Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Søvnforstyrrelser

Insomni og risiko for hjerte- og karsykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Søvnplager spiller en viktig rolle for hjertehelse og bør tas med i vurderingen ved forebygging av hjerte- og karsykdom.

Nyere forskning taler for at dårlig søvnkvalitet bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er en opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning eller dårlig søvnkvalitet og er den vanligste form for søvnforstyrrelse.

– Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33 % i den generelle befolkningen. Det er få studier av sammenhengen mellom insomni og risiko for hjerte- og karsykdom. Insomni er forbundet med høyere blodtrykk og kolesterol samt høyere kroppsmasseindeks enn hos personer uten slike søvnplager, forteller Lars Erik Laugsand.

Hans avhandling baserer seg på den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som foregikk i perioden 1995 – 97. Alle personer i fylket over 20 år ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse og ble tatt blodprøver av. I spørreskjemaet ble det spurt om søvnplager. Frem til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt.

Les mer her: Insomni og risiko for hjerte- og karsykdom

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du flere tester for søvn og søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Anita Patterson, iStockphoto

Haukeland Universitetssykehus ved Nasjonalt kompetansesenter for søvn og søvnsykdommer har samlet et stort antall skjemaer (skåringsverktøy) for kartlegging av søvnproblemer, døgnrytme, søvnighet og utmattelse.  

Verktøyene ligger samlet på nettstedet SOVno.no. Der finner du også pasientinformasjon om søvn og søvnforstyrrelser, samt om behandling av søvnforstyrrelser. SOVno er et nasjonalt kompetansesenter for søvn og søvnsykdommer.

SOVno driver formidling, forsking og fagutvikling innen søvn og underviser om fagfeltet i grunn- etter- og videreutdanningene for helsepersonell. SOVno driver ikke med pasientbehandling.

På Sovno.no finner du tidsskriftet Søvn. Det er beregnet på helsepersonell, forskere og studenter.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy (tester) hos SOV.no

Skåringsverktøy om søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Pasientinformasjon om søvn og søvnforstyrrelser

Tidsskriftet Søvn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Søvnlengde og psykisk helse hos barn: En systematisk litteraturstudie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Stadig mangel på søvn kan gjøre livet vanskeligere. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto

Barn og unge sover mindre i dag enn tidligere, noe som kan gi følger for helsen. Denne litteraturgjennomgangen viser at kortere søvnlengde er forbundet med økt risiko for psykiske vansker hos barn.

Flere studier tyder på at barn og unge i vestlige land sover mindre nå enn for noen tiår siden (Thorleifsdottir, Björnsson, Benediktsdottir, Gislason & Kristbjarnarson, 2002; Iglowstein, Jenni, Molinari & Largo, 2003). En undersøkelse fra Sveits viste en nedgang i gjennomsnittlig søvnlengde blant 14-åringer fra 9,0 timer i 1974 til 8,6 timer i 1993 (Iglowstein, Jenni, Molinari & Largo, 2003; Thorleifsdottir, Björnsson, Benediktsdottir, Gislason & Kristbjarnarson, 2002).

I en norsk undersøkelse ble det vist at omtrent 40 % av tenåringer tilbrakte mindre enn 7 timer i sengen i ukedagene (Pallesen, Saxvig, Molde, Sørensen, Wilhelmsen-Langeland & Bjorvatn, 2011), til tross for at anbefalt søvnlengde for denne aldersgruppen er mellom 8,5 og 9,25 timer. Senere leggetid (Iglowstein et al., 2003), vansker med innsovning (Pallesen Hetland, Sivertsen, Samdal, Torsheim & Nordhus, 2008) og tidligere oppvåkning (Thorleifsdottir, Björnsson, Benediktsdottir, Gislason & Kristbjarnarson, 2002) er mulige årsaker til søvnreduksjonen.

Vanlig anbefalt søvnlengde for barn varierer med alder. For små barn fra 1 til 3 år er anbefalt søvnlengde 11,5–13,5 timer, for barn mellom 6 og 12 år anbefales 9–10 timer søvn, og for tenåringer anbefales 9 timer. Det må understrekes at det er store individuelle forskjeller i søvnbehov. Barn kan derfor sove mer eller mindre enn det som er oppgitt her, uten at dette nødvendigvis er et problem (Mindell & Owens, 2010).

Følgene av redusert søvnlenge hos barn og unge kan være tretthet med påfølgende redusert kognitiv fungering og svakere skoleprestasjoner (Wolfson & Carskadon, 1998), og psykiske plager som angst og depresjon (Lipton, Becker & Kothare, 2008), aggresjon (Fallone, Owens & Deane, 2002) og generelle atferdsvansker (Beebe et al., 2008).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Nyttig og lettlest om søvnsykdommer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Bjorvatn: Søvnsykdommer.
Moderne utredning og behandling.

Av G Mouland

Mer enn hvert tredje menneske har søvnproblemer av og til, og minst 10 % har langvarige problemer.

Søvnsykdommer deles nå inn i seks hovedgrupper: insomnier, døgnrytmeforstyrrelser, søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (bl.a. søvnapné), hypersomnier (bl.a. narkolepsi), parasomnier (bl.a. søvngjengeri) og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (bl.a. rastløse bein). Det ser nå ut som om de moderne prinsippene for behandling av søvnforstyrrelser er de samme ved de primære formene og de som tidligere ble kalt sekundære former, men som nå heller bør kalles komorbide søvnproblemer.

Forfatteren er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, leder av Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer og leder av Senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssykehus. Han har vært en foregangsmann for mer vitenskapelig basert behandling av søvnproblemer – spesielt har han vist den gode nytten av søvnrestriksjon, stimuluskontroll og kognitiv terapi. Målgruppen er helsepersonell som møter pasienter med søvnproblemer, dvs. først og fremst fastleger og sykehusleger, men også psykologer, sykepleiere og andre helsearbeidere.

Layouten er tiltalende og holder leseren våken. Det er 11 tekstkapitler og i tillegg et kapittel med anvendelige skjemaer og et kapittel med nyttige adresser. Hvert kapittel innledes med en punktvis innholdsfortegnelse, og det er flere sykehistorier hvor fastlegen vil kjenne seg igjen. Noen av kapitlene omhandler søvnsykdommer som de fleste fastleger sjelden eller aldri vil møte, men det er viktig å ha skjerpet oppmerksomhet på litt uvanlige tilstander som kan behandles – f.eks. står det at så mye som 80 % av pasientene med søvnapné (som det finnes god behandling for) er udiagnostisert. Det går nok også mange med udiagnostiserte rastløse bein som går glipp av behandling. Boken er godt egnet som oppslagsbok når man får en pasient med uvanlige symptomer.

Les hele anmeldelsen her

0

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser lett tilgjengelig

Kvinne som prøver å sove
Sovetabletter er en vanlig årsak til søvnløshet. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser. Skriv gjerne ut!

Utredning og behandling av søvnforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 31. januar 2011

0

Kortfattet og pålitelig om søvnløshet i Helsebibliotekets oppslagsverk

Søvnforstyrrelser kan henge sammen med annen sykdom. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan være problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller den kan opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler.

BMJ Best Practice har egne kapitler for søvnproblemer hos barn og søvnløshet hos eldre. Det er oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer: Pittsburgh Sleep Quality Index, Insomnia Severity Index, Stanford Sleepiness Scale. Oppslagsverket gir en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence anbefaler kognitiv atferdsterapi for eldre med søvnløshet. Oppslagsverket har et eget kapittel for søvnproblemer hos barn. Hovedpunktene i Clinical Evidence er oversatt til norsk. Dette gjelder både søvnforstyrrelser hos eldre og søvnproblemer hos barn.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Brev kan stanse benzodiazepin-bruk (The Mental Elf)

Langvarig bruk av sovemidler kan skape avhengighet. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

For hvert tolvte brev som sendes til pasienter med råd om å slutte med benzodiazepiner for søvn, slutter én pasient med midlene.

Langtidsbrukere av benzodiazepiner har brukt midlene i mange år og kan ha blitt svært avhengig av medikamentene. Disse brukerne er ikke nødvendigvis interessert i endringer, og kan ha problemer med å slutte å bruke medikamentene. Spørsmålet er imidlertid hvor mange som kan endre på bruksmønsteret dersom de blir oppmuntret til det.

Australske forskere publiserte nylig en metaanalyse der de vurdererte effekten av enkle, «minimale intervensjoner» for å redusere eller stoppe langtidsbruk av benzodiazepiner. «Minimale intervensjoner» ble definert som et brev, informasjon for selvhjelp, eller en kort konsultasjon med en allmennpraktiker.

I alle intervensjonene ble det informert om

  • bekymring over vedkommendes langtidsbruk av hypnotika
  • potensielle bivirkninger
  • råd til pasienten om å trappe ned eller slutte helt med benzodiazepiner

Forskerne oppsummerer med at alle studiene rapporterte om redusert bruk av benzodiazepiner blant deltakerne i «minimal intervensjon»-gruppene, sammenlignet med kontrollgruppene. Tolv brev må sendes ut for hver pasient som slutter med hypnotika, anslår forfatterne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Kort om søvnløshet hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne M. Wolland og Mona Skard Heier: Eldre og søvn

Av A Fetveit  

Eldre og søvn er en kortfattet innføring i søvnrelaterte lidelser hos eldre mennesker.

Forfatterne er begge spesialister i nevrologi og klinisk nevrofysiologi og har i en årrekke arbeidet med søvnproblematikk. Det hele begynner med en innføring i den normale søvnen. Deretter kommer hoveddelen, som inneholder ulike problemstillinger ved søvn hos eldre. Til slutt er det tatt med ulike nyttige skjemaer som kan brukes i utredningen av søvnproblemer, og et avsnitt med spørsmål og svar knyttet til eldre og søvn.

Å favne et såpass vidt tema på om lag 100 sider gjør at omtalen av temaene nødvendigvis blir summarisk, og utdypende viten må leseren hente fra andre kilder.

Språket er enkelt, og faguttrykkene forklares stort sett underveis. Det gjør at man ikke trenger forhåndskunnskap for å kunne ha utbytte av teksten. Boken passer først og fremst for pasienter, men kan også fungere som en innføring i emnet for interessert helsepersonell. Nøkkelord er fremhevet i venstre marg – et grep som gir god oversikt og gjør det lett å finne frem, særlig ettersom det ikke er noen stikkordregister.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑