Risiko for selvmord skal ikke lenger kartegges og graderes i lav, moderat eller høy risiko. Ill.foto: Colourbox.
Årlig registreres over 600 selvmord i Norge. 45 prosent av tilfellene er eller har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste året før selvmordet.
– Retningslinjen har som formål å bidra til at denne pasientgruppen får bedre og mer helhetlig oppfølging, og at forekomsten av selvmord reduseres, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.
Anbefalingene er felles for alle disse tre fagområdene, men har også særskilt omtale for de enkelte områdene der det er behov.
Pasientens perspektiv og samhandling
– Hovedbudskapet er at utforskning av selvmordsproblematikk skal inngå i en helhetlig og individuell utredning, behandling og oppfølging. Pasientens perspektiv skal vektlegges, og behandling og oppfølging har som mål å fremme håp og mestring hos den enkelte, sier Janbu.
Selvmordsforebygging er et komplekst fagfelt, og retningslinjen skal gi bedre beslutningsstøtte til ledelse og ansatte som jobber innen disse områdene.
Systemansvaret er tydeliggjort, og samhandling mellom fastlege og kommunehelsetjenesten står sentralt, spesielt ved oppfølging etter utskrivning og i ivaretakelsen av etterlatte.
Hovedkapitlene er:
Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord
Kompetanse, opplæring og veiledning
Klinisk vurdering og behandling av selvmordsatferd
Særskilte forhold ved døgnbehandling
Planlegging av overganger, utskrivning og oppfølging etter utskrivning
Forebygging av overdoser og selvmord i TSB ses i sammenheng
9,3 prosent av de som døde i selvmord i Norge i perioden 2009 til 2017, hadde vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste leveår. Mange av disse hadde sammensatte problemer (ruslidelse, psykisk lidelse og psykososiale belastninger), og over 60 prosent hadde også hatt kontakt med psykisk helsevern.
Den høye andelen av selvmord hos denne pasientgruppen viser nødvendigheten av oppmerksomhet på forebygging av selvmord blant pasienter i TSB, og retningslinjen anbefaler derfor at forebygging av overdoser og selvmord ses i sammenheng.
Krevende også for ansatte
– Vi vet at selvmordsforebygging er et komplekst fagfelt som er krevende også for dem som jobber med dette i helse – og omsorgstjenestene. Derfor er det nå lagt inn en egen anbefaling i retningslinjen som omhandler ivaretakelse og oppfølging av ansatte etter et selvmord, sier Torunn Janbu.
Helsedirektoratet legger opp til at de som skal ta i bruk retningslinjen får en mulighet til å stille spørsmål til innholdet. Det åpnes derfor en mulighet til å stille spørsmål i dette Forms-skjemaet fram til 1. juni. Spørsmålene blir ikke besvart fortløpende, men i et digitalt møte 12. juni.
22. oktober skal det være et arrangement, fysisk og digitalt, der sentrale områder i retningslinjen blir presentert. Mer informasjon kommer senere.
Helsebiblioteket har både norske og utenlandske retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Ill.foto: Colourbox.
Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk.
I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i retningslinjesamlingene våre er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.
Barn
Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:
Helsebiblioteket kan hjelpe deg til å finne råd for arbeid med eldre mennesker. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, veiledere og faglige råd innen alderspsykiatri. De fleste er norske, men der det mangler oppdaterte norske kilder, har vi tatt med skandinaviske og engelskspråklige kilder.
Eldre har de samme psykiske lidelsene som yngre mennesker har, men de kan arte seg forskjellig, og fordelingen kan være annerledes. Ved mistanke om en psykisk lidelse hos en eldre person, skal tilstanden følges opp aktivt. Den skal ikke bare oppfattes som en del av aldringen. Retningslinjen Psykiske lidelser hos eldre har kapitler som:
Nasjonalt senter for aldring og helse har en rekke ressurser som vil være nyttige for den som arbeider med eldre mennesker. Der finner du Skalaer og tester, som blant annet har verktøy for demensutredning, psykiske tester og spørreskjemaer for pårørende.
For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.
Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2013, men med noen oppdateringer for kartleggingsverktøy i 2022. Den danske retningslinjen er noen år nyere, fra 2020. Du finner lenker til dem på Helsebibliotekets sider for schizofreni og psykose.
RELIS har undersøkt om våre nabolands retningslinjer for behandling av depresjon kan være til nytte for oss i Norge. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet valgte den 20. april 2023 å avpublisere Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (2009). Bakgrunnen for avpubliseringen er at den var utdatert.
Det er i dag usikkert om det vil bli laget nye nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon. Vi ønsket derfor å undersøke om det er gjeldende retningslinjer for behandling av depresjon hos våre naboland som kan være til nytte for oss i Norge. Vi vil også trekke frem kilder vi selv bruker.
For behandling av voksne lenkes det til Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse, Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) og Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner og bipolar lidelse. For behandling av barn lenkes det til Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Nederst på siden er det i tillegg lenker til søkestrenger for alle retningslinjer som er tilgjengelig via Helsebiblioteket for både depresjon og mani, samt psykisk helse generelt.
Helsebiblioteket viser i tillegg til oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate, som er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). BMJ Best Practice er et britisk oppslagsverk først og fremst beregnet på allmennleger. UpToDate er et amerikansk oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Dette er oppslagsverk vi selv bruker og har gode erfaringer med. Det kan være nyttig å vite at oppslagsverkene har behandlingsalgoritmer for blant annet depresjon og at man kan finne behandlingsalgoritmer for ulike pasientgrupper og komorbiditeter. Ettersom UpToDate er et amerikansk oppslagsverk kan terapitradisjon og legemiddelvalg skille seg fra skandinaviske og europeiske kilder.
Andre kilder
Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et generelt medisinsk oppslagsverk for leger og annet helsepersonell (4). Under «Kliniske kapitler» finnes kategorien «Psykiatri», hvor alle kapitlene om psykiatriske tilstander og sykdommer er samlet. Det finnes for eksempel et generelt kapittel om depresjon, i tillegg til kapitler om bipolar affektiv lidelse, svangerskaps- og barseldepresjon, samt depresjon hos eldre. Psychiatrienet er en nederlandsk nettside som har tabeller med nyttig informasjon om bytte mellom ulike antidepressiva og antipsykotika (5). Tabellene er tiltenkt å være et hjelpemiddel for leger og farmasøyter, og inneholder de legemidlene som er mest brukt i Nederland.
Danske retningslinjer
Danmark har per dags dato ikke gjeldende retningslinjer for behandling av depresjon hos voksne (6). I Danmark kategoriserer Sundhedsstyrelsen eldre nasjonale kliniske retningslinjer og anbefalinger som ikke gjeldende, når litteratursøket er mer enn tre år gammelt, eller det ikke er foretatt en faglig vurdering av anbefalingene innenfor de siste tre årene. Både Sverige og England har retningslinjer av nyere dato, og refereres til under.
Svenske retningslinjer
«Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom» ble oppdatert i 2021, og henvender seg i all hovedsak til beslutningstagere i helsevesenet som bestemmer tilbud og ressurser, som politikere og virksomhetsledere (7). De svenske retningslinjene sier derfor lite om medikamentell behandling av depresjon, men omtaler bruk av ketamin som vi vil komme tilbake til senere.
For medikamentell behandling av depresjon henviser retningslinjene ofte til behandlings-anbefalinger publisert av det svenske legemiddelverket (8). Behandlingsanbefalingene omfatter behandling av depresjon, angst og tvangssyndrom hos barn, ungdom, voksne, gravide og eldre pasienter. De inkluderer altså behandling av flere pasientgrupper enn de avpubliserte norske retningslinjene. Anbefalingene ble publisert i desember 2016 og er fremdeles gjeldende i Sverige. De henvender seg først og fremst til forskrivere innen primærhelsetjenesten, men omtaler også behandling som hører inn under spesialisthelsetjenesten. Disse anbefalingene er dermed mer egnet til bruk i klinikken enn de ovennevnte nasjonale retningslinjene fra 2021.
Engelske retningslinjer
«National Institute for Health and Care Excellence» (NICE) utarbeider evidensbaserte retningslinjer for England. I 2022 publiserte NICE en oppdatert versjon av retningslinjene for behandling av depresjon hos voksne over 18 år (9). Retningslinjene er tiltenkt både helsepersonell, andre profesjoner som tilbyr tjenester til personer med depresjon og personer som har depresjon eller er i familie med noen med depresjon. NICE presiser at retningslinjen er anbefalinger som ikke må hindre individuelle vurderinger.
Retningslinjen omhandler behandling av de første episodene med depresjon og videre behandling, råd for å forebygge tilbakefall, og håndtering av kronisk depresjon, psykotisk depresjon og depresjon ved samtidig personlighetsforstyrrelse. Behandlingsmulighetene er organisert i tabeller og bilder etter hva komiteen tolker som er mest klinisk og kostnadseffektivt, samt andre faktorer ved gjennomføring av behandlingsmetoden.
Ketamin mot depresjon
Vi har de siste årene mottatt flere spørsmål om bruk av ketamin ved depresjon, og inkluderer derfor litt mer om denne behandlingsformen. Blant legemidler mot depresjon skiller ketamin seg ut både med tanke på virkningsmekanisme og bivirkningsprofil. Ketamin er opprinnelig et anestesimiddel, men har vært tilgjengelig i Europa siden 2019 som nesespray (Spravato) med depresjon som indikasjon (10). Bruk av ketamin for behandling av alvorlig, behandlingsresistent depresjon var ikke omtalt i de tidligere norske retningslinjene, men har vært mye diskutert i norske fagmiljø (11, 12).
I Sverige åpner «Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom» opp for bruk av Spravato i unntakstilfeller til pasienter med behandlingsresistent depresjon. Det presiseres at legemiddelet trolig har liten effekt, at pasientene skal observeres av helsepersonell hver gang de tar legemiddelet, og at behandlere skal være bevisst risikoen for utvikling av avhengighet (7). I de engelske retningslinjene fremheves det at datagrunnlaget er for lite til å kunne estimere kostnadseffektiviteten, og at det sannsynligvis ikke vil være en fornuftig bruk av ressurser (13).
I Norge skal Spravato kun utleveres etter rekvisisjon fra sykehus og beslutning om forskrivning skal tas av en psykiater (10). Indikasjonen behandlingsresistent depresjon fikk avslag i Beslutningsforum i oktober 2022 og tilbys derfor ikke i den offentlige helsetjenesten (14).* Bruk ved akutt korttidsbehandling i psykiatrisk nødsituasjon forutsetter forhåndsgodkjenning via fagdirektør i aktuelt helseforetak i henhold til Unntaksordningen i Nye Metoder, så lenge metodevurdering er pågående (15, 16).* Pasienten skal observeres av helsepersonell både under og etter administrasjon av hver dose. Prisen per dags dato som oppgis i Felleskatalogen er på over 2500 kroner per dose (10).
Det er i dag flere private klinikker i Norge som tilbyr behandling med ketamin-infusjon mot depresjon, uten krav om henvisning (11, 12). I 2024 kommer en metodevurdering for intravenøs ketamin for behandlingsresistent depresjon og akutt selvmordsfare/-tanker (2, 14).
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet lover og regelverk for psykisk helse-feltet på én nettside. Gå direkte til siden: Lover og regler for helsevesenet
Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.
Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets lover og regler-side er derfor oppdelt både etter dokumenttyper og tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn og unge, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg,rus,trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i nedtrekksmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.
Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lover og regler-siden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.
Skulle du savne noe, eller se at noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.
Helsebiblioteket har både norske og utenlandske retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Ill.foto: Colourbox.
Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk.
