasjonsdata har antydet at topiramat kan redusere episoder med søvnrelatert spiseforstyrrelse (SRED). Tilstanden er en variant av søvngjengeri som noen ganger er assosiert med rastløse ben-syndrom (RLS) og andre søvnforstyrrelser.

I en liten studie med 34 voksne med SRED, reduserte topiramat spisesymptomer over kroppsvekt over en tremånedersperiode sammenlignet med placebo. Bivirkninger var vanligere i topiramatgruppen, inkludert kognitiv dysfunksjon og parestesier. Mens behandling av samtidige søvnproblemer og atferdsmessig søvnbehandling fortsatt er førstelinjebehandling, kan topiramat vurderes hos pasienter med resistent SRED, konkluderer UpToDate.

Se «Disorders of arousal from non-rapid eye movement sleep in adults», section on ‘Management’
Se nyhetstjenesten What’s new in sleep medicine

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, topiramat, spiseforstyrrelser, søvngjengeri, somnambuli

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑