Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.
Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.
En rekke undertemaer er dekket:
Søvnvansker hos barn og unge
Døgnrytme
Insomni (søvnløshet)
Parasomnier (mareritt og annet)
Søvnighet
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.
Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Opptur for opptrappingsplanen: Brukerne sier at de får hjelp som er mer i samsvar med behovene. Ill.foto: Colourbox.
En ny evalueringsrapport av opptrappingsplanen for rusfeltet viser at brukerne av tjenestetilbudene i kommunene gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende.
KORUS Midt har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført den andre av totalt tre kartlegginger av brukertilfredshet som et ledd i evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Høsten 2019 svarte 1336 brukere i 45 kommuner på spørsmål om deres rusproblemer og erfaring med tjenestetilbudet i kommunen. Første kartlegging ble gjennomført i 2017 (der var det svar fra 491 brukere i 20 utvalgte kommuner). Den siste vil bli gjennomført i 2021.
Sammenlignet med kartleggingen i 2017, viser kartleggingen fra 2019 bedring på flere områder. Brukerne rapporterer mer innflytelse på tjenestene de mottar, at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har, hjelp til å mestre boforhold og økonomi, og til å komme i gang med meningsfulle fritidsaktiviteter. Brukerne gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling.
– Dette er oppmuntrende funn, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.
– De kommunale tjenestene har klart å bli bedre på prioriterte områder som blant annet brukermedvirkning og hjelp til livsmestring. Det har stor verdi for brukerne. De viktigste funnene er at brukerne gjennomgående gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Flertallet av de spurte brukerne har fått informasjon om tjenestene på en måte som de forstår, og opplever at de får hjelpen de trenger til rett tid. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende. Videre er jobb og utdanning, samt fysisk trening og ernæring/kosthold, områder hvor mange brukere har fått for lite hjelp. Det samme angår hjelp til å etablere sosialt nettverk.
– Rapportene er nyttige fordi de forteller oss om hvilke områder som kan forbedres, og gir oss viktig innsikt i hva som bør jobbes mer systematisk med, sier Granlund. Les hele rapporten Brukertilfredshetssevaluering 2020 – kommunale tjenester rus – delrapport 1 (kvantitativ rapport)
God søvnhygiene innebærer å redusere stimuli etter at man har lagt seg. Ill.foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har lagt ut en oversatte pasientbrosjyrer om søvnforstyrrelser. Du finner lenker til brosjyrene nedenfor.
Søvnløshet (insomni) hos voksne er et svært vanlig problem, men anslag over forekomst varierer mye (10 % til 40 % av befolkningen). Det kan ramme folk i alle aldre, men for eldre mennesker er det ofte et langvarig problem, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Folk med kroniske sykdommer og smerter har høyere forekomst av søvnløshet. Kvinner rapporterer oftere søvnløshet enn menn, ifølge Best Practice.
Søvnløshet (insomni) defineres som en søvnforstyrrelse karakterisert av vanskeligheter med å sovne og forbli sovende, som varer over en måned og som gir ubehag og går utover fungeringsevne på dagtid, ifølge BMJ Best Practice.
Ett av tiltakene som anbefales mot søvnløshet i oppslagsverkene, er god søvnhygiene. Det omfatter blant annet å unngå unødig lys og dataskjermer på soverommet, unngå røyking og alkohol, unngå lange lurer på dagtid. UpToDate har mer om søvnhygiene-tiltak.
Søvnproblemer hos barn omfatter først og fremst problemer med innsovning og atferdsproblemer rundt legging. Det forekommer hos 20-30 % av småbarn ifølge BMJ Best Practice. Men noen barn har også obstruktiv søvnapné.
Jetlag er døgnforvirring etter lengre flyreiser i østlig eller vestlig retning.
Søvnapné betyr at man slutter å puste i noen sekunder mens man sover. Det skjer fordi luftveiene i svelget “faller sammen” og blokkeres et øyeblikk. Etter noen sekunder gjenkjenner hjernen problemet og gir signaler til kroppen om å begynne å puste igjen. Pasienten kan våkne opp med en kvelende eller gispende lyd.
God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre søvnvaner, og og for at pårørende skal kunne være til hjelp.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om søvnproblemer.
Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.
I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).
Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn
I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.
Materiale og metode
Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).
Resultater
48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).
Fortolkning
Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.
Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk innen psykisk helse-feltet. Her er retningslinjene for søvnforstyrrelser.
Søvnvansker kan arte seg forskjellig. Noen har problemer med at de ikke klarer å sovne, noen våkner for tidlig, og andre har en tendens til å falle i søvn når som helst. Ofte er søvnvanskene et symptom på underliggende problemer. Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker, så det er viktig med en grundig utredning før man starter behandling.
I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det kalles for SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles
Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.
Insomni
Helsebiblioteket har lenket til disse retningslinjene:
Sovemiddelet alimemazin (Vallergan) er relativt hyppig brukt i Norge på barn mellom 0 og 3 år. Ill.foto: Colourbox.
Barn under tre år som bruker søvnmiddelet alimemazin har økt risiko for å utvikle ADHD i skolealder, viser Ingvild Holdøs doktorgrad. NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness er hovedveileder for prosjektet.
Av Frøy Lode Wiig
Ph.d.-stipendiat Ingvild Holdø skal forsvare sin doktorgradsavhandling om bruk av søvnmiddelet alimemazin hos barn under tre år. Avhandlingen har tittelen “Use of Alimemazine and Other Hypnotics in Infants and Toddlers. A pharmacoepidemiological study”. Holdø disputerer ved Universitetet i Oslo fredag 17. januar. Praktisk om disputasen Tid: Fredag 17. januar, kl. 13.15. Sted: Gamle festsal, Domus Academica, UiO Prøveforelesning: Kl. 10.15 over oppgitt tema: ‘Globalt og regionalt varierende forekomst og behandling av ADHD – mulige forklaringer.’ Sovemiddelet alimemazin (Vallergan) er relativt hyppig brukt i Norge på barn mellom 0 og 3 år, men man vet lite medikamentets effekt på søvnproblemer hos små barn. Holdøs doktorgradsarbeidet viser at barn som ble gitt alimemazin i sine tre første leveår hadde høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD i skolealder enn barn som ikke brukte søvnmiddelet. Blant jenter som hadde fått to eller flere forskrivninger av alimemazin før fylte tre år var risikoen for en ADHD-diagnose i skolealder tredoblet.
Ikke-motoriske symptomer gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker. Ill.foto: Colourbox.
Søvnforstyrrelser og psykiske plager som angst og depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom. Både farmakologiske og psykologiske intervensjoner kan være til hjelp.
Av Aleksander H. Erga, Michaela D. Gjerstad, Guido Alves og Kenn Freddy Pedersen
For omtrent 200 år siden publiserte James Parkinson kasusstudien «An essay on the shaking palsy». Essayet fra 1817 var den første systematiske beskrivelsen av det som i dag er kjent som Parkinsons sykdom.
Siden da har forskning gitt oss en grundig beskrivelse av sykdommens epidemiologi og klinikk, mens etiologien fremdeles er ukjent. Parkinson er den nest vanligste nevrodegenerative lidelsen etter Alzheimers sykdom, med en estimert prevalens på 1 prosent hos personer over 60 år (Pringsheim, Jette, Frolkis, & Steeves, 2014). Parkinsons sykdom kjennetegnes primært av tap av dopaminproduserende celler i substantia nigra og funn av lewylegemer (patologiske strukturer av sammenfoldet protein i hjernen). Disse kan sees i gjenværende nevroner i ulike deler av sentralnervesystemet.
Tap av dopamin i hjernen, og endringer i andre nevrotransmittere, gir opphav til motoriske symptomer, som hviletremor, rigiditet, bradykinesi (motorisk treghet) og postural instabilitet (ustabilitet mens stående), og en rekke ikke-motoriske plager. Blant de mest utbredte ikke-motoriske symptomene finner man søvnforstyrrelser og psykiske plager som depresjon, angst og impulskontrollforstyrrelser. Disse symptomene kan ha negativ innvirkning på pasientenes livskvalitet og gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker.
På grunn av den store aldersspredningen blant pasienter med sykdommen vil pasienter komme i kontakt med psykologer i store deler av hjelpeapparatet: somatiske avdelinger, alderspsykiatriske poliklinikker, distriktspsykiatriske poliklinikker, privat praksis og førstelinjetjenesten.
I denne artikkelen illustrerer vi gjennom tre kliniske vignetter noen typiske ikke-motoriske symptomer ved tilstanden. Vi vil gi en oppdatert oppsummering av forskningsfeltet og relevante behandlingstilnærminger for depresjon og angst, impulskontrollforstyrrelser og søvnforstyrrelser hos pasienter med Parkinsons sykdom. Av plasshensyn vil ikke hallusinasjoner, psykose, smerte, mild kognitiv svikt og demens dekkes i denne gjennomgangen, til tross for at disse plagene også er utbredt blant pasienter med lidelsen. Det bemerkes at de kliniske vignettene som blir presentert, er fiktive og laget for å illustrere en typisk klinisk presentasjon av denne type symptomer hos personer med Parkinsons sykdom.
Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever. Ill.foto: Colourbox.
I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer.
Av Jon Morgan Stokkeland
I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer. Det sterkaste i live, grunnmagti i live, er (…) elskhug; alt anna vert hjelperaadir eller hindringar for den. Arne Garborg, 1908 (som sitert i Bø, 2002). Haugtussa utkom i 1895, og vant raskt en stor plass i vår litteratur. På omtrent samme tid arbeidet Sigmund Freud (1900/1969) med sitt epokegjørende verk Drømmetydning. Det er bred enighet om at drøm spiller en sentral rolle i Haugtussa (Bø, 2000; Thesen, 1991). Imidlertid har verket sjelden – med Ellen Sandbakken (2010) som et unntak – blitt lest i et psykoanalytisk perspektiv. Jeg hevder i denne artikkelen at Garborg har et særlig blikk for hvordan drøm og fantasi spiller en avgjørende rolle for Veslemøys livtak med oppgavene hun står overfor som ung kvinne. Men diktet antyder også at drømmelivet innebærer en fristelse til å unnvike og forvrenge virkeligheten. Her finner vi en parallell i Freuds (1900/1969) arbeid med drøm. Drømmen beskrives hos ham både som å kunne innebære illusjon og flukt og som noe som kan bidra til å øke kontakten med den indre og ytre realitet. Også hos Melanie Klein (1957) settes drøm og ubevisst fantasi i sentrum av vårt psykiske liv. Wilfred Bion (1962) utdyper disse perspektivene på konflikten mellom erkjennelse og glemsel. Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever; både for å gi farge og dybde til våre erfaringer og for å kunne utholde smerte, tap og andre av livets realiteter. Drøm spiller ikke bare en viktig rolle for handlingen i Haugtussa, dens særegne logikk (Freud, 1900/1969; Matte Blanco, 1975) strukturerer også diktsyklusens rytme, språk og atmosfære.
