Kognitiv miljøterapi kan innebære at man gjør ting sammen. Ill.foto: Colourbox.com
På konferansen Schizofrenidagene i Stavanger summerte forelesere funnene i en systematisk oversikt om kogntiv miljøterapi. Hovedkonklusjonen er at det fins lite forskning om emnet.
Forskerne Tore Aune og Marit Solbjør foreleste på Schizofrenidagene i Stavanger om hva kognitiv miljøterapi består i.
I institusjoner der det skal drives kognitiv miljøterapi, må alle ansatte få en opplæring i hva terapien består i. Dette er fordi alle sider av virksomheten på institusjonen blir ansett for å være en del av behandlingen. Både vaktmester, miljøarbeidere, sykepleiere og psykologer må kjenne til prinsippene for at terapien skal fungere.
Forskerne fremholdt at kognitiv miljøterapi blir stadig mer populært og registrerer stor interesse både i forsker- og behandlingsmiljøer.
NAPHA tok derfor initiativ til å få laget en systematisk oversikt (kunnskapsoversikt) om temaet. Marit Solbjør var førsteforfatter på denne kunnskapsoversikten, og en av konklusjonene hennes er at det var lite forskning på temaet. Den forskningen som er gjort, hadde små grupper, og det har vært lite forskning på implementering. Hun oppfordret til mer forskning på brukernes erfaringer.
Helsebibliotekets rapportsamling tilstreber ikke å være komplett, men vi prøver å finne fram til rapporter som kan være nyttige i psykisk helsearbeid og helsevern. Du vil finne tilsvarende rapportsamlinger under de fleste spesialfeltene under psykisk helse. Hvis du vet om rapporter som vi ikke har lenket til, kan du gi oss et hint ved å sende en e-post til nettredaktøren.
Narkotikabruk er en risikofaktor for forkortet levealder som følge av sykdom, selvmord og ulykker. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto
Overdose regnes som den vanligste unaturlige dødsårsaken blant narkotikabrukere. Én av fire rettsmedisinsk obduserte unaturlige dødsfall i denne gruppen har imidlertid andre årsaker, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Når personer med narkotika i blodet dør som følge av overdose (såkalt «aksidentell forgiftning» eller «forgiftningsulykke»), blir dette rutinemessig rapportert. Andre unaturlige dødsfall som har sammenheng med narkotikabruk blir i mindre grad registrert og studert.
Forskere ved Folkehelseinstituttet ønsket å undersøke forekomsten av unaturlige dødsfall hos narkotikabrukere og omstendighetene rundt disse. Unaturlige dødsfall regnes her som tilfeller der døden inntraff enten ved ulykke, selvmord eller drap. Målet med studien var blant annet å få mer kunnskap om hvordan narkotika bidrar til unaturlige dødsfall på andre måter enn gjennom forgiftning som skyldes ulykke.
Studiematerialet ble hentet fra 1338 rettsmedisinske obduksjonsrapporter i perioden 2000 – 2005. Kun de rapportene hvor det var angitt funn av narkotika i blodet ble inkludert i studien.
Resultater: Ikke bare overdose-dødsfall
322 av 1338 unaturlige dødsfall hadde annen dødsårsak enn overdose, tilsvarende nesten 1 av 4
Av disse var det 168 selvmord, 123 dødsfall grunnet andre ulykker (hovedsakelig trafikkrelatert) og 31 drap
Kjønnsfordelingen varierte avhengig av dødsmåte. Kvinneandelen var høyest ved selvmord (27 prosent), og lavest i kategorien ulykker som ikke var overdose (16 prosent)
Stress og utbrenthet hos sykepleiere kan få alvorlige konsekvenser både for dem selv og pasienter. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto
Veiledningskurs for utbrente sykepleiere minsket stress og økte arbeidslysten.
Stress og utbrenthet hos sykepleiere kan få negative konsekvenser for pasientbehandling, teamarbeid og enkeltindivider. Et veiledningsprogram om stress og utbrenthet ble derfor gjennomført for seks grupper med ansatte ved Drammen sykehus, Vestre Viken HF i 2010. I denne artikkelen vil vi beskrive arbeidsmodellen, presentere deltakernes temaer for veiledning og diskutere gruppeprosessen. Deltakerne rapporterer økt trivsel og kvalitet på det daglige arbeidet etter endt veiledning, framfor alt basert på økt innsikt i egne behov som leder til konkrete endringer i arbeidssammenheng. Dette bidrar til profesjonalisering av arbeidet i form av økt kunnskap, bedre pasientbehandling og økt samarbeid kolleger imellom. Vi tror at flere sykehus og grupper av helsearbeidere kan dra nytte av disse erfaringene.
Økt stress
Sykepleieryrket er preget av ansvar og omsorg for mennesker med ulike lidelser, og måten arbeidet utøves på har en direkte innvirkning på pasientbehandling og kommunikasjon med pasienter. Stress og utbrenthet kan påvirke yrkesutøvelsen på en negativ måte både kvalitativt og ved økt sykefravær. Flere studier rapporter økning i stressrelaterte plager for denne gruppen. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak for å hindre utvikling av utbrenthet hos den enkelte sykepleier med påfølgende belastning for arbeidsmiljøet.
Utbrenthet
Utvikling av stress og stressrelaterte tilstander som utbrenthet, kan forstås som et resultat av en langvarig ubalanse mellom krav til den enkelte og vedkommendes kontroll over egen arbeidssituasjon. Kristensen har pekt på at opplevd sosial støtte kan motvirke utviklingen av stressrelaterte plager. Kombinasjonen av høy grad av arbeidsrelatert stress, lav grad av kontroll og liten grad av sosial støtte kan altså øke risikoen for utbrenthet. Utbrenthet karakteriseres av emosjonell utmattelse, følelsesmessig distansering og på lengre sikt en opplevelse av redusert arbeidskapasitet.
Tiltak
Flere nyttige tiltak er utviklet for sykepleiere som erfarer slitenhet og utbrenthet. De fleste av disse er imidlertid etablert for individuell tilnærming, løsrevet fra arbeidssituasjonen, og effekten kan derfor svekkes når mye av årsaken er forhold på arbeidsplassen, som for eksempel uavklarte roller og fastlåste konflikter. Forebyggende tiltak mot slitenhet og utbrenthet blant sykepleiere vil derfor være viktig å gjennomføre i en arbeidssammenheng, der slike forhold belyses og der man kan utvikle kollegial sosial støtte.
Kjøring i påvirket tilstand er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker i Norge. Ill.foto: SoCalShooter, iStockphoto
Alkohol var i 2013 fremdeles det rusmiddelet Folkehelseinstituttet fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass.
Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam (virkestoff i blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er regionale forskjeller i bruken av rusmidler.
I 2013 ble det utført rusmiddelanalyser i 8550 saker hvor bilførere var mistenkt for påvirket kjøring. I tillegg kommer 1073 pusteprøver for alkohol som politiet tok lokalt.
I ca. 3200 saker ble det sendt inn blodprøver til Folkehelseinstituttet for ren alkoholanalyse.
I om lag 5300 saker ble det bedt om analyser for alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer. Instituttet undersøker i slike saker rutinemessig for over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, og påviser i snitt ca. tre stoffer i samme blodprøve.
For flere av stoffene er påvisningsgrensen senket i forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol (fra 1. februar 2012). Noen stoffer blir dermed påvist hyppigere etter denne innføringen. Det påvises rusgivende stoffer i 94 % av alle innsendte prøver fra politiet.
Alkohol påvist i annenhver prøve – cannabis og klonazepam i hver tredje
I 2013 påviste instituttet alkohol i 4828 prøver (56 %).
Cannabis og det beroligende legemiddelet klonazepam (virkestoff i Rivotril) er de to stoffene som påvises hyppigst etter alkohol. Cannabis ble påvist i totalt 1897 prøver og klonazepam i 1895 prøver, noe som utgjør 35 % av prøvene for hvert av stoffene.
Andre stoffer som påvises hyppig er amfetamin i 1726 prøver (32 %), metamfetamin i 1526 prøver (29 %) og det beroligende legemiddelet diazepam (virkestoff i Valium, Vival og Stesolid) i 1061 prøver (20 %). Amfetamin påvises i blodprøver både etter inntak av amfetamin og metamfetamin (metamfetamin omdannes i en viss grad til amfetamin i kroppen).
Alkoholkampanjen «Åpenbart påvirket» er først og fremst rettet mot de under 35 år som går på byen. Ill.foto: Maica, iStockphoto
Den nye opptrappingsplanen for rusfeltet skal være klar i løpet av 2015, ifølge fagdirektør Christian Sohlberg i Helse- og omsorgsdepartementet.
Helseminister Bent Høie har varslet en ny opptrappingsplan, med mål om å etablere sammenhengende behandlingsforløp for personer med rusproblemer.
Høie vil at psykisk helse-arbeidet i kommunene skal styrkes, og vil prioritere kommunene framfor spesialisthelsetjenesten. Dette skal blant annet gjøres ved å øremerke 343 millioner kroner av kommunenes frie midler til rusarbeid. Høie vil korte ned ventetiden ved å kjøpe inn 200 flere døgnplasser fra private tilbydere og stiftelser.
Han vil blant annet ha nasjonale krav til hva kommunene skal foreta seg dersom alkohollovgivningen blir brutt på skjenkesteder. Høie oppfordrer sterkt til at Skjenkeloven håndheves. Han mener kommunene altfor sjelden inndrar skjenkebevillingen og vil ha et system med prikkbelastning for skjenking av mindreårige eller berusede personer.
Det er en mye større andel blant dem under 30 som mener at skjenkeloven håndheves for strengt enn blant eldre grupper. Unge mennesker er også mest utsatt for vold og skader i forbindelse med alkoholbruk. Dette er noe av bakgrunnen for at Helsedirektoratet siden november 2013 har gjennomført en kampanje mot overskjenking av ungdom, «Åpenbart påvirket«.
– Den nye opptrappingsplanen lages av helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og skal være klar i løpet av 2015, forteller fagdirektør i HOD Christian Sohlberg til PsykNytt.
Han fortsetter: Planen vil omhandle helse- og omsorgstjenestene til mennesker med rusproblemer, samt forebygging. Primær forebygging som folkeopplysning vil ikke omfattes av planen, kun den forebyggingen som helse- og omsorgstjenesten har ansvaret for.
– Formålet med opptrappingsplanen er å styrke innsatsen overfor mennesker med rusproblemer ved å gjøre innsatsen raskere, bedre og mer sammenhengende. Hjelpen skal forebygge at problemer får utvikle seg videre, forklarer Sohlberg.
Resultatet av den forrige opptrappingsplanen som gjaldt fram til 2012, ble oppsummert i en rapport fra Helsedirektoratet i 2012. I rapporten går det blant annet fram at bruken av alkohol og cannabis blant ungdom har gått ned, samt at 40 prosent av dem som har vært med på kvalifiseringstiltak, har gått over i jobb eller studier. Rundt 700 rusmisbrukere har fått oppfølging av en tillitsperson som skal være en døråpner inn mot ulike tjenester og brobygger mellom tjenestene.
Oppsummeringen viste at de aller fleste av de 147 tiltakene i opptrappingsplanen er gjennomført eller igangsatt, og mange av delmålene i planen er helt eller delvis oppnådd. I løpet av årene 2005 til 2012 ble rusfeltet styrket med mer enn 1 milliard kroner.
Brukermedvirkning kan være økonomisk lønnsomt. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Brukerstyrte plasser i psykiatrien er et prioritert tiltak for Regjeringen. Hva vil brukerstyrte plasser si i praksis, og hvor viktig er brukermedvirkning i psykisk helsearbeid?
Brukerstyrte plasser innebærer at pasientene selv kan legge seg inn. Etter at brukeren har undertegnet en avtale med sykehus/DPS, kan pasientene legge seg inn uten å gå veien om primærlegen.
Brukerstyrte plasser for folk som er godt kjent av psykisk helsevern, har blitt testet ut ved Jæren DPS. To av de elleve sengeplassene på en post for rehabilitering av pasienter med schizofreni ble gjort om til kriseplasser som kunne disponeres av pasientene. Alle kunne legge seg inn for opptil fem dager av gangen, og det måtte gå minst 14 dager mellom hvert opphold.
Kortere liggetid og mindre tvang
Innleggelsesmønsteret ble endret ved at innleggelsene ble hyppigere, men den totale liggetiden ble redusert med en tredel. Samlet liggetid for tvangsinnleggelser ble redusert til halvparten. I tillegg til fordelene for brukerne, kan det derfor også være god økonomi i brukerstyrte plasser. Utprøvingen er nærmere beskrevet i Tidsskrift for den norske legeforening.
Også ved UNN har de positive erfaringer med å la brukerne bestemme selv over en del av sengeplassene. 2 av enhetens 14 senger ble øremerket til brukerstyrte innleggelser slik at pasienter med avtale kunne legge seg inn selv, i kjente omgivelser. Dette ga forutsigbarhet og trygghet.
Trygghetsfølelsen brukerne fikk ved å ha tilgang til disse sengene så ut til å redusere behovet for sengene. UNN vant NFKH-prisen for arbeidet med brukerstyrte plasser. Prosjektet er nærmere beskrevet i en lysbilde-presentasjon.
Også i Oslo finnes det brukerstyrte plasser. Ved Josefinesgate DPS er seks av døgnplassene er forbeholdt avlastning, kriser eller brukerstyrte plasser. I Lier er én sengeplass brukerstyrt.
Krever medisinfritt tilbud
Pasientorganisasjonen Hvite ørn krevde i 2011 minst ett medisinfritt akuttilbud med brukerstyrte plasser. For dem var det viktig å få et trygt sted å være der man ikke behøvde være redd for tvangsmedisinering eller slitsomme overtalelsessamtaler om antipsykotika. Et av argumentene var at mange lar være å oppsøke hjelp når de blir psykotiske fordi de ikke ønsker tvangsmedisinering.
Det er også gjort noe forskning på avtaler mellom behandlere og pasienter om behovet for hjelp. I Italia har forskere undersøkt slike avtalers effekt i primærhelsetjenesten, og disse avtalene ga bedre resultater av behandlingen.
Struktur i hverdagen er bra for helsen. Ill.foto: DZM, iStockphoto
Arbeid er viktig for folks psykiske helse. Arbeid kan forebygge psykiske problemer gjennom mulighetene for daglige rutiner, aktiviteter, sosialt samvær, inntekt og tilhørighet.
Arbeid strukturerer hverdagen, sikrer økonomien, gir mening og bidrar til bedre selvbilde. Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse viste at over 300 000 nordmenn har psykiske problemer på et gitt tidspunkt. 20 prosent av alt sykefravær i Norge skyldes psykiske helseproblemer, og omtrent hver fjerde uføretrygd skyldes psykiske lidelser. Mange med psykiske problemer står også utenfor arbeidslivet.
Derfor fikk vi den nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk helse for 2007-2012. Viktige punkter i strategiplanen var:
samarbeid mellom NAV, helsetjenesten og arbeidsgivere
brukermedvirkning
gode, relevante arbeids- og helserettede tiltak og tjenester
kompetanse om arbeid og psykisk helse i arbeidslivet og i det offentlige tjenesteapparatet
