Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets oppslagsverk om søvnforstyrrelser

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men kan også være en selvstendig tilstand. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Begge bygger på oppdatert forskning, men kan av og til gi forskjellige svar. På Helsebibliotekets side om søvnforstyrrelser finner du lenker til de enkelte oppslagsverkenes kapitler om søvnforstyrrelser, blant annet Legemiddelhåndbokens kapittel om søvnvansker.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn – søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet viser at insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk beinbevegelseslidelse, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnvansker hos barn fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

UpToDate har en egen nyhetstjeneste for søvnmedisin: What’s New in Sleep Medicine.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt.

Her finner du norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til mer enn 30 av dem. Her er lenken til samtlige søvntester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Helse Bergen, ved Nasjonalt senter for søvnmedisin (sovno.no), har en stor oversikt over spørreskjemaer, og dersom du det er skåringsverktøy du ikke finner hos Helsebiblioteket, kan det hende du finner dem der.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Oppsummert forskning på Søvnforstyrrelser-sidene oppdatert

mann som prøver å sove, men blir vekket av et barn
Oppsummert forskning gir mer klarhet i hvor godt eller dårlig et tiltak virker. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Søvnforstyrrelser-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Du finner de systematiske oversiktene under Oppsummert forskning på Søvnforstyrrelser Systematiske oversikter er sammendrag av pålitelig forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed. Helsebibliotekets abonnement på Cochrane Library opphørte i 2023.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Sjekk! Har du diagnosen skiftarbeiderlidelse? (Sykepleien)

Kvinne som ikke får sove
Sykepleierne med skiftarbeiderlidelse ønsker i større grad enn andre å skifte jobb. Ill.foto: Colourbox.

– De som har symptomene vi snakker om, tenker gjerne ikke på skiftarbeiderlidelse. I Norge er dette en lite kjent diagnose, sier sykepleier og postdoktor Kjersti Marie Blytt.

Marit Fonn

– Fire av ti av sykepleiere i studien min har skiftarbeiderlidelse, forteller Kjersti Marie Blytt. Hun er førsteamanuensis og postdoktor ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er selv sykepleier.

Nylig publiserte hun en studie sammen med forskere på Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. De undersøkte sammenhengen mellom skiftarbeiderlidelse og sykepleiernes ønske om å slutte i jobben.

Blytt fant altså en tydelig sammenheng. Arbeidsgivere bør være klar over at sykepleierne med denne lidelsen i større grad enn andre ønsker å skifte jobb, mener hun.

Kjennetegn: Symptomer på søvnløshet

Skiftarbeiderlidelse er en døgnrytmeforstyrrelse, som kjennetegnes av et eller flere av symptomene på søvnløshet (insomni):

  • innsovningsvansker
  • urolig søvn med mange oppvåkninger
  • økt søvnighet om dagen

Det internasjonale navnet på skiftarbeiderlidelse er shift work disorder (SWD).

Les hele saken: Sjekk! Har du diagnosen skiftarbeiderlidelse? (Sykepleien)

Husk at legemidler kan gi trøtthet og slapphet! (RELIS)

trøtt lege
Trøtthet er en vanlig bivirkning av mange legemidler, og det bør tas med i betraktningen når diagnose skal stilles. Ill.foto: Colourbox.

Om du jobber som allmennlege er sannsynligheten stor for at du møter problemstillingen slapphet og trøtthet hver eneste dag. Legemidler som forklaring bør være noe av det første du tenker på.

Raknes G, Nilsen T.

Trøtthet og slapphet (asteni, utmattelse, fatigue) er en av de vanligste problemstillingene i allmennpraksis. For mer enn hver 20. konsultasjon er trøtthet/slapphet den primære kontaktårsaken. I tillegg er trøtthet et symptom i 20-30% av konsultasjonene.

For legen kan det være utfordrende å vurdere slike plager fordi symptomene er uspesifikke med svært mange ulike somatiske og psykiske underliggende forklaringer. Blant differensialdiagnosene er hypotyreose, anemi, depresjon, insomni, infeksjon, systemisk inflammasjon og tilstander som gir malabsorpsjon og vitamin/mineralmangel. Det kan være fare for både overdiagnostisering og å overse alvorlige tilstander.

Les hele saken: Husk at legemidler kan gi trøtthet og slapphet!

Relevante søkeord: bivirkninger, legemidler

Egne ressurssider for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Her finner du råd om behandling av søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 08.04.2019.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Helsebibliotekets oppslagsverk om søvnforstyrrelser

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men kan også være en selvstendig tilstand. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Begge bygger på oppdatert forskning, men kan av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn – søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet viser at insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk beinbevegelseslidelse, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

UpToDate har en egen nyhetstjeneste for søvnmedisin: What’s New in Sleep Medicine.

Skåringsverktøy for søvnproblemer

Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no og Helsebibliotekets side for skåringsverktøy for søvnproblemer

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑