Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Taushetspliktens begrensninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kvinnelig pasient i samtale med mannlig psykolog
En artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening illustrerer begrensningene i taushetsplikten i form av en dialog. Ill. foto: Colourbox.

Er det helt trygt å si alt til psykologen?

Tomas Formo Langkaas, Eirin Hope Broch, Mari Borgen Godtfredsen, Lisbeth Xin-Yi Yang

«Hei, jeg heter Tomas og jobber som psykolog her. Før vi snakker om hva du ønsker hjelp med, har jeg litt praktisk informasjon. Er det noe du vil ta opp før vi går gjennom den?»

«Nei, det kan vi ta etterpå.»

«Fint. Som psykolog har jeg taushetsplikt. Det vi snakker om, forblir mellom oss, med noen unntak. Unntakene er i hovedsak ved fare for liv og helse eller når barn er i fare. Har du spørsmål om taushetsplikt før vi går videre?»

Taushetsplikt er regulert av helsepersonelloven (hpl.) § 21.

«Hvorfor har du taushetsplikt?»

«Helseinformasjon er personlig, kan ofte være sensitiv og kan i verste fall misbrukes om den kommer på avveie. For å få riktig hjelp i helsevesenet må det være trygt å kunne fortelle om alt som er av betydning uten å måtte bekymre seg for at det du forteller om, skal brukes til noe annet enn å få hjelp.»

«Og hva med unntakene du nevnte?»

«Ved umiddelbar og alvorlig fare for liv og helse vil det være viktigere å redde liv enn å overholde taushetsplikten.»

Plikt til å varsle nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom er regulert av hpl. § 31. Hpl. § 23 nr. 4 gir opplysningsrett til å varsle andre for å avverge alvorlig skade, og § 23 nr. 5 gir opplysningsrett for å avverge alvorlig skade på dyr.

«Hva vil det si i praksis?»

«Om du for eksempel hadde fortalt at du planla å skade deg selv eller andre, kunne jeg kontaktet politi eller andre for å forsøke å hindre det.»

«Så – rent hypotetisk – om jeg skulle ha tanker om å ta livet av meg selv eller andre, burde jeg la være å snakke om det her?»

«Ikke nødvendigvis. Tanker om å skade seg selv eller andre skal man kunne snakke om her. Det er i de få tilfellene der noen ønsker å omsette slike tanker til umiddelbar handling at taushetsplikten ikke gjelder lenger.»

Helsedirektoratet (2018) uttaler at både plikt og rett til å varsle andre for å avverge skade er en presisering av bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffeloven § 17 og § 18.

«Hva var det andre unntaket?»

Les videre her: Taushetspliktens begrensninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Retningslinjer for psykisk helse hos barn og unge finner du her

gutt som leser
Helsebiblioteket har oppdatert sin retningslinjesamling for barn og unge innen psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en samling av retningslinjer om psykisk helse hos barn og unge.

De fleste retningslinjene i samlingen er norske.

Du finner retningslinjene for barn og unge under psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller problemer, samt generelle retningslinjer for arbeid i kommunene, og familietiltak. Sentrale dokumenter her er:

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Barn og unge  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for barn og ungdom. Her kan du også velge tema i menyen til venstre, slik at du bare får se retningslinjer for et mer begrenset tema, for eksempel Traumer, stress og overgrep.

Aktuelle lenker:

Barn og ungdoms psykiske helse – Retningslinjer og veiledere (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Relevante søkeord: barn, ungdom, retningslinjer, psykisk helse, veiledere

 

Retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med kjønn, seksualitet, svangerskap og fødsel finner du her

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og så retningslinjer og veiledere. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

Her er retningslinjene innen rus og avhengighet

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pasientforløp/pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en samling også for behandling av rus- og avhengighetslidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighet er norske, men vi lenker også til enkelte utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er:

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2023.

Det finnes et eget pakkeforløp/pasientforløp for gravide med rusproblemer.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. I listen kan du snevre inn ved hjelp av filteret i venstremargen. Du kan velge en bestemt utgiver eller et tema/emne.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Retningslinjesamling for somatiske lidelser (Helsebiblioteket)

Relevante søkeord: rusomsorg, rus, avhengighet, narkotika, alkohol, narkomani, alkoholisme, tobakk, røyking, retningslinjer, veiledere, spilleavhengighet, gambling

Dette er en oppdatert utgave av en artkkel som tidligere er publisert i PsykNytt.

Her finner du retningslinjer og veiledere for psykisk helsearbeid

ung kvinne med tre barn
Mye viktig arbeid i kommunene er forebyggende. Ill.foto: Colurbox.

Helsebiblioteket skal styrke sitt tilbud til primærhelsetjenesten. I tråd med dette bygger vi ut sidene om psykisk helsearbeid. En omfattende samling retningslinjer og veiledere for feltet er gjennomgått og fornyet.

Bruk retningslinjesamlingen for psykisk helsearbeid

Vi har manuelt gått gjennom retningslinjer og lagt inn de som er mest aktuelle for psykisk helsearbeid i kommunene.

For å finne de retningslinjene og veilederne som er aktuelle for temaet som du arbeider med, bruk filteret til venstre i listen. For å finne for eksempel det som er aktuelt for rusarbeid, velg emnet Rus og avhengighet. For å finne retningslinjer for arbeid med barn, velg emnet Barn og unge.

Hensikten er å gjøre det enklere å finne gjeldende retningslinjer og veiledere som holder høy kvalitet. Vi inkluderer norskspråklige, fritt tilgjengelige retningslinjer og veiledere som fortsatt er gjeldende og som er utgitt av en autorativ, pålitelig kilde.

Psykisk helsearbeid i primærhelsetjenesten omfatter et vidt spekter av problemer og pasientgrupper. Mye av arbeidet er også forebyggende. For behandling i spesialisthelsetjenesten bør du se på sidene for de enkelte lidelsene eller problemene. Psykisk helse-sidene våre er delt opp i 22 slike underområder.

Aktuell lenke: Psykisk helsearbeid i kommunene

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.1.2023.

Ny FACT-håndbok (Erfaringskompetanse.no)

person som ringer på døra.
Håndboken skal være til hjelp for helseperonell som yter tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser. Ill. foto: Colourbox.

En ny og oppdatert utgave av håndboken kan føre til opprettelsen av nye FACT-team, i tråd med helsemyndighetenes satsinger på dette grepet.

Eskil Skjeldal

Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA, sier i et intervju på NAPHAs hjemmesider at han håper at videreutvikling av etableringshåndboken fra 2018 kan følge FACT-teamene fra mulig oppstart til etablering av teamene.

I bokens forord kan vi lese:

“I 2018 ga Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), ut en etableringshåndbok for ACT- og FACT-team. Denne boka er mye brukt, særlig ved planlegging av FACT, og i tidlig etableringsfase.

Ny kunnskap siden 2018

Siden den gang har man fått mer kunnskap om hva som må til for å lykkes i implementeringsprosessen. I denne nye versjonen av etableringshåndboka vil vi beskrive praktiske råd i ulike faser, også i overgangen fra tilskuddsperiode til varig drift, og i videre utvikling av teamene. Gode erfaringer med tilpasninger av FACT-modellen til norske forhold vil også beskrives. Boka er fortrinnsvis en etablerings- og driftshåndbok for FACT, ikke ACT.

Målgrupper

De viktigste målgruppene er teamledere, teamansatte, eiere og styringsgrupper. De praktiske rådene i håndboka er basert på erfaringer helt fra det første ACT-teamet ble etablert i Norge, i 2006. Selv om innholdet først og fremst er rettet mot voksen-teamene, vil mye være relevant også for FACT ung.

Nyttig understøtting og inspirasjon

NAPHA håper at boka vil være nyttig, og at den kan:

  • understøtte implementeringsprosessen i alle faser
  • bidra til god modelletterlevelse, og gode tilpasninger, der det er nødvendig
  • inspirere til etablering av FACT som en integrert del av det helhetlige lokalbaserte tjenestetilbudet
  • bidra til felles utvikling på tvers av team
  • besvare noen av de mest stilte spørsmålene ved etablering og drift av FACT-team.”

NAPHAs nye rolle

Om du vil oppdatere deg på NAPHAs nye rolle i satsingen på FACT/ACT og FACT-ung, kan du lese dette intervjuet på våre hjemmesider.

Kilde: Ny FACT-håndbok (Erfaringskompetanse.no)

Her finner du retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Kvinnelig psykolog med pc
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne, men har lenket til gode utenlandske. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men denne er på vei, ifølge Helsedirektoratet. I mellomtiden har Helsebiblioteket lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Internasjonal oversikt

Internasjonale retningsliner er omtalt i denne artikkelen: European guidelines for personality disorders: past, present and future

Artikkelen konkluderer med:

  • En mer systematisk tilnærming for å få tak i synspunkter og verdier hos pasienter og omsorgspersoner trengs i utviklingen av nye retningslinjer. Dette vil gjøre retningslinjene mer relevante og mer brukt.
  • Retningslinjer så langt har fokusert nesten utelukkende på borderline personlighetsforstyrrelse. Det er behov for at framtidige retningslinjer inkluderer de andre personlighetsforstyrrelsene.
  • Framtidige retningslinjer vil trenge et sterkere fokus på hvordan deres anbefalinger vil bli mottatt og implementert.
  • Spørsmålet om alvorlighetsgrad blir generelt neglisjert i eksisterende retningslinjer, og det er behov for å ta dette i betraktning og ta hensyn til ICD-11.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Se hele samlingen av retningslinjer her:

Helsebibliotekets side for personlighetsforstyrrelser

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelser, retningslinjer, personlighetsforstyrrelse, retningslinje, borderline

Helsepersonell filmes av pasienter (Dagens Medisin/NTB)

Pasient som viser bildene sine til sykepleier
Pasienter har rett til å gjøre opptak av sine omgivelser. Ill. foto: Colourbox.

Trusler fra pasienter om å bruke bilder, video- og lydopptak i klager til sykehuset dersom helsepersonell ikke gjør som de sier, er et økende problem for enkelte helseforetak, melder Altinget.

Helsedirektoratet har utarbeidet et forslag til rundskriv om bilder, lyd- og filmopptak i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet er at pasienter og pårørende har lov til å filme, fotografere og ta lydopptak av sine omgivelser.

Legeforeningen mener at Helsedirektoratet i høringsutkastet går langt i å prioritere pasientens rett til å dokumentere sin egen hverdag over helsepersonellets rett til personvern og et forsvarlig arbeidsmiljø.

Foreningen påpeker at filming og opptak kan føre til at pasienten får dårligere hjelp fordi helsepersonell opplever det belastende å bli filmet.

Selv om pasienter og pårørende har rett til å gjøre opptak, kan de ikke publisere noe uten å ha fått samtykke. (©NTB)

Kilde: Helsepersonell filmes av pasienter (Dagens Medisin/NTB)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑